Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad

Transkript

1 NOTAT Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad Oppdragsnr: Dokumentnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. september 2017 Oppdragsansvarlig: Anders Isebakke Utarbeidet av: Anders Isebakke Kontrollert av: Ole Anton Engen Sammendrag: Under er det gitt et eksempel på ordlyd om krav til støynivå utenfor fasade som vi mener er konkretisert på en god måte. Kravsnivået som beskrives er i stor grad basert på nivået som er nedfelt i de sammenliknbare kommunene Oslo og Sarpsborg. Leiligheter skal planlegges slik at minst halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom har åpningsbart vindu hvor støynivå utenfor er under grenseverdiene iht. T Ordlyden underbygges gjennom dette notatet. Formålet med innspillet er å søke en ordlyd som gir mest mulig entydige krav til støy og som etter vår vurdering samtidig ivaretar intensjonene som ligger bak retningslinje T Merk at det i hovedsak er valg av ordlyd til kravet ( har åpningsbart vindu hvor støynivå utenfor er under grenseverdiene iht. T-1442) og ikke kravsnivået ( minst halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom ) vi er opptatt av å spille inn. Rev. Utarbeidet Kontrollert Kommentar Nr: Navn: Dato (Egenkontroll) Navn Dato 0 Anders Isebakke Ole Anton Engen Dokument opprettet. IT arkiv: AKU01 N Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad - Valg av ordlyd vdr krav til støynivå utenfor fasade.docx Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS er i dag etablert i Fredrikstad og ønsker å gi innspill til valg av ordlyd vdr. krav til støynivå utenfor fasade i kommuneplanens arealdel i Fredrikstad kommune. Utredningen er gjort i samarbeid med Værste AS og Griff Arkitektur. Notatet opplyser om praktisering av støykrav i sammenliknbare kommuner, og forsøker videre å nøste opp i ofte anvendte begreper som erfaringsmessig åpner for tolkning og dermed uklarhet i byggeprosjekter. Formålet er å søke en beskrivelse som gir mest mulig entydige krav til støy og som etter vår vurdering samtidig ivaretar intensjonene som ligger bak retningslinje T Vurderingene er gjort med utgangspunkt i grenseverdier og beskrivelser angitt i retningslinje T-1442, med tilhørende veileder M-128, samt våre erfaringer fra andre prosjekter. 2 Grenseverdier i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Forhold som beskrives i retningslinjen kan imidlertid gjøres bindene gjennom en kommunes planer og bestemmelser. Benevnelser for lydnivå: L den L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Tabell 1 viser grenseverdier som iht. T-1442 anses som tilfredsstillende støynivåer på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig. Tabell 1: Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF Retningslinjen opererer videre to ulike støysoner gul og rød støysone. Kriteriene for denne soneinndelingen er gitt i Tabell 2. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. Kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. Kl L 5AF Vei 55 L den 70 L5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L5AF 68 L den 90 L 5AF Rapportnr: AKU 01 Revisjon: september 2017 Side: 2 av 6

3 3 Etablert praktisering av grenseverdier til støy og avvik fra disse Det har blitt en etablert praksis å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i områder som overskrider grenseverdiene i Tabell 1, da spesielt i sentrumsområder i byer og tettsteder der det er aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinje T-1442 åpner også opp for denne type praktisering. Forutsetningen iht. retningslinjen er at det innarbeides konkrete krav til ny bebyggelse i planer og bestemmelser. I avvikssoner tillates pr. definisjon at minst en fasade (med vindu til oppholdsrom) på bebyggelsen får støynivå over de anbefalte grenseverdiene i Tabell 1. 4 Henvisning til kommuneplan i andre kommuner 4.1 Sarpsborg kommune 4.7 Støy (jf. PBL 11-9 nr. 6) a. Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs tilfredsstiller kravene i til enhver tid gjeldende lovverk. b. Ved etablering av ny bebyggelse eller ved vesentlig endring av eksisterende bebyggelse innenfor områder markert i «Temakart Støy», skal det gjøres en nærmere vurdering av støy, og en dokumentasjon av tilstrekkelige tiltak. Vurderingene skal følge Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T1442). Retningslinjer til 4.7 i. Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Bebyggelsen skal planlegges slik at en størst mulig andel oppholdsrom vil vende mot (og ha vindu mot) stille side. ii. I rød støysone tillates ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i viktige fortettingsområder langs høyverdig kollektivtrasé med støynivå (L den) inntil 65 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot (og ha vindu mot) stille side. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: september 2017 Side: 3 av 6

4 4.2 Oslo kommune Temakart for støy T1 legges til grunn i plan- og byggesaksbehandlingen. Ved regulering, der støyforholdene overskrider anbefalt grense i de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanleggingen, skal støyforholdene dokumenteres. Temakart T1 er inndelt i to områder: I område A gjelder de anbefalte støygrensene i de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanleggingen. I område B, som omhandler sentrumskjernen, står følgende kriterium beskrevet i kommuneplanen: I avvikssonen, område B, kan bebyggelse med støyfølsomt bruksformål etableres i gul og rød sone, dersom det kan dokumenteres at det er nødvendig for å oppnå gode utbyggingsløsninger, med hensiktsmessige planløsninger og god estetisk kvalitet. Boliger skal ha minimum en fasade som vender mot stille side. Halvparten av oppholdsrom og minimum et soverom skal vende mot stille side. Det skal tilbys bruksmessig egnede private eller felles private uteoppholdsareal med soner med støynivå under anbefalt grense, iht. tabell 3 i T 1442/12. 5 Utredning av begrepene «stille side» og «gjennomgående leiligheter» Det er likhetstrekk mellom krav til støy i kommuneplanene i Sarpsborg og Oslo. Begge åpner for etablering av boliger i gul og rød støysone, spesielt i sentrumsnære områder. Videre stilles det begge steder krav om at minst halvparten av oppholdsrom og minimum ett soverom skal vende mot stille side. Begrepene «stille side» og «gjennomgående leiligheter» brukes ofte når det stilles krav til støy i planer og bestemmelser. Erfaringsmessig kan disse begrepene åpne for tolkning og dermed uklarhet i byggeprosjekter. Vi har her redegjort for vår forståelse av de to begrepene: Veileder til T-1442, M-128, gir følgende beskrivelse av begrepet «stille side»: Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2016 er tilfredsstilt. Begrepet «gjennomgående leiligheter» er ikke brukt i Oslo kommunes plan, men er tatt i bruk i Sarpsborg kommunes plan. Intensjonen med «gjennomgående» i støysammenheng må etter vår vurdering være at leilighetene skal ha tilgang til stille side. Dette er i tråd med Veileder til T-1442, M-128, som beskriver følgende kvalitet for godt lydmiljø ved avvik: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Ved å stille denne typen krav sikrer kommunen mulighet for å gjennomføre lufting i leiligheter uten at støynivåene innendørs blir uakseptable. Slik vi forstår kvaliteten man ønsker å nedfelle i byggeprosjektene så er den mer konkret å sikre mulighet for å kunne gjennomføre lufting, i et minimum antall oppholdsrom i leiligheten, mot del av fasade der grenseverdiene i Tabell 1 er ivaretatt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: september 2017 Side: 4 av 6

5 6 Vurdering av intensjonen med retningslinje T-1442 Typisk plansituasjon i avvikssoner er etablering av boliger med høy utnyttelse nær støykilder. Tradisjonelle støytiltak som støyskjermer vil vanligvis ikke være aktuelle, eller vil ikke gi tilstrekkelig effekt. Anbefalte støykrav i avvikssoner handler derfor om plangrep og planløsninger. Hovedgrepet er å få tilfredsstillende støynivåer utenfor fasade og tilstrekkelig antall rom i alle leiligheter i bebyggelsen, vanligvis ved å benytte bebyggelsen selv som skjerm. Det presiseres videre at grenseverdiene i retningslinje T-1442 (ref. Tabell 1) er definert ved «støynivå utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål». Begrepet «fasade» er ikke tatt i bruk. Når man bruker begreper som «stille side» og «gjennomgående leilighet» kan man møte ulike tolkninger av hvorvidt støyforholdene er tilfredsstillende. Situasjoner der disse ordene kan medføre tvil, men der leilighetene har tilgang til del av fasade der grenseverdiene i Tabell 1 kan være i varetatt, kan f. eks. være: Hjørneleiligheter i en bygningsmasse (se eksempel til venstre i Figur 1). Slike leiligheter er ikke «gjennomgående», men kan likevel ha et stort fasadeareal (og vinduer mot dette) som er helt eller delvis skjermet fra støykilden slik at grenseverdiene i Tabell 1 er ivaretatt. Situasjoner det man gjør bevisste grep ved utforming av bygningsmasse, f. eks. med inntrukneeller uttrukne fasadepartier (se eksempel til høyre i Figur 1). Selve bygningsmassen benyttes her som skjerm for å sikre at grenseverdiene i Tabell 1 er ivaretatt. Figur 1: Hjørneleilighet i en bygningsmasse (t. v.) og grep ved utforming av bygningsmasse (t. h.) Vår vurdering er at man kan oppnå tilfredsstillende støyforhold ved løsninger som er skissert i Figur 1. Ved å praktisere denne typen løsninger kan man videre oppnå en større fleksibilitet i byggeprosjektene der også andre sentrale forhold, som lysforhold, balkongutforming, leilighetsmiks og estetisk uttrykk, kan få økte kvaliteter. Når rom til støyfølsom bruk både har vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, anses grenseverdien som oppfylt når støynivået utenfor vindu, fortrinnsvis hovedvindu, er under grenseverdien 1. 1 Veileder til T-1442, M-128 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: september 2017 Side: 5 av 6

6 7 Innspill til ny kommuneplan Under er det gitt et eksempel på ordlyd om krav til støynivå utenfor fasade som vi mener er konkretisert på en god måte. Kravsnivået som beskrives er i stor grad basert på nivået som er nedfelt i de sammenliknbare kommunene Oslo og Sarpsborg. Leiligheter skal planlegges slik at minst halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom har åpningsbart vindu hvor støynivå utenfor er under grenseverdiene iht. T Formålet med innspillet er å søke en ordlyd som gir mest mulig entydige krav til støy og som etter vår vurdering samtidig ivaretar intensjonene som ligger bak retningslinje T Merk at det i hovedsak er valg av ordlyd til kravet ( har åpningsbart vindu hvor støynivå utenfor er under grenseverdiene iht. T-1442) og ikke kravsnivået ( minst halvparten av oppholdsrom og minst ett soverom ) vi er opptatt av å spille inn. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: september 2017 Side: 6 av 6