TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

Transkript

1 TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013

2 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning Rapport: Beregninger av luftforurensning Dato: Utarbeidet av: Nina Martinsen, Statens vegvesen Region øst 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning for ny Mjøskrysning fra Moelv til Biri, har lokal luftforurensning vært et av temaene som skal utredes iht. vedtatt planprogram. Det er foretatt beregninger av luftkvaliteten for svevestøv og nitrogendioksid ved berørt bebyggelse for 2 alternativer av ny Mjøskrysning, samt 0-alternativet som er dagens veg. Dimensjonerende beregningsår er Luftforurensning 2.1 Generelt Vegtrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning i Region øst. Vegtrafikken bidrar til økte nivåer av nitrogenoksider og svevestøv som gir helseplager for store deler av befolkningen. Luftforurensning fra vegtrafikk har to årsaker; eksosforurensning og slitasjeforurensning på grunn av oppvirvling av vegstøv. Lokal luftforurensning er hovedsakelig et problem i byområder og for boligområder langs trafikkerte veger, siden skadeeffektene oppstår nær utslippskildene. Forurensningsnivået er også avhengig av topografi og meteorologi i området. Det er derfor store lokale variasjoner i luftkvalitet geografisk, og i løpet av året. De høyeste forurensningsnivåene oppstår på kalde og vindstille dager om vinteren, inversjonssituasjoner 1, og på tørre dager med bare veger i piggdekksesongen. 2.2 Regelverk og helseeffekter Begrepene grenseverdier og nasjonale mål er tallverdier for forurensningsgrad. Når vi vurderer luftkvaliteten i et område sammenligner vi målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i Forurensningsforskriften og nasjonale mål for luftkvalitet (tabell 1). 1 Inversjonssituasjon er et meteorologisk fenomen som oppstår når luften nær bakken er kaldere og derfor tyngre enn luften høyere opp. Hvis det er lite vind, vil denne situasjonen hindre sirkulasjon og føre til en opphoping av forurenset luft nær bakken.

3 Internasjonale krav til lokal luftkvalitet Forurensningsforskriften 2 omfatter lokal luftkvalitet og er juridisk bindende. Denne er basert på bestemmelser fra et EU-direktiv fra 2002 og hjemlet i forurensningsloven. EU-direktivet har i hovedsak tatt utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons anbefalte retningslinjer. Forskriften gjelder all utendørs luft, og angir krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurdering og gjennomføring av tiltak for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Minstekravene til konsentrasjon av de ulike komponentene i forskriften blir omtalt som grenseverdier. Overskridelse av grenseverdiene flere ganger enn tillatt (tabell 1) utløser krav om tiltak. Nasjonale mål for lokal luftkvalitet De nasjonale målene for lokal luftkvalitet ble vedtatt av Regjeringen i Disse er mer ambisiøse enn grenseverdiene i Forurensningsforskriften og uttrykker en ønsket tilstand fra og med Nasjonale mål anbefales lagt til grunn for vurdering av arealbruk i eksponerte områder. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt. Luftkvalitetskriterier Anbefalte luftkvalitetskriterier ble utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensningsdirektoratet i Kriteriene er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene angir kun ambisjonsnivå for luftkvaliteten, og er ikke juridisk bindende. Tabell 1: Tabellen viser en oversikt over grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene for konsentrasjonen av PM 10 og NO 2. For PM10 skulle grenseverdiene være overholdt innen 2005, for NO 2 innen Komponent Grenseverdi Tillatte overskridelser Nasjonalt mål Tillatte overskridelser Luftkvalitetkriteriene PM 10 NO 2 Døgnmiddel Årsmiddel Timemiddel Årsmiddel 50 µg/m 3 35 døgn 50 µg/m 3 7 døgn 35 µg/m 3 40 µg/m µg/m 3 18 timer timer µg/m 3 40 µg/m µg/m 3 2 Forurensningsforskriften Kapittel 7. Lokal luftkvalitet. ( )

4 2.3 Nye planretningslinjer for lokal luftkvalitet (T-1520) I mai 2012 kom Miljøverndepartementets «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)». Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan kommunene bør håndtere luftkvalitet i arealplanlegging, og skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Den skal også gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, samt vurdering av behov for avbøtende tiltak. Miljøverndepartementet anbefaler å utarbeide luftsonekart med gule og røde soner basert på utbredelse og konsentrasjon av luftforurensning. Kriteriene for luftkvalitet i retningslinjen er presentert i tabell 2 under. Begrensninger ved modellverktøy gjør det til en utfordring å lage gode luftsonekart. Det er derfor viktig å få på plass en metode for hvordan retningslinjene skal benyttes i plansaker. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. *Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov. til 30. april. Komponent Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel* 40 µg/m 3 årsmiddel Helseffekter Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 3 Beregningsmetode og forutsetninger 3.1 Veg i dagen Beregninger av luftforurensning for 2 aktuelle alternativer, «nord og sør», for Mjøskrysning er gjennomført med modellverktøyet VLUFT versjon 6.0 fra Statens vegvesen. Dagens situasjon (0- alternativet) er også tatt med som illustrasjon. Konsentrasjonene som beregnes i VLUFT er maksimalverdier. I tillegg estimerer programmet forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10 i samsvar med nasjonale mål for luftkvalitet. 3.2 Tunneler Det er gjort vurderinger av forurensningssituasjonen ved munningen til Moelvstunnelen, basert på avstanden til nærmeste boliger og erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Det er på dette plannivået ikke utført spesielle beregninger av tunnelluft.

5 3.3 Generelle beregningsforutsetninger Piggfriandelen er satt til 45 prosent. Til sammenligning var piggfriandelen vinteren 2011/2012 i Oslo ca. 85 prosent. Nylig vedtatte skjerpinger av de europeiske utslippskravene til kjøretøy, Euro V og Euro VI, vil bidra til reduksjoner i nivåene av både partikler og NO 2. Disse endringene er pr. i dag ikke implementert i modellverktøyene. Beregnede nivåer kan bli noe lavere når dette tas hensyn til. 3.4 Beregningspunkter Beregningspunktene er hentet fra Statens vegvesens VLUST-base for området. 15 boenheter var registrert innenfor planområdet. Det er i tillegg supplert med boliger som ligger nær tunnelmunning i dagens situasjon. Alle punkter er noe varierende ut i fra hvilke som er relevant pr. alternativ. Det ble for alternativ sør valgt og ikke implementere nye fiktive boliger, ettersom det ikke er klart hvor disse vil ligge. 3.5 Bakgrunnskonsentrasjon Generelt er vi i en region med lave forurensningsnivåer. Planområdet har en landlig karakter med spredt bebyggelse og delvis middels tett bebyggelse rundt Moelv sentrum. Det er benyttet bakgrunnsverdier 3 fra VLUFTs bakgrunnsatlas for Oppland fylke, sone 1, generelt spredtbygd, og områdetypene spredt bebyggelse (1) og middels tett bebyggelse (2). For situasjonen er disse nivåene som følger: Utenfor tettbygde områder: 7 µg/m 3 for PM 10 og 4 µg/m 3 for NO 2. I tettbygde områder: 10 µg/m 3 for PM 10 og 6 mg/m 3 for NO 2. Bakgrunnskonsentrasjonen tar også hensyn til bakgrunnsnivå av ozon, da utslipp av nitrogenoksid (NO) fra kjøretøyer vil kunne reagere med ozon (O 3 ) og danne nitrogendioksid (NO 2 ). 3.6 Begrensning og usikkerhet Metoden i VLUFT er en forenklet beregning. Modellen tar i liten grad hensyn til faktisk meteorologi, lokale topografiske forhold, eller bygningsutforming. Det er derfor relativt stor usikkerhet knyttet til beregningene. Det er også stor usikkerhet mht. utslippsfaktoren for tunge biler. Målegrunnlaget som er benyttet for å fastsette utslippsfaktoren og tungtrafikkandelen og kjørehastighet er begrenset, og dette kan redusere kvaliteten av beregningene. En annen usikkerhet er faktisk kjøremønster. Det finnes begrenset materiale som beskriver fordelingen av ulike kjøremønstre med tanke på akselerasjon, retardasjon og konstant kjøring. 3 Med bakgrunnsforurensning menes i denne sammenhengen det generelle forurensningsnivået i området, som skyldes utslipp fra andre kilder enn den aktuelle vegen.

6 I VLUFT er det lagt inn generell reduksjon i utslippsfaktorene fram til År som beregnes etter 2017 beregnes med samme utslippsfaktorer som i De siste teknologiske forbedringer og reduserte utslipp fra personbiler de kommende årene som følge av nye felleseuropeiske krav gjennom Euro V og Euro VI, tar modellen som nevnt ikke hensyn til. 4 Resultater 4.1 Beregningsresultater Tabell 3: Beregningsresultater av luftforurensning langs veg i dagen. Beregnet med trafikkmengder for beregningsår Svevestøv (PM10) Nitrogendioksid (NO2) Eksponerte over KLIFs Nasjonalt mål Eksponerte over KLIFs Nasjonalt Alternativ luftkvalitetskriterier (35 (>7 døgn>50 luftkvalitetskriterier (100 mål (>8 mg/m3, døgnmiddel) µg/m3) mg/m3, timesmiddel) timer>150 µg/m3) boenheter personer personer boenheter personer personer nord sør Beskrivelse- nivåer lang vegen Luftkvaliteten innen planområdet er av betydning for å kunne vurdere tiltaksbehov i forhold til å overholde aktuelle grenseverdier i forurensningsforskriften og nasjonale mål for luftkvalitet for ny Mjøskrysning. Generelt er de beregnede nivåene lave. Dette skyldes at vi er i et område med lave bakgrunnskonsentrasjoner. Det er få andre kilder enn vegtrafikk, og da i hovedsak E6/rv.4 som bidrar med luftforurensning i planområdet. Vedfyring kan bidra som kilde i kalde perioder vinterstid, spesielt for PM 10. Det er likevel så lave nivåer som er beregnet at overskridelser av nasjonale mål anses som lite sannsynlig selv med noe høyere bakgrunnskonsentrasjon. 4.4 Nitrogendioksid, NO 2 Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 2040 er under grenseverdier i forurensningsforskriften og anbefalte grenseverdier i nasjonale mål for luftkvalitet for begge alternativene, også alternativ 0. Heller ikke luftkvalitetskriteriene overskrides for nitrogendioksid, og dette viser at NO 2 - forurensning ikke vil være et vesentlig problem i planområdet, verken med eller uten utbygging.

7 4.5 Svevestøv, PM 10 Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 2040 er under grenseverdier i forurensningsforskriften og anbefalte grenseverdier i nasjonale mål for luftkvalitet for alle alternativer, også alternativ 0. I alle alternativer er det noen overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier for svevestøv PM 10. Den aktuelle grenseverdien er 35 µg/m 3. Samme grenseverdi benyttes også i ny planretningslinje for luftkvalitet, da med inntil 7 overskridelser tillatt per år. «Alternativ 0» I alternativ 0 er det 0 personer (0 boenheter 4 ) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier, både når det gjelder NO 2 og PM 10. «Alternativ nord» I «alternativ nord» er det 14 personer (6 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Dette gjelder komponenten PM 10. En rekke av disse vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Boligene med overskridelser er lokalisert nær dagens veg, hhv. nær Moelvtunnelen, men også på vestsiden av Mjøsa; i boligbebyggelsen nær Fremstad (se vedlegg). I tillegg vil alternativ nord berøre Moelv småbåthavn og Moelv brygge, der det fra før også er et høyt støynivå. Høyt støynivå kombinert med luftforurensning øker helserisikoen. «Alternativ sør» I «alternativ sør» er det 12 personer (5 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Dette gjelder komponenten PM 10. Det er i dette alternativet boliger knyttet til rv. 4 ved Fjordheim, og lenger nord på E6 ved Fremstad som vil bli eksponert (se vedlegg). Det er vanskelig å beregne utfallet av en eventuell utbygging som vil berøre områder som i dag er attraktive mht. friluftsliv. Av den grunn vil flere personer kunne bli eksponert for luftforurensning i dette alternativet. 4.5 Vurdering av forurensning ved tunnelmunninger I forhold til valg av alternativ, vil det være viktig å ta hensyn til utslipp fra tunnelmunninger. I alternativ nord ligger det i dag boliger nærmere enn 100 meter fra munningen til Moelvtunnelen (se foto under). I konsekvensanalysen skal det beregnes luftforurensningsnivå ved boliger i forhold til anbefalte luftkvalitetskriterier 5. Det bør samtidig sikres at ikke grenseverdiene i forskrift til forurensningsloven og støy overskrides. Beregninger fra VLUFT viser at boligene som ligger rundt tunnelmunningen vil bli eksponert for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. I forhold til nitrogendioksid, bemerkes det at eksoslukt kan forekomme ved langt lavere nivåer enn grenseverdiene i nasjonalt mål. Det kan derfor ikke utelukkes at man ved enkelte boliger i nærheten av tunnelmunningen kan kjenne eksoslukt under noen værforhold. 4 2,34 personer per boenhet 5 Statens vegvesen; Håndbok 021: Vegtunneler.

8 Foto: Boliger ved munningen til Moelvtunnelen (NVDB). 5 Vurdering- konklusjon Beregnede konsentrasjoner av PM 10 fra veg i dagen i 2040 ligger under forskriftskrav og nasjonale mål i begge alternativene. Beregnede konsentrasjoner av NO 2 fra veg i dagen ved boliger i planområdet ligger under både forskriftskrav, nasjonalt mål og luftkvalitetskriteriene i de to alternativene. Det er pr. i dag anbefalte grenseverdier i nasjonalt mål som angir ambisjonsnivå ved utbygging av ny veg 6. Det vil ikke være behov for spesielle tiltak knyttet til nitrogendioksid eller svevestøv ved etablering av ny veg. Siden ingen av boligene hadde overskridelser over nasjonale mål eller forurensningsforskriften, er ikke Statens vegvesen som anleggseier pålagt å gjøre noen avbøtende tiltak (det er kun forurensningsforskriften som er juridisk bindende). Det er beregnet noen overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier fra KLIF og Folkehelseinstituttet, og enkelte av boligene hvor kriteriene overskrides ligger i gul sone i henhold til ny planretningslinje for luftkvalitet (T-1521). Det er uvisst om alle boliger hvor luftkvalitetskriteriene overskrides vil bli foreslått innløst. Det vil være opp til kommunen å vurdere om det skal gjøres 6 Miljøverndepartementet: Rundskriv T-2/98 B. Fylkes- og kommuneplanleggingen. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen.

9 avbøtende tiltak i de mest forurensede periodene (spesielt vinterstid). Vedlagt ligger adressene som hadde overskridelser av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. I henhold til beregningene kommer alternativ sør best ut med færrest eksponerte personer for PM 10. Likevel, alternativ sør vil ikke være helt representativt dersom det skulle bli en endring i arealfordeling på østsiden av Mjøsa. Dette vil kunne påvirke resultatet.