Oppdragsnr: Dato: 8. desember Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 24. april 2016

Transkript

1 RAPPORT Være Østre Kunde: Selberg Arkitekter v/ Rannveig Skansen Sammendrag: Planområdet vil være i gul og rød støysone, hvor mest utsatte del av bebyggelsen vil ligge i gul støysone med de høyeste støynivåene mot Malvikvegen i vest. Store deler av uteareal mellom byggene vil ha støynivå under grenseverdien i T-1442 på Lden = 55 db. For å redusere støynivået på utearealet mellom rekkehusene og blokkene ytterligere er det foreslått skjermingstiltak i form av 0,9 til 1,2 m høye skjermer mellom rekkehusene. For boenheter i gul støysone er det krav om at boenheten har en fasade med tilfredsstillende støynivå, Lden 55 db. Dersom det benyttes gjennomgående boenheter eller skjermingstiltak på mest utsatte balkonger vil det være mulig å oppnå at alle boenheter tilfredsstiller dette kravet. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende unntak og presiseringer: Minst ett støyfølsomt rom i hver boenhet skal ha åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå Lden 55 db. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T-1442:2012. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre tilfredsstillende støynivå på hele eller deler av fasade. Oppdragsnr: Dato: 8. desember 2015 Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 24. april 2016 Oppdragsansvarlig: Marianne Solberg Utført av: Kontrollert av: Marianne Solberg Eli Toftemo Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar MSO Dokument opprettet MSO Revidert bebyggelse og koter IT arkiv: AKU 01 R1 R Være Østre - Støyutredning i reguleringsplan.docx Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Overordnede planer Kommuneplanens arealdel KPA Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Støysoner Resultat av støyberegninger Støysonekart Støynivå ved fasade Støynivå på utendørs oppholdsareal Avbøtende tiltak Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Vedlegg 3: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 4: Støysonekart 1,5 meter over terreng med skjermingstiltak Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 2 av 15

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Selberg Arkitekter AS utført beregninger av utendørs støy fra veitrafikk i forbindelse med detaljregulering på Være Østre i Trondheim kommune. Det er ikke avklart om Brekke & Strand Akustikk AS skal søke om ansvarsrett for PRO i prosjektet. 2 Situasjonsbeskrivelse Planområdet ligger sør for Malvikveien ved Være i Trondheim kommune, som vist i Figur 1. Området er i kommuneplanens arealdel ( ) vist som nytt boligområdet. Figur 1 Oversiktskart som viser planområdet (kilde: Trondheim kommune). Planområdet er markert med svart stiplet linje. Skisse med planlagt plassering av bygg er vist i Figur 2. En rekke med rekkehus er planlagt mot Malvikveien og mot sørvest, mens det planlegges 4 leilighetsblokker i midtre område. Figur 2 Skisse med planlagt plassering av bygg (kilde: Selberg Arkitekter AS) Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 3 av 15

4 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel KPA I Kommuneplanens arealdel KPA for Trondheim kommune er støy omhandlet i 9.5 og 21. Disse er gjengitt i de neste avsnittene. 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Det er spesielt viktig i området med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelse benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger. Støyende næringsvirksomhet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastlegges maksimumsgrenser for støy i tidsrommet og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser. Lydnivå (L den) i grønnstruktur skal holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalt stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning i støynivået i rekreasjonsområdet unngås Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang på egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområdet og andre viktige fortettingsområdet langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. Planområdet ligger innenfor området avsatt til fremtidig boligbebyggelse i KPA. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 4 av 15

5 3.2 Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Støysoner I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Figur 3 viser utsnitt fra støysonekart for området, L den, beregnet i 4 meters høyde over terreng (se også vedlegg 3). Planområdet vil i hovedsak være i gul støysone, med unntak av et lite område nordvest for de to første radene med rekkehus hvor man har rød støysone. Store deler av området sør for rekkehusene vil ligge utenfor gul støysone med tilfredsstillende støynivå med L den < 55 db. All bebyggelse vil ligge innenfor gul støysone, også de to mest utsatte radene med rekkehus. Figur 3 - Beregnet støy, L den, på planområdet (beregnet i høyde 4,0 m over terreng). Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 5 av 15

6 4.2 Støynivå ved fasade Det er utført punktberegninger ved aktuelle bygningsfasader uten skjermingstiltak på planområdet. Det er beregnet frittfelt L den-verdier og maksimalnivåer L 5AF. Gul og rød farge viser overskridelser av gjeldende grenseverdier i henhold til T Hvit/grå farge viser punkter på fasader med tilfredsstillende støyforhold (ref. Tabell 3 i Vedlegg 1). Støynivå ved mest utsatte fasader (mot Malvikvegen) ligger i gul sone, Figur 4. Høyeste beregnede frittfelt L den-verdier er beregnet til L den < 65 db. Det er ingen punkter på fasade som er beregnet å ligger på L den = 65 db eller høyere. Figur 4 - Beregnet A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den. Sirklene viser høyeste støynivå, L den, i fasaden av alle etasjer. Høyeste beregnede maksimalnivåer (mot Malvikvegen) ligger på L 5AF = 66 db, dvs. under grensen til gul støyone for maksimalnivåer, se Figur 5. Det er forventet flere enn 10 støyhendelser fra tungtrafikk på nattestid fra Malvikvegen, men maksimalnivåene er så lave at ekvivalentnivåer vil være dimensjonerende for fasader. Figur 5 - Beregnet A-veid maksimalt lydnivå, L 5AF. Sirklene viser høyeste støynivå, L 5AF, i fasaden av alle etasjer. For at boenheter i gul støysone skal kunne tilfredsstille krav om stille side med fasade med støynivåer på L den 55 db kan det, avhengig av planløsning, være nødvendig med skjermingstiltak i form av tette sidefelter på balkonger, tette rekkverk og absorbent i dekket over e.l. Som vist i Figur 6 har man overskridelser i støynivå L den på fasade mot Malvikvegen, se også Figur 7 og Figur 8. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 6 av 15

7 For de tre leilighetsbyggene lengst øst vil det være overskridelser på øverste plan, og det må gjøres tiltak i form av tilrettelagt planløsning eller skjerming av balkonger. Leilighetsbygg lengst sør og rekkehusene er forutsatt gjennomgående, og får da en stille side. Figur 6 - Støynivå, L den, på fasader sett fra vest. Figur 7 - Støynivå, L den, på fasader sett fra sør. Figur 8 - Støynivå, L den, på fasader sett fra øst. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 7 av 15

8 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Det er utført beregninger av utendørs støynivå på uteareal uten skjermingstiltak, se Figur 9. Rød og gul farge viser overskridelse av gjeldende grenseverdi. Grå områder viser areal med tilfredsstillende støynivå iht. T Beregningene er utført i høyde 1,5 meter over terreng. Store deler av uteareal mellom byggene vil ha støynivå under grenseverdien i T-1442 på L den = 55 db. Figur 9 - Beregnet støy, L den, på uteområdet uten skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). For å redusere støynivået på utearealet mellom rekkehusene ytterligere er det lagt inn skjermingstiltak i form av støyskjermer med høyde 0,9 til 1,2 m, se Figur 10 og vedlegg 4. Figur 10 - Beregnet støy, L den, på uteområdet med skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). Alle skjermer med høyde 1,2 m. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 8 av 15

9 4.4 Avbøtende tiltak Støy på utendørs oppholdsarealer: Det er foreslått skjermer mellom rekkehusene mot Malvikvegen, som vist i Figur 10. Med foreslåtte justering av terreng og skjermer med høyde 0,9-1,2 m vil store deler av uteareal mellom rekkehusene og arealer mot sørøst oppnå tilfredsstillende støynivåer med L den 55 db. Støy ved fasader og tilgang til fasade med støynivå under grenseverdien L den 55 db: For boenheter i gul støysone er det krav om at boenheten har en fasade med tilfredsstillende støynivå, L den 55 db. Dersom det benyttes gjennomgående boenheter eller tette sidefelter på mest utsatte balkonger, tette rekkverk og absorbent i dekker over der det er behov vil det være mulig å oppnå at alle boenheter tilfredsstiller dette kravet. Planløsning må utformes med tanke på å oppnå oppholdsrom med støynivåer under grenseverdien. Avhengig av planløsning vil det kunne være behov for lokale skjermingstiltak på balkonger. Rekkehusene og leilighetsbygget lengst sør er planlagt med gjennomgående boenheter. De tre resterende leilighetsbyggene må for øverste plan (ref. Figur 6, Figur 6 og Figur 7) utformes slik at man får minimum ett oppholdsrom i hver boenhet med luftevindu/balkongdør i fasade med tilfredsstillendestøynivå, L den 55 db. Eksempel på oppdeling i boenheter som sikrer dette er vist i Figur 11. Figur 11 - Eksempel på oppdeling i boenheter på øverste plan i leilighetsbyggene Støynivåer ved fasader er for deler av bebyggelsen av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i fasader/vinduer. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 9 av 15

10 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Planområdet vil være i gul og rød støysone, hvor mest utsatte del av bebyggelsen vil ligge i gul støysone med de høyeste støynivåene mot Malvikvegen i vest. Store deler av uteareal mellom byggene vil ha støynivå under grenseverdien i T-1442 på L den = 55 db. For å redusere støynivået på utearealet mellom rekkehusene og blokkene ytterligere er det lagt inn skjermingstiltak i form av 0,9 til 1,2 m høye skjermer mellom rekkehusene. For boenheter i gul støysone er det krav om at boenheten har en fasade med tilfredsstillende støynivå, L den 55 db. Dersom det benyttes gjennomgående boenheter eller tette sidefelter på mest utsatte balkonger, tette rekkverk og absorbent i dekker over der det er behov vil det være mulig å oppnå at alle boenheter tilfredsstiller dette kravet. Støynivåer ved fasader er for deler av bebyggelsen av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med krav til lydisolasjon i fasader/vinduer. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser «Kommuneplanens arealdel KPA » har presiseringer for bebyggelse i gul støysone. Vårt forslag til reguleringsbestemmelser er i tråd med kommuneplanens arealdel og vil legge til rette for en forutsigbar byggesak. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende unntak og presiseringer: Minst ett støyfølsomt rom i hver boenhet skal ha åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå L den 55 db. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T-1442:2012. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre tilfredsstillende støynivå på hele eller deler av fasade. 6 Vedlegg Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Vedlegg 2: Beregningsmetode Vedlegg 3: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 4: Støysonekart 1,5 meter over terreng med skjermingstiltak Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 10 av 15

11 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 11 av 15

12 Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempel på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T-1442 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 12 av 15

13 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Modell med eksisterende og nye bygg ARK Terrengmodell ARK Trafikktall Nasjonal vegdatabank Tabell 5 Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA, versjon Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T-1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB, og fremskrevet til år 2025 med en trafikkvekst på 1,3 % per år iht. Nasjonal transportplan for Sør-Trøndelag fylke. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 1: Riksvei» i veileder M-128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Tabell 6 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT (2025) Andel tunge kjøretøy Hastighet Fv950 Malvikveien % 80 km/t Fv % 50 km/t For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av ÅDT representerer en endring av L den lik ±3 db. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: april 2016 Side: 13 av 15

14 Veitrafikkstøy fra Rv950 Skala i A4 1:700 Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 1 x 1 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: MSO

15 skjerm h=1,2m skjerm h=1,0m skjerm h=1,2m skjerm h=1,0m skjerm h=0,9m skjerm h=1,2m Være Østre Veitrafikkstøy fra Rv950 Skala i A4 1:700 Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 1 x 1 meter Beregningshøyde: 1.5 meter Dato: Beregnet av: MSO