Statens vegvesen. Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien Utgave: 1 Dato:

2 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Reguleringsplan for utbedring av Fv. 42 strekning Nerstølkrysset - Stulien Oppdragsbeskrivelse: Ferdigstillelse av Reguleringsplan for utbedring av Fv. 42 strekning Nerstølkrysset - Oppdragsleder: Cecilie Moland Kristiansen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Oversiktsplan veg Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam Halvor Berulfsen

3 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyberegninger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for utbedring av Fv 42 fra Nerstølkrysset til Stulien, i Hægebostad kommune. Cecilie Moland Kristiansen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Janani Mylvaganam Støyfaglig utreder Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer

4 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Forutsetning og metode Støyberegningene Trafikktall og trafikksituasjon Beregningsresultater og Konklusjon...10

5 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 4 1 INNLEDNING Det er utført støyberegninger fra vegtrafikk i forbindelse med reguleringsplan for utbedring av Fv 42 fra Nerstølkrysset til Stulien, i Hægebostad kommune. Nedenfor er det angitt utsnitt over planområdet. Figur 1-1: Oversikt over planområdet. Innhentet fra beregningsmodellen benyttet i støyprogrammet Cadna A. Turkis linje er planavgrensningen til prosjektet. Nord er angitt øverst til venstre i figuren.

6 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 5 2 REGELVERK «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2012 (heretter kalt T-1442) gjelder generelt ved etablering av ny støyende virksomhet, eller utbedring av eksisterende støyende virksomhet som krever ny plan etter Plan- og bygningsloven. Med retningslinje T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Dersom støysonekart i 4 meters beregningshøyde viser at bygninger med støyfølsomt bruksformål 1 ligger i gul eller rød støysone, vurderes nærmere for støyavbøtende tiltak. Støysone Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Foreliggende tiltak vurderes etter grenseverdiene i T-1442, siden det blir endringer på veggeometrien og kryss. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven, som viser til NS Kravene gjelder ny bebyggelse som oppføres etter 1 Herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager.

7 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 6 Plan- og bygningsloven. I forbindelse med utbedring av støyende virksomhet (som er tilfellet i foreliggende prosjekt) anbefaler retningslinje T-1442 at de samme grenseverdiene legges til grunn når det gjelder innendørs støynivå for eksisterende støyberørt bebyggelse. Kravene er gjengitt i tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175:2012, 6.5: tabell 4, 7.6: tabell 12 og 11.6: tabell 35. Klasse C er minstekrav. Gjeldende grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, hhv. L p,af,max og L p,a,24h Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder (gjelder skolebygg) L p,at (db) 30 I kontorer og møtelokaler fra utendørs lydkilder L p,at (db) 33 *T er brukstid for skoler og kontorlokaler

8 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 7 3 FORUTSETNING OG METODE 3.1 Støyberegningene Støy er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet Cadna A, versjon Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig vil beregningsusikkerheten ofte gå i de berørtes favør. Støyverdier er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Støysonekart utarbeides ved at et endelig antall beregningspunkter settes i en rutenettsoppløsning innenfor beregningsområdet. Det er benyttet en rutenettsoppløsning på 10 x 10 m for støysoner presentert i vedleggene, hvilket er vurdert å være en tilstrekkelig detaljeringsgrad i forbindelse med reguleringsplan. Kombinert med fasadeberegninger (hvilket er detaljerte punktberegninger) for bygget, vurderes det at presenterte verdier vil gi et fullgodt underlag for reguleringsplanarbeidet. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db) ved presentasjon av støy fra vegtrafikk, iht. grenseverdier angitt i T Det er beregnet støysonekart i en beregningshøyde på 4 m over terreng (påkrevd) og i tillegg er det utarbeidet støysonekart for punkter 1,5 m over terreng (kartlegging av utendørs oppholdsareal på bakkeplan). Beregningene tar utgangspunkt i mottatt 3D kartunderlag supplert med linjedata for ny utbedret Fv 42, samt kryss. Maksimalt støynivå er beregnet og funnet til ikke å være dimensjonerende. Vedlegg A angir en beskrivende oversikt over vanlige støyfaglige uttrykk. 3.2 Trafikktall og trafikksituasjon Trafikktall er innhentet fra NVDB 2 og fremskrevet 20 år frem i tid iht. gjeldende trafikkframskrivningsprognoser i NTP 3. Tabellen under viser en oversikt over benyttede trafikktall. Tabell 3-1: Underlagsdata vegtrafikk Dagens situasjon Fremtidig situasjon Veg ÅDT Andel tunge % ÅDT Andel tunge % Hastighet km/t Fv 42, vest Fv 42, øst Fv Ny avkjøring Fv Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan

9 Støynivåøkning [dba] Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 8 Tabell 3-2 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra veileder til T-1442, TA Tabell 3-2: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (07 19) 75 % 84 % Kveld (19 23) 15 % 10 % Natt (23 07) 10 % 6 % Det er benyttet en trafikkfordeling iht. gruppe 1 for Fv 42. Øvrige veger er såpass lite trafikkerte at de har en trafikkfordeling iht. gruppe 2 i tabellen over. Verdier for støynivå (desibel) er forholdstall angitt på en logaritmisk skala. Det innebærer at en økning av støynivået med 10 db samsvarer med en tidobling av lydenergien. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom endring av trafikkmengden og endret lydnivå. Det framgår at det skal betydelige endringer til før det gir seg utslag i merkbare endring av lydnivået. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Den subjektive oppfattelsen av endret støynivå er angitt i tabell 3-3. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbar, men det må en tidobling av lydenergien til (10 db økt støynivå) for at støynivået skal oppfattes som doblet, Tilsvarende kreves en reduksjon av støynivå på 2-3 db for utgjøre en merkbar forskjell.

10 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 9 Tabell 3-3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

11 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 10 4 BEREGNINGSRESULTATER OG KONKLUSJON Det er beregnet støy fra vegtrafikk for utbedret Fv 42 mellom Nerstølkrysset og Stulien. Tabell 4-1 nedenfor angir en oversikt over beregningsresultatene. Tabell 4-1: Beregningsresultater og vedlegg Beregningssituasjon Beregningshøyde Vedlegg Beregnet støysonekart, fremtidig situasjon med utbedret Fv 42. Trafikktall fra år m o.t. iht. T-1442 B Beregnet støysonekart, fremtidig situasjon med utbedret Fv 42. Trafikktall fra år ,5 m o.t. for kartlegging av utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. C Som det fremgår av støysonekartene vil det være relativt få støyutsatte boliger i området. Dette er først og fremst fordi det er relativt lavt trafikkerte veger. Langsgående skjerming er ikke vurdert som aktuelt i dette prosjektet, siden de fleste boligene ligger et godt stykke høyere enn selve vegen. Lokale tiltak er derfor mer aktuelt. Tabell 4-2 nedenfor angir en oversikt over adresser med gårds og bruksnummer som må vurderes videre for støyavbøtende tiltak i en mer detaljert fase (byggeplanfase). Oversikten er basert på støysonekart 4 m over terreng, samt fasadeberegninger av høyeste fasadenivå av L DEN. Tabell 4-2: Oversikt over bygninger som må vurderes nærmere for støytiltak i byggeplanfase Adresse Gnr/bnr Høyest beregnet fasadenivå av L DEN Kvåle Store Eiken 70/34 59 Ja Kvåle Store Eiken 70/21 58 Ja Kvåle Store Eiken 70/17 57 Ja Vurderes nærmere for støyavbøtende tiltak i byggeplanfase - lokal utendørs skjerming og/eller fasadetiltak I figur 4-1 nedenfor er de aktuelle boligene angitt i tabell 4-2 markert med blått.

12 Støyrapport Fv 42 Nerstølkrysset - Stulien 11 Figur 4-1: Boliger som må vurderes videre for støytiltak i byggeplanfase er markert med blått. Øvrige bygninger er markert med grått. Ses i sammenheng med tabell 4-2. Som det fremgår av tabell 4-2 og figur 4-1, vil utbedring av Fv 42 medføre at 3 boliger må vurderes nærmere for støyavbøtende tiltak i byggeplanfasen til prosjektet. Boligene ligger høyere enn vegsenterlinjen. Dette medfører at det er mer aktuelt at disse boligene får lokale støyavbøtende tiltak fremfor at det opprettes langsgående skjerming langs veien.