Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Transkript

1 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Oppdragsansvarlig: Jan Raymond Sundell Signaturer: Jan Raymond Sundell Jan Raymond Sundell Godkjent Saksbehandler Kontrollør

2 ug/m3 Luftkvalitet i Moss i januar og februar 2012 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres det bla svevestøv-målinger i Moss kommune. En målestasjon er plassert ved Kransen og måler svevestøv fra veitrafikk. Den andre stasjonen er plassert på taket av Bytårnet skole og måler såkalt bybakgrunns-konsentrasjon. Forurensningsforskriftens kap.7 om lokal luftkvalitet, setter krav til at døgnmiddelet av svevestøv i lufta ikke skal overstige 50µg/m 3 luft mer enn 35 ganger i året. Resultat : PM10 Kransen PM2,5 Kransen Figur 1. målt ved Kransen i januar Stasjonen har vært ute av drift i 2 dager grunnet tekniske problemer.

3 ug/m3 ug/m3 Antall overskridelser av grenseverdien i februar: 2 PM10 Kransen PM2,5 Kransen Figur 2. målt ved Kransen i februar Stasjonen har vært ute av drift i 1 døgn grunnet tekniske problemer. 0 0 PM10 Bytårnet PM2,5 Bytårnet Figur 3. målt ved Bytårnet skole i januar Stasjonen har vært ute av drift i 1 dag grunnet tekniske problemer.

4 ug/m3 PM10 Bytårnet PM2,5 Bytårnet Figur 4. målt ved Bytårnet skole i februar Stasjonen har vært i normal drift i hele perioden År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt Tabell 1. Overskridelser pr. måned i 2012 sammenliknet med 2011.

5 Svevestøvnivå og helsevarsel : Lite Noe Mye Svært Helsevarsel PM 10 PM2,5 Liten eller ingen helserisiko < 50 μg/m 3 < 25 μg/m 3 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer μg/m 3 μg/m μg/m 3 μg/m 3 > 150 μg/m 3 > 100 μg/m 3 Tabell 2. Helsevarsel sett i sammenheng med nivået at svevestøv PM 10 og PM 2,5 i luften. Alle grenseverdier tar utgangspunkt i timesverdier. Luftkvaliteten i januar (antall timer (%) fordelt etter helsevarsel) 2,4 24,1 Lite Noe Mye Svært 73,5 Figur 5. Figuren viser hvor mange prosent av tiden hvor luftkvaliteten i januar har ligget innenfor de ulike helsevarsel (målt som PM2,5).

6 Luftkvaliteten i februar (antall timer (%) fordelt etter helsevarsel) 1 5,5 29,0 Lite Noe 65,0 Mye Svært Figur 6. Figuren viser hvor mange prosent av tiden hvor luftkvaliteten i februar har ligget innenfor de ulike helsevarsel (målt som PM2,5). Luftkvaliteten pr.måned i % av tiden Nov Sept Jul Mai Lite Noe Mye Svært Mar Jan Figur 7. Figuren viser hvor mange prosent av tiden og pr. måned hvor luftkvaliteten har ligget innenfor de ulike helsevarsel.

7 Kommentarer : Det registreres dårligere luftkvalitet i februar enn i januar måned. I februar måned var luftkvaliteten, registrert ved målestasjonen i Kransen, i 65% av tiden lite og 29% noe. Av totalt 672 timer med målinger i februar er det registrert 435 timer lite luft, 200 timer med noe luft og 37 timer med mye luft. Det er registrert 2 overskridelser av grenseverdien i februar (ingen i januar). Det registreres et skille i midten av februar hvor andelen PM10, dvs de største partiklene, øker i forhold til PM2,5 (de minste partiklene). Årsaken til dette er trolig oppvirvling av veistøv som har blitt oppkonsentrert i veibanen gjennom vinteren. Når veibanen tørker opp vil dette virvles opp av veitrafikken. Det er i hovedsak i perioden oktober april luftforurensningen er størst. Det foreligger ingen måledata for nitrogendioksid (NO 2 ) for Moss kommune. Erfaringer fra målinger i andre byer viser en kraftig økning i NO 2 konsentrasjonen de siste årene. De samme byene tilfredsstiller kravet til svevestøv, men overstiger kravet til NO 2. Økningen skyldes i hovedsak den kraftige veksten i andelen dieselbiler de siste årene. Dieselbiler slipper ut ca 30 ganger mer NO 2 enn bensinbiler. Det må derfor antas at ovennevnte også vil gjelde for Moss. Det er nylig iverksatt målinger av NO 2 i Fredrikstad som vil gi verdifull informasjon om hva som kan forventes av NO 2 i de andre Østfoldbyene. Samarbeidsprosjektet for overvåking av lokal luftkvalitet i ytre Østfold: Knut Bjørndalen, Moss kommune tlf: [email protected] Jan Raymond Sundell [email protected]