Utredning av luftforurensning

Transkript

1 Vedlegg til politisk sak J Post ID 18/16946 Bærum kommune Utredning av luftforurensning Kommunedelplan 3 - Fornebu Oppdragsnr.: Dokumentnr.: L01 Versjon: D

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Bærum kommune Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Marianne Rye Beck Katrine Bakke Mats Nordum D Til kommentar hos oppdragsgiver MANOR KJB MARBE A Til fagkontroll A01 KJB MARBE Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25

3 Sammendrag Kommunestyret i Bærum kommune vedtok at det skulle igangsettes revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu med tanke på økt utnyttelse og bymessig utvikling av Fornebu. Prinsippet om arealfordeling mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres, og økt utnyttelse skal skje i byggeområdene definert i KDP 2. Det er forutsatt en økning av boligtallet til mellom 9000 og boenheter. I forbindelse med dette har Norconsult foretatt en utredning av luftforurensning. Det har blitt gjort modellering av luftforurensning i form av NO2 og svevestøv (PM10) fra veitrafikk etter kravene i forurensningsforskriften, samt retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Beregningene er gjort med trafikktall og kjøretøypark for år Modelleringen viser at luftkvaliteten på Fornebu vil være god, bedre enn gul sone for både NO2 og PM10. Det er ingen overskridelser av kravene i forurensningsforskriften. Avbøtende tiltak for luftforurensning anses derfor ikke som nødvendig. Med bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Det planlegges slik luftfølsom arealbruk i store deler av planområdet. Modelleringsresultatene viser at planområdet vil ha god luftkvalitet. Foreslått plassering av luftfølsomme formål i plankartet er derfor uproblematisk med tanke på luftforurensning. Det understrekes at trafikktallene i modelleringene er basert på en stor endring av reisevaner tilsvarende reisevanene man finner i indre Oslo i dag. Dette vil kreve tiltak for å øke attraktiviteten til miljøvennlige transportformer, og kraftige restriksjoner på bilbruk Side 3 av 25

4 Innhold Innledning 5 Planområdet 6 Luftforurensning og grenseverdier 8 Luftforurensning 8 Grenseverdier 8 Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) 9 Metode 10 Trafikktall veitrafikk 10 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet 11 Utslippsfaktorer og bakgrunnskonsentrasjoner 12 Modellering - AERMOD 12 Resultater 14 Avbøtende tiltak 21 Plassering av bebyggelse med luftfølsomme formål 22 Konklusjon 23 Referanser 24 Vedlegg Side 4 av 25

5 Innledning Kommunestyret i Bærum kommune vedtok at det skulle igangsettes revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu med tanke på økt utnyttelse og bymessig utvikling av Fornebu. Prinsippet om arealfordeling mellom grøntområder og utbyggingsområder videreføres, og økt utnyttelse skal skje i byggeområdene definert i KDP 2. Det er forutsatt en økning av boligtallet til mellom 9000 og boenheter. I forbindelse med dette har Norconsult foretatt en utredning av luftforurensning. Det har blitt gjort modellering av luftforurensning i form av NO2 og svevestøv (PM10) fra veitrafikk etter kravene i forurensningsforskriften, samt retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Beregningene er gjort med trafikktall og kjøretøypark for år Resultatene og vurderingene av modelleringen etter metodikk i T-1520 er presentert i denne rapporten Side 5 av 25

6 Planområdet Ortofoto over planområdet er vist i Figur 1, og foreslått plankart for kommunedelplan 3 i Figur 2. Figur 1: Kart over planområdet Side 6 av 25

7 Figur 2: Foreslått plankart for KDP3 Fornebu Side 7 av 25

8 Konsentrasjon av luftforurensning Oppdragsnr.: Dokumentnr.: L01 Versjon: D01 Luftforurensning og grenseverdier Luftforurensning Lokal luftforurensning fra veitrafikk, særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2), kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan både gi og forverre luftveislidelser som KOLS og astma, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering for luftforurensning gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Grenseverdier Lokal luftforurensning fra veitrafikk, særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2), kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan både gi og forverre luftveislidelser som KOLS og astma, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering for luftforurensning gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften [1]. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier, som er konsentrasjonsnivåer av forurensing som selv sårbare grupper skal tåle [2]. Forholdet mellom disse ulike kravene er illustrert i Figur 3. Grenseverdiene i forurensningsforskriften: Et juridisk minimumsnivå for luftkvalitet som skal overholdes. Luftkvalitetskriterier: Trygt nivå for alle befolkningsgrupper, rene helsemessige vurderinger av luftkvaliteten. Figur 3: Illustrasjon over forholdet mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene [3]. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7) og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Side 8 av 25

9 Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3 [1,2]. NO2 (µg/m 3 ) PM10 (µg/m 3 ) Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Midlingstid: 1 time Midlingstid: 1 år Midlingstid: 1 døgn Midlingstid: 1 år Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljøverndepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520:2012 [4]. Retningslinje T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T-1520 [1]. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft [4]. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM10 35 µg/m 3 inntil 7 døgn per år 50 µg/m 3 inntil 7 døgn per år Nitrogendioksid, NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april Side 9 av 25

10 Metode Trafikktall veitrafikk Ved modellering av luftforurensning fra veitrafikk må det tas hensyn til årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tunge kjøretøy og hastighet. Trafikktall er hentet fra Norconsults trafikkanalyse for planområdet [5] for år 2030, gitt full utbygging og endring av reisevaner til reisevaner i indre Oslo. For å oppnå dette er man avhengig av en stor endring i reisevaner, noe som vil kreve tiltak for å øke attraktiviteten til miljøvennlige transportformer, og kraftige restriksjoner på bilbruk. Veibredde er hentet fra Nasjonal Veidatabank [6]. Trafikktallene er vist i Figur 4 og Tabell 3. Figur 4: Anslått trafikkmengde i år 2030 på veinettet på Fornebu gitt dagens reisevaner i indre Oslo og full utbygging [5] Side 10 av 25

11 Tabell 3: Trafikktall brukt i modelleringen. Anslått trafikkmengde i år 2030 på veinettet på Fornebu gitt dagens reisevaner i indre Oslo og full utbygging [5]. Strekning ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Snarøyveien: Oksenøyveien Telenor Arena Snarøyveien: Telenor Arena Martin Linges vei Snarøyveien: Martin Linges vei - Rolfsbuktveien Snarøyveien sør Snarøyveien mot Snarøya Forneburingen øst Forneburingen sør Forneburingen nord Vestre lenke Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet De meteorologiske parameterne som mates inn i AERMOD er temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database for værdata, e-klima [7]. Da nærmeste værstasjon ikke alltid har alle værparametere, velges data fra stasjoner som er nærliggende og representative for planområdet. Det er hentet ut og bearbeidet værdata for bruk i modellen for kalenderåret 2016, som var et gjennomsnittlig meteorologisk år. Meteorologidata er hentet fra følgende meteorologiske stasjoner: Oslo - Blindern Bygdøy Lilleaker Frekvensfordelingen av vind for den meteorologiske stasjonen på Blindern for år 2016 er vist i Figur 5. Vindrosen viser at vind fra nordøst og sørvest er fremherskende Side 11 av 25

12 Figur 5: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen på Blindern, Utslippsfaktorer og bakgrunnskonsentrasjoner Utslippsfaktorene for kjøretøy er hentet fra HBEFA [8] for antatt norsk bilpark i år Utslippsfaktorene er justert for partikkelutslipp fra slitasje på asfalt, bremser og dekk [9], samt oppvirvling av veistøv i piggdekksesongen [10]. Det er benyttet estimert elbilandel (35 %) i Norge i år 2030 basert på prognoser av TØI fra dagens utvikling i elbilsalget [11]. Det er hentet ut månedlige bakgrunnskonsentrasjoner for planområdet fra Norsk institutt for luftforsknings Bakgrunnsapplikasjon på nettstedet luftkvalitet.info [12], vist i Tabell 4. Tabell 4: Månedlig bakgrunnskonsentrasjon av NO2 og PM10 for området fra luftkvalitet.info. Alle verdier gitt som µg/m 3. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des NO2 40,1 38,5 33,4 20,6 14,9 14,5 12,2 15,4 17,6 24,3 24,0 33,5 PM10 21,5 21,0 20,6 20,1 16,5 16,5 14,6 12,7 13,0 14,5 17,4 20,0 Modellering - AERMOD AERMOD er en gaussisk spredningsmodell, godkjent og anbefalt av EPA (United States Environmental Protection Agency). Modellen er godkjent av norske myndigheter, og anses av flere lands myndigheter å være et «state-of-the-art» modelleringssystem for spredninger. Programmet simulerer fysiske atmosfæriske prosesser og gir estimater på konsentrasjoner i omgivelsene over et vidt spekter av meteorologiske forhold og modelleringsscenarier. Modellen er basert på blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt komplekse terrengmodeller og inkluderer blant annet beregninger av Side 12 av 25

13 stedsspesifikke parametere for å beskrive dannelse av atmosfæriske grensesjikt, godt utviklede formler for spredning som inkluderer lagdeling, konvektive forhold og stabile inversjonslag, vertikale profiler for vind, temperatur og turbulens samt nedslagseffekter fra omkringliggende høye bygninger. AERMOD gir visuell presentasjon av resultatene. I modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner basert på data levert av Meteorologisk institutt. De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET, og terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). Beregningene er gjort med NO2 og svevestøv (som PM10) som utslippsparametere. Programvaren som er benyttet er AERMOD View, fra Lakes Environmental. Det er gjort beregninger for timesmidlet og døgnmidlet bakkekonsentrasjoner i 1,5 meters høyde. Det er tatt hensyn til rushtrafikk Side 13 av 25

14 Resultater Resultatene fra modelleringene er vist i luftforurensningskart for NO2 og for PM10, oppsummert i Tabell 5. Det er modellert og presentert resultater for kravene i forurensningsforskriften og rød og gul luftforurensningssone etter T Modelleringen er gjort med meteorologidata for 2016, som var et normalår. Resultatene er dermed representative for år med gjennomsnittlig meteorologi. Luftkvaliteten på Fornebu vil være god, bedre enn gul sone for både NO2 og PM10. Det er ingen overskridelser av kravene i forurensningsforskriften. Tabell 5: Vurdering av resultatene og figuroversikt. Luftkvalitetskrav Vurdering Figurnr. Rød sone NO2 Forekommer ikke. Figur 6 Gul sone NO2 Forekommer ikke. Figur 7 Forskriftskrav NO2 timemiddel Ingen overskridelser. Figur 8 Rød og gul sone PM10 Forekommer ikke. Figur 9 Forskriftskrav PM10, døgnmiddel Forskriftskrav PM10, årsmiddel Ingen overskridelser. Figur 10 Ingen overskridelser. Figur 11 Nedenfor følger luftsonekartene for NO2 og PM Side 14 av 25

15 Figur 6: Årsmiddel av NO2. Rød sone (>40 µg/m 3 ) forekommer ikke Side 15 av 25

16 Figur 7: Vintermiddel av NO2. Gul sone (>40 µg/m 3 ) forekommer ikke Side 16 av 25

17 Figur 8: 19. høyeste timesmiddel av NO2. Ingen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m Side 17 av 25

18 Figur 9: 8. høyeste døgnmiddel av PM10. Rød og gul sone forekommer ikke (gul sone > 35µg/m 3, rød sone > 50 µg/m 3 ) Side 18 av 25

19 Figur 10: 31. høyeste døgnmiddel av PM10. Ingen overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m Side 19 av 25

20 Figur 11: Årsmiddel av PM10. Ingen overskridelser av grenseverdien på 25 µg/m Side 20 av 25

21 Avbøtende tiltak Luftkvaliteten forventes å være god, slik at avbøtende tiltak ikke anses som nødvendig. Dersom trafikkmengdene på Fornebu blir høyere enn beregnet, og luftforurensning blir et problem, vil følgende tiltak kunne være aktuelle: Generelt vil luftkvaliteten bedres med avstand fra vei både horisontalt og vertikalt. Dersom den er konstruert på riktig måte, kan vegetasjonsbarrierer brukes til å redusere luftforurensning nær vei, enten alene eller i kombinasjon med faste støyskjermer. Vegetasjon kan redusere vindhastigheten og skape le og har en evne til å fange opp støv og gasser [13, 14]. Støyskjermer alene vil også skjerme noe for luftforurensning ved fysisk å skjerme for PM10, samt skape vindturbulens som begrenser spredning av NO2 noe. For svevestøv er feiing og vasking av veibane og tilhørende sidearealer effektivt for å redusere oppvirvling av veistøv Side 21 av 25

22 Plassering av bebyggelse med luftfølsomme formål Med bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Foreslått plankart for KDP3 Fornebu er vist i Figur 2, og det planlegges slik luftfølsom arealbruk i store deler av planområdet. Modelleringsresultatene viser at planområdet vil ha god luftkvalitet. Foreslått plassering av luftfølsomme formål i plankartet er derfor uproblematisk med tanke på luftforurensning. Det understrekes at trafikktallene i modelleringene er basert på en stor endring av reisevaner tilsvarende reisevanene man finner i indre Oslo i dag. Dette vil kreve tiltak for å øke attraktiviteten til miljøvennlige transportformer, og kraftige restriksjoner på bilbruk Side 22 av 25

23 Konklusjon Modelleringen viser at luftkvaliteten på Fornebu vil være god, bedre enn gul sone for både NO2 og PM10. Det er ingen overskridelser av kravene i forurensningsforskriften. Avbøtende tiltak for luftforurensning anses derfor ikke som nødvendig. Med bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Det planlegges slik luftfølsom arealbruk i store deler av planområdet. Modelleringsresultatene viser at planområdet vil ha god luftkvalitet. Foreslått plassering av luftfølsomme formål i plankartet er derfor uproblematisk med tanke på luftforurensning. Det understrekes at trafikktallene i modelleringene er basert på en stor endring av reisevaner tilsvarende reisevanene man finner i indre Oslo i dag. Dette vil kreve tiltak for å øke attraktiviteten til miljøvennlige transportformer, og kraftige restriksjoner på bilbruk Side 23 av 25

24 Referanser 1. FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 3. Regelverk, luftkvalitet.info T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Norconsult, Kommunedelplan 3 Fornebu, Trafikale konsekvenser. Datert Meteorologisk institutt, 8. INFRAS Berne, The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA 3.3, April 2017). 9. The Air Pollutant Emission Factor Library, Swedish IIR, Martin Ferm, Karin Sjöberg, Concentrations and emission factors for PM2.5 and PM10 from road traffic in Sweden, Atmospheric Environment, Volume 119, October 2015, Pages TØI rapport 1518/2016. Kjøretøyparkens utvikling og klimagassutslipp. Framskrivinger med modellen BIG Miljødirektoratet, Veileder M Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. 14. Statens vegvesen, Håndbok 271 Vegetasjon ved trafikkårer Side 24 av 25

25 Vedlegg Side 25 av 25