Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Transkript

1 Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

2 RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ vurdering av målinger som foretas av luftkvalitet i Oslo, avstander og generelle erfaringer fra målinger av luftkvalitet i Norge er det gjort en kvalitativ vurdering av forventet luftkvalitet i planområdet etter tiltaket ved Rykkinnveien 100. Det vil bli en økning i trafikk dersom tiltaket gjennomføres. Utbyggingsområdet vil ikke bli spesielt påvirket av trafikken fra omkringliggende veier. Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med grenseverdier for luftkvalitet. I dette tilfelle er trafikkbelastningen så lav at luftkvaliteten vil anses som lite forurenset og uten helsefare. Det er ikke nødvendig med spesielle tiltak på dette planområdet. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: krtr Kristin Trehjørningen Kontrollert av: Sign.: tmo Torgeir Mørch Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Kimme Arnesen / AT Kyrre Gran / AT

3 Sammendrag Meinich arkitekter AS utarbeider på vegne av Eineåsen Eiendom AS, et forslag til ny reguleringsplan for Rykkinnveien 100 i Bærum kommune. Det aktuelle planområdet har beliggenhet mellom Markagrensen i nord og Paal Bergs vei i sør. Kvalitativ analyse av luftkvalitet baseres på bakgrunnskonsentrasjon samt utslipp av PM 10 (svevestøv med partikkelstørrelse på 10 µm) og NO X (nitrogenoksider) fra biltrafikk i området. Planforslaget innebærer utvidelser av helsesenteret og nyetablering av boligbebyggelse og barnehage. Dette skaper endring i trafikkbildet. Nyskapt biltrafikk for området er hentet fra Trafikkanalysen, gitt i Tabell 1 og Figur 1. Tabell 1: Nyskapt biltrafikk til og fra Rykkinnveien 100 ved utbygging av planforslaget, hentet fra Trafikkanalysen. Formål Turer per døgn Helsesenter 50 Omsorgsboliger 175 Ordinære boliger 350 Barnehage 68 Sum 643 Figur 1: Trafikkmengder i ÅDT etter utbygging [dagens ÅDT]. Det er en rekke målestasjoner i Oslo som måler bakgrunnskonsentrasjon av nitrogendioksid og svevestøv. Dette er målestasjoner som er plassert i nærhet til mindre og større trafikkerte veier. ÅDT i gjeldende reguleringsområde er lav. Målestasjoner i Oslo er lokalisert ved veier med en trafikkbelastning på minimum biler i døgnet. Det er også to målestasjoner som skal gi et bilde på bybakgrunn, disse er lokalisert på Skøyen og i Sofienbergparken. Her måles konsentrasjon av svevestøv (PM 10 ). Når det gjelder NO 2 -konsentrasjon er det ingen målestasjoner som kan sammenlignes med reguleringsområdet. I denne analysen blir det vurdert luftkvalitet ut fra bybakgrunn og generelle erfaringer.

4 Konsentrasjon av PM 10 i reguleringsområdet kan sammenlignes med målestasjonen på Skøyen. Her er det middels trafikk og en trafikkert vei E18, går gjennom bydelen. Konsentrasjonen av PM 10 på Skøyen er ca 19 µg/m 3 som døgnmiddel, mot en grense på 50 µg/m 3. PM 10 -konsentrasjonen vil ligge godt under nasjonale mål selv etter omlegging av vei og økt trafikkmengde i planområdet. NO 2 -konsentrasjon vil ligge langt under grenseverdier og nasjonale mål pga lav trafikkbelastningen i reguleringsområdet. Det tillegges at konsentrasjonen kan variere med klimatiske forhold, som kalde vinterperioder gjerne kombinert med stillestående luft. Utbyggingen kan gjennomføres uten at det må iverksettes tiltak i forhold til luftkvalitet. Det vil ikke oppstå konflikt med gjeldende krav til luftkvalitet. Utbygging av området vil representere økt trafikk. Dette vil imidlertid i marginal grad påvirke luftkvaliteten til omgivelsene.

5 Innhold 1 Innledning Metode Luftkvalitet i Oslo NO PM Normer og grenseverdier Vurderinger... 6 Referanser... 7 Tabelliste Tabell 1: Nyskapt biltrafikk til og fra Rykkinnveien 100 ved utbygging av planforslaget, hentet fra Trafikkanalysen Tabell 2 Terskelverdier for menneskelig helse, PM Tabell 3 Terskelverdi for menneskelig helse, NO Tabell 4 Varslingsklasser og grenseverdier som benyttes av bl.a. Oslo kommune Figurliste Figur 1: Trafikkmengder i ÅDT etter utbygging [dagens ÅDT] Figur 2: Planområdets beliggenhet med nærområde. (Kilde: Bærum kommune)... 1 Figur 3: Kart over målestasjoner i Oslo, til høyre et bilde av en målestasjon.... 3

6 1 1 Innledning I forbindelse med forslag til ny reguleringsplan for Rykkinnveien 100 er Sweco engasjert for å bistå med utarbeidelse av luftkvalitetsanalyse. I analysen blir bakgrunnskonsentrasjoner og trafikk utslipp av PM 10 og NO X vurdert opp mot forurensningsforskriften, nasjonale mål og Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier. Det aktuelle planområdet har beliggenhet mellom Markagrensen i nord og Paal Bergs vei i sør. Figur 2 viser tomtens beliggenhet og dens omgivelser. Rykkinnveien Paal Bergs vei Figur 2: Planområdets beliggenhet med nærområde. (Kilde: Bærum kommune) Dette området har blitt vurdert i forhold til konsentrasjoner av PM 10 og NO X. 2 Metode For å belyse effekter av tiltaket og lokaliseringsegnethet er målinger av luftkvalitet i Oslo benyttet. Det er i tillegg brukt mer generelle erfaringer når det gjelder trafikk og luftkvalitet. Ved vurderinger om områdets påvirkning og egnethet er Luftforurensning i plansaker Tilrådingsnotat, utarbeidet av Oslo kommune, Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens Vegvesen, lagt til grunn [1]. De verdier som er registrert i Oslo og forventet for planområdet er vurdert opp mot nasjonal norm og grenseverdier som gjelder fra i år for planlagte tiltak. 1

7 2 3 Luftkvalitet i Oslo Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren og våren. Biltrafikken er den kilden som sterkest påvirker luftkvaliteten, i tillegg bidrar vedfyring og annen fyring. Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning som gir negative helseeffekter. Gjennomførte tiltak over en rekke år har hatt en positiv effekt på svevestøvnivåene. Flere av de faste målestasjonene hadde i 2009 flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn hva som er tillatt. Årsrapporten for 2009 foreligger i denne rapporten [2] og danner grunnlaget for vurderinger. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig inversjon om vinteren. Ved inversjon stiger temperaturen med høyden. Hvilket betyr at den avkjølte tunge lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget som for eksempel forsenkninger, daler, fjorder osv. Dette fører til at den tyngste (kalde) lufta blir liggende nederst og lettere luft lenger oppe, såkalt inversjon. Den kalde luften som ofte vil være forurenset av partikler (fra bl.a. bruk av piggdekk) og NO 2 vil da bli liggende som et lokk over byen, og skiftes i liten grad ut. Dette er situasjoner som vil kunne inntreffe for Oslo, som er omkranset av høyder. I tillegg har man utslipp fra ved- og oljefyring. 3.1 NO 2 Når det gjelder NO 2 tyder målinger på at konsentrasjonene (både kort- og langtidsmidler) holder seg ganske stabile i Osloområdet. Det ser ut til at det kan bli en utfordring å overholde forurensningsforskriftens krav til NO 2. Vinteren 2010 har også vist at det på kalde dager og stillestående luft kan bli relativt høye konsentrasjoner av NO 2 og at anbefalte grenseverdier overskrides ut over aksepterte antall timer. Da det er trafikk som er den klart dominerende kilde til NO 2 utslipp, vil områder nær store trafikkårer være spesielt utsatt. Generelt for Oslo vil det være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak spesielt rettet mot NO 2 (som i hovedsak skyldes eksos). Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av veitrafikk og forbedret teknologi. Det er også ønskelig å redusere svevestøvnivået ytterligere, samt at tiltak mot eksosforurensning vil bli prioritert. Forskriftens grenseverdi på 40 μg/m 3 som årsmiddel av NO 2 trådte i kraft i Denne er ikke oppfylt for Typiske verdier ligger rundt μg/m 3, både for 2009 og tidligere år. Det ble vinteren 2009/2010 registrert til dels høye konsentrasjoner av spesielt NO 2, noe som tilsier at de fleste målestasjoner i Oslo vil overskride grenseverdien. Dette vil skje i alle vintersituasjoner med kulde og inversjon (stillestående luft) så lenge biler fortsetter å bruke diesel, bensin eller etanol(blandinger). 3.2 PM 10 De regionale tiltakene som er rettet mot veistøv ser ut til å ha effekt. Tiltakene har blant annet vært reduksjon i bruk av piggdekk. For tredje år fra 2007 er forurensningsforskriftens grenseverdi for PM 10 oppfylt ved alle de faste målestasjonene. Stort sett ligger nivået rundt stasjonene under grensene for helseeffekt, men har fra noe få til ca 30 døgnmiddel overskridelser. Fra 2010 har det blitt nødvendig å redusere dette antallet til 7 for PM 10. 2

8 3 Utviklingen i vintermiddel for PM 10 har i de senere årene vist en nedadgående trend. For målestasjonen i Kirkeveien er vintermidlet nivå blitt redusert fra ca 104 μg/m 3 i 2005 til 96 μg/m 3 i De aller fleste stasjoner viser en klar positiv trend de siste 4-5 år for vintermidlet nivå av partikler. Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 10 ble overholdt også i 2009, i likhet med tidligere år. Typiske verdier ligger rundt μg/m 3, et godt stykke under grenseverdien på 40 μg/m 3. Når det gjelder antall overskridelser av kravet så er dette skjerpet til 7 ganger pr år fra Dette kravet overskrides trolig nå for flere stasjoner i Oslo, selv om trenden er positiv. For Skøyen var antall overskridelser på 9 i 2009 og 8 i 2008, og en har vært oppe i 27 for bare fire år siden, en markert nedgang. PM10-utslipp fra målestasjon på Skøyen sammenlignes med reguleringsområdet. Målestasjoner i Oslo er gitt i Figur 3 nedenfor. Figur 3: Kart over målestasjoner i Oslo, til høyre et bilde av en målestasjon. 3

9 4 4 Normer og grenseverdier Terskelverdier som er benyttet ved vurdering av luftforurensning er gitt i Tabell 2 og Tabell 3. De er gitt av Forskift om lokal luftkvalitet [3], nasjonale mål [4] og Klifs (Klima og forurensningsdirektoratet) anbefalte luftkvalitetskriterier [5]. I henhold til Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet [6] har de ulike terskelverdiene ulike anvendelsesområder: Grenseverdier i forskrift: Bestemme type og omfang av oppfølging (målinger, beregninger og tiltak) i et område. Nasjonale mål: Legges til grunn i planspørsmål og vil være grenseverdier ved søknader om tiltak Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier: Legges til grunn ved vurdering om såkalte vedlegg II tiltak skal konsekvensutredes. Tabell 2 Terskelverdier for menneskelig helse, PM 10. Type terskelverdi Konsentrasjon [µg/m 3 ] Antall tillatte overskridelser [døgn/år] Grenseverdi (døgnmiddel) Grenseverdi (årsmiddel) Nasjonalt mål (døgnmiddel) 50 7 Klifs kriterier 35 - Tabell 3 Terskelverdi for menneskelig helse, NO 2. Type terskelverdi Konsentrasjon [µg/m 3 ] Antall tillatte overskridelser [døgn/år] Grenseverdi (døgnmiddel) Grenseverdi (årsmiddel) 40 Ingen Nasjonalt mål (timesmiddel) Klifs kriterier Ved planlegging legges nasjonale mål til grunn. Fram til 2010 var det tillatt med 25 overskridelser av grenseverdi for PM 10, mens dette nå er redusert til 7. Det vil etter hvert bli mer aktuelt å legge strengere verdier til grunn ved planlegging da nye og strengere verdier er varslet fra myndighetenes side. Dette gjelder i første rekke PM 2,5 (svevestøv med partikkelstørrelse på 2,5 µm) og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Grenseverdier er å anse som minimumsmål mens de nasjonale mål er mål tilpasset framtidige EU direktiver. Klifs kriterier er å anse som langsiktige målsettinger. Det legges ulike mål og grenseverdier til grunn for vurdering av luftkvalitet. Tabell 4 viser grenseverdier for helsepåvirkning og som benyttes av blant annet Oslo kommune i forbindelse med overvåking av luftkvalitet og rapportering av denne. Nasjonale mål er resultatmål definert av regjeringen for lokale luftforurensningskonsentrasjoner. Disse representerer grensen mellom noe og mye forurenset. Generelt ligger nivået av partikler i klassen lite forurenset, men dette overskrides noen ganger, selv om trenden er positiv. 4

10 5 Tabell 4 Varslingsklasser og grenseverdier som benyttes av bl.a. Oslo kommune. Nivå NO 2 (time) PM 10 (døgn) Kommentarer Lite forurenset < 100 < 35 Ingen helsefare. Noe forurenset Helseeffekter kan forekomme Hos astmatikere. Mye forurenset Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold. Svært forurenset > 200 > 100 Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs. Klif og Folkehelseinstituttet har publisert anbefalte luftkvalitetskriterier og har da angitt grensen mellom lite og noe forurenset som nivå. I denne sammenheng er det naturlig at nasjonale mål legges til grunn, og følgende verdier vurderes som grenser: 50 µg/m 3 som døgnmiddel av PM µg/m 3 som timesmiddel for NO 2 Måling av luftkvalitet i Oslo siden midt på 1990-tallet viser en positiv trend for svevestøv. For mange av stasjonene ligger det gjennomsnittlige nivåer godt under de nasjonale grenseverdier (nasjonal norm), mens antall overskridelser som tillates neppe vil overholdes. Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 2.5 trer i kraft fra Denne grenseverdien er oppfylt på alle målestasjoner pr Typiske verdier ligger rundt μg/m 3, et godt stykke under grensen på 25 μg/m 3. I januar 2008 ble det påbegynt målinger av PAH i Oslo og resultatene tyder på at nivået er klart under grenseverdier. Det er foreløpig målt på en stasjon over to år, så det trengs mer data før det kan konkluderes. 5

11 6 5 Vurderinger Utbyggingen vil øke PM 10 - og NO 2 -konsentrasjoner i området noe. Dette i form av og ny innkjøring til boligbebyggelse og helsesenter. Det ble gjort en sammenlikning med målestasjonen på Skøyen som har en konsentrasjon av PM 10 på 19 µg/m 3 som døgnmiddel, noe som er godt under de nasjonale mål på 50 µg/m 3. PM 10 -konsentrasjonen vil ligge godt under nasjonale mål selv etter omlegging av vei og økt trafikkmengde i planområdet. Det er ingen sammenlignbare utslippsdata for NO 2 med en så lav trafikkbelastning som her. NO 2 -konsentrasjonen vil ligge godt under det nasjonale målet på 150 µg/m 3. Veilederen for behandling av luftkvalitet i plansaker, tilrådingsnotatet, som blant annet Oslo kommune står bak, angir 4 vurderingstrinn som bør følges; Er luftkvalitet et tema? Bør luftkvaliteten vurderes nærmere? Hvor stort er problemet? Hvilke avbøtende tiltak bør gjennomføres? Boligbebyggelse på planområdet ligger ca 20 meter fra Paal Bergs vei som har en ÅDT på Det vil si at påvirkning av trafikk er liten. Tilrådingsnotatet for håndtering av luftkvalitet i plansaker sier at områder 50 til 100 meter fra vegbane bør vurderes med sikte på egnethet og behov for tiltak. I dette tilfelle er trafikkbelastningen så lav at luftkvaliteten vil anses som lite forurenset og uten helsefare. Utbyggingsområdet vil ikke bli spesielt påvirket av trafikken fra omkringliggende veier. Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med grenseverdier for luftkvalitet. Det er ikke nødvendig med spesielle tiltak på dette planområdet. 6

12 7 Referanser 1 Luftforurensning i plansaker Tilrådingsnotat utarbeidet av Oslo kommune Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens Vegvesen, juni Årsrapport 2009 Luftkvalitet i Oslo utarbeidet av Oslo kommune, juni Forskrift om lokal luftkvalitet, juni 2004 med seneste retting Stortingsproposisjon nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, Virkninger av luftforurensning på helse og miljø anbefalte luftkvalitetskriterier utarbeidet av SFT (Nye Klif), Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet utarbeidet av Klif (gamle SFT) og Statens Vegvesen,