Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Transkript

1 Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin

2 Transport viktig kilde til luftforurensning

3 mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid mill. personkilometer. Kilde: TØI rapport 1227/2012/ NTP

4 Utslipp av klimagasser fra transport Kilde: SSB, Statistikkbanken

5 Befolkningsvekst de neste 50 år Kilde: SSB/ Befolkningsframskrivninger Rask utvikling mot 6 millioner innbyggere Mellomalternativet: fra over 6 millioner i 2030 til rundt 7 millioner i 2060

6 Hvordan vil vi bo i fremtiden?

7 Samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (Rundskriv T-5/93, ) klima [ ] Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. [..] Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. luft ATP støy Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.

8 Nasjonale forventninger Nye miljø- og helseulemper forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy.

9 Retningslinje for behandling av luft i arealplanlegging T-1520 Hvordan sikre best mulig luftkvalitet der folk bor og oppholder seg også i fremtiden?

10 Retningslinje for behandling av luft i arealplanlegging F.lov: avbøtende tiltak PBL: lokalisering premiss for forurensningssituasjonen Faglig veileder - ikke juridisk bindende Skal legges til grunn i planleggingen Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse

11 Hva handler retningslinjen om? Bidra til at hensynet til menneskers helse og trivsel ivaretas gjennom å: gi anbefalinger for når og hvordan lokal luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, og vurdere behovet for avbøtende tiltak

12 Når gjelder retningslinjen? Følsomme grupper: Personer med eksisterende sykdommer Barn Fostre Eldre

13 Når gjelder retningslinjen? Ny luftfølsom bebyggelse Etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder: helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, utendørs idrettsanlegg, grønnstruktur. Ny eller utvidet forurensende virksomhet Etablering av ny virksomhet som medfører vesentlig økning i luftforurensningen. samferdselsanlegg, større boligprosjekter, institusjoner, kjøpesenter, forretning eller næring. Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet. Det forutsettes at utvidelsen/oppgraderingen av virksomheten i seg selv medfører vesentlig økning i luftforurensningen

14 Soneinndeling - luftsonekart Rød sone: Et område som ikke er egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Kommunen bør ikke tillate etablering av slike bruksformål Gul sone: En vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Komponent Luftforurensningssone PM10 Gul sone 35 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Rød sone 50 µg/m 3 7 døgn per år 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.

15 Eksempel på luftsonekart Oslo kommune Notat , Bymiljøetaten/Plan- og bygningsetaten/nilu

16 Avviksområder - fortetting Problemløsning på kort eller lang sikt? Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging går foran Aftenposten,

17 Anbefalingene kan avvikes Anbefalingene kan avvikes i sentrums- og fortettingsområder ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging Forhold som bør oppfylles for bebyggelse i rød sone: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteområdene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planene. Forhold som bør oppfylles for virksomhet i rød sone: Det bør vurderes alternativ lokalisering av virksomheten, samt vurdere alternative arealformål og tillatt utbyggingsvolum på det aktuelle arealet Det bør fastsettes bestemmelser som begrenser utslipp fra virksomheten. Det bør søkes planløsninger som minimaliserer antall personer som blir eksponert.

18 Viktig med forankring på ulike plannivåer Regionale planer Lokalisering av større boligområder og annen luftfølsom arealbruk, samt lokalisering av større luftforurensende virksomhet (større transportanlegg, industri mv.) bør være tema i regionale planer Kommuneplanen Luftsonekart som temakart, hensynssoner med bestemmelser, avviksområder Reguleringsplaner Krav om dokumentasjon, egnethetsvurdering, «riktige» plangrep

19 Hvilke byer vil dette gjelde for? Status for 14 år siden (!) (år 2000) Ny kartlegging planlagt i 2014

20 Ny veileder til retningslinje T Planlagt ferdigstilt våren 2014 Takk for innspill fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og statens vegvesen Skreddersydd informasjon til ulike aktører; kommuner, fylkeskommuner fylkesmenn, anleggseiere, tiltakshavere, for ulike plannivåer Første versjon revideres ved behov

21 Ny veileder til retningslinje T Basert på utstrakt bruk av sjekklister Sjekkliste 1: Kommunen Kommuneplan 1.1 I kommuner hvor luftforurensning er et problem bør luftsonekart utarbeides. Luftsonekart kan være et temakart i kommuneplanen, og bør følges av kommuneplanbestemmelser. Kommunen koordinerer arbeidet med å få utarbeidet luftsonekart. 1.2 Dersom kommunen har områder hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse i by-eller tettstedssentra og/eller ved kollektivknutepunkt ut fra samordnet areal- og transportplanlegging, skal det tas stilling til håndtering av luftkvalitet i slike områder. Dersom luftforurensning i slike områder overskrider grense for rød sone skal det vurderes å sette en grense for et avviksområde i kommuneplanen hvor anbefalingene for rød sone kan avvikes. 1.3 Kommuner som har satt grenser for avviksområder jfr. sjekkliste pkt 1.2, skal knytte kommuneplanbestemmelser til avviksområdene. Følgende bør vurderes: - krav til reguleringsplan - Krav om tiltak for å bedre luftkvalitet - Begrensninger for tillatt utslipp

22 Ny veileder til retningslinje T Inneholder mange eksempler planfaglig f.eks. hvordan formulere krav luftfaglig f.eks. hvordan vurdere problemomfang, beregningseksempler for ulike kilder, avbøtende tiltak Avbøtende tiltak, plassering av bygning ved vei

23 Hjelp til modellering av luftkvalitet Nettsted om modellering av luftkvalitet: /ModLUFT/ModLUFT.aspx

24 Takk for oppmerksomheten!