BKG AS. Støyberegning Bomansvik

Transkript

1 Støyberegning Bomansvik Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Bomansvik Utgave/dato: 2/ Filnavn: Støyberegning Bomansvik.docx Arkiv ID Oppdrag: Bo Klokt AS Bomansvik Faganalyser Oppdragsleder: Jannicken Throndsen Avdeling: Samferdsel Fag Reguleringsplan Skrevet av: Frode Knutsen Kvalitetskontroll: Helena Rydland

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å foreta støyvurdering i forbindelse med planlagt utbygging av boligfelt ved Bomansvik i Nesodden kommune. Frode Knutsen har utført utredningen for Asplan Viak. Jannicken Throndsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, Frode Knutsen Støyutreder Helena Rydland Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Planbestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikktall Resultater Støysonekart Vurdering av støysituasjon for eksisterende boliger langs Glenneveien Konklusjon...16

5 4 1 INNLEDNING har utført en beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med planlagt utbygging ved Bomansvik, Nesodden kommune i Akershus fylke. Se Figur 1-1 for utsnitt av området som skal reguleres. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge støysituasjonen på områdene for dagens situasjon og fremtidig situasjon etter planlagt utbygging. Oppdraget er løst på grunnlag av innhentet og estimert trafikkgrunnlag, samt standard prosedyrer for trafikkfremskriving. Vedlegg A gir en oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1: Utsnitt av støyberegnet område ved Bomansvik innenfor sort linje.

6 5 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 1: Utsnitt fra T Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L DEN 55 db L 5AF 70 db L DEN 65 db L 5AF 85 db

7 Generelt Utdrag fra T-1442: «Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold». Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for nye og eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Tabell 2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Planbestemmelser Bestemmelser under er hentet fra «Reguleringsbestemmelser for områderegulering Bomansvik i Nesodden kommune», datert Plankartet for området er vist i Figur 2-1.

8 7 Figur 2-1: Plankart for Bomansvik, datert

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. Tabell 3 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 10 x 10 meter 1. ordens Myk (absorberende) I foreliggende rapport er alle støyberegninger utført med frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

10 9 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 4 nedenfor for oversikt. Tabell 4: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Vegtrafikktall I Nasjonal vegdatabank (NVDB) finnes trafikktall for Glenneveien (fv. 101) og Hasleveien (fv. 156) for dagens situasjon. Det er utført en overordnet trafikkanalyse i området for å bestemme mest mulig riktige trafikktall da underlagsdata ikke foreligger for alle vegene. I tillegg vil framtidig situasjon gi ulik trafikkvekst på forskjellige deler av vegnettet. Underlagsdata for vegtrafikk er basert på innhentede tall fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og estimerte trafikktall med tellinger av antall boliger og hytter i nærområdet lagt til grunn. I de estimerte trafikktallene er det også tatt med estimert trafikkbidrag fra skole, småbåthavn, friområde, osv. Alle trafikktall er fremskrevet til år 2037 basert på prognoser fra Norsk transportplan (NTP). For fremtidig situasjon er det i trafikktallene inkludert trafikken som forventes generert etter utbyggingen. Beregninger er utført med nominelle tillatte fartsgrenser på veiene. Fremtidig situasjon innebærer at en del av bygningene som i dag er definert som hytter vil bli boliger. Telling av antall boliger og hytter gir følgende forutsetninger for estimert trafikktall for Glenneveien, området Bomansvik: Eksisterende situasjon: 37 boliger og 66 hytter Fremtidig situasjon etter utbygging: 197 boliger og 22 hytter I de estimerte trafikktallene er det tatt hensyn til trafikkfordeling nordover/sørover på Glenneveien i tillegg til at estimert trafikkbidrag fra skole, småbåthavn, friområde, osv. er inkludert. Summert gir dette forutsetninger for trafikktall som vist i Figur 3-2 for Bomansvik.

11 10 Figur 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk ved Bomansvik, dagens situasjon og utbygget situasjon. Tabell 5 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for vegnettet. Tabell 5: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 10 % Natt (23 07) 15 %

12 11 4 RESULTATER Tabell 6 viser beregnede støysonekart. Tabell 6: Beregnede støysonekart. Vedlegg Beregningsår Beregningshøyde Beregningsparameter Før / etter utbygging B meter L DEN Før C ,5 meter L DEN Før D meter L DEN Etter E ,5 meter L DEN Etter 4.1 Støysonekart Dominerende støykilder i området er Hasleveien (fv. 156) og Glenneveien (fv. 101). Beregningsresultatene viser at området som planlegges utbygd er generelt lite utsatt for vegtrafikkstøy. Økt støynivå fra Glenneveien i området Bomansvik beregnes til opp mot 5 db, dagens situasjon sammenlignet med fremtidig situasjon etter utbygging. Se vedlegg A og B sammenlignet med vedlegg C og D. For øvrige beregnede vegstrekninger er den forventede trafikkveksten beskjeden og økningen i avgitt støynivå følgelig liten, < 2 db. Ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse må det sikres at krav iht. retningslinjen T-1442 tilfredsstilles. Fra beregningsresultatene framgår det at det er stor tilgang på områder utenfor gul støysone. Ved bygging i områder utenfor støysonene vil krav til innendørs lydnivå og på utendørs oppholdsareal være tilfredsstilt mht. vegtrafikk. Ved bygging nært veiene må mer detaljerte beregninger utføres for å sikre at gjeldende støykrav blir ivaretatt. Detaljerte beregninger kan utføres når valg av tomt og ev. ønsket bygningsplassering osv. er kjent. 4.2 Vurdering av støysituasjon for eksisterende boliger langs Glenneveien Beregnede støysonekart for dagens situasjon for området der behov for støyreduserende tiltak for eksisterende boliger vurderes, er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2, henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde over terreng. Blå linjer markerer eiendomsgrenser og g.nr./b.nr. er vist for aktuelle eiendommer må som vurderes.

13 12 Figur 4-1: Beregnet støysonekart for dagens situasjon 4 meter over terreng. Figur 4-2: Beregnet støysonekart for dagens situasjon 1,5 meter over terreng. Figur 4-3 og Figur 4-4 viser beregnede støysonekart for fremtidig situasjon i området der behov for støyreduserende tiltak for eksisterende boliger vurderes. Trafikkbidrag som følge av generell trafikkvekst og bidrag som følger av 160 flere boliger i området Bomansvik, er tatt med i beregningene.

14 13 Figur 4-3: Beregnet støysonekart for fremtidig situasjon 4 meter over terreng. Figur 4-4: Beregnet støysonekart for fremtidig situasjon 1,5 meter over terreng. Total økning i beregnet støynivå for boligbebyggelsen langs Glenneveien for fremskrevet situasjon med utbygging, sammenlignet med dagens situasjon, er ca. 5 db. Av denne totale økningen skyldes ca. 1 db generell trafikkvekst, videre skyldes i overkant av 4 db av økningen trafikkvekst som følger direkte av utbyggingen. Det er lagt til grunn trafikk fra 160 flere boliger for fremtidig situasjon etter utbygging, sammenlignet med dagens situasjon. Beregnede støysonekart for fremskrevet situasjon, sammenlignet med dagens situasjon, viser at flere boliger som ligger i hvit støysone for dagens situasjon blir liggende innenfor gul støysone for fremtidig situasjon etter utbygging. I veilederen til T-1442/2016, M-128/2014, står det skrevet følgende: «Utvidelse eller utbedringer av eksisterende støyende virksomhet vil som regel bekrefte lokaliseringen av virksomhetene for lang tid framover. Retningslinjens anbefalinger bør derfor

15 14 legges til grunn for alle vesentlige endringer eller utvidelser av støyende virksomhet, som øker støynivåene merkbart (>3,0 db) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. Støymessig vurdering i forhold til retningslinjene bør også gjennomføres ved mindre endringer dersom fysiske inngrep (for eksempel fysisk endring av kjøreveg) krever ny planbehandling i kommunen. Likeledes bør støyforholdene vurderes ved utvidelse/utbedring som ikke gir merkbar støyøkning, men der de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse.» Vurdering av behov for støyreduserende tiltak for eksisterende bebyggelse langs Glenneveien er utført med hensyn til økt trafikk på Glenneveien som følge av utbyggingen. Normal praksis er at støyfølsom bebyggelse som ligger innenfor støysonene og får et merkbart økt støynivå (> 3 db), samt støysensitiv bebyggelse som blir forflyttet inn i en forverret støysone, vurderes for avbøtende tiltak. Ved etablering av ny veg eller ev. utbedringer/endinger av eksisterende vei, skal alle boliger innenfor støysonene vurderes for avbøtende tiltak, også der økning i støynivå er under 3 db. Glenneveien forutsettes uendret for fremtidig situasjon, boliger som fra før ligger innenfor støysonene og får mindre enn 3 db økning i støynivå som følge av tiltaket (utbyggingen), vurderes følgelig ikke for støyreduserende tiltak. Nærliggende støyfølsom bebyggelse langs Glenneveien i området som vurderes er listet opp i Tabell 7. Hvilke boliger som har behov for videre vurdering av støyreduserende tiltak fremgår av tabellen. Aktuelle boliger med behov for videre vurdering av støyreduserende tiltak må befares. På befaringen avdekkes uteplassenes beliggenhet, fasadeoppbygning, planløsning, vindustyper, osv. som grunnlag for videre beregning og dimensjonering av støyreduserende tiltak som evt. viser seg å være nødvendig.

16 15 Tabell 7: Vurdering av behov for videre vurdering av støyreduserende støytiltak for eksisterende støyfølsom bebyggelse langs Glenneveien, området Bomansvik. Støyutsatt fasade/uteplass i ny støysone og/eller økt støynivå over 3 db som følge av utbyggingen er kriteriene som er lagt til grunn for vurderingen. Vurdering av behov for støyreduserende tiltak på uteplass er basert på støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng, vist i Figur 4-4. Grunnet solforhold er uteplasser antatt å ligge vest og/eller sør for bolig. Vurdering av behov for støyreduserende tiltak innendørs er basert på støysonekart i 4 meters beregningshøyde over terreng, vist i Figur 4-3. Eiendommene i tabellen er listet opp fra vest mot øst innenfor området som vurderes. Gnr/bnr Støysituasjon Behov for videre vurdering av støyreduserende tiltak innendørs 11/77 Støyutsatt fasade/uteplass i ny støysone 13/26 Støyutsatt fasade i ny støysone, > 3 db økt støynivå 13/123 Støyutsatt uteplass i ny støysone, > 3 db økt støynivå 13/118 Støyutsatt fasade/uteplass i ny støysone, > 3 db økt støynivå 13/31 Støyutsatt fasade/uteplass i ny støysone, > 3 db økt støynivå Behov for videre vurdering av støyreduserende tiltak på uteplass Merknad ja ja Boenheten er del av en vertikaldelt tomannsbolig. ja ja Garasjeuthus anneks til bolig nei ja Enebolig ja nei Enebolig nei ja Ugleveien 23. Fritidsbygg. For fritidsboliger eksisterer ikke krav til innendørs støynivå, kun for uteplass 13/83 Gul støysone nei nei Eiendommen er ubebygd* 13/39 Gul støysone nei nei Eiendommen er ubebygd* 13/140 Støyutsatt uteplass i ja ja Enebolig ny støysone, > 3 db økt støynivå TOTALT 4 5 *For ubebygd tomt finnes ikke støykrav. Ved evt. oppføring av bebyggelse på eiendommen er det utbygger av tomtene som må sikre at krav til støynivå innendørs og på uteplass tilfredsstilles.

17 16 5 KONKLUSJON Totalt 4 boliger anbefales vurdert videre for å avdekke behov for avbøtende tiltak mot støy innendørs. For 3 av disse anbefales tilhørende uteplass også vurdert. I tillegg bør uteplassen for et fritidsbygg og en enebolig vurderes videre. Boligene og fritidsbygget må befares for å avdekke uteplassenes beliggenhet, fasadeoppbygning, planløsning, vindustyper, osv. som grunnlag for videre beregning og dimensjonering av støyreduserende tiltak som ev. viser seg å være nødvendig for å tilfredsstille gjeldende krav; L DEN < 55 db på uteplass og L p,a,24h < 30 db innendørs.

18 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

19 /26 11/ /123 13/31 13/118 13/140 13/ / Støyberegning vegtrafikk Bomansvik Beregnet Lden 4 meter over terreng, dagens situasjon, ÅDT år 2017 Road Building Built-up Area Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Frode Knutsen Vedlegg B Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A4)

20 /26 11/ /123 13/31 13/118 13/140 13/ / Støyberegning vegtrafikk Bomansvik Beregnet Lden 1,5 meter over terreng, dagens situasjon, ÅDT år 2017 Road Building Built-up Area Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Frode Knutsen Vedlegg C Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A4)

21 /26 11/77 13/ /31 13/118 13/140 13/ / Støyberegning vegtrafikk Bomansvik Beregnet Lden 4 meter over terreng, utbygget situasjon, ÅDT år 2037 Road Building Built-up Area Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Frode Knutsen Vedlegg D Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A4)

22 /26 11/77 13/ /31 13/118 13/140 13/ / Støyberegning vegtrafikk Bomansvik Beregnet Lden 1,5 meter over terreng, utbygget situasjon, ÅDT år 2037 Road Building Built-up Area Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Frode Knutsen Vedlegg E Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A4)