1 Innledning Forutsetninger og metode Regelverk Beregninger og vurderinger... 6

Transkript

1 Oppdragsgiver: Øye Bygg Oppdrag: Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 Del: Dato: Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØYVURDERING FOR ØVERÅS, BØVEIEN 3 INNHOLD 1 Innledning Forutsetninger og metode Regelverk Beregninger og vurderinger... 6 Vedlegg A: Skisse over området... 7 Vedlegg B: Kartlegging av støykoter for dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde... 8 Vedlegg C: Kartlegging av støykoter for dagens situasjon, 2 meter beregningshøyde... 9 Vedlegg D: Kartlegging av støykoter for situasjon etter utbygging, 4 meter beregningshøyde Vedlegg E: Kartlegging av støykoter for situasjon etter utbygging, 2 meter beregningshøyde Vedlegg F: Skjerming av uteområdet Vedlegg G: Vanlige støyuttrykk og betegnelser INNLEDNING Asplan Viak AS har utført en beregning av veitrafikkstøy for Øye Bygg i forbindelse med et boligprosjekt langs Bøveien (Fv. 8), i Buskerud fylke. Deler av planområdet er i dag bebygd. Planen for området består i å bygge flere boliger. Se vedlegg A for oversikt over planområdet. Hensikten med dette notatet er å kartlegge støysituasjonen i området før og etter utbygging, samt å redegjøre for tiltak som er nødvendige ut fra beregningene. Boligenes plassering i forhold til støy fra veitrafikk er blitt vurdert. Innendørs og utendørs støy for boligene er sammenlignet med grenseverdiene iht. gjeldende regelverk. Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 2 FORUTSETNINGER OG METODE Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale fra Statens kartverk, innhentet trafikkgrunnlag, samt standard prosedyrer for trafikkfremskriving. Støy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db for vegtrafikkstøy og +/- 1 db innenfor en gitt beregningssituasjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (LDEN = 55 db) og rød støysone (LDEN = 65 db) i 4 og 2 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark vil ofte påvirkes lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av en eventuell støyskjerming langs den aktuelle veien. Beregninger utført i 2 meter høyde, eventuelt 1,6 meter, er mer representative for støy på uteplasser og foran en 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået på uteplasser ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter der derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten av støyberegningene kan bedres med et tettere rutenett av beregningspunkter, men beregningstiden øker omtrent omvendt proporsjonalt med kvadratet av reduksjonsfaktoren mellom beregningspunktene. Dvs. at når avstanden mellom beregningspunktene reduseres med en faktor 2, for eksempel fra 50 til 25 meter, så øker beregningstiden omtrent 4 ganger. Det er i beregningsmodellene brukt et rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, hvilket ga en beregningstid på ca. 30 minutter pr. beregning. På enkelte veistrekninger med lav eller moderat trafikkmengde vil den begrensede oppløsningen gjøre at rød støysone ikke blir sammenhengende der hvor denne støysonen ligger tett på veibanen. Dette påvirker kun det visuelle, punktberegninger og støykoteberegningen er allikevel riktig. Gul støysone lar seg altså ikke påvirke av om deler av rød støysone nærmest veien ikke synes visuelt. Underlagsdata for veitrafikk er basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Alle trafikktall er fremskrevet til 2031 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Relevante trafikktall, fartsgrenser og andel tungtrafikk som grunnlag for beregningen er samlet i tabell 1 nedenfor. Beregninger er utført med nominell tillatt fartsgrense på veien. Trafikktallene i området er relativt små og det er forventet moderat trafikkvekst de neste 20 årene basert på trafikkfremskrivningsprognoser fra NTP, se tabell 1 nedenfor. Fv. 8 er den dominerende Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 2

3 Støynivåøkning [dba] NOTAT støykilden i området. Trafikkveksten på Fv. 8 fra i dag til år 2031 tilsvarer en økning i støynivå på omtrent 1 db, ref. figur 1. Menneskelig reaksjon som følge av økt støynivå er vist i tabell 2. Tabell 1: Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Tallene er fremskrevet til år 2031 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). For veitrafikk er det benyttet følgende fordeling gjennom døgnet: 84 % av trafikken er lagt til dagperioden, 10 % til kveldsperioden og 6 % til nattperioden. Fordelingen er typisk for bynære områder. Dagens situasjon (År 2011) Fremtidig situasjon (År 2031) Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Fv Generert trafikkmengde som følge av utbyggingen av boenhetene gir et neglisjerbart bidrag til ÅDT til Fv. 8. Økt støynivå som følge av utbyggingen er følgelig marginalt. Figur 1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 3

4 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 2 nedenfor for oversikt. Tabell 2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 4

5 således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 3. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg B til F. Nyttige støyuttrykk er listet opp og forklart i vedlegg G. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan og Bygningsloven 1997 / NS Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor Tabell 4: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 5

6 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Vedlegg B og C viser resultatene av støykoteberegninger utført i 4 og 2 meter beregningshøyde over terreng, for dagens situasjon. Beregningene viser at deler av tomten som planlegges bebygd ligger innenfor gul støysone, beregnet med dagens trafikkmengde. Kartlegging av støykoter for situasjon etter utbygging, med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2031, er beregnet i 4 og 2 meter høyde over terreng. Støykotene er vist i vedlegg D og E. I henhold til T-1442 må det finnes tilstrekkelig uteområder med støyverdier som tilfredsstiller støykravet L DEN < 55 db. Beregninger viser at støynivået L DEN vil være godt under gjeldende krav på størsteparten av planområdet. Unntaket er boligen liggende lengst øst på planområdet, nærmest veien. Uten tiltak tilfredsstiller ikke utearealet øst for boligen støykravet. Vedlegg F viser at uteområdet øst for boligen kan føres ut av gul støysone ved å oppføre en 2 meter høy skjerm som anvist. Effekten av skjermen er ca. 7 db reduksjon i støynivå på uteområdet, når det beregnes i 1,6 meter høyde over terreng. Merk at skjerming må oppføres dersom uteområdet plasseres øst for boligen. Dersom uteplassen plasseres utenfor gul sone vil støykravet L DEN < 55 db tilfredsstilles uten skjerm. Det må påpasses at uteplassen har gunstig plassering i forhold til blant annet soleksponering, se utdrag i pkt. 3 (regelverk) hentet fra kap. 6 i T-1442, for kriterier som må oppfylles på utendørs oppholdsarealer. Ved bygging etter dagens standard, TEK07 eller TEK10, er isolasjonskravene skjerpet i forhold til tidligere og dette har automatisk medført at lydisolasjonen i nye boliger og småhus har blitt vesentlig forbedret. Dette betyr i praksis at der hvor det utvendige støynivået er opp mot L DEN = db i fasadeplanet, er innendørs støynivå i boligen alltid tilfredsstilt for alle normale vinduskvaliteter og -arealer. Krav til innendørs støynivå er spesifisert i NS Gjeldende krav er L paekv,24 < 30 db. Dette gjelder støyfølsomme oppholdsrom som stue og soverom. Fasadeberegningene utenfor mest støyutsatte fasade i øst viser at støynivået L DEN er under 60 db i 4 og 2 meter beregningshøyde. Så lenge boligene bygges etter dagens standard (TEK07 eller senere) uten spesielle løsninger med for eksempel store vidusarealer i støyutsatte fasader, kan en fastslå at innendørs ekvivalent støynivå vil tilfredsstille kravet på L pa,ekv24 < 30 db. KONKLUSJON: Det er, med grunnlag i denne rapporten, ikke noe støymessig hinder å gjennomføre byggingen av boligene så lenge det nevnte støytiltaket ovenfor tas i betraktning, avhengig av plassering av uteplass for mest støyutsatte bolig i øst. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 6

7 VEDLEGG A: SKISSE OVER OMRÅDET Figur 2: Skissen viser mulig plassering av boligene. Fv. 8 strekker seg i vertikal bane øst for området. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 7

8 VEDLEGG B: KARTLEGGING AV STØYKOTER FOR DAGENS SITUASJON, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 3: Beregning av støykoter for støy fra Fv. 8, situasjon i dag med dagens trafikkmengde. Veibanen er merket med lilla linje. Målepunktet m1 viser støynivået (L DEN), 4 meter over mark. Beregningshøyde for støykoteberegningen er 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db), markert med gult, og rød sone (L DEN = 65 db), markert med rødt. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 8

9 VEDLEGG C: KARTLEGGING AV STØYKOTER FOR DAGENS SITUASJON, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 4: Beregning av støykoter for støy fra Fv. 8, situasjon i dag med dagens trafikkmengde. Veibanen er merket med lilla linje. Målepunktet m1 viser støynivået (L DEN), 2 meter over mark. Beregningshøyde for støykoteberegningen er 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db), markert med gult, og rød sone (L DEN = 65 db), markert med rødt. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 9

10 VEDLEGG D: KARTLEGGING AV STØYKOTER FOR SITUASJON ETTER UTBYGGING, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 5: Beregning av støykoter for støy fra Fv. 8, situasjon etter utbygging, med trafikkmengde tilsvarende år Veibanen er merket med lilla linje. Målepunktet m1 viser støynivået (L DEN), 4 meter over mark. Beregningshøyde for støykoteberegningen er 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db), markert med gult, og rød sone (L DEN = 65 db), markert med rødt. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 10

11 VEDLEGG E: KARTLEGGING AV STØYKOTER FOR SITUASJON ETTER UTBYGGING, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 6: Beregning av støykoter for støy fra Fv. 8, situasjon etter utbygging, med trafikkmengde tilsvarende år Veibanen er merket med lilla linje. Målepunktet m1 viser støynivået (L DEN), 2 meter over mark. Beregningshøyde for støykoteberegningen er 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db), markert med gult, og rød sone (L DEN = 65 db), markert med rødt. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 11

12 VEDLEGG F: SKJERMING AV UTEOMRÅDET Figur 7: Beregning av støykoter for støy fra Fv. 8, situasjon etter utbygging, med trafikkmengde tilsvarende år Veibanen er merket med lilla linje. Målepunktet m1 viser støynivået (L DEN) 1,6 meter over mark. Beregningshøyde for støykoteberegningen er 1,6 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db), markert med gult, og rød sone (L DEN = 65 db), markert med rødt. Beregningshøyden er representativ for gjennomsnittlig normal ørehøyde ved opphold utendørs. Turkis linje illustrerer plassering av en 2 meter høy skjerm. Støyreduserende effekt som følge av skjerming er tatt med i beregningen. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 12

13 VEDLEGG G: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Støyvurdering for Øverås, Bøveien 3 13