Skiparviken Panorama AS. Luftkvalitet Skiparviken august Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Luftkvalitet Skiparviken august 2013 Utgave: 1 Dato:

2 Luftkvalitet Skiparviken august DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Luftkvalitet Skiparviken august 2013 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan for Skiparviken - oppretting av planforslag og reg.bestemmelser Torhild Wiklund Luft Notat Sturle Stenerud Torhild Wiklund

3 Luftkvalitet Skiparviken august INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Luftforurensning Generelt Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Grenseverdier og mål for luftkvalitet Forutsetninger og metode Vurderingsgrunnlag og vurderingsverktøy Inngangsdata Vurdering av luftkvalitet PM NO Konklusjon/oppsummering Kilder...14

4 Luftkvalitet Skiparviken august INNLEDNING I forbindelse med planlagt utbygging av ny boligbebyggelse på Skiparviken i Bergen har Asplan Viak og NILU (Norsk institutt for luftforskning) tidligere vært engasjert for å vurdere luftkvalitet. Tidligere utarbeidede notater vedr. luftkvalitet: [1] «Vurdering av lokalklima og luftkvalitet» (rev. Oktober 2005) av [2] «Skiparviken konsentrasjonsgradient med høyden» (høsten 2006) av NILU. [3] «Skiparviken Planområde, luftforurensning» ( ) av NILU. [4] «Luftkvalitet Skiparviken oppdatert vurdering» ( ) av. Underveis i prosessen har planlagt plassering av byggene blitt endret og ny retningslinje for behandling av luftkvalitet, T-1520, trådte i kraft fra april Samlet medfører dette behov for oppdaterte vurderinger av luftkvalitet. Det er viktig å sikre at den helsemessige belastningen for kommende beboere i den nye boligbebyggelsen på Skiparviken er tilfredsstillende iht. gitte grenseverdier for luftforurensning. Figur 1-1 viser den oppdaterte plasseringen av byggene. Grønn skravur viser planlagte uteoppholdsareal, nye boligbygninger er farget lyserøde. Dominerende forurensningskilde i området er Fritz C. Riebers vei som strekker seg langs området i vest. Sammenlignet med tidligere bygningsplassering planlegges nå færre av boligbygningene plassert i området nærmest Fritz. C. Riebers vei. I de tidligere vurderingene av konsekvensene av utslipp fra vegtrafikk er det fokusert på utslipp av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse parameterne er de som først og fremst gir redusert luftkvalitet som igjen kan medføre negative helsemessige virkninger. Da den nye retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging ikke var ikraftsatt på tidspunktene da de tidligere vurderingene ble utført, ble beregningsresultatene vurdert opp mot grenseverdiene for luftforurensing som da var gjeldende. Utfordringer knyttet til å utføre oppdaterte beregninger iht. den nye retningslinjen er omtalt i kap 3.

5 Luftkvalitet Skiparviken august Figur 1-1: Oversikt over plassering av nye bygninger på Skiparviken. Dominerende forurensningskilde strekker seg i horisontal bane i sør. 2 LUFTFORURENSNING 2.1 Generelt Lokal luftforurensning fra veitrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ), kan være et problem i byer og tettsteder med stor trafikk og/eller stillestående luft. Forurensningskonsentrasjonen i lufta er avhengig av meteorologiske forhold og områdets topografi. Om vinteren kan forurensningskonsentrasjonen øke betraktelig som følge av for eksempel økt slitasje av veidekket eller temperaturinversjon. Ved inversjon hindres luften i å sirkulere og forurensningskonsentrasjonen blir følgelig høyere enn ved normale værforhold.

6 Luftkvalitet Skiparviken august Nedbør og vind har motsatt effekt og fører til mindre konsentrert forurensning. Det er særlig ved langvarige kuldeperioder med temperaturinversjon at konsentrasjonsnivåene blir høye. Luftforurensning kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generell økt sykelighet og økt dødelighet. I tillegg kommer lukt, støv og skitt, plage og nedsatt trivsel. Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensning. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Vegtrafikken medfører også utslipp av blant annet karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO 2 ), NO X, benzen, bly og svoveldioksid. Utslipp av nitrogenoksider (NO X ) kan bidra til dannelse av bakkenært ozon. Utslipp av karbonmonoksid (CO) påvirker ikke den lokale luftkvaliteten, men har negativ virkning på klimaet globalt. 2.2 Svevestøv (PM 10 ) PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Betegnelsen PM står for Particulate Matter der tallet angir størrelsen på partiklene i mikrometer (μm). PM 10 omfatter støvpartikler med diameter på 10 μm og mindre. På årsbasis utgjør forbrenningspartikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff den desidert største andelen av svevestøvet. Utslippsmengden per kjørte kilometer varierer sterkt med type kjøretøy, motorteknologi og drivstofftype. Gamle biler uten katalysator og dieselbiler uten filter slipper ut vesentlig mer partikler enn nye biler. Dieselbiler slipper generelt ut langt mer partikler enn bensinbiler. Spesielt ved bruk av piggdekk utgjør slitasjepartikler som dannes ved friksjon mellom vei og bildekk en vesentlig del av den totale mengden svevestøv. Slitasje som følge av mekanisk bevegelige deler i kjøretøy utgjør et mindre bidrag til dannelsen av svevestøv, da hovedsakelig jernpartikler. Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som KOLS, astma og lungekreft. Svevestøv, spesielt dieseleksospartikler, kan forsterke allergiske reaksjoner. Spesielt er eldre og personer med hjerte/karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer følsomme for svevestøv. Barn og unge er også sårbare. 2.3 Nitrogendioksid (NO 2 ) NO 2 er betegnelsen på nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: Nitrogenoksider (NO X ) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider, NO X.

7 Luftkvalitet Skiparviken august Forskning har vist at astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering fra ca. 200 μg/m 3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner over 1000 μg/m 3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid (Kilde: Folkehelseinstituttet, Det registreres nivåer på μg/m 3 i forurensningsperioder i Oslo. Ved langtidseksponering av NO 2 kan økt forekomst av sykdom og død fra hjerte/kar- og luftveissykdommer forekomme. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, da det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter. 3 GRENSEVERDIER OG MÅL FOR LUFTKVALITET Kriterier for vurdering av luftkvalitet: Forurensningsforskriften. Nasjonale mål. KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Kriteriene er gjengitt i Tabell 3-1 og Tabell 3-2. Forurensingsforskriften, nasjonale mål og KLIFs luftkvalitetskriterier Under 7-6 Grenseverdier for tiltak i forskriften: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) angis grenseverdiene for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) i utendørs luft. Med utendørs luft menes utenfor fasader, på utendørs oppholdsareal, osv. Tabell 3-1 gir en oversikt over de nasjonale grenseverdiene gitt av forurensningsforskriften, KLIF (klima- og forurensningsdirektoratet) sine luftkvalitetskriterier og nasjonale mål. For øvrig er de nasjonale grenseverdiene lik EUs grenseverdier for luftkvalitet for de to aktuelle parameterne. Tabell 3-1: Grenseverdier og mål for luftkvalitet. Forurensningsforskriften, nasjonale mål og KLIF og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 [μg/m 3 ] PM 10 [μg/m 3 ] Midlingstid time døgn Forurensningsforskriften 1 Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig KLIFs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier ganger 2 35 ganger timer 50 7 døgn Hentet fra FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Grense for tiltak. 2 Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar 2005.

8 Luftkvalitet Skiparviken august Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. Særlig er kravene til PM 10 (svevestøv) blitt strengere. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veier er at nasjonale mål skal overholdes. Som det framgår av Tabell 3-1, er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forurensningsforskriftens krav overholdt. Luftkvalitetskriterier gitt av KLIF og Folkehelseinstituttet er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar ikke vil gi alvorlige helsevirkninger for befolkningen. T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, ble oversendt fra KLIF til Miljøverndepartementet som forslag i juli Forslaget har vært ute på høring og den foreslåtte retningslinjen trådte i kraft På Miljøverndepartementets hjemmesider ble det publisert en artikkel (datert ) som tar opp relevante konsekvenser retningslinjen medfører; blant annet tiltenkt bruk, hensikt, konflikt med eksisterende beregningsverktøy, behov for fremtidige endringer og justeringer i retningslinjen, osv. Nedenfor finnes noen viktige punkter Asplan Viak mener bør påpekes i forbindelse med innføring av denne nye retningslinjen: Innføringen av gul og rød sone er ny sammenlignet med tidligere regelverk. I tillegg defineres nye grenseverdier. Samlet medfører dette at eksisterende beregningsverktøy ikke er helt tilpasset til å utføre beregningene slik det er i dag. Beregningsprogrammet VLuft, som tidligere ble benyttet til å beregne forurensningskonsentrasjonene i dette prosjektet, er i utgangspunktet et utdatert beregningsprogram som kun beregner luftkvalitet i enkeltpunkter uten mulighet for å utføre beregninger iht. intensjonene i den nye retningslinjen. Utdrag fra artikkel på Miljøverndepartementets hjemmesider: «Det er første gang det utarbeides statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanleggingen. Erfaringer og tilbakemeldinger rundt praktisk bruk av retningslinjen vil danne grunnlag for fremtidige justeringer og endringer av retningslinjen. Det vil også kunne være behov for forbedrede beregningsverktøy til å utarbeide sonekart for luftforurensning og mulig veiledningsmateriell.» NILU har nylig opprettet en nettbasert veileder til bruk av modeller ved kartlegging av lokal luftforurensning, kalt ModLUFT. Nettsiden er en underside av og fungerer som et nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet (ment brukt av kommuner, industribedrifter, vegmyndigheter og konsulenter ved bruk av modeller til ulike oppgaver knyttet til luftforurensning). De nye anbefalte grensene for luftforurensning og kriteriene for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse er presentert i Tabell 3-2.

9 Luftkvalitet Skiparviken august Tabell 3-2: Anbefalte grenseverdier og kriterier for soneinndeling for luftforurensning ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, hentet fra retningslinje T I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel gjelder perioden fra 1. nov til 30. april. Utdypende om sonene: Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. KLIF og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, eller grønnstruktur. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innenfor sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen/helserisikoen. Dersom området er utsatt for støynivåer over grensene i støyretningslinjen T-1442/2012, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen dersom området er i gul eller rød sone for både støy og lokal luftforurensing. 4 FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Vurderingsgrunnlag og vurderingsverktøy Som nevnt i kap. 3 har det underveis i prosjektet blitt opprettet en nettbasert veileder til bruk av modeller ved kartlegging av lokal luftforurensning; ModLUFT. Trafikknomogram via denne siden ( er benyttet i dette notatet som et supplement for å vurdere forurensningssituasjonen.

10 Luftkvalitet Skiparviken august Det bemerkes at dette oppdraget burde vært gjennomført med et moderne og tilpasset beregningsverktøy der alle viktige faktorer for luftforurensningens utbredelse (terrengvariasjoner, faktisk meteorologi, bygningsutforming og skjermende elementer, kjøremønster og utslippsmengder, osv.) inngikk som forutsetninger og resultatene kunne presenteres som sonekart som representerte konsentrasjonsintervallene for forurensningskomponentene langs kilden (tilsvarende som for støy). Blant annet er vindforhold en viktig faktor for luftkvaliteten. Vind fører til mindre konsentrert forurensning og større spredning av forurensningen. Meteorologiske forhold som i særlig grad vil kunne forverre luftkvaliteten er temperaturinversjoner. Dette inntreffer periodevis nesten hver vinter og bidrar til oppkonsentrering av luftforurensning som følge av liten vertikal sirkulasjon av luft ved bakkenivå. Da det pr. i dag ikke er avklart hvilket program som bør benyttes for å gi et riktig bilde av forurensningskonsentrasjonene iht. soneinndelingen i retningslinjen (T-1520), har vi benyttet trafikknomogram fra nettstedet ModLUFT som et overordnet vurderingsverktøy, i kombinasjon med resultatene fra de tidligere arbeidene (rapport [1], [2], [3] og [4] som nevnt innledningsvis) utarbeidet av NILU og Asplan Viak. Beregningsprogrammene VLuft og Cadna/A ble benyttet for å beregne og fremstille resultatene i de tidligere notatene fra Asplan Viak. Disse resultatene er tatt ut fra dette notatet, men inngår i det totale vurderingsgrunnlaget. 4.2 Inngangsdata Forurensning langs en gitt veg er summen av forurensning fra trafikken på denne vegen og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veier, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til oppvarming, samt langtransportert forurensning. For beregningene ved bruk av trafikknomogram er det benyttet bakgrunnskonsentrasjon for det aktuelle området på Skiparviken iht. bakgrunnapplikasjonen på Det er videre lagt til grunn en piggfriandel på 85 % (basert på tellinger for Bergen i år 2013, publisert i nyhetsarkivet på ). Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB (Nasjonal vegdatabank). Innhentede data for Fritz. C. Riebers vei pr. august 2013: ÅDT: kjt/døgn, Tungtrafikkandel: 9 %, Hastighet: 80 km/t 5 VURDERING AV LUFTKVALITET 5.1 PM10 Figur 5-1 viser trafikknomogram for Fritz. C. Riebers vei med vurderingskriteriene fra T-1520 for svevestøv (PM10) lagt til grunn. Med utgangspunkt i kjt/døgn og forutsetninger fra kap. 4.2, indikerer trafikknomogrammet for denne trafikkmengden en konsentrasjon tilsvarende rød forurensningssone inntil ca. av 15 meter fra vegkant og gul forurensningssone mellom ca. 15 og 30 meter fra vegkant.

11 Luftkvalitet Skiparviken august Figur 5-1: Trafikknomogram for Fritz C. Riebers vei. Avstand fra veg langs horisontal akse og trafikkmengde langs vertikal akse. For ÅDT = beregnes konsentrasjon tilsvarende grenseverdien for rød sone for svevestøv ca. 15 meter fra vegen og gul sone ca. 30 meter fra vegen. Luftforurensningssonenes utbredelse er fremstilt ved sjablongmetode i figur 5-2. Som det fremgår av figuren skjærer grensen for gul sone gjennom grensen for det avsatte uteoppholdsarealet BB2 og gjennom den vestlige delen av hus 6 og 10. Figur 5-2: Luftforurensningssonenes utbredelse i området som vurderes. Trafikknomogram for PM10 med grenseverdier iht. T-1520 er lagt til grunn for sjablongene.

12 Luftkvalitet Skiparviken august Terrengsnittet i figur 5-3 viser plassering og høyde for vollen som planlegges oppført langs Fritz C. Riebers vei i forbindelse med utbyggingen. Figur 5-3: Terrengsnitt som viser plassering av veg, voll og nye boligbygninger. Tidligere utførte beregninger i [3] viser at skjermingstiltak her vil ha en vesentlig reduserende effekt for konsentrasjonen av svevestøv inn på området som vurderes. Det kan derfor sies at sjablongene for gul og rød sone for svevestøv i figur 5-2 er koservative og kan skaleres noe ned. Det er ikke beregnet nye skaleringsfaktorer da sjablongmetodefremstillingen i figur 5-2 antyder at kun en liten del av hus 10 og 6, samt en marginal del av uteoppholdsarealet BB2, blir liggende innenfor gul forurensningssone for svevestøv. Øvrige bygg og avsatte uteoppholdsareal ligger utenfor gul forurensningssone for svevestøv. Med utgangspunkt i resultatet fra trafikknomogram, samt tidligere beregningsresultater og vurderinger for svevestøv gjort av NILU og Asplan Viak, antyder resultatene at den nye boligbebyggelsen med tilhørende utendørs oppholdsareal blir liggende rett utenfor gul forurensningssone for svevestøv, forutsatt at den planlagte støyvollen oppføres og at bebyggelsen oppføres iht. den nye illustrasjonsplanen. Sammenlignet med tidligere bygningsplassering planlegges nå færre av boligbygningene plassert i området nærmest Fritz. C. Riebers vei. Disse tiltakene (støyvoll og lenger avstand mellom forurensningskilde og uteareal/bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning) vurderes som gunstige her hvor deler av området i utgangspunktet ligger i gul forurensningssone. 5.2 NO2 Det står skrevet i [3] at de opprinnelige beregningene viser at nitrogendioksid (NO2) er et vesentlig mindre forurensningsproblem enn svevestøv (PM10). I utgangspunktet burde det vært utført oppdaterte beregninger iht. grenseverdiene i T-1520 for å bekrefte dette. Det bemerkes at VLuft er et utdatert beregningsprogram uten tilrettelegging for å vurdere beregningsresultatene opp mot grenseverdiene for gul og rød sone, gitt av T Etter samtale med NILU i august 2013 var tilbakemeldingen at det ikke fantes oppdaterte underlagsdata for å kunne utføre en slik oppdatert vurdering. Asplan Viak har pr. i dag heller ikke nødvendig underlagsdata eller egnet programvare for å kunne beregne gul og rød sone etter intensjonen i T-1520.

13 Luftkvalitet Skiparviken august KONKLUSJON/OPPSUMMERING Overordnede beregninger for luftkvalitet viser konsentrasjon tilsvarende rød forurensningssone inntil ca. av 15 meter fra vegkant og gul forurensningssone mellom ca. 15 og 30 meter fra vegkant for parameteren svevestøv, definert i T Gul forurensningssone skjærer gjennom grensen for vestlig del av det avsatte uteoppholdsarealet BB2 og gjennom den vestlige delen av hus 6 og 10. Skjermingstiltaket som planlegges oppført mellom Fritz. C. Riebers vei og bebyggelsen vil ha en betydelig reduserende effekt for konsentrasjonen av svevestøv inn på området som vurderes. Det kan derfor sies at sjablongene for gul og rød sone for svevestøv i figur er koservative og kan skaleres noe ned. Sammenlignet med tidligere bygningsplassering planlegges nå færre av boligbygningene plassert i området nærmest Fritz. C. Riebers vei. Det er gunstig at private og felles utendørs oppholdsarealer i størst mulig grad etableres lengst mulig unna vegen, samt at det oppføres voll. Totalt sett bidrar disse tiltakene til å redusere støybelastningen og begrense luftforurensningen for kommende beboere. Disse luftforurensningsdempende tiltakene vurderes som nødvendige her hvor deler av området i utgangspunktet ligger i gul forurensningssone. Tidligere utførte beregninger viser at nitrogendioksid (NO2) er et vesentlig mindre forurensningsproblem enn svevestøv (PM10). Mangel på underlagsdata og metode for å bekrefte/avkrefte dette har gjort at denne konklusjonen ikke har blitt endret i forbindelse med oppdaterte vurderinger i dette notatet.

14 Luftkvalitet Skiparviken august KILDER [1] «Vurdering av lokalklima og luftkvalitet» (rev. Oktober 2005) av [2] «Skiparviken konsentrasjonsgradient med høyden» (høsten 2006) av NILU. [3] «Skiparviken Planområde, luftforurensning» ( ) av NILU. [4] «Luftkvalitet Skiparviken oppdatert vurdering» ( ) av. [5] Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF): (Tema: luft) [6] [7] Folkehelseinstituttet: [8] Miljøverndepartementet FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). [9] Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen. TA-1940/2003 [10] Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T [11] Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning, TA2842.