Statens vegvesen. Støyrapport Fv Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyrapport Fv. 251 Utgave: 1 Dato:

2 Støyrapport Fv DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Fv. 251 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Fv.251 Ringveien i Sandefjord - forprosjekt og reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Forprosjekt og reguleringsplan for Offentlig veg Oppdragsleder: Bommen Ole Thorleif Fag: Veg Tema Veganlegg Leveranse: Detaljplan (PBL);Forprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ilja Eriksen Janani Mylvaganam

3 Støyrapport Fv FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med reguleringsplan for omlegging av Fv Knut Eigil Larsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ilja Eriksen har utført støyberegninger og tilhørende vurderinger. Sandvika, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støyrapport Fv INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Forutsetninger og metode Beregninger Trafikktall Beregningsresultater Konklusjon...16

5 Støyrapport Fv INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for omlegging av Fv. 251 i Hasle, Sandefjord kommune, er det utført støyvurderinger for dagens og fremtidig situasjon som følge av ny omlagt vei. Figur 1-1 nedenfor viser planområdet. Fv. 270 Figur 1-1 Oversikt over planområdet. Fremtidig geometri: ny omlagt Fv. 251 er lagt inn i eksisterende kartunderlag. Nordpil er markert inn i figuren. Deler av eksisterende Fv. 270 kommer til å legges ned og kun fungere som adkomstvei til boliger i området. Det er eksisterende støykilder i området, herunder jernbane og eksisterende veier som vil potensielt allerede påvirke støysituasjonen for boliger som ny Fv. 251 kommer til å passere. Eksisterende støykilder er også hensyntatt, slik at boliger langs ny omlagt Fv. 251 som allerede er støyutsatt i dagens situasjon belyses, siden dette kan ha påvirkning på hvor omfattende tiltakene kan bli i en senere fase.

6 Støyrapport Fv REGELVERK Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag kveld - natt (day evening - night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser på bakkenivå bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meters høyde over terreng for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan man vil oppfatte støy når man sitter på uteplassen. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Beregningshøyden over uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for vei er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

7 Støyrapport Fv Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk- og jernbanestøy, som gjelder ved etablering av ny støyende virksomhet. Ved planlegging av ny støyende virksomhet skal ikke eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål ligge innenfor gul eller rød støysone, definert nedenfor. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Gul sone jernbane 58 L DEN 75 L 5AF Rød sone veitrafikk L DEN 85 L 5AF Rød sone jernbane 68 L DEN 90 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Der ny støyende virksomhet etableres i rød eller gul støysone for en eksisterende støykilde, åpner retningslinjen for å tillate høyere grenseverdier enn det som er anbefalt. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175: 2012, uforandret fra 2008-utgaven. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, L p, AFmax og L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 30 L p,af,max (db) 45 Natt, kl

8 Støyrapport Fv Anvendelse av støyretningslinjen T-1442/2012: Det står skrevet i Ta-2115 (veilederen til T-1442) at det bør gjøres en støyvurdering ved utbedring/omlegging av eksisterende vei, samt bygging av ny vei. Når tiltaket gir merkbar økning i støynivå (> 3dB), og medfører at anbefalte grenser i tabell 1 overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Der tiltaket ikke gir merkbar økning i støynivå bør det også alltid gjennomføres avbøtende tiltak dersom de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Fortrinnsvis skal alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone, ha tilgang til en uteplass med støynivå L DEN < 55 db. Krav til innendørs støynivå reguleres av teknisk forskrift til plan og bygningsloven, se tabell 2. Retningslinjen åpner for at man ved etablering av ny støyende virksomhet i rød eller gul støysone for en eksisterende støykilde, kan det vurderes å tillate høyere grenseverdier enn de som er anbefalt, forutsatt at støyømfintlige bygninger ikke får vesentlig høyere sumstøynivå eller maksimalnivå etter etablering av ny støyende virksomhet. Som det fremgår av punktene over, er det ulike måter å håndtere flerkildeproblematikk på og dette vil ofte variere noe fra prosjekt til prosjekt. Enkelte ganger kan kommunen stille krav om at man legger seg på et 3 db strengere krav enn angitte grenseverdier. Alternativt kan kommunen vurdere å stille mer nyanserte krav. I foreliggende støyvurdering er støybidraget fra alle kilder inkludert og kommentert for boliger som skal vurderes videre for støytiltak. Omfanget av tiltakene og graden tiltakene skal ta hensyn til eksisterende støykilder må vurderes nærmere opp mot kost/nytte hensyn i byggeplanfasen til prosjektet.

9 Støyrapport Fv FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Beregninger Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for slike støyberegninger gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Det henvises til vedlegg A for oversikt over standard ord og uttrykk innenfor støy benyttet i denne rapporten. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 58 db) og rød støysone (L DEN = 68 db) for jernbanestøy. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = db) for vegtrafikkstøy. Det er beregnet høyeste fasadenivå, L DEN for støyutsatte boliger. Alle boliger med fasadenivåer på L DEN > 55 db er blitt kartlagt for videre tiltaksbehov. Maksimalt støynivå er kontrollert og ikke funnet til å være dimensjonerende. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, hvilket er en egnet oppløsning på reguleringsplannivå.

10 Støyrapport Fv Trafikktall Det er tatt hensyn til eksisterende støykilder i området, som er vurdert til å ha innvirkning på støysituasjonen, for å gi et så realistisk bilde over støysituasjonen som mulig. Tabell 3: Underlagsdata for veitrafikk. Trafikktall for dagens situasjon er innhentet fra NVDB 1. Trafikktall for fremtidig situasjon er fremskrevet iht. prognoser i NTP 2. Dagens situasjon (2011/2013) Fremskrevet situasjon, ca. år 2033 Støykilde Tungtrafikkandel Fartsgrense Tungtrafikkandel Fartsgrense ÅDT ÅDT [%] [km/t] [%] [km/t] Fv Fv. 270* mot rundkjøring Gokstadveien Fv. 270 Råstadveien Fv. 303 Helgerødveien Fv. 303 Gokstadveien Rundkjøringer er også beregnet i modellen, tabell 4 viser trafikkdata benyttet for rundkjøringene. Tabell 4: Støykilde 303 rundkjøring 2 rundkjøring Underlagsdata for rundkjøring. Trafikktall for dagens situasjon er innhentet fra NVDB. Dagens situasjon (2011/2013) Fremskrevet situasjon, ca. år 2033 Tungtrafikkandel Fartsgrense Tungtrafikkandel Fartsgrense ÅDT ÅDT [%] [km/t] [%] [km/t] Tabell 5 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og er representativ for veiene i foreliggende prosjekt. Tabell 5: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07-19) 75 % Kveld (19-23) 15 % Natt (23-07) 10 % Togtrafikktallene er hentet fra Jernbaneverkets framskrivning av togtrafikken med utgangspunkt i dagens ruteplan. Se figur 3-1 nedenfor. Togtrafikkdata er angitt i antall togmeter per døgnintervall. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 Støyrapport Fv Figur 3-1 Togtrafikktall benyttet for støyberegningene. For Sandefjord området: markert med rød rektangel. Etter kontakt med Jernbaneverket for utfyllende opplysninger og verifisering av underlagsdataene ble det avdekket at de faktiske forhold for togtrafikken forbi planområdet i dag avviker fra tabellen. Følgende tilleggsopplysninger ble gitt av Jernbaneverkets kontaktperson Trygve Aasen: Det er kun FLIRT og BM70 som går på strekningen. EL18 skal nå være helt faset ut. Tog lengdene for både BM70 og FLIRT er nesten identiske, med BM meter og FLIRT 106 meter i lengde. Ved enkelte avganger kjøres doble togsett. Maks tillatt hastighet forbi planområdet er skiltet til 80 km/t i sørgående retning (fra Oslo). I trafikktallene er FLIRT også representert som BM70, fordi TIOS Jernbaneverkets trafikkinformasjons- og oppfølgingssystem, ikke skiller disse tog klassene enda. Siden det heller ikke finnes nok emisjonsdata for FLIRT til å benytte de i Nordisk beregningsmetode benyttes BM70 for denne typen enn så lenge. Basert på ovennevnte tilleggsopplysninger er det angitt benyttede togtrafikktall for strekningen, se tabell 6 nedenfor. Benyttede underlagsdata for støyberegningene: Forutsetningene for støyberegningene er satt opp på bakgrunn av de innhentede opplysningene fra Jernbaneverket og tallene fra Trafikktall 2011 oversikt av Jernbaneverket. Inngangsdataene for beregning av støy fra Vestfoldbanen i dette prosjektet er vist i tabell 6.

12 Støyrapport Fv Tabell 6: Inngangsdata for beregning av støy fra Vestfoldbanen i dette prosjektet, basert på innhentede opplysninger fra Jernbaneverket og Trafikktall 2011 oversikt av Jernbaneverket. Dagens situasjon situasjon år 2013 Støykilde Antall Tog dag (kl.07-19) Antall Tog kveld (kl.19-23) Antall Tog natt (kl.23-07) Hastighet Lengde Tog type BM km/t 105 m Tog type Flirt (BM 70) km/t 106 m Figur 3-2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 7 nedenfor for oversikt.

13 Støyrapport Fv Tabell 7: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

14 Støyrapport Fv BEREGNINGSRESULTATER Støy fra vegtrafikk har blitt beregnet og sammenlignet opp mot gjeldende regelverk. Det vises for øvrig til Vedlegg A, for forklaring av ulike støyfaglige begrep benyttet i rapporten. Vedlegg B viser beregninger for vegtrafikkstøy, dagens situasjon, med dagens trafikktall, ÅDT tilsvarende år Beregningshøyde 4m over terreng iht. T Vedlegg C viser beregninger for vegtrafikkstøy, dagens situasjon, med dagens trafikktall. Beregningshøyde 1,5m over terreng for kartlegging av utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. ÅDT tilsvarende år Vedlegg D viser beregninger for vegtrafikkstøy, fremtidig situasjon med fremtidige trafikktall, år Beregningshøyde 4m over terreng iht. T Vedlegg E viser beregninger for vegtrafikkstøy, fremtidig situasjon med fremtidige trafikktall, år Beregningshøyde 1,5m over terreng for kartlegging av utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. Vedlegg F viser beregninger for togtrafikkstøy, beregnede støysoner fra Vestfoldbanen, fremtidig situasjon. Beregningshøyde 4 m over terreng iht. T Beregningsresultatene viser at det er kun enkelte bygninger som blir liggende i gul støysone i fremtidige situasjon. For å sortere ut bygninger som må vurderes videre for enten fasadetiltak og/eller lokale støytiltak på uteplass, er det utført fasadeberegninger av høyeste fasadenivå (uavhengig av etasje) for L DEN for samtlige bygninger innenfor planområdet. I tabell 9 er oversikt over bygninger som må vurderes videre for tiltak listet opp. Det er flere støykilder som eksisterer innenfor gjeldende planområde, herunder eksisterende veier, samt jernbane. Det er funnet at en enebolig, Vollane 9, Gnr:46,Bnr:397, spesielt er utsatt for støy fra togtrafikken. For å bedre vise hvordan de ulike støykildene påvirker eneboligen, er støypåvirkningen fra de ulike støykildene angitt i tabell 8, for denne boligen. Det viser seg at jernbanestøy vil dominere som støykilde for boligen, med høyeste beregnet støynivå av L DEN = 63 db. Tabell 8: Beregning av støykilde, beregningspunkter satt 4m over terreng. Figur til høyre i tabellen viser sumstøysituasjonen for boligen Vollane 9 (Gnr: 46, Bnr 397), hvor høyest beregnet fasadenivå av L DEN, uavhengig av etasje for sumstøyen er angitt. Støykilde r1, L DEN [db] r2, L DEN [db] Fremtidig situasjon, år 2033 for vei. Ukjent prognoseår for togtrafikk r3, r4, r5, L DEN L DEN L DEN [db] [db] [db] Jernbane Fv Råstadveien

15 Støyrapport Fv Det er utført en simulering for å undersøke effekten av en evt. langsgående støyskjerm. Skjermen er grovt plassert langs store deler av planlagt omlegging av fylkesvegen, for å vise effekten av skjermen for 3 boliger liggende på sørsiden av fylkesvegen. Figur 4-1 nedenfor angir en nærmere oversikt over skjermplassering, omfang og høyde. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den i de fleste tilfeller plasseres så nært vegen som mulig, forutsatt at terrenget bak vegen ikke er stigende. Det er brukt en 3m høy skjerming langs Fv. 251, 5 m fra vegkantlinjen iht. «Hb 231 rekkverk: Beregning av sikkerhetssoner og behov for rekkv, tabell 2.2, side 27». Eneboligen, Gnr:48, Bnr:11 vil fortsatt få fasade hvor L DEN ligger i gul støysone, de svarte pilene i nedenstående figur viser området. Oppføring av skjerm, mot Fv.251, vil kunne flytte fasadedel ut av gul støysone, men vil ikke redusere støynivået i 2. etasje. Tatt i betraktning skjermens lengde og høyde opp mot antall boliger som effektivt blir støyskjermet, er det vurdert at det ikke vil være uaktuelt med langsgående skjermingstiltak ved Fv.251. Det vurderes her at mindre lokale skjermer vil være mest egnet tiltak i dette området. Figur 4-1: Oversikt over skjermplassering med tilhørende høyde langs Fv.251. Skjermlinje er markert i lysegrønt. Beregningen er utført i høyde 4 meter over terrenget. Gul støysone L DEN > 55 db og rød støysone L DEN > db. Skjermen er 3m rel. vegsenterlinjen. Nordpil er markert inn i figuren.

16 Støyrapport Fv Tabell 9: Mest støyutsatte boliger, 4m høyde over terreng, støysoner og fasadenivå fra vegtrafikk angitt i venstre kolonne (fremskrevet 2033 år). Gul støysone: L DEN > 55 db. Rød støysone, L DEN > db. Nord er oppover. Adresse, gnr/bnr. Høyest beregnet fasadenivå, L DEN, uavhengig av etasje Kommentar Nedre Gokstadvei 40, Gnr:48, Bnr:11 Mest støyutsatt fra ny omlagt vei (Fv. 251). Huset ligger i gul støysone mot veien. Høyest L DEN fra vegtrafikk er 64 db, uavhengig av etasje. Vollane 9,Gnr:46, Bnr: 397 Mest støyutsatt fra jernbane, med høyest L DEN=68 db, uavhengig av etasje, se tabell 8 for mer detaljer. Huset ligger i gul støysone både fra ny vei (Fv. 251) og jernbane. Høyest L DEN fra vegtrafikk er 57 db, uavhengig av etasje. Nedre Gokstadvei 50, Gnr:48, Bnr:2 Sørlig fasade mest støyutsatt mot eksisterende vei (Fv. 303 Gokstadveien). Støyutsatt fasade mot ny vei (Fv. 251) er markert med grønn rektangel. Høyest L DEN fra vegtrafikk er 67 db, uavhengig av etasje.

17 Støyrapport Fv KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med reguleringsplan for utbedring av Fv.251 Ringveien i Sandefjord. Tiltaket vurderes etter hovedregelen i T /2012 for beregningshøyder 4m og 1.5 m over terreng. Støysonekart i beregningshøyde 4m over terreng som er påkrevd i T-1442 og vil tilsvare en lav 2. etasje. Beregning av støysonekart i høyde 1.5 m over terreng er utført for å kunne vurdere støynivå på uteplass på bakkeplan. - Beregninger i 4 meters høyde i henhold til støyretningslinjen T-1442/2012 viser at 3 boliger ligger an til å få for høyt støynivå fra planlagt nytt veganlegg i Alle disse boligene vil ligge i gul sone som følge av ny Fv Supplerende beregninger i 1,5 meters høyde viser at kun 2 boliger vil få for høyt støynivå på uteområde på bakkeplan. Behov for lokal skjerming av hoveduteplass må derimot kartlegges i en mer detaljert fase, da dette også kan være en forhøyet veranda som ikke er på bakkenivå. - Med hensyn på å tilfredsstille innendørs støynivåer og lokale skjermingstiltak på uteplass er det angitt en oversikt over de konkrete bygningene som vil måtte vurderes nærmere for fasadetiltak. Det er vurdert at til sammen 3 stk. boliger må vurderes videre for støytiltak i en videre byggeplanfase. - Beregninger av L DEN for enkelte bygninger viser at støynivået ligger over laveste grenseverdi for hver enkelt støykilde. - Lokale skjermingstiltak anbefales fremfor langsgående skjerming langs fylkesveien. Langsgående skjermingstiltak ved Fv. 251 vurderes som lite hensiktsmessig. Lengde og omfang av en langsgående skjerm er vurdert å være større enn oppnådd skjermingseffekt. Dette har med å gjøre at boligene ligger et stykke over veisenterlinjen. - Omfang av tiltak opp mot faktisk støybidraget fra eksisterende støykilder må vurderes nærmere i byggeplanfasen til prosjektet.

18 Støyrapport Fv Vedlegg A: Begrep Vanlige støyuttrykk og betegnelser Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 601) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 601) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

19 Støyberegning Ringeveien - reguleringsplan Beregnet Lden i 4 meter over terreng for vegtrafikk, dagens situasjon (år 2012/2013). Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Vedlegg B 1:2000 (A3)

20 Støyberegning Ringeveien - reguleringsplan Beregnet Lden i 1,5 meter over terreng fra vegtrafikk, dagens situasjon (år 2011/2013). Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Vedlegg C 1:2000 (A3)

21 Støyberegning Ringeveien - reguleringsplan Beregnet Lden i 4 meter over terreng. Støyberegninger fra vegtrafikk. Fremskrevet situasjon med beregnede trafikktall (år 2033). Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Vedlegg D 1:2000 (A3)

22 Støyberegning Ringeveien - reguleringsplan Beregnet Lden i 1,5 meter over terreng. Støyberegninger fra vegtrafikk. Fremskrevet situasjon med beregnede trafikktall (år 2033). Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Vedlegg E 1:2000 (A3)

23 Støyberegning Ringeveien - reguleringsplan Beregnet Lden i 4 meter over terreng fra togtrafikk, fremtidig situasjon. Road Railway Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 58.0 db > 68.0 db Vedlegg F 1:2000 (A3)