Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Transkript

1 Rapport_ Fv. 185 Njøsavegen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 14

3 RAPPORT OPPDRAG Fv. 185 Njøsavegen DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest OPPDRAGSLEDER Toril Amundsen KONTAKTPERSON SAKSBEH Kjetil Sundfjord ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk SAMMENDRAG I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Fv 185 Njøsavegen har Multiconsult AS utført støyvurdering. Det er beregnet at 26 boligbygninger med til sammen 30 boenheter og 3 fritidsboliger vil få høyeste lydnivå L den over 55 db ved fasade etter utbyggingen. Beregningene viser at endringene som følge av utbyggingen er små, ettersom de fleste boligene kun får endret lydnivå L den med 0-1 db. Ingen boliger får en økning i lydnivå på 3 db eller mer. Det er foreslått én støyvoll langs vegen for å redusere endring konsekvensen av riving av låve på eiendom 24/20. På resten av strekningen vil topografiske forhold, spredt bebyggelse og innkjørsler til eiendommer gjøre at støyskjerming langs vegen blir lite effektiv og kostbar. Støyreduserende tiltak må derfor gjøres lokalt ved den enkelte bolig. Estimert kostnad for støyreduserende tiltak er 8,5 millioner kr Overlevert Statens vegvesen Region vest Kjetil Sundfjord Ingrid Holst Toril Amundsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Krav og retningslinjer Definisjoner Metode Underlag Trafikkinformasjon Beregninger Støyreduserende tiltak Støyskjerming langs veg Lokale støytiltak... 7 Kostnader Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Krav og retningslinjer... 9 Definisjoner Støysonekart før utbygging P0 P Støysonekart før utbygging P900 P Støysonekart etter utbygging P0 P Vedlegg F Støysonekart etter utbygging P900 P RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 14

5 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Fv 185 Njøsavegen har Multiconsult AS utført vurdering av støy fra vegtrafikk. Det er utarbeidet støysonekart for strekningen samt vurdert behov for støyskjerming langs veg, eller lokale støyreduserende tiltak. 2 Krav og retningslinjer Krav og retningslinjer er angitt i Vedlegg A. 3 Definisjoner Definisjon av akustiske begreper er angitt i Vedlegg B 4 Metode Beregning av lydnivåer er utført med beregningsverktøyet CadnaA, versjon , i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Komplett metode er benyttet i alle beregninger. 4.1 Underlag Beregningsmodellen er utarbeidet basert på terrengmodeller som er utarbeidet av Multiconsult som del av reguleringsarbeidet. 4.2 Trafikkinformasjon Informasjon om trafikk på strekningen er hentet fra Nasjonal vegdatabank og fremskrevet til 2033 med en årlig trafikkøkning på 2,5 %. Databasen inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Grupper for trafikkfordeling er beskrevet i TA-2115 side 231. Tabell 1: Trafikkinformasjon benyttet i beregninger Vegstrekning Trafikktall 2032[ÅDT] Fordeling Andel tungtrafikk Skiltet hastighet [km/t] Før utbygging Etter utbygging P0 P Gruppe 1 10 % P1220 P Gruppe 1 10 % P1380 P Gruppe 1 10 % RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 14

6 5 Beregninger 5 Beregninger Støyømfintlige bygninger langs strekningen er boliger og fritidsboliger. 26 boliger med til sammen 30 boenheter, samt 3 fritidsboliger er beregnet å få høyeste lydnivå L den over 55 db db ved fasade fra vegstrekningen innenfor planområdet. Boligene er listet opp i Tabell 2. Tabellen angir også endring i lydnivå som følge av utbyggingen. Endringene viser at de fleste boligene kun får endret høyeste lydnivå ved fasade med 0-1 db. Ingen boliger er beregnet å få en økning på 3 db eller mer i høyeste lydnivå ved fasade som følge av utbyggingen. Støysonekart for situasjon før og etter utbygging er vist i Vedlegg C - Vedlegg F. De 26 boligene og 3 fritidsboligene i Tabell 2 er markert med blått i støysonekartene. Tabell 2: Boliger med lydnivå over L den 55 db Lydnivå Lden [db] Adresse Gnr/bnr Bygnignstype Før utbygging Etter utbygging Endring Brunnene 1 17/145 Enebolig Brunnene 2 19/5 Tomannsbolig, horisontaldelt Gjerde 1A 22/4 Våningshus Gjerde 1B 22/4 Enebolig Gjertrudbakken 48 22/3 Enebolig Hagavegen 11 24/199 Enebolig Hagavegen 3 24/43 Enebolig Njøsavegen 1 24/10 Våningshus Njøsavegen 10 24/83 Enebolig Njøsavegen 12 24/1 Våningshus Njøsavegen 13 24/15 Våningshus Njøsavegen 15 24/15 Våningshus Njøsavegen 16 24/85 Enebolig Njøsavegen 20 22/9 Enebolig Njøsavegen 28 22/1 Våningshus Njøsavegen 30 24/67 Enebolig Njøsavegen 32 24/111 Enebolig Njøsavegen 34 24/151 Enebolig Njøsavegen 36 24/160 Tomannsbolig, horisontaldelt Njøsavegen 37 24/98 Enebolig Njøsavegen 39 24/129 Enebolig Njøsavegen 4 24/20 Våningshus Njøsavegen 40 17/144 Enebolig Njøsavegen 41 24/125 Enebolig Njøsavegen 44 17/58 Fritidsbolig Njøsavegen 47 17/222 Enebolig Njøsavegen 6 24/18 Fritidsbolig Røysavegen 62/64 17/303 Tomannsbolig, horisontaldelt Røysavegen 66/68 17/303 Tomannsbolig, horisontaldelt RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 14

7 6 Støyreduserende tiltak 6 Støyreduserende tiltak Ved behandling etter T-1442 (1) vil de 29 bygningene være kvalifisert for videre utredning av støyreduserende tiltak. 6.1 Støyskjerming langs veg Det er foreslått én støyvoll langs strekningen. På eiendom gnr/bnr 24/20 Njøsavegen 4 rives en låve som er plassert mellom vegen og boligens uteområde, noe som fører til en økning i lydnivå på boligens uteoppholdsarealer. Foreslått plassering og høyde på støyvoll er vist i Figur 1. Det bemerkes at støyvollen ikke alene vil sørge for tilfredsstillende støyforhold på eiendommen. Lokale støytiltak, inkludert lokal støyskjerming av uteområde kan være nødvendige for å oppfylle gjeldende krav. Det er ikke for øvrigstøy ikke foreslått støyskjerming langs vegen på strekningen. Topografiske forhold, spredt bebyggelse og innkjørsler til de ulike eiendommene gjør at støyskjerming langs veg vil være lite effektivt og kostbart. Støyreduserende tiltak bør dermed gjennomføres lokalt ved den enkelte bolig. 24/20 Høyde 29 m.o.h 150 Høyde 25 m.o.h 100 Figur 1: Plassering av støyvoll. Rød linje indikerer toppen av støyvollen. 6.2 Lokale støytiltak For boligene som har lydnivå over L den 55 db eller L 5AF over 70 db ved fasade vil det kunne bli nødvendig med lokale støyreduserende tiltak. Slike tiltak vil, avhengig av lydnivået ved den enkelte bolig, kunne innebære fasadetiltak, utskifting av vinduer og ventiler, etablering av balansert ventilasjonsanlegg og lokal skjerming av uteplass. Maksimalt lydnivå vil for noen av bygningene være mer enn 15 db høyere enn lydnivå L den og derfor være dimensjonerende for tiltak. 6.3 Kostnader Som et estimat for den totale kostnaden for støyreduserende tiltak er normkostnaden beregnet i henhold til Ambisjonsnivåmetoden (2). Normkostnaden er beregnet til 8,5 millioner kroner RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 14

8 1. Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012). 2. Vegdirektoratet. Rapport 2007/12 Ambisjonsnivåmetoden / Statens forurensningstilsyn. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) TA LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Norsk Standard. Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper NS 8175: RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 14

9 Vedlegg A Krav og retningslinjer Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012 (1) med veileder TA (3). Formålet med retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblem. Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige enheter ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven (4). Retningslinjen gir også veiledning i behandling av enkeltsaker som et supplement til byggteknisk forskrift TEK 10 (5). Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag til innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. T-1442/2012 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder; en rød og en gul sone. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold. Kriteriene for soneinndeling for veg er gitt i Tabell 3. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling for støy fra veg. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Veg L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder T-1442/2012 viser til NS 8175 (6), klasse C for krav til innendørs lydnivå i oppholdsrom. Kravene er angitt i Tabell 4. Tabell 4: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs kilder, NS 8175 klasse C. Type brukerområde I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Krav L paeq24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder L pafmax 45 db, natt kl RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 14

10 Korreksjon [db] Fv. 185 Njøsavegen Vedlegg B Definisjoner Begrep Symbol Enhet Forklaring A-veid ekvivalent lydtrykknivå Dag-kveldnatt-lydnivå L pa,eq,t L den [db] [db] Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk-/effekt-)nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: Frekvensveieku rve A A-net Frekvens [Hz] A-veiet maksimalt lydtrykknivå L pafmax A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveiekurve A A-veiet maksimalt lydtrykknivå L 5AF [db] Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Innfallende lydnivå [dba], [db] Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. NS 8175 klasse C Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 14

11 Vedlegg C Støysonekart før utbygging P0 P RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 14

12 Vedlegg D Støysonekart før utbygging P900 P RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 14

13 Vedlegg E Støysonekart etter utbygging P0 P RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 14

14 Vedlegg F Støysonekart etter utbygging P900 P RIA-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 14