LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

Transkript

1 Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30 nye boliger i Merkurvegen i Bergen, er det gjort beregninger og vurderinger av luftkvalitet i forbindelse med veitrafikk. Området planlegges med støyskjermer både for boliger og 2 lekeplasser. Se illustrasjonsplanen i Figur 1. Figur 1: Illustrasjonsplan for området.

2 Side: 2 av 7 Luftforurensning Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og NO 2 kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre gi økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelig- og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Metode og forutsetninger I beregningene er dataprogrammet VLUFT 6.0 benyttet. VLUFT er et modellverktøy for å beregne luftforurensning fra biltrafikken på et overordnet planleggingsnivå. VLUFT beregner luftforurensning fra vegtrafikk for vegnett bestående av åpne veger og gaterom. Modellen bygger på nordisk beregningsmetode for bilavgasser. Beregningsverktøyet er nærmere beskrevet i Bruker- og registreringsveileder for VLUFT. Utslipp av NO x (NO+NO 2 ) og PM 10 beregnes som en funksjon av ÅDT, dimensjonerende hastighet, tungtrafikkandel og geometri. PM 10 -forurensningen vil være en kombinasjon av eksosutslipp og oppvirvling av støv og partikler. Konsentrasjonene beregnes på gatenivå ved hjelp av spredningsmodeller for åpne veger og gaterom. Effekten av støyskjermer for konsentrasjonene av svevestøv er ikke en del av beregningene. I beregningene tas det hensyn til bakgrunnsforurensning. Bakgrunnsforurensningen skyldes bidrag fra andre kilder enn vegen selv, dvs. trafikken på andre veger utenfor modellområdet, husoppvarming, industriutslipp og langtransportert forurensning. Bakgrunnskonsentrasjonene for hver veg fastsettes som en funksjon av områdets karakter (bystørrelse og bebyggelseskonsentrasjon) og fylke. Det er for beregning av bakgrunnskonsentrasjon tatt utgangpunkt i at det aktuelle planområdet ligger et stykke fra Bergen sentrum, og at det i området er spredt bebyggelse. I henhold til retningslinjene skal det benyttes trafikkprognose minst 10 år frem i tid. Trafikkdata er derfor fremskrevet til Ved fremskriving er det brukt en forventet vekst på 1,5 prosent per år. Trafikkdata for dagens situasjon er innhentet fra Nasjonal Vegdatabank. Tabell 1: Trafikkdata benyttet i beregningen: Veg ÅDT 2020 Tungtrafikkandel Kjørehastighet [km/t], sør-øst for planområdet % 50 Merkurvegen og Sædalsvegen % 50 Merkurvegen fram til % 50 Det er benyttet en piggfriandel på 80 % (ref.. bilnorge.no der piggfriandel for Bergen er oppgitt til 78,9 % i 2007). Grenseverdier Tabell 2 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel 7 i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene, men ikke så strenge som SFTs luftkvalitetskriterier.

3 Side: 3 av 7 Tabell 2: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriteria. Alle verdier gitt som µg/m 3. Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig / innen år Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig NO 2 (μg/m 3 ) Midlingstid: 1 time / 2010 PM 10 (μg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn / 2005 SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Lokalklimasituasjon for planområdet Planområdet ligger i østvendt skråning sydøst for Bergen sentrum. Området ligger opp mot Nattlandsfjellet. Illustrasjonsplanen er vist i Figur 2. Om sommeren er vind fra nord-vest og sør-øst fremherskende, og om vinteren dominerer vind fra sør-øst. Frekvensfordelingen av vind i vinterhalvåret og sommerhalvåret er vist i Figur 3 og 4 for den meteorologiske stasjonen på Florida i Bergen sentrum. Det betyr at støyskjermene er plassert slik i forhold til vindretningen at de også vil skjerme lekeplass 2 for svevestøv fra biltrafikken. Figur 2: Illustrasjonsplan for området. Støyskjermene er markert med blå linje. Lekeplass 1 grenser mot friluftsområdet og lekeplass 2 ligger mot sør-ost innrammet av støyskjerm.

4 Side: 4 av 7 Frekvensfordelingen av vind for Bergen er gitt i Figur 3 og 4. Figur 3: Frekvensfordeling av vind i vinterhalvåret for den meteorologiske stasjonen i Bergen sentrum. Figur 4: Frekvensfordeling av vind i sommerhalvåret for den meteorologiske stasjonen i Bergen sentrum. Hva utredes Luftforurensning er beregnet for et utbyggingsalternativ med spesielt fokus på to lekeplasser. Konsentrasjoner av luftforurensningskomponentene NO 2 og PM 10 er beregnet og sammenlignet med nasjonale mål og grenseverdier. Influensområder Overskridelser av nasjonale mål og grenseverdier langs vegen og for bygninger/bolighus nær vegen og på lekeplassene angis.

5 Side: 5 av 7 Eksponering for luftforurensning Beregningene viser at det ikke er overskridelser av nasjonale mål eller grenseverdier inntil vegen. Det er derfor heller ikke overskridelser av nasjonale mål ved noen av bygningene nær vegen eller for lekeplassene. Tabell 3 Beregningsresultater for NO Plassering Konsentrasjon Konsentrasjon Kommentarer μg NO 2 /m³ Maksimal konsentrasjon μg NO 2 /m³ 8. høyeste konsentrasjon* Lekeplass 1, meter fra vegene nasjonale Lekeplass 2, 5 til 10 meter fra nærliggende veger. Beskyttet av støyskjerm. Effekten fremkommer ikke i beregningene. Forurensningsnivå nær (inntil) vegen. SFT s anbefalte luftkvalitetskriterium for NO nasjonale SFT s anbefalte luftkvalitetskriterium for NO nasjonale Overskridelse av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterium for NO 2 5 meter fra vegen. 15 meter fra vegen er kriteriene oppfylt. Merkurvegen nasjonale SFT s anbefalte luftkvalitetskriterium for NO 2. Merkurvegen fram til Som over. * De nasjonale målene tillater 8 overskridelser av 150 μg/m³ for NO 2 pr år.

6 Side: 6 av 7 Tabell 4 Beregningsresultater for Alternativ Konsentrasjon μg PM 10 /m³ Maksimal konsentrasjon Lekeplass 1, meter fra vegene Konsentrasjon μg PM 10 /m³ 7. høyeste konsentrasjon* Kommentarer nasjonale Lekeplass 2, 5 til 10 meter fra nærliggende veger. Beskyttet av støyskjerm. Effekten fremkommer ikke i beregningene og konsentrasjonen vil trolig være lavere enn dette. Forurensningsnivå nær (inntil) vegen. Merkurvegen og Sædalsvegen Resultat på nivå med SFT s nasjonale Resultat på nivå med SFT s nasjonale Resultat på nivå med SFT s nasjonale SFT s Merkurvegen fram til Som over. * De nasjonale målene tillater 7 overskridelser av 50 μg/m³ for PM 10 pr år.

7 Side: 7 av 7 Omfang og konsekvens Trafikkmengden innenfor planområdet er relativt lav. Dette medfører at forurensningskonsentrasjonene blir dominert av bakgrunnsforurensningen i området. Nasjonale mål for NO 2 og PM 10 overskrides verken på lekeplassene eller nær vegene. De fleste beregnede verdiene ligger også under SFTs og Folkehelsas anbefalte uteluftkvalitetskriterier. For lekeplassene og området tett på ligger resultatet for PM 10 på nivå med SFTs og Folkehelsas anbefalte uteluftkvalitetskriterier. For området 5 meter fra ligger resultatet for NO 2 litt over SFTs og Folkehelsas anbefalte uteluftkvalitetskriterier. Konsentrasjonen reduseres raskt med avstanden fra vegen og 20 meter fra vegen er kriteriene overholdt. Både støyskjerming og vegetasjon vil bidra til å redusere konsentrasjonene av svevestøv i området. Beregningsprogrammet inkluderer ikke slike effekter og konsentrasjonen vil trolig være lavere enn det resultatene viser. Det betyr at med støyskjerming og vegetasjonsskjerming både av boliger og lekeplasser, vil luftkvalitetskriteriene også fra SFT og Folkehelsa kunne overholdes.