NorgesGruppen Midt-Norge AS v/ivar Sølberg og Karl Knudsen AS v/arnstein Garli

Transkript

1 RAPPORT Nardobakken 2 - Studentboliger Kunde: NorgesGruppen Midt-Norge AS v/ivar Sølberg og Karl Knudsen AS v/arnstein Garli Sammendrag: Brekke og Strand Akustikk har gjennomført en støyvurdering av et planlagt boligprosjekt med studenthybler i en bygningshøyde på 4 og 5 etasjer. Hyblene er fordelt over syv seksjoner og adskilt av fellesarealer. Tilkomst til hyblene er ikke avklart, men det anbefales klimatiserte ganger som vil skjerme innenivåene i hyblene ytterligere mot utendørsstøynivåene. Uteoppholdsarealene tilfredsstilles ved bruk av en støyskjerm mot Nardovegen. For å tilfredsstille kravet til stille side for hver boenhet i T-1442 anbefales det at bygningsformen skaper en vinkel ved ende av seksjonene mot Nardovegen. Grunnet byggets høyde vil noen av boenhetene i 5. etasje i seksjon 1-4, samt noen andre boenheter, oppleve støybidrag fra Torbjørn Bratts vei. Avviket er 1 db fra anbefalt grenseverdi. Dette er små avvik og kan enkelt dempes ved bruk av lokale tiltak ved vindu. Oppdragsnr: Dato: 26. juni 2015 Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 17. august 2015 Oppdragsansvarlig: Thor Olav Myklebust Utført av: Kontrollert av: Thor Olav Myklebust Steinar Glomnes Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar TOM Dokument opprettet TOM Endret bygningsform IT arkiv: AKU 02 R Rev Nardobakken 2 Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Støysoner Resultat av støyberegninger Støysonekart Støynivå ved fasade Støynivå på utendørs oppholdsareal Avbøtende tiltak Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 2 av 18

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Karl Knudsen AS, på vegne av NorgesGruppen Midt- Norge AS, foretatt støyberegninger på uteoppholdsarealer samt fasader til planlagte studentboliger i Nardobakken 2 i Trondheim Kommune. Det er ikke avklart om Brekke og Strand Akustikk skal søke om ansvarsrett PRO for prosjektet. 2 Situasjonsbeskrivelse Prosjektet består av en bygning som inndeler 7 hybelseksjoner, adskilt av fellesarealer. Det er ikke avklart om det skal være svalgang eller klimatiserte ganger til hyblene. Figur 1 viser plantegning av prosjektet hvor tallene 1 til 4 markerer de seksjonene som er 5 etasjer. Resten av bygningen er på 4 etasjer med noen underetasjer. Figur 1 - Situasjonsplan for studentboliger. Syv seksjoner koblet sammen av fellesarealer. Tallene 1 4 markerer seksjonene som er på 5 etasjer mens resterende bygning er på 4 etasjer. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 3 av 18

4 3 Myndighetskrav 3.1 Retningslinje T-1442/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Støysoner I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 4 av 18

5 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Støysonekart for området er vist i Figur 2. Den nordligste delen av bygningen, nærmest Nardobakken, ligger i rød støysone. Seksjon 2-4 ligger innenfor gul støysone, mens sør-østlig del av bygningen ligger utenfor støysonene. Figur 2 - Støysonekart, L den. Beregningshøyde 4 meter (Vedlegg 3). Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 5 av 18

6 4.2 Støynivå ved fasade Figur 3 viser støynivået, L den, ved fasade og Figur 4 viser maksimalnivåer for støynivå, L 5AF, ved fasade. Deler av fasadene på nordlig side i Figur 3 har støynivåer over 65 db. Ved denne fasaden er det planlagt svalgang, eller klimatiserte ganger, og kjøkken/fellesareal i hjørnet. Ingen soverom har vindu denne retningen. Tre av de syv seksjonene har tilgang til en stille side. Dette er ikke tilstrekkelig iht. T-1442 og tiltak er nødvendig. Figur 3 - Støynivåer ved fasade, L den, uten skjermingstiltak. Verdiene er fra etasje med høyeste nivå. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 6 av 18

7 Figur 4 - Støynivåer ved fasade, L 5AF, uten skjermingstiltak. Verdien representerer etasjen med høyeste nivå i vertikal retning. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 7 av 18

8 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Støykart for uteoppholdsarealene mellom seksjonene er vist i Figur 5. To av områdene (mellom seksjon 2, 3 og 3, 4) har tilfredsstillende støynivåer etter grenseverdien gitt i T Dette kommer av at Nardovegen ligger høyere enn uteområdet. Uteområdet mellom seksjon 1 og 2 har støynivåer over 55 db og skjermingstiltak er nødvendig for å tilfredsstille T Figur 5 - Støykart, L den, for uteoppholdsareal. Beregningshøyde 1,5 meter. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 8 av 18

9 4.4 Avbøtende tiltak Støy på utendørs oppholdsarealer: Store deler av uteoppholdsarealene er allerede tilfredsstilt iht. T For at uteområdet mellom seksjon 1 og 2 skal kunne bli tilfredsstilt må trafikkstøy fra Nardovegen skjermes. Ved montering av en 1,5 meter (C+64,3m) høy skjerm langs gang- og sykkelsti ved Nardovegen vil uteoppholdsarealet mellom seksjon 1 og 2 ha tilfredsstillende støynivåer iht. grenseverdien gitt i T (se Figur 6). Figur 6 Støykart, L den, med skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende støynivå på uteoppholdsarealer. Beregningshøyde 1,5 meter. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 9 av 18

10 Støy ved fasader og tilgang til fasade med støynivå under grenseverdien L den 55 db: Grunnet trafikkstøy fra Nardovegen er det nødvendig med skjermingstiltak for at boenhetene skal ha tilgang til en stille side, etter T Figur 7 viser et forslag til skjermingstiltak som vil kunne tilfredsstille de fleste boenhetene i seksjonen. Ved å bygge seksjonene med en vinkel i enden mot Nardovegen vil enhetene nærmest vegen ha en stille side på østlig side. Samtidig vil utbygget fungere som skjerm for resten av boenhetene i seksjonen. Effekten ses best i hjørnet av utbygget (grønn ring). Resten av boenhetene har tilfredsstillende nivåer, foruten noen av boenhetene i 5. etasje. Det kommer av høyden til seksjon 1-4 som gjør at toppetasjen får støybidrag i fra Torbjørn Bratts vei. I seksjon 4 er boenhetene planlagt sørvendt. Denne fasaden har støynivåer over 55 db L den, og er utfordrende å skjerme. Selv om støynivåene er lavere og lettere å skjerme på nordsiden av denne seksjonen, vil vi likevel anbefale at boenhetene vendes sørover. Dette fordi støynivåene ikke overskrider mer enn inntil 5 db og boenhetenes solforhold blir ivaretatt (T-1442, Kap 3.2.4). Boligene er utstyrt med ventilasjon, så nødvendighet for lufting via vindu er fraværende. Figur 8 gir en bedre visualisering av støynivåene, med anbefalte tiltak, ved hver etasje for utvalgte fasader. Figur 7 - Forslag til skjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende støynivåer ved fasade. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 10 av 18

11 Figur 8 - Støynivå, L den, for hver etasje ved utvalgte fasader etter foreslått tiltak. Sett fra sør-øst. Det er i Figur 8 tydelig at det er kun noen av boenhetene i 5. etasje i seksjon 1-4 og de østvendte boenhetene i 4. etasje i sørøstlig hjørne som har avvik i fra grenseverdiene gitt i T Avvikene det er snakk om er av størrelse 1 db over gitt grenseverdi. Dette er små avvik og kan evt. enkelt håndteres med lokale tiltak ved vindu, f. eks lydskodder. Hyblene mot øst i 4. etasje langs sør-østlig hjørne kan evt. vendes inn mot bakgården hvor stille side er oppnådd. Hele seksjon 4 har nivåer over 55 db (maks 5 db avvik). Dette etter anbefaling om å ikke vende hyblene mot nord grunnet tap av sollys. Maksimale støynivåer, L 5AF, etter støyreduserende tiltak for fasade er vist i Figur 9. De fleste fasadene har nivåer over 70 db, men siden Nardovegen er en tilkomstvei til et lite boligområde og noen få næringslokaler er det ikke snakk om mer enn 10 hendelser pr. natt og man kan se bort i fra maksnivåene. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 11 av 18

12 Figur 9 - Maksimale støynivåer, L 5AF, ved fasade etter anbefalte skjermingstiltak. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 12 av 18

13 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Brekke og Strand Akustikk har gjennomført en støyvurdering av et planlagt boligprosjekt av studenthybler fordelt over 7 sammenhengende seksjoner på 4 og 5 etasjer hvor seksjonene er separert av fellesarealer. Det er ikke avgjort om adkomst til hyblene skal være svalgang eller klimatiserte ganger. Ved bruk av klimatiserte ganger til boenhetene vil man lettere oppnå tilfredsstillende innendørs støynivåer i boenhetene, enn dersom man benytter svalganger. I tillegg er det ikke krav til støynivåer i klimatiserte ganger. Det er flere trafikkerte veier i nærheten og skjermingstiltak er nødvendig både for fasader og uteoppholdsareal for å tilfredsstille grenseverdier gitt i T Uteoppholdsarealene tilfredsstilles ved bruk av en støyskjerm langs Nardovegen. For å tilfredsstille kravet til stille side for hver boenhet i T-1442 anbefales det at bygningsformen skaper en vinkel ved enden av seksjonene mot Nardovegen. Ved bruk av en slik løsning vil bygningsformen skjerme trafikkstøyen for de andre boenhetene. Det anbefales også at boenhetene i seksjon 4 ikke vendes mot stille side, og dermed bevare solforholdene til boenhetene. Grunnlag for denne anbefalingen er at avvikene støynivåer ved fasade er maks 5 db. Grunnet byggets høyde vil noen av boenhetene i 5. etasje i seksjon 1-4 oppleve støybidrag fra Torbjørn Bratts vei. Avviket er 1 db fra anbefalt grenseverdi. Dette er små avvik og kan enkelt dempes ved bruk av lokale tiltak ved vindu. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende unntak og presiseringer: - Det tillattes støynivåer inntil 70 db L den ved fasade dersom boenhetene har tilgang til en stille side med støynivåer som tilfredsstiller grenseverdier gitt i T-1442, tabell 3. - Det tillattes støynivåer inntil 60 db L den utenfor alle vinduer for 25 % av boenhetene. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 13 av 18

14 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 14 av 18

15 Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempel på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T-1442 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 15 av 18

16 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan, plan- og fasadetegninger PLAN Arkitekter AS Mottatt: Digitalt basiskart over området PLAN Arkitekter AS Mottatt: Trafikktall NVDB og Asplan Viak AS Hentet: Tabell 5 Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA v 4.5. Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T-1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB, og fremskrevet til år 2025 med en trafikkvekst på 1,3 % per år iht. Nasjonal transportplan for Sør-Trøndelag fylke. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M-128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Tabell 6 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT (2025) Andel tunge kjøretøy Hastighet Torbjørn Bratts vei % 50 km/t Nardobakken, nedre 7 400* % 30 km/t Nardobakken, øvre % 30 km/t Nardoveien Nord % 30 km/t Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 16 av 18

17 Vei ÅDT i NVDB ÅDT (2025) Andel tunge kjøretøy Hastighet Nardoveien Sør % 30 km/t * Trafikkanalyse Nardobakken 2 av Asplan Viak AS, Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: august 2015 Side: 17 av 18

18 Nardobakken 2 Beregning av veitrafikkstøy i fra Torbjørn Bratts veg, Nardobakken og Nardovegen. Støysonekart Skala i A4 1:847 Lden (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 1 x 1 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: TOM