NOTAT 1 INNLEDNING STØYRAPPORT, KRYSSLØSNINGER HAMREMOEN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Regulerings og byggeplan for kryss Rv7xFv280 Hamremoen Del: Dato: Skrevet av: Janani Mylvaganam Kvalitetskontroll: Halvor Berulfsen STØYRAPPORT, KRYSSLØSNINGER HAMREMOEN INNHOLD 1 Innledning Krav/Grenseverdier Forutsetninger og Metode Generelt Trafikktall Beregningsresultater og Konklusjon INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av forslag til reguleringsplan for kryss Rv. 7 x Fv. 280 Hamremoen er det utarbeidet en støyrapport for kartlegging av støysituasjonen. Planforslaget legger til rette for å bygge et nytt kryss ved Hamremoen inkludert et lite kollektivknutepunkt og busslommer, samt løsninger for gående/syklende mellom Slevigen gård og Hamremoen gård. Figur 1 gjengir planområdet til prosjektet. Asplan Viak AS - asplanviak.no

2 Figur 1: Kart som viser lokalisering av prosjektet på rv. 7 ved Hamremoen 2 KRAV/GRENSEVERDIER Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag kveld - natt (day evening - night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser på bakkenivå bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meters høyde over terreng for å gi et mer reelt inntrykk av hvordan man vil oppfatte støy når man sitter på uteplassen. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 2

3 Beregningshøyden over uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling vei er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder, hvor fortetting er en målsetting, vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i tabell 1. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor. Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 3

4 Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, L p, AFmax og L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,af,max (db) 45 Natt, kl Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 4

5 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Det er beregnet for parameteren L DEN, definisjoner av ofte brukte parametre er angitt i vedlegg G. Maksimalt støynivå regnes ikke å være dimensjonerende for sterkt trafikkerte veier, som i dette prosjektet. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Videre er det utført støyberegninger for gul og rød støysone i 1,5 meter høyde over terreng. Dette for å kartlegge støysituasjonen for utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene, hvilket er en akseptabel oppløsning på reguleringsplannivå. Digitalt kartunderlag (3D) er benyttet som underlag for beregningene. 3D tegninger av fremtidige alternative traséer for veg er importert i støymodellene for fremtidig situasjon. Det er beregnet for følgende situasjoner: Dagens situasjon Fremtidig alternativ med T - kryss Fremtidig alternativ med rundkjøring Det er opplyst at foreliggende prosjekt ikke er et Miljø og sikkerhetstiltak og det er da de generelle reglene for T som gjelder. Dette vil i prinsippet si at alle bygninger med Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 5

6 støyfølsomt bruksformål 1 i gul eller rød støysone må vurderes for tiltak til tross for at de potensielt vil få mindre støy ved fremtidige situasjoner. 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk for fremtidig situasjon er hentet fra trafikkberegninger og analyser utført for prosjektet. Fremtidig situasjon er lagt til år 2031, hvilket er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. Tabell 3 oppsummerer benyttede trafikktall. Fartsgrenser er innhentet fra NVDB 2. Tabell 3: Trafikkmengder og -utvikling. Beregnet trafikkmengde ved åpning og i 2031 hentet fra «Ny rv. 7 Sokna Ørgenvika. Gjennomgang av avlastet veg på strekningen Sokna - Hamremoen - Ørgenvika», Statens vegvesen Veg Før ny veg (ÅDT 2012) Etter at ny veg er åpnet (år 2014) Etter ny veg (ÅDT (år 2031) kjt./døgn %tunge kjt./døgn %tunge kjt./døgn %tunge Rv. 7 Sokna Hamremoen , Rv. 7 Hamremoen Noresund , Fv. 280 Vikersund - Hamremoen Når det gjelder fartsgrenser, er det for dagens situasjon km/t på Rv7, og 80 km/t på Fv 280. I fremtidig situasjon vil hele området ha en fartsgrense på 60 km/t. Tabell 4 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for vegene. Tabell 4: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % 1 Herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Innendørs støykrav i teknisk forskrift gjelder imidlertidig også andre typer bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder. 2 Nasjonal Vegdatabank Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 6

7 Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 5 nedenfor for oversikt. Tabell 5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 7

8 4 BEREGNINGSRESULTATER OG KONKLUSJON Det er beregnet støy for dagens situasjon, samt fremtidige situasjoner. Støymessig vil det være lite forskjell på om krysset utføres som et T - kryss, eller som en rundkjøring, da nedbremsing og akselerasjonseffekter ikke er tatt med i Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det bemerkes derimot at prosjektets planavgrensning er noe varierende, avhengig av om man går for en T - kryss løsning, eller en løsning med rundkjøring. Vedlegg A angir beregnet L DEN, 4m over terreng i henhold til T , for dagens situasjon, år Vedlegg B angir beregnet L DEN, 1,5m over terreng for kartlegging av utendørs oppholdsarealer, for dagens situasjon. år Vedlegg C angir beregnet L DEN, 4m over terreng i henhold til T , for fremtidig situasjon med rundkjøring, år Vedlegg D angir beregnet L DEN, 1,5m over terreng for kartlegging av utendørs oppholdsarealer, for fremtidig situasjon med rundkjøring, år Vedlegg E angir beregnet L DEN, 4m over terreng i henhold til T , for fremtidig situasjon med T - kryss, år Vedlegg F angir beregnet L DEN, 1,5m over terreng for kartlegging av utendørs oppholdsarealer, for fremtidig situasjon med T - kryss, år Det er generelt ikke mange boliger i området. Bygninger liggende innenfor reguleringsgrensen (2 stk. bygninger) vil bli revet. Som det fremgår av beregningene av fremtidig situasjon, vil det ikke være mange boliger som vil komme til å bli støyberørt. Men uavhengig om fartsgrense og støysituasjonen blir mindre enn ved dagens situasjon (da det er mindre trafikktall og fartsgrenser i fremtidig situasjon), vil alle bygninger i gul eller rød støysone ved reguleringsområdet måtte vurderes for tiltak. En liste over bygninger som må vurderes for tiltak på uteplass og fasade i en senere fase (byggeplan) er listet opp i tabellen nedenfor, med tilhørende gårds og bruksnummer og høyeste beregnede fasadenivå av L DEN. Støymessig vil det være lite forskjell på støysituasjonen mht. T - kryss og rundkjøring siden bremsing og akselerasjon ikke tas hensyn til i Nordisk beregningsmetode. Fasadenivå for fremtidig situasjon gjelder derfor både for rundkjøring og for T - kryss. Begge løsningene (rundkjøring og T - kryss) er kun markert inn som «fremtidig situasjon» i tabell 6 nedenfor. Alle bygninger liggende ved og innenfor en viss influensområde rundt plangrensen er tatt med under vurderingene nedenfor. Det bemerkes at planavgrensningen ved løsning med rundkjøring har en del kortere utstrekning mot øst enn ved løsning med T - kryss, følgelig vil potensielt 1 mulig bolig liggende lengst øst ikke måtte vurderes for tiltak ved løsning med rundkjøring. Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 8

9 Tabell 6: Hus som vurderes for videre tiltak, Hamremoen Adresse Gnr/Bnr Høyeste beregnede fasadenivå, L DEN fremtidig situasjon Borglund 3535, Krødern Kommentar 184/ db Flere bygninger innenfor samme gårds og bruksnummer. Fasadenivåer varierer fra db. Usikkert hvilke er bolig og hvilke er garasje. Dersom bygning markert med fasadenivåer over 55 db er boliger, må disse vurderes for tiltak i en senere fase. Evju 3535, Krødern 185/ db Registrert som bolig. Ser ut som 2 boliger innenfor samme gårds- og bruksnummer. Fasadenivåer varierer fra db. Slevikmoen bruk, 3535 Krødern Slevigen gård, 3535 Krødern 185/2 56 db Større eiendom med flere bygg. Et mindre bygg nærmest eksisterende Rv 7 innenfor plangrensen ligger med høyeste fasadenivå på 56 db i fremtidig situasjon. Ikke kjent om bolig eller et slags våningshus. Inkludert av den grunn. 185/1 55 db Større eiendom for camping/hytteutleie. Det er et bygg som er registrert til å være en bolig. Usikkert hvilket bygg dette er. Inkludert av den grunn Krødern 184/1 59 db Større eiendom med landbruksbygg, våningshus og bolig innenfor samme gårds og bruksnummer. Det er bygget som ligger nærmest eksisterende Fv 280 som er registrert til å ha 59 db. Ukjent om dette er en bolig eller ikke, utgår for vurdering av tiltak ved rundkjøringsløsningen - grunnet at planavgrensningen er noe kortere i rundkjøringsløsningen. *185/13 og 185/9 skal rives. Det er få hus i nærheten av planavgrensningen og de ligger i tillegg et stykke fra veien, slik at det først og fremst anbefales lokale tiltak på disse husene, fremfor langsgående skjermer langs veien. Bygninger i tabell 6 over, som har registrert fasadenivå over eller lik L DEN 55 db, er gjengitt i figur 3 nedenfor, markert inn som blå bygninger - uavhengig av om disse er boliger eller ikke, da dette ikke er kjent på foreliggende detaljeringsnivå. Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 9

10 Figur 3 - Bygninger som er registrert til å ha høyeste fasadenivå over eller like L DEN = 55 db som vurderes videre for tiltak dersom disse er boliger, er markert inn med blått. Opplistet i tabell 6, men vist her, siden alle eiendommene i tabell 6 er større eiendommer med flere bygninger. På foreliggende detaljeringsnivå, kan man fastslå at ca. 5 stk. eiendommer kan potensielt ha boliger som bør vurderes for tiltak på fasade og ev. også uteplass. Hvilke bygg som er bolig og hvilke som ikke er det innenfor hver eiendom er ikke kjent på foreliggende detaljeringsnivå. Siden det ikke er snakk om mange boliger, vurderes det at det er mest aktuelt med lokale tiltak, fremfor langsgående skjermingstiltak. Boliger vurderes for tiltak til tross for at veiene blir mindre trafikkert og får lavere fartsgrense i fremtidig situasjon, siden det er snakk om en ombygging av veier og etablering av nytt kryss, jfr. krav og grenseverdier i T Støyrapport, Kryssløsninger Hamremoen 10

11 Støyberegninger Hamremoen. Beregnet Lden 4 meter over terreng. Dagens situasjon år Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - A Målestokk: 1:5000 (A4) Dato: Rev. nr : 1

12 Støyberegninger Hamremoen. Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Dagens situasjon år Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - B Målestokk: 1:5000 (A4) Dato: Rev. nr :

13 Road Building Contour Line Calculation Area Rev. nr : 1 Støyberegninger Hamremoen. Reguleringsgrense i lilla. Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremtidig situasjon med rundkjøring, år > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - C Målestokk: 1:5000 (A4) Dato:

14 Road Building Contour Line Calculation Area Rev. nr : 1 Støyberegninger Hamremoen. Reguleringsgrense i lilla. Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremtidig situasjon med rundkjøring, år > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - D Målestokk: 1:5000 (A4) Dato:

15 Road Building Contour Line Calculation Area Rev. nr : 1 Støyberegninger Hamremoen. Reguleringsgrense i lilla. Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremtidig situasjon med T -kryss, år > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - E Målestokk: 1:5000 (A4) Dato:

16 Road Building Contour Line Calculation Area Rev. nr : 1 Støyberegninger Hamremoen. Reguleringsgrense i lilla. Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremtidig situasjon med T-kryss, år > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Janani Mylvaganam Kontrollert av : Halvor Berulfsen Utført for: Statens vegvesen VEDLEGG - F Målestokk: 1:5000 (A4) Dato:

17 Vedlegg G: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN L 5AF A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.