SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

Transkript

1 ARKPLAN AS SOLHAUG BOLI GOMRÅDE STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2 3 Støyberegninger Underlag og metode Vegtrafikk 4 4 Resultater 4 5 Vurderinger og tiltak Lekeplass Støyskjerm 6 6 Konklusjon 7 Bilag A Støysonekart 8 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Runar G. Simonsen KONTROLLERT Trond Iver Pedersen GODKJENT Runar G. Simonsen

2 2/8 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Arkplan AS gjort beregninger og vurderinger av vegtrafikkstøy i forbindelse med reguleringsplan for nytt Solhaug boligområde i Verdal kommune. Denne rapporten med vedlegg anses som leveranse for oppdraget. Figur 1 viser oversikt over området med aktuell eiendom markert i kartet. Området skal bebygges hovedsakelig med eneboliger. Figur 1 Oversikt over området. Aktuell eiendom er markert med blå ramme. (Kartdata: Statens kartverk, norgeskart.no) 2 Gjeldende regelverk 2.1 Støysoner Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) angir støysonene som skal kartlegges. Utdrag av kriterier for inndeling av rød og gul støysone er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjon i T-1442/2012 kap. 6). Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs Utendørs Utendørs Utendørs støynivå støynivå i støynivå støynivå i nattperioden nattperioden kl kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db

3 3/8 Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonen av Lden (se T-1442/2012 kap. 6) Tiltaksgrenser Retningslinjen gir også anbefalte grenseverdier for støytiltak ved etablering av ny støyende virksomhet eller ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Disse grenseverdiene tilsvarer kriteriene for gul støysone og er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå (se T-1442/2012 kap. 6 for definisjoner). Støykilde Støynivå på ute - oppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden (se T-1442/2012 kap. 6). Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsomt bruksformål gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/ oppholdsenhet. Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i T-1442/2012 kap. 6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 3 Støyberegninger 3.1 Underlag og metode Beregningene er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikk og jernbanestøy (Nord96) ved bruk av verktøyet CadnaA versjon 4.5. Digitalt grunnlagskart i SOSI-format er mottatt fra oppdragsgiver og danner grunnlag for støymodellen. Det er i tillegg mottatt skisse med foreløpig situasjonsplan, datert , samt reguleringsplankart, datert Basert på dette er det tegnet opp forenklede bygninger for å kunne gi en vurdering av støy på fasader.

4 4/8 Beregningene er gjort i rutenett på 5 x 5 meter og i høyde 2 meter over bakken for å synliggjøre støyforhold på uteoppholdsarealer og lekeplass. Det tas hensyn til refleksjoner av andre orden fra bygninger og andre objekter. Modellen er modellert med myk mark for å simulere terreng med vegetasjon, hager og åkerlandskap. Vegenes eventuelle helningsgradienter er også tatt med i beregningene. 3.2 Vegtrafikk Trafikkdata for veg er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank (NVDB) den Tallene er framskrevet til 2030 med 1,5 % årlig trafikkvekst. Tabell 3 viser vegtrafikkdata som er brukt i beregningene. Tabell 3 Trafikkdata brukt i beregningene. Veg ÅDT 2015 ÅDT 2030 Andel tungtrafikk Hastighet Fv % 60 km/t For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, Lden, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken over døgnet. Veilederen (M-128) til T-1442/2012 gir typiske døgnfordelinger for ulike typer veger. Fv 166 anses ikke å være en belastet gjennomfartsveg med vesentlig trafikk om natta, og det er derfor valgt å bruke fordeling for typisk byveg med 85 % dagtid, 9 % kveldstid og 6 % om natta. 4 Resultater Beregningsresultatene er vist i støysonekart X001 og X002 i Bilag A med Lden som parameter for framtidig situasjon med og uten skjermingstiltak. Det er videre gjort beregninger av maksimalt støynivå L5AF som viser at utbredelse av støysoner er mindre enn ved Lden. Dag- kveld- nattnivå Lden er dermed dimensjonerende for støybelastningen, og det er kun tatt hensyn til denne parameteren i videre vurderinger. 5 Vurderinger og tiltak Støy fra fv. 166 gir gul sone som strekker seg m ut fra vegen og dekker store deler av området. Figur 2 viser støysituasjon for området uten utbygging.

5 5/8 Figur 2 Støysituasjon uten utbygging. Eventuell bebyggelse på tomtene vil gi noe skjermingseffekt og begrense utbredelsen av gul sone, se støysonekart i tegning X001. Boligene i nederste rekke vil imidlertid være støyutsatt med verdier over anbefalte grenseverdier både på uteområder og på fasader / utenfor vinduer. 5.1 Lekeplass Det planlegges lekeplass i østre ende av området. Dette området er støyutsatt og vil ha behov for skjerming for å tilfredsstille anbefalte grenseverdier, se Figur 3. Figur 3 Støysituasjon for lekeplass, uten skjerming.

6 6/8 5.2 Støyskjerm For å skjerme utearealer på bakkenivå og planlagt område for lekeplass, vil det være nødvendig med en 3 m høy støyskjerm langs fylkesvegen. I prinsippet bør en støyskjerm plasseres så nærme støykilden som mulig. Eksisterende gangveg og høydeforskjell mellom veg og planlagt bebyggelse tilsier imidlertid at skjerm bør plasseres noe lenger opp på området. Foreslått støyskjerm er plassert i grensen mellom boligområde og annen veggrunn mot gang- og sykkelveg. Figur 4 viser utsnitt av støysonekart i tegning X002 med bebyggelse og foreslått støyskjerm. Figur 4 Støysituasjon med bebyggelse og skjerming langs veg, vist med tynn blå linje. Figur 5 Beregnede Lden-verdier på mest støyutsatte fasader. Det bør gjøres mer detaljerte beregninger av støynivå på fasade / utenfor vinduer samt innendørs støy når bebyggelse og planløsninger er kjent. Støyskjermen kan også optimaliseres med hensyn til plassering og eventuelle inngrep og endringer i terrenget. Det er videre mulig å la øvre del av støyskjermen være glass e.l. for å begrense ulempene for lys-/utsiktsforhold.

7 7/8 6 Konklusjon Fylkesveg 166 gir moderat støybelastning i det planlagte området med gul sone som strekker seg meter ut fra vegen. Eventuell bebyggelse i første rekke nærmest vegen vil til en viss grad skjerme bygningene i andre rekke, men det vil likevel være behov for skjerming for å få tilfredsstillende støynivå på uteområder og fasader på disse. En foreslått støyskjerm på 3 m.o.t. langs vegen vil gi god skjerming og sørge for tilfredsstillende støyforhold på det meste av uteområder og i laveste etasje for bebyggelsen. Høyere etasjer vil fortsatt ha støynivå som overskrider anbefalt grenseverdi utenfor vinduer, og det bør derfor tas hensyn til støy ved utforming av bygninger og planløsninger for å oppnå best mulige forhold. Det er også mulig å la øvre del av støyskjermen være glass e.l. for å begrense ulempene for lys-/utsiktsforhold.

8 8/8 Bilag A Støysonekart X001: Støysituasjon 2030, uten skjermingstiltak X002: Støysituasjon 2030, med skjermingstiltak