Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato:

Transkript

1 NOTAT Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8 Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato: Prosjektnr.: Dokumentnr.: N01 Saksbehandler: Anders Krogvig Sign.: Kontrollert: Troels Nielsen Sign.: Fagansvarlig Enno Swets Sign.: Konsekvensutredning Trafikkstøy, Områdeplan Ingeberg 1 Orientering På oppdrag fra Hamar Kommune har akustikkgruppen i ÅF Reinertsen AS beregnet trafikkstøy for Ingeberg områdeplan konsekvensutredning som underkonsulent for Tegn3. Trafikkstøyberegningen omfatter alternativ 0 som tilsvarer nåværende situasjon med trafikkmengde fremskrevet til 2025, samt 2 alternative områdeutviklingsalternativer. Beregningene er utført av Anders Krogvig 2 Konklusjon Endringen i støynivå for eksisterende bebyggelse ved alternativ 1 er knapt merkbar med en økning på 1-2 db. Alternativ 2 øker støybelastningen for 5 hus merkbart ( 3dB) og tiltak vil måtte påregnes. Aktuelle tiltak er fasadetiltak og lokal støyskjerming. Dersom ytterligere bebyggelse utenfor støyberegningsområde i dette notatet sørover langs FV103 berøres av den økte trafikkmengden for alternativ 2 bør tiltak vurderes også for denne bebyggelsen. For ny bebyggelse må tiltak vurderes der den er planlagt i gul støysone. Dette gjelder nord for FV103 og vest for FV106. Felles uteareal og lekeplasser bør legges utenfor gul støysone. Utbredelsen av gul støysone kan endres i forhold til beregningene ved lokal støyskjerming. Skjerming kan implementeres ved bruk av støyskjermer eller ved bruk av bygningsmasse som støyskjerm. I henhold til konsekvensviften, figur 6-5 i Statens Vegvesens Håndbok 712, er det vurdert at alternativ 1 gir ubetydelig konsekvens (0) og alternativ 2 gir liten negativ konsekvens (-) for eksisterende bebyggelse. Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. ÅF REINERTSEN AS ÅF Reinertsen AS (+47) Lilleakervei 8 Postboks Oslo 7462 Trondheim

2 3 Definisjoner Lden(dB) A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn korrigert for dag-, kvelds- og nattperioder, henholdsvis 0 db, 5 db og 10 db. ÅDT Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året. 4 Retningslinjer og grenseverdier Miljøverndepartementets krav til utendørs støynivåer, T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, angir anbefalte grenseverdier for utendørs oppholdsarealer. Dette for å forebygge støyplager og ivareta tilfredsstillende lydnivå på utendørs oppholdsarealer. Lden er definert som ekvivalent lydnivå med 5 db tillegg på kveldstid kl , og 10 db på natt kl (den = day, evening, night). Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av Lden og Lnight. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift, NS8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kapittel 6. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn ti hendelser per natt Støy fremstilles gjerne som støysoner definert av tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Rød sone: nærmest støykilden. Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone: angir en sone med tilfredsstillende lydnivå hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy 2

3 5 Beregningsforutsetninger Beregningene av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Dataprogrammet CadnaA er benyttet til beregningene. Input i programmet er digitale kart, trafikkdata og områdeplanalternativer Markabsorpsjon er satt til 1, dvs. myk mark langs strekningen. Absorpsjonsfaktor for vertikale flater på bygg er satt til 0,21 og det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Beregningsoppløsningen er satt til en beregningspunkttetthet på 10 x 10 m. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng. 5.1 Trafikktall Trafikktall fra nasjonal veidatabank (NVDB) er lagt til grunn med trafikkfordeling etter T- 1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gruppe 2: Dag Kveld Natt: 84% - 10% - 6%. Andelen tunge kjøretøy er satt til 10%. Trafikkmengden er fremskrevet 10 år med 2% årlig vekst fra Tabell 2: Trafikktall for alternativ 0 (ÅDT 2025) Veinavn ÅDT 2015 ÅDT 2025 Hastighet [km/t] FV103 Gåsbuvegen FV106 Imerslundmarka For alternativ 1 og 2 er trafikkmengden økt basert på en estimert økning 3 bilpasseringer per døgn per boenhet. Figur 1 og Figur 2 gir en oversikt over hvor mange nye boenheter det eksisterende veinettet må betjene. For alternativ 1 og 2 er fartsgrensen på FV106 justert ned fra 80 km/t til 60km/t, da 60km/t er en mer sannsynlig fartsgrense etter utbygging. Tabell 3 gir en oversikt over trafikktall for alternativ 1 og 2. Tabell 3: Trafikktall for alternativ 1 og 2 Veinavn ÅDT alternativ 1 ÅDT alternativ 2 Hastighet [km/t] FV103 Gåsbuvegen FV106 Imerslundmarka Generelt: En trafikkmengdeøkning på 10% tilsvarer omtrent 1 db økning i støynivå langs veien. En trafikkmengdeøkning på 100% tilsvarer omtrent 3 db økning i støynivå langs veien. 3

4 Figur 1: Antall nye boenheter det eksisterende veinettet må betjene, alternativ 1. Figur 2: Antall nye boenheter det eksisterende veinettet må betjene, alternativ 2. 4

5 6 Resultater 6.1 Støykart Figur 3, Figur 4 og Figur 5 viser støysonekart for alternativ 0, 1 og 2. Figur 3: Trafikkstøy alternativ 0 5

6 s Figur 4: Trafikkstøy alternativ 1 6

7 Figur 5: Trafikkstøy alternativ 2 7

8 7 Vurdering 7.1 Eksisterende Bebyggelse Tabell 4 viser antall eksisterende støyeksponerte hus og blokker. Tabell 5 viser antall hus med en merkbar endring i utendørs støynivå i forhold til alternativ 0. Tabell 6 gir en generell oversikt over den praktiske effekten av en endring i støynivå (Kilde: Byggforsk). Tabell 4: Antall hus/blokker fordelt på støysoner for alternativ 0, 1 og 2 Eksisterende boliger 55 < Lden < Lden < Lden Hus Blokk Hus Blokk Hus Blokk Alternativ 0 FV FV Alternativ 1 FV FV Alternativ 2 FV FV Tabell 5: Antall eksisterende hus med merkbar ( 3 db) økning i utendørs støynivå fra alternativ 0. Økning 3 db Alternativ 1 0 Alternativ 2 5 Tabell 6: Praktisk effekt av endring i dba nivå. (Kilde: Byggforsk) Endring Praktisk effekt Ca. 1 dba Endringen er knapt merkbar 2 3 dba Endringen er merkbar 4 5 dba Endringen er godt merkbar 5 6 dba Endringen er vesentlig 8 10 dba Endringen oppfattes som en halvering/dobling av støyen 7.2 Ny Bebyggelse Støykartene i Figur 4 og Figur 5 viser at deler av den nye bebyggelsen er planlagt i gul støysone vest for FV103 og nord for FV106. For disse bygningene må støyskjerming og fasadetiltak vurderes i neste planfase. Felles uteareal og lekeplasser bør legges utenfor gul støysone. Utbredelsen av gul støysone kan endres i forhold til beregningene ved skjerming. Skjerming kan implementeres ved bruk av støyskjermer eller ved bruk av bygningsmasse som støyskjerm. 8