Støyberegning Barrustmoen, Vinstra

Transkript

1 RAPPORT Støyberegning Barrustmoen, Vinstra OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Beregning av støy fra vegtrafikk DATO / REVISJON: 5. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP november 2015 / 00 Side 2 av 14

3 RAPPORT OPPDRAG Støyberegning Barrustmoen, Vinstra DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE Beregning av støy fra vegtrafikk TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS OPPDRAGSLEDER Tonje Dobrowen Fredriksen KONTAKTPERSON Roy Bakken UTARBEIDET AV Tonje Dobrowen Fredriksen ANSVARLIG ENHET 3022 Midt Spesialrådgivning. SAMMENDRAG Foreliggende rapport omhandler beregning av støy fra vegtrafikk i forbindelse med planlagt boligfelt på Barrustmoen, Vinstra. Beregnet støysonekart, Lden, 1,5 m over bakke, uten støyskjerm, viser at de nærmeste boligene langs Fv 255 ligger delvis i gul støysone. Foreslått område for lekeplass ligger i hvit sone og er derfor et egnet område for uteopphold. Foreslåtte private uteplasser/terrasser ligger også i hvit sone, med unntak av terrasse ved bolig H som ikke får tilfredsstillende lydnivå med mindre man gjør støyskjermende tiltak. Noen av fasadene til boligene nærmest Fv 255 har støynivå Lden > 55 db. To alternative forslag for støyskjerming er foreslått. Ved å bruke en lokal skjerm ved bolig H kan man oppnå tilfredsstillende lydnivå på boligens terrasse. Med en langsgående støyskjerm ved Fv 255, i tillegg til en lokal skjerm ved bolig H, kan man oppnå et fasadenivå på Lden < 55 db i 1. etasje for alle boligene, med unntak av én av fasadene til bolig D. Dersom det er vinduer i fasader med Lden > 55 db må dette behandles som et avvik fra preaksepterte ytelser i TEK. Lydteknisk dimensjonering av fasader er ikke utført i foreliggende arbeider og må utføres i en senere fase Beregning av støy fra vegtrafikk til framtidige boliger Tonje D. Fredriksen Geir Atle Wiik Tonje D. Fredriksen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

4 Beregning av støy fra vegtrafikk INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav og retningslinjer Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442/ Forutsetninger Metode og beregningsverktøy... 6 Underlag for beregningene Trafikktall Beregningsresultater Utendørs lydnivå Støyskjermingstiltak Vedlegg RIA-RAP november 2015 / 00 Side 4 av 14

5 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS har fått i oppdrag av Nordbohus AS ved Roy Bakken å dokumentere støy fra vegtrafikk for planlagte boliger på Barrustmoen, Vinstra. I Figur 1 vises situasjonsplan. Figur 1: Situasjonsplan Barrustmoen. 2 Definisjoner Ekvivalent lyd(trykk)nivå, L paekvt, er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T (eks. ½ time, 8 timer, 24 timer). L den er A-veid ekvivalent lyd(trykk)nivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db ekstra tillegg på natt, 5 db ekstra tillegg på kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den-nivået skal beregnes som årsmiddelverdi. Det vil si gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L den blir beregnet som frittfeltverdi, det vil si uten refleksjoner fra eventuell bakenforliggende fasade RIA-RAP november 2015 / 00 Side 5 av 14

6 3 Krav og retningslinjer 3 Krav og retningslinjer 3.1 Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442/2012 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012. T-1442/2012 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: Rød sone nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Gul sone Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 4 Forutsetninger 4.1 Metode og beregningsverktøy Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk, ved hjelp av programmet Cadna/A versjon 4.5. Programmet benytter digitale kart i 3D for å beregne lydutbredelse. Nye bygninger er modellert basert på mottatt situasjonsplan. Det er utført beregninger av støysoner i høyde 1,5 meter over terreng, med 2. ordens refleksjoner. Mark er generelt satt til å være myk, markabsorpsjon α = 1,0. Veger og eksisterende bygninger er reflekterende. 4.2 Underlag for beregningene Underlag for arbeidene mottatt fra Nordbohus AS er: Situasjonsplan, Nordbohus AS, datert D digitalt kart: sosifiler for terreng, veier og eksisterende hus. Illustrasjoner av boligtyper RIA-RAP november 2015 / 00 Side 6 av 14

7 5 Beregningsresultater Støykart fra Statens vegvesen for planlagt ny E6, utarbeidet av Reinertsen AS. 4.3 Trafikktall Støykildene i foreliggende beregning er vegtrafikk fra Fv 255 og Fv 417. ÅDT, skiltet kjørehastighet og andel tungtrafikk er hentet fra Statens vegvesen (NVDB). Støykart fra Statens vegvesen for planlagt ny E6, viser Lden < 50 dba ved Barrustmoen. Trafikk fra ny E6 er derfor vurdert til å ikke influere støynivået i dette området. Støy fra planlagt avkjøring fra ny E6 til Vinstra er tidligere beregnet av Multiconsult i vårt prosjekt for Statens vegvesen på parsellen Frya Vinstra, og er vurdert til å heller ikke influere støynivået på Barrustmoen. I henhold til veilederen til T-1442, pkt , er det beregnet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. Ved framskrivning av trafikktall er det brukt en årlig økning i trafikken på 1,5 %. Trafikkdata for veiene er oppsummert i Tabell 2. Tabell 2: Vegtrafikkdata Vegparsell ÅDT 2035 Andel tungtrafikk [%] Fartsgrense [km/t] Fv 255 sør /40 Fv 255 nord Fv For å beregne L den må trafikken fordeles over døgnet. Det er brukt fordeling av trafikken over døgnet på 84/10/6 % av total døgntrafikk på dag/kveld/natt, gitt i veilederen til T-1442, pkt Beregningsresultater 5.1 Utendørs lydnivå Beregnet støysonekart, Lden, 1,5 m over bakke med nye bygg på Barrustmoen vises i Vedlegg 1. Støysonekartet viser at store deler av uteareal på bakke er i hvit støysone, der lydnivå er Lden < 55 db. Foreslått lekeplass i situasjonsplanen fra Figur 1 ligger innenfor hvit støysone og er derfor et egnet område for uteopphold. Alle planlagte private uteområder/terrasser ligger i hvit sone, med unntak av terrasse ved bolig H som ligger i gul sone. Det anbefales derfor skjerming av terrasse ved bolig H. Støysonekartet i Vedlegg 1 viser at de planlagte boligene som ligger nærmest Fv 255 ligger i gul støysone. Beregnede lydnivå, Lden, på fasadene til disse boligene er vist i Figur 2. For bolig A er det kun 2. etasje som ligger i gul støysone. For boligene D, G og H ligger deler av 1. etasje også i gul sone RIA-RAP november 2015 / 00 Side 7 av 14

8 5 Beregningsresultater Figur 2: Beregnet ekvivalent lydnivå, Lden, på fasader for boliger nærmest Fv 255. Innfallende lydnivå (frittfelt). 5.2 Støyskjermingstiltak Av Figur 2 ser man at fasadene til boligene som er nærmest Fv 255 overskrider grenseverdien på Lden 55 db for lydnivå utenfor vinduer i TEK / NS Det er ikke kjent om det er vinduer i fasadene som vender mot vegen, men dersom det er eller skal være det bør fasadene skjermes. I tillegg bør uteplass ved bolig H skjermes. To alternative løsninger for skjerming er foreslått. I Vedlegg 2 vises et støysonekart i 1,5 m høyde, der to lokale skjermer er plassert inne på boligområdet etter opprinnelig forslag fra Nordbohus. Skjermene er markert i blått. Skjermen lengst nord er 2 m høy, skjermen lengst sør er 2,5 m høy. Skjermen i nord bidrar til å redusere lydnivået på terrasse ved bolig H ned til Lden < 55 db. Med denne løsningen vil derfor lydnivået på alle planlagte uteplasser være tilfredsstilt. Skjermens plassering og lengde avhenger av utformingen av terreng mellom bolig G og H. En løsning er foreslått i Figur 3, der terreng ved bolig G starter på nivå med gulv i 1. etasje. Hvis grop ved bolig G fylles igjen må sannsynligvis skjermen strekkes helt inntil bolig G RIA-RAP november 2015 / 00 Side 8 av 14

9 5 Beregningsresultater Figur 3: Utforming av terreng og lokal skjerm mellom bolig G og H. I Figur 4 vises beregnede lydnivå, Lden, på fasadene med de to lokale skjermene. Skjermene gir noe reduksjon av lydnivået i 1. etasje på fasadene i bolig H og D. Figur 4: Beregnet ekvivalent lydnivå, Lden, på fasader for boliger nærmest Fv 255, med lokale skjermer. Innfallende lydnivå (frittfelt) RIA-RAP november 2015 / 00 Side 9 av 14

10 5 Beregningsresultater I Vedlegg 3 vises et støysonekart i 1,5 m høyde, der det er plassert en skjerm langs Fv 255, i tillegg til en lokalskjerm ved bolig H. Topp skjerm langs Fv 255 er 2,3 meter høyere enn senterlinje vei. Støyskjermen bør være absorberende på siden som vender mot vegen for ikke å øke støynivået til boliger på motsatt side med refleksjoner fra støyskjermen. Lokalskjermen er 1,8 m høy. Av støysonekartet ser man at lydnivået med denne løsningen er tilfredsstillende på alle de foreslåtte uteplassene/terrassene. I Figur 5 vises lydnivået på fasadene med de samme skjermene. Figur 5: Beregnet ekvivalent lydnivå, Lden, på fasader for boliger nærmest Fv 255, med veiskjerm. Innfallende lydnivå (frittfelt). Av figuren ser man at veiskjermen og lokalskjermen fører til tilfredsstillende lydnivå (Lden < 55 db) i første etasje på alle fasadene til boligene G og H, og på tre av fire fasader til bolig D. Denne løsningen gir mulighet til å legge soverom i første etasje på motsatt side av terrasse/uteområder. Dersom det er vinduer i fasader med Lden > 55 db må dette behandles som et avvik fra preaksepterte ytelser i TEK. Alle skjermene som er brukt i beregningene er kun ment som forslag for hva som kan oppnås med bruk av støyskjermer i planområdet. Skjermløsninger, høyder og plassering må prosjekteres mer detaljert på et senere tidspunkt når endelig terrengforming i området er mer bearbeidet RIA-RAP november 2015 / 00 Side 10 av 14

11 6 Vedlegg 6 Vedlegg RIA-RAP november 2015 / 00 Side 11 av 14

12 6 Vedlegg Vedlegg 1, Støysonekart vegtrafikk, uteplasser bakkenivå (1,5 m over bakke), uten skjermer RIA-RAP november 2015 / 00 Side 12 av 14

13 6 Vedlegg Vedlegg 2, Støysonekart vegtrafikk, uteplasser bakkenivå (1,5 m over bakke), med lokalskjermer RIA-RAP november 2015 / 00 Side 13 av 14

14 0 Vedlegg 3, Støysonekart vegtrafikk, uteplasser bakkenivå (1,5 m over bakke), med veiskjerm RIA-RAP november 2015 / 00 Side 14 av 14