Ospehaugen boligområde, Apeltun reguleringsplan

Transkript

1 RAPPORT Ospehaugen boligområde, Apeltun reguleringsplan OPPDRAGSGIVER EMNE Støyvurdering DATO / REVISJON: 3. juli 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

3 RAPPORT OPPDRAG Osphaugen boligområde, Apeltun, reguleringsplan DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE Støyvurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Toril Amundsen KONTAKTPERSON UTARBEIDET AV Kjetil Sundfjord KOORDINATER SONE: - ØST: - NORD: - ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR./SNR. - / - / - / Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har utført vurdering av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Osphaugen boligområde på Apeltun i Bergen kommune. Støyberegninger viser at planlagt boligbebyggelse vil havne i gul støysone. Det må derfor gjøres avbøtende tiltak i tråd med bestemmelser til KPA i Bergen kommune. Krav til stille side vil kunne tilfredsstilles ved at alle boliger får en fasade som vender mot nord. Krav til tilstrekkelig antall soverom mot stille side kan dermed tilfredsstilles ved å legge soverom mot denne siden, eller mot sør i 1. etasje som trolig også vil være støyskjermet. Krav til innendørs lydnivå vil kunne tilfredsstilles ved valg av konstruksjoner med tilstrekkelig lydreduksjon. Det vil være mulig å oppnå utendørs oppholdsarealer med tilfredsstillende lydnivå.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav og retningslinjer Metode Underlag Trafikkinformasjon Resultater Støysoner Utendørs oppholdsarealer Konklusjoner Lydnivå ved fasade Innendørs lydforhold Lydnivå på uteoppholdsarealer Vedlegg A Definisjoner... 12

5 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Osphaugen boligområde på Apeltun i Bergen kommune har Multiconsult utført vurdering av vegtrafikkstøy. Planområdet består av eiendommer på gårdsnummer 87 med bruksnumre 7, 11, og Eiendommene 87/191 og 87/192 er allerede bebygget med boliger, mens det er planlagt oppføring av boliger på de resterende eiendommene. Et utsnitt av plankartet er vist i Figur 1. Figur 1: Utsnitt av planområdet 2 Definisjoner Definisjoner av akustiske begreper er gitt i Vedlegg A. 3 Krav og retningslinjer Teknisk forskrift [1] til plan og bygningsloven [2], TEK 10, henviser til NS 8175:2012 [3], klasse C for preaksepterte ytelser for lydforhold i bygninger. Tabell 1 angir gjeldende grenseverdier for utendørs og innendørs lydnivå i boliger fra utendørs lydkilder.

6 Tabell 1: Høyeste grenseverdier for utendørs og innendørs lydnivå i boliger fra utendørs kilder, NS 8175 klasse C. Type brukerområde I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder på natt, kl På uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs lydkilder Krav L paeq24h 30 db L pafmax 45 db Nedre grenseverdi for gul støysone, ref. T-1442 For utendørs lydforhold henviser TEK 10 og NS 8175 til miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 [4] med grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer i rom for varig opphold. T-1442/2012 angir to støysoner, en gul og en rød. Høyeste grenseverdiene for preaksepterte ytelser til TEK 10 og NS 8175 tilsvarer nedre grense for gul støysone. Grenseverdier for støysonene er gjengitt i Tabell 2. Tabell 2: Grenseverdier for gul og rød støysone fra vegtrafikk, definert i T-1442/2012. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db T-1442/2012 gir anbefalinger til avbøtende tiltak som bør oppfylles ved bygging i støysonene der de preaksepterte ytelsene fra NS 8175 klasse C i utgangspunktet ikke er tilfredsstilt utenfor vinduer og på uteoppholdsarealer. Kommuneplanens arealdel i Bergen, KPA 2010 [5] gir krav til slike avbøtende tiltak. I Bergen kommune åpnes det for bygging i gul støysone dersom følgende kan dokumenteres: At både private og felles uteoppholdsareal ikke har lydnivå over L den 55 db. At alle boenheter er gjennomgående med en stille side hvor lydnivå er under L den 55 db. Minst halvparten og minimum ett soverom i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som har stue eller soverom mot støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solskjerming og kjøling må avklares. Ved etablering av 4 eller flere boenheter kreves det minimum 7 m 2 privat uteoppholdsareal og 30 m 2 fellesareal per boenhet med tilfredsstillende lydforhold, lydnivå er under L den 55 db. Det vises til avsnitt 10 A og B i bestemmelser og retningslinjer i KPA for øvrige fullstendige kvalitetskrav til uteoppholdsarealer. Arealkrav til uteoppholdsareal avhenger av bygningstypen som skal etableres.

7 Merk: KPA sier at det skal være lavere lydnivå enn L den 55 db på stille side. T-1442/2012 definerer stille side som side av bygningen hvor nedre grense for gul sone er tilfredsstilt (dvs. L den 55 db og L 5AF 70 db for støy fra veg). 4 Metode Beregning av lydnivåer er utført med beregningsverktøyet CadnaA, versjon , i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Komplett metode er benyttet i alle beregninger. 4.1 Underlag Beregningsmodellen er utarbeidet basert på digitalt kartunderlag for eksisterende situasjon, plankart for Osphaugen boligområde datert , og plankart til reguleringsplan for Apeltunvegen og vassdraget. Planen for Apeltunvegen og vassdraget inneholder plan for forlengelse av Apeltunvegen mot Lagunen. Forlengelsen Apeltunvegen er tatt med i støyvurderingen 4.2 Trafikkinformasjon Ettersom Apeltunvegens forlengelse ikke er utbygget foreligger det ikke relevante trafikktellinger for vegen som passerer planområdet for Ospehaugen boligområde. I planene for Apeltunvegens forlengelse er det forventet en ÅDT på 6000 i I støyberegningene er dette tallet oppjustert til ÅDT 7000 for å ta høyde fremtidig vekst. Videre er det forutsatt en tungtrafikkandel på 5% som tilsvarer dagens tungtrafikkandel på Apeltunvegen. Fartsgrensen er forutsatt å være 50 km/t. 5 Beregningsesultater 5.1 Støysoner Figur 2 viser beregnede støysoner i 4 m høyde for planområdet uten støyskjerming. Figuren viser at mesteparten av planområdet ligger i gul eller rød støysone. I planen inngår også en støyskjerm langs planområdets sørlige grense. Støyskjermens høyde er ikke fastsatt, men er i beregningene forutsatt å være ca. 2 m over høyder angitt for tilkjørselvegen som går parallelt med støyskjermen. Støysoner beregnet med støyskjerm er vist i Figur 3. Plassering av støyskjermen er illustrert med sort linje i figuren. Figuren viser at utbredelsen av rød støysone reduseres noe, mens utbredelsen av gul støysone ikke endres i særlig grad. Dette skyldes at beregningshøyden for støysonekart er 4 m over lokalt terreng, altså over støyskjermens høyde, samt stigende terreng bak støyskjermen. Beregningene viser at boliger på planområdet vil ligge i gul støysone, og det vil derfor være behov for avbøtende tiltak.

8 Lden > 55 db Lden > 65 db Figur 2: Støysoner med 4 m høyde over terreng for planområdet uten støyskjerming Lden > 55 db Lden > 65 db Figur 3: Støysoner i 4 m høyde over terreng med støyskjerm med høyde 2 m over terreng i plangrensen mot Apeltunvegen.

9 5.2 Utendørs oppholdsarealer For å evaluere støy på utendørs oppholdsarealer, samt ved fasade i 1. etasje, er det beregnet støyutbredelse i 1,5 m høyde som vist i Figur 4. To arealer som i planforslaget er avsatt til lekeplass er markert med skravur. Som det fremgår av figuren vil deler av begge de to arealene ha lydnivå over L den 55 db. Det nordligste av lekearealene vil imidlertid høyst trolig skjermes av bygningsmassen som skal oppføres. Lekearealet mot sørvest vil kunne skjermes ved å videreføre planlagt støyskjerm langs plangrensen i vest som vist i Figur 5. Lden > 55 db Lden > 65 db Figur 4: Støyutbredelse i 1,5 m høyde med skjerm med 2 m høyde langs plangrensen mot Apeltunvegen.

10 Lden > 55 db Lden > 65 db Figur 5: Støyutbredelse i høyde 1,5 m med skjerm langs plangrensen mot Apeltunvegen samt ekstra skjerming langs plangrense i vest. Skjermhøyde ca. 2 m over terreng. 6 Konklusjoner Støyberegningene viser at planlagte boliger vil ligge i gul støysone selv om det oppføres skjerm i plangrensen mot sør. Det må derfor i tillegg til oppføring av støyskjermen utføres avbøtende tiltak, jamfør Bergen kommunes krav beskrevet i kapittel Lydnivå ved fasade Fasader mot sør vil trolig få lydnivå under grenseverdien L den 55 db i 1. etasje på grunn av støyskjermen. Etasjer over dette vil få lydnivå over grenseverdien. Videre vil det være mulig å plassere bygningsmassen slik at alle boliger får lydnivå under L den 55 db ved fasader mot nord. Krav til stille side vil dermed kunne tilfredsstilles. 6.2 Innendørs lydforhold Tilstrekkelig antall soverom med vindu mot stille side kan sikres ved valg av planløsning for boligene. Videre vil krav til innendørs lydnivå under L p,a,24h 30 db kunne tilfredsstilles ved å benytte konstruksjoner med tilstrekkelig lydreduksjon. Valg av konstruksjoner må verifiseres i senere fase av plan- eller byggesak. 6.3 Lydnivå på uteoppholdsarealer Beregning av støyutbredelse i 1,5 m høyde over terreng viser at store deler av planområdet har lydnivå under grenseverdien L den 55 db, og det vil derfor være mulig å tilrettelegge for utendørs oppholdsarealer som har tilfredsstillende lydnivå. Krav til størrelse på uteoppholdsarealer er avhengig av bygningstypen som skal etableres, og størrelse på støyskjermet areal kan derfor gi føringer på hvilken type bebyggelse som kan oppføres.

11 Områdene avsatt til lekearealer vil begge kunne skjermes av støyskjerm eller bygningsmasse. Det presises at beregninger er utført med eksisterende terreng. Lydnivået på utearealer vil være avhengig av forholdet mellom høyde på støyskjerm og høyden på lokalt terreng. Ved opparbeidelse av eiendommene vil dette forholdet kunne endres noe, og det anbefales at endelig høyde på støyskjerm bestemmes i en senere fase under eller etter utarbeidelse av en mer detaljert plan for utforming og plassering av bygninger og uteoppholdsarealer. 7 Referanser [1] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK10), Oslo, Jan [2] Kommunal-, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), LOV , [3] Standard Norge, NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper, [4] Miljødirektoratet, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, [5] Bergen kommune, Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, , Apr

12 Vedlegg A Definisjoner Begrep Symbol Enhet Forklaring A-veid ekvivalent lydtrykknivå L p,a,t L den [db] [db] Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer,24 timer. A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk-/effekt-)nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: Dag-kveld-nattlydnivå Frekvensveiekurve A Korreksjon [db] A-net Frekvens [Hz] A-veiet maksimalt lydtrykknivå L pafmax A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveie-kurve A A-veiet maksimalt lydtrykknivå L 5AF [db] Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Innfallende lydnivå [dba], [db] Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ses bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. NS 8175 klasse C Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer.