FAGDAG støy i arealplanlegging

Transkript

1 FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus

2 NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Hele 1,7 mill er utsatt for støy ved boligen sin og nærmere en halv mill er mye eller sterkt plaget av støy Veitrafikken er den viktigste årsaken

3 NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Regjeringen forventer at nye miljø og helseulemper forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur

4 EMBETSOPPDRAGET Fylkesmannens faste oppgaver: Fylkesmannen skal se til at bestemmelsene om støy (T-1442) er tilstrekkelig ivaretatt i kommunenes overordnede planlegging etter plan- og bygningsloven, og etter behov også i andre plansaker, og følge opp kommunenes arbeid på dette området etter behov Spesielt se til at kommuner med relevante støykilder ivaretar støy i kommuneplanbestemmelsene, samt utarbeider støysonekart etter T-1442 som grunnlag for støyarbeid i kommunene Veilede og bistå kommunene i oppfølging av aktuelt støyregelverk

5

6 T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen

7 TA Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen - Ny versjon oktober 2013

8 RPR ATP Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging (fra 1993) Fortetting i sentrumsnære kollektivknutepunkt Ny statlig planretningsklinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på høring med frist 25.oktober

9 FM OPPGAVE FMs viktigste rolle er å bidra til kommunens arbeid med sin arealplan slik at støy forebygges ved at bygninger med støyfølsom bruk i utgangspunktet etableres utenfor gul og rød støysone

10 KOMMUNEPLAN Støy som tema i Kommuneplanen I følge TA-2115 har kommunen ansvar for å inkludere og synliggjøre støysonekart i kommuneplanen herunder å vise avviksområder (rød støysone) Støy skal vurderes og synliggjøres i kommuneplanprosessen riktig arealbruk vil kunne forebygge støyplager

11 PLANPROGRAM TIL KOMMUNEPLAN Gjennom arbeidet med planprogrammet skal det vurderes om støy skal utredes Viktige støykilder veg, jernbane, fly, skytebaner, industri Temakart støy Avvikssoner

12 EKSEMPEL KOMMUNEPLAN BÆRUM Bærum kommuneplan 2009 Laget bestemmelser om arealbruken i gul og rød støysone Retningslinjer med saksbehandling og dokumentasjonskrav

13 BESTEMMELSE I KOMMUNEPLANEN Bestemmelser: 1- Særlige krav til byggeområdene (pbl 20-4, andre ledd bokstav b) Rød sone Generell bestemmelse: Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner skoler og barnehager) må ikke lokaliseres i områder som faller inn under rød støysone i henhold til T-1442, se tabell 1. Eksisterende bygninger til støyfølsomt bruksformål innenfor denne sonen kan gjenoppbygges, utvides og påbygges, forutsatt at det ikke fører til flere boenheter. Dersom man med skjerming reduserer støynivået til et nivå under grenseverdiene for rød sone gjelder bestemmelser for gul sone.

14 Sentrumssoner: I sentrumssoner kan nye bygninger til støyfølsomt bruksformål lokaliseres i områder med støynivå opp til Lden 70 db fra vei og Lden 73 db fra jernbane. Dette forutsetter imidlertid at: a. alle boenheter er gjennomgående og har minst halvparten av oppholdsrommene og ett av soverommene mot en stille fasade (støynivå under Lden 55 db utenfor fasade) b. alle boenheter skal ha balansert ventilasjon, c. nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan, herunder krav til dokumentasjon av at fasadetiltak, inneklima, luftkvalitet på uteoppholdsarealer og behov for kjøling og solavskjerming er tilfredsstillende

15 Gul sone Generell bestemmelse: I områder som faller inn under gul støysone skal det i reguleringsplan dokumenteres at alle boenheter blir gjennomgående og får en stille side hvor alle anbefalte grenseverdier for ny støyfølsom bebyggelse i T-1442, tabell 2 er tilfredsstilt. Sentrumssoner: I sentrumssoner i gul sone er det tilstrekkelig at minst halvparten av oppholdsrommene og minimum 1 av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares i reguleringsplan

16 2- Areal- og funksjonskrav (pbl 20-4, andre ledd bokstav d) Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig (i henhold til de generelle krav til uteareal som er spesifisert for hvert enkelt byggeområde) skal ikke ha støynivå over anbefalte grenseverdier i T-1442, tabell 2. I sentrumssoner kan privat uteplass lages som vinterhage/ innglasset balkong dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Bruk av innglasset balkong som privat uteareal forutsetter at boenhetene har tilgang til et felles uteoppholdsareal som tilfredsstiller støykravene og de krav til størrelse som er definert for hvert byggeområde.

17 Retningslinjer Saksbehandling og dokumentasjonskrav Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn for planlegging av ny støyfølsom arealbruk (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner skoler og barnehager) og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder. Ved arealplanlegging i områder som faller inn under gul eller rød sone, skal det i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Alle planforslag for støyfølsom arealbruk i støysonene skal følges av en støyfaglig utredning med innhold i følge beskrivelsen i SFTs veileder TA-2115.

18 Støyfaglig utredning skal også utarbeides for planforslag i områder hvor støy ikke er kartlagt, dersom det ikke kan dokumenteres at støynivået i planområdet er under anbefalte grenseverdier i T Likeledes skal søknad om tiltak i regulert område følges opp med ny støyfaglig utredning, og om nødvendig nye støytiltak, dersom mangelfull planlegging eller endrede forutsetninger tilsier at gjeldende kvalitetskrav ikke vil bli oppfylt. Kapittel 4 i T-1442 om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet legges til grunn for utforming av reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser i områder der slik støy er påregnelig. Ved planlegging av ny støyende virksomhet eller utvidelse av slik virksomhet skal tiltakshaver utarbeide støysonekart i formater som kan oppdatere kommunens databasen.

19 EKSEMPEL KP INNSIGELSE Bærum kommuneplan 2009 Fylkesmannens miljøvernavdeling kan ikke godta at de angitte sentrumssoner gir grunnlag for avvik fra retningslinje T-1442 og fremmer innsigelse til bestemmelsenes 10. For at vi skal vurdere å trekke innsigelsen må kommunen gjøre en vurdering av alle sentrumsområdene og det må foreligge en klar avgrensning med begrunnelse av de sentrumssoner som skal avvike fra T Inntil kommunen har gjort en slik vurdering med begrunnelse som vi kan godta, opprettholdes innsigelsen.

20 FRAFALL INNSIGELSE Viser til brev fra Bærum kommune hvor det redegjøres for forhold knyttet til miljøvernavdelingens innsigelse til 10 Bestemmelser til temakart for støysoner i kommuneplan for Bærum. Miljøvernavdelingen ba om en helt konkret stedsspesifikk begrunnelse for valg av såkalte avvikssoner. Kommunen har nå vurdert ti sentra i forhold til tilgjengelighet til kollektivtransport og beskrevet sentrumsområdenes utstrekning. Ut fra dette er det gjort en avgrensning av sentrumsområdet som danner grunnlag for areal der avvik fra T kan godtas. Det forutsettes at det er disse ti definerte sentra som knyttes til reguleringsbestemmelsenes 10 under definisjonen sentrumssoner. Dette betyr forutsigbarhet når det gjelder støyforholdene ved framtidig etablering av nye boliger og annen støyfølsom bebyggelse her. Fylkesmannens miljøvernavdeling anser at vår innsigelse er imøtekommet av kommunen og frafaller derfor innsigelsen.

21 NATT OG DAG

22 REGULERINGSPLAN FM skal bidra til at kommuneplanens bestemmelser videreføres i den enkelte reguleringsplan

23 REGULERINGSPLAN FM uttaler seg tidlig i planprosessen til varsel om oppstart av reguleringsplan FM uttaler seg til reguleringsplanforslaget - forventes støyvurdering - støyutredning dersom bebyggelse i støyutsatte områder

24 REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelser til reguleringsplan bør være tydelige og konkrete der støy er tema Eksempler: T 1442 skal oppfylles Støyskjerm Utforming av boligen - stille side Minimum ett soverom mot stille side

25 EKSEMPEL REGULERINGSPLAN Bærum kommune Kirkeveien Vei ÅDT 2011 ÅDT 2023 UTEN UTBYG GING ÅDT 2023 MED UTBYG GING Hastigh et km/t % tungekj øretøy Kirkeveien

26

27

28

29 NY STØYRAPPORT FARTSGRENSE 40 KM/T

30 REGULERINGSBESTEMMELSEN SLIK DEN ER FORESLÅTT FRA KOMMUNEN Grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinjer om støy fra vei ved planlegging etter plan- og bygningsloven, jfr. Rundskriv T-1442, tabell 2 skal legges til grunn. Alle boenheter skal være gjennomgående med balansert ventilasjon.

31 INNSIGELSE TIL PLANFORSLAGET Reguleringsplanen åpner for at det kan etableres rom med støyfølsom bruk i rød støysone. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til reguleringsplanen slik den foreligger.

32 Fylkesmannen kan trekke innsigelsen dersom forslagsstiller kommer med nytt forslag som viser at ingen boenheter får rom med støyfølsom bruk i rød støysone. Det må framkomme i reguleringsbestemmelsene at ingen rom med støyfølsom bruk skal ha fasade mot Kirkeveien Vi venter på nytt forslag

33 EKSEMPEL 2 Oslo kommune Årvollveien 72 Ny boligbebyggelse inntil skytebane Redusert antall etasjer fra 9 til 6 Støy på fasade i 5. og 6.etasje Innglassing av balkong Ikke gjenomgående leiligheter

34

35

36 FYLKESMANNENS UTTALELSE Fylkesmannens miljøvernavdeling er meget skeptisk til planforslaget som medfører at flere leiligheter blir utsatt for støy over gjeldende grenseverdier. Fylkesmannen forutsetter at Oslo kommune påser at alle leiligheter er gjennomgående og dermed får en stille side, og at ingen av boenhetene utsettes for støy over anbefalte grenseverdier i T-1442.

37 INNSIGELSE Dersom kommunen fraviker retningslinjen kan det danne grunnlag for innsigelse, jfr T kap. 5.2.

38 INNSIGELSE Innsigelse gjelder forhold ved planforslaget som i vesentlig grad er i strid med støyretningslinjen. Dersom kommunen ikke finner nye gode løsninger går planforslaget til mekling hos FM. Evt må den til Miljøverndepartementet for avgjørelse

39 OPPSUMMERING Fylkesmannens oppgave - Gi innspill tidlig i kommuneplanprosessen - påse at kommunen har støy som tema - Følge opp støy i reguleringsplaner

40 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN