HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 3

Transkript

1 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD Sammendrag 2 1 Innledning 2 2 Definisjoner 3 3 Forskrifter og grenseverdier Kommuneplan T-1442/ Tiltaksgrenser Arealplanlegging i gul sone 5 4 Støyberegninger Beregningsmetode Vegtrafikk Jernbane Usikkerhet 6 5 Resultater og vurderinger Jernbane Vegtrafikk Maksimalnivå 8 Støysonekart 9 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT002 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT støyvurdering RGSI EAMA SSFR

2 2 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 Sammendrag Planområdene i Haftor Jonssons gate 36 og 38 er begge støyutsatt over anbefalte grenseverdier i T Gul sone fra vegtrafikk dekker store deler av begge eiendommene. Pga. skrånende terreng fra Korsgata og opp til planområdene, har det liten effekt å skjerme langs veg. Det bør derfor gjøres vurderinger av innendørs støynivå og lokal skjerming av uteoppholdsareal i forbindelse med senere plan- og byggesaksbehandling når plassering av bygninger, uteoppholdsarealer og planløsninger er bestemt. Det er vist et eksempel på virkningen av lokal skjerming i dette notatet. 1 Innledning COWI AS har på oppdrag fra Sarpsborg kommune utført beregninger og vurderinger av støy i forbindelse med detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate 36 og 38 i Sarpsborg. Området planlegges for utvikling av kommunale boliger i form av modulbaserte bygninger med én etasje. Figur 1 Flyfoto over området. Planområdene er markert med ringer. (Kilde: 1881.no/kart) Det planlegges to alternativer for plassering av planområdet, Haftor Jonssons gate 36 eller 38. Terreng og vegsituasjon vil være den samme for begge alternativene, og det er derfor valgt å vise begge områdene i samme støysonekart. Østfoldbanen ligger meter nord og vest for planområdene. Støy fra idrettsanlegg eller andre kilder i nærheten er ikke vurdert.

3 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG Definisjoner Lden tidsmidlet dag-kveld-nattnivå A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db ekstra tillegg på natt kl , og 5 db ekstra tillegg på kveldstid kl L5AF statistisk maksimalnivå Statistisk maksimalt (øyeblikkelig) A-veid lydtrykknivå som overskrides av 5 % av hendelsene. Måles med tidskonstant Fast på 125 ms. LpA,T tidsmidlet lydtrykknivå Et mål på det A-veide gjennomsnittlige (ekvivalente) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, for eksempel 1/2 time, 8 timer, 24 timer. LAF,max maksimalt lydtrykknivå A-veid maksimalt lydtrykknivå som er et mål for de høyeste toppene i et varierende støybilde. Uteoppholdsareal Defineres i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene der hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret der hørselen har lav følsomhet. 3 Forskrifter og grenseverdier 3.1 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Sarpsborg har følgende bestemmelser om støy: 4.7 Støy (jf. PBL 11-9 nr. 6) a. Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs tilfredsstiller kravene i til enhver tid gjeldende lovverk. b. Ved etablering av ny bebyggelse eller ved vesentlig endring av eksisterende bebyggelse innenfor områder markert i «Temakart Støy», skal det gjøres en nærmere vurdering av støy, og en dokumentasjon av tilstrekkelige tiltak. Vurderingene skal følge Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T1442). Retningslinjer til 4.7

4 4 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 i. Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. Bebyggelsen skal planlegges slik at en størst mulig andel oppholdsrom vil vende mot (og ha vindu mot) stille side. ii. I rød støysone tillates ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i viktige fortettingsområder langs høyverdig kollektivtrasé med støynivå (L den) inntil 65 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot (og ha vindu mot) stille side. 3.2 T-1442/2012 Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir støysonene som skal kartlegges. Utdrag av kriterier for inndeling av rød og gul støysone er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå (se definisjon i T-1442/2012 kap. 6). Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Bane Lden 58 db L5AF 75 db Lden 68 db L5AF 90 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser som overskrider grenseverdien per natt. Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonen av L den (se T-1442/2012 kap. 6). I henhold til retningslinjen skal støysoner beregnes i 4 meters høyde over bakken. Dette er imidlertid et krav som først og fremst gjelder overordnede arealplaner. 3.3 Tiltaksgrenser Retningslinjen T-1442/2012 gir også anbefalte grenseverdier for støytiltak ved etablering av ny støyende virksomhet eller ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Disse grenseverdiene tilsvarer kriteriene for gul støysone gitt i Tabell 1, samt følgende:

5 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 5 Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsomt bruksformål gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/ oppholdsenhet. Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i T-1442/2012 kap. 6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Grenseverdi for maksimalnivå gjelder utenfor soverom. 3.4 Arealplanlegging i gul sone Kommuneplanen angir at grenseverdiene i T-1442 ikke skal overstiges, men retningslinjen til bestemmelsene beskriver at det likevel kan tillates etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i gul støysone dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I slike tilfeller må det legges vekt på at alle boenheter får en størst mulig andel oppholdsrom som vender mot (og har vindu mot) stille side og at det er tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Intensjonen med retningslinjen er at den skal være et grunnlag for utforming av reguleringsbestemmelser om støy som er fornuftige ut fra et støy- og helsefaglig synspunkt. 4 Støyberegninger 4.1 Beregningsmetode Beregningene er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikk- og jernbanestøy ved bruk av beregningsverktøyet CadnaA versjon 4.6. Det er benyttet kartgrunnlag som er mottatt fra Sarpsborg kommune og har vært tilgjengelig i prosjektet. Beregningsmodellen er satt opp med parametere som gitt i Tabell 2. Tabell 2 Parametere for beregning av støy fra vegtrafikk. Markabsorpsjon Antall refleksjoner 1 (myk mark) 2. orden Absorpsjonsfaktor bygninger α = 0,21 Helningsgradient veg Bruer og sporveksler jernbane Beregningshøyde rutenett Rutenettstørrelse beregningspunkt hensyntatt (AutoVA) ingen 2 m.o.t. 5 x 5 m Beregningene er gjort i rutenett på 5 x 5 meter og i høyde 2 meter over bakken. Beregningshøyden på 2 meter er valgt for å synliggjøre støysituasjonen på

6 6 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 utearealer omkring bygningene og utenfor vinduer i 1. etasje. Siden bygningene planlegges med kun én etasje, har det liten hensikt å beregne støy i 4 meters høyde. Akustisk harde flater, som veier og parkeringsområder, er lagt inn som hard mark. Øvrige overflater er modellert som myk mark. 4.2 Vegtrafikk Det er benyttet trafikktall fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank (NVDB) som er framskrevet til år 2035 med rater for trafikkvekst fra Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt for Østfold fylke. Benyttede trafikktall er vist i Tabell 3, støybidrag fra øvrige veger i området anses som neglisjerbart. Tabell 3 Trafikkdata brukt i beregningene. Veg ÅDT 2035 Andel tungtrafikk Hastighet Korsgata % 50 km/t For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken over døgnet. Veilederen M-128 (til T-1442) gir typiske døgnfordelinger for ulike typer veger. For vegene i området er det brukt fordeling for gruppe 2 (typisk byveg) med 84 % dag, 10 % kveld og 6 % trafikk om natta. 4.3 Jernbane Trafikktall for Østfoldbanen er hentet fra Jernbaneverkets trafikktall for Videre er tallene framskrevet til 2035 med 1,0 % årlig vekst. Det er brukt skiltet hastighet på 120 km/t for persontog. For godstog er det brukt 90 km/t som er en mer representativ hastighet for denne togtypen. Tabell 4 Trafikktall for jernbane brukt i beregningene.tabell 4 viser trafikktall som er brukt i beregningene. Dag-, kvelds- og nattetid har samme inndeling som for parameteren L den, dvs. dagtid kl kveldstid kl og nattetid kl

7 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 7 Tabell 4 Trafikktall for jernbane brukt i beregningene. Bane 2035 Hastighet [km/t] Da Kv Na Passasjertog (Type 73) Passasjertog (Type 70) Passasjertog (El18) Godstog (elektrisk) Usikkerhet Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene og til andelen tunge kjøretøy, togtyper o.l. Imidlertid forutsetter det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel vil en fordobling av trafikkmengden gi en økning på 3 db for ekvivalent støynivå. For jernbane knyttes det ekstra stor usikkerhet til framtidig situasjon med hensyn til trasévalg og trafikkmengde i forbindelse med InterCity-utbygging. En eventuell ny jernbane i området vil imidlertid utløse egne støyvurderinger etter retningslinjen. I henhold til nordisk beregningsmetode er beregningene i CadnaA gjennomført for en værsituasjon hvor det er en svak medvindkomponent på 0 3 m/s fra kilde til mottaker eller tilsvarende lydforplantningsforhold med svak positiv temperaturgradient (svakt økende lufttemperatur med høyden over mark). Beregningene tar derfor ikke høyde for avvik i meteorologiske forhold som kan påvirke støyutbredelsen, f.eks. annen vindretning, høyere vindstyrke, snø på bakken o.l. Beregningene anses som konservative. Beregningsteknisk kan det regnes med en usikkerhet på 1 3 db. 5 Resultater og vurderinger 5.1 Jernbane Beregninger av støy fra jernbanen viser at denne gir et bidrag langt under anbefalte grenseverdier og i størrelsesorden 10 db lavere enn bidrag fra vegtrafikk. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre nærmere vurderinger av støybidrag fra bane. 5.2 Vegtrafikk Støysonekart i tegning X001 i 0 viser at vegtrafikkstøy fra Korsgata påvirker planområdene i begge alternativene i betydelig grad. Det meste av arealene har overskridelse av anbefalt grenseverdi i T-1442 på uteoppholdsareal og potensielt

8 8 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 utenfor vinduer mot støyutsatt side. Sistnevnte avhenger imidlertid av hvordan bygninger plasseres og utformes på eiendommen. Skjerming nede langs Korsgata vil ha begrenset effekt på grunn av skrånende terreng fra vegen og oppover mot planområdene. I tillegg er avstanden så stor at en langsgående skjerm må bli veldig lang. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteoppholdsareal vil det derfor være aktuelt med lokal skjerming. Støysonekart X002 i 0 viser eksempel på lokal skjerming av områdene. På grunn av ovennevnte skrånende terreng, må skjermene ha høyde 2,5 m over terreng for å få tilstrekkelig effekt. Det anbefales generelt å etablere bebyggelse i god avstand fra vegene i området, utenfor gul støysone. I tillegg bør soveromsvindu så langt det er mulig legges med vindu mot stille side av bygningene. Det må gjøres oppdaterte beregninger og vurderinger i senere planfaser når bygningsplasseringer og planløsninger er kjent. Dette for å sikre tilfredsstillende støyforhold på uteoppholdsareal og utenfor vindu, samt at krav til innendørs støynivå iht. teknisk forskrift TEK10 må overholdes. 5.3 Maksimalnivå Det er utført beregninger av maksimalnivå L 5AF fra vegtrafikk og jernbane. Disse viser at det er døgnveid støynivå L den som er dimensjonerende for utbredelse av støysonene. Dersom det skal etableres bygninger nær Korsgata (for HJ38), bør det imidlertid gjøres ekstra vurdering av maksimalnivå i senere prosjektering.

9 HAFTOR JONSSONS GATE 36 OG 38 9 Støysonekart X001 Framtidig situasjon, vegtrafikk X002 Framtidig situasjon med skjermingsforslag, vegtrafikk

10 HJ HJ Korsgata, ADT 13600, 50 km/t X001 Haftor Jonssons gate 36 og Støykilde: vegtrafikk Framtidig situasjon, Lden Høyde: 2.0 m.o.t. Rutenett: 5 m x 5 m Målestokk A3: : >= 55 db >= 60 db >= 65 db >= 70 db >= 75 db >= 80 db >= 85 db Lden bygnig veg høydekurve skjerm/mønelinje hard mark reg.planområde Kunde: Sarpsborg kommune Tegningnr.: X001 HaftorJ_støyvurdering.cna V01veg Prosjektnr: A Utarbeidet: RGSI Kontrollert: EAMA

11 HJ36 skjerm, hoyde 2,5 m.o.t., lengde 57 m HJ38 skjerm, hoyde 2,5 m.o.t., lengde 61 m Korsgata, ADT 13600, 50 km/t X002 Haftor Jonssons gate 36 og Støykilde: vegtrafikk Framtidig situasjon med skjerm, Lden Høyde: 2.0 m.o.t. Rutenett: 5 m x 5 m Målestokk A3: : >= 55 db >= 60 db >= 65 db >= 70 db >= 75 db >= 80 db >= 85 db Lden bygnig veg høydekurve skjerm/mønelinje hard mark reg.planområde Kunde: Sarpsborg kommune Tegningnr.: X002 HaftorJ_støyvurdering.cna V02vegtiltak Prosjektnr: A Utarbeidet: RGSI Kontrollert: EAMA