NOTAT STØYBEREGNING MOSKOG REVISJON

Transkript

1 Oppdragsgiver: Førde kommune Oppdrag: Reguleringsplan Moskog industriområde Del: Dato: Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén STØYBEREGNING MOSKOG REVISJON INNHOLD 1 Sammendrag Innledning Forutsetninger og metode Regelverk Beregninger og vurderinger Veitrafikkstøy Industrirelatert støy... 9 Vedlegg A: Veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, dagens situasjon, 4 meter beregningshøyde Vedlegg B: Veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, dagens situasjon, 2 meter beregningshøyde Vedlegg C: Veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri, 4 meter beregningshøyde Vedlegg D: veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri, 2 meter beregningshøyde Vedlegg E: Planområde Vedlegg F: veitrafikkstøy til felt 1-12, fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri, 4 meter beregningshøyde Vedlegg G: veitrafikkstøy til felt 1-12, fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri, 2 meter beregningshøyde Vedlegg H: Industristøy fra felt 8-10, 4 meter beregningshøyde Vedlegg I: Industristøy fra felt 8-12, 4 meter beregningshøyde Vedlegg J: Veitrafikkstøy til felt 1-12, fremskrevet trafikkmengde år 2030, trafikkbidrag fra ny industri inkludert, 4 meter beregningshøyde Vedlegg K: Veitrafikkstøy til felt 1-12, fremskrevet trafikkmengde år 2030, trafikkbidrag fra ny industri inkludert, 2 meter beregningshøyde Vedlegg L: Veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, fremskrevet trafikkmengde år 2030, trafikkbidrag fra ny industri inkludert, 4 meter beregningshøyde Vedlegg M: Veitrafikkstøy i kryss Ev. 39/Fv. 13, fremskrevet trafikkmengde år 2030, trafikkbidrag fra ny industri inkludert, 2 meter beregningshøyde Vedlegg N: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 SAMMENDRAG Veitrafikkstøy: Noen av bygningene i krysset mellom Fv. 13 og Ev. 39 ligger innenfor rød støysone for dagens situasjon. Økt støynivå som følge av økt trafikkmengde er rett over 1 db, år 2030 sammenlignet med år 2010, dersom en ikke tar hensyn til trafikkbidrag fra industrifeltene. Ved sammenligning av støyberegningene for situasjon uten og med trafikkbidrag fra industrifeltene inkludert er økt støynivå mellom 3 og 10 db i utvalgte beregningspunkter. Økt støynivå fra Fv. 13 sammenlignet med Ev. 39 er større som følge av at prosentvis trafikkøkning er vesentlig større. Industristøy: Eksisterende industri og støykilder i planområdet i dag er et kraftverk og en trafostasjon. Rett nord for planområdet finnes det et eksisterende pukkverk/masseuttak. Veitrafikkstøy fra Ev 39, samt støy fra eksisterende pukkverk/masseuttak er de dominerende støykildene i området i dag. Felt 8 og 10 egner seg til industri som avgir moderat støynivå, mens felt 9 egner seg til industri som avgir lite støy. Felt 1, 2, 11 og 12 egner seg for etablering av industri som avgir stort til meget stort støybidrag. Felt 3-6 egner seg for industri med stort støybidrag. Felt 7 egner seg for industri med moderat støybidrag. Beregningene av industristøy utført i dette notatet er kun ment for å gi en grov indikasjon på hvilke felt som egner seg til hvilke typer industri. Det må gjøres mer detaljerte beregninger av Moskog industriområde når en vet hvilke typer industri som skal etableres i de ulike feltene. Mer nøyaktige støyberegninger kan da utføres basert på antall og type støykilder i området, samt driftstid og plassering når disse opplysningene er kjent. 2 INNLEDNING Asplan Viak AS har utført en vurdering av støy i forbindelse med reguleringsplan for Moskog industriområde i Førde kommune. Støyvurderingen omfatter veitrafikkstøy og industrirelatert støy. Oppdragsgiver er Førde kommune. Se vedlegg E for oversikt over planområdet. 3 FORUTSETNINGER OG METODE Støy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db for vegtrafikkstøy og +/- 1 db innenfor en gitt beregningssituasjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (LDEN = 55 db) og rød støysone (LDEN = 65 db). Støyberegning Moskog Revisjon

3 Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktall er fremskrevet til 2030 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene fra Statens vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Beregninger er utført med nominell tillatt fartsgrense på veiene. Støykildene tatt med i beregningsmodellene for veitrafikkstøy er Fv. 13 og Ev. 39. Det er tatt hensyn til ulike fartsgrenser på veiene. Trafikktallene for veiene er moderate og det er forventet relativt liten trafikkvekst de neste 20 årene basert på trafikkfremskrivningsprognoser fra NTP, se tabell 1 nedenfor. Trafikkveksten tilsvarer en økning i støynivå på under 1 db, ref. figur 2. Menneskelig reaksjon som følge av økt støynivå er forklart i tabell 3. Tabell 1: Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Tallene er fremskrevet til 2030 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). For vegtrafikk er det benyttet en normalfordeling gjennom døgnet: 75 % av trafikken er lagt til dagperioden, 15 % til kveldsperioden og 10 % til nattperioden. Dagens situasjon (År 2010) Fremtidig situasjon (År 2030) Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Fv / / 80 Ev. 39 (før kryss med Fv. 13) / / 80 Ev. 39 (etter kryss med Fv. 13) / / 80 Selve industriområdene er beregnet til å generere 3962 kjøretøyer per døgn på Fv. 13 (avkjørsel til Fv. 13) og 500 på Ev. 39 (avkjørsel til Ev. 39). I beregningsmodellene for fremskrevet situasjon med trafikkbidrag fra industriområdene inkludert er det tatt med representativ trafikkøkning for de ulike delene av Fv. 13 og Ev. 39. Det er i beregningsmodellene tatt hensyn til at kjøretøyene har adkomster på forskjellige steder. Tabell 2 viser trafikkbidraget fra industriområdene til veinettet. Økt tungtrafikkandel er grovt estimert. Tallene i tabell 2 kan endre seg avhengig av hva slags typer bedrifter som anlegges på industriområdene. Tallene fra tabell 1 og tabell 2 er summert i beregningsmodellene for situasjon med trafikkbidrag fra industri inkludert. Figur 1 viser trafikktallene summert. Støyberegning Moskog Revisjon

4 Tabell 2: Trafikkbidrag fra industriområdene. Det er lagt til grunn at 70 % av trafikkøkningen på Fv. 13 kjører mot syd (+2773 kjt/d) og 30 % (+1189 kjt/d) mot nord på Ev. 39. Trafikkbidrag fra industri til eksisterende veinett Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Fv. 13, fra kryss med Ev. 39 til 1. avkjørsel Fv. 13, fra 1. til 2. avkjørsel Fv. 13, fra 2. til 3. avkjørsel Ev. 39 (før kryss med Fv. 13) Ev. 39 (etter kryss med Fv. 13) Figur 1: Benyttede trafikktall for fremskrevet situasjon med trafikkbidrag fra industriområdene inkludert. Støyberegning Moskog Revisjon

5 Støynivåøkning [dba] NOTAT Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10dB økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3 nedenfor for oversikt. Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Støyberegning Moskog Revisjon

6 4 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 4. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Støyberegning Moskog Revisjon

7 En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg A til D og F til M. Nyttige støyuttrykk er listet opp og forklart i vedlegg N. Tabell 4: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven (1997 og senere utgaver) henviser til norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper (utg. 2008), med hensyn til tallfestede grenseverdier for blant annet innendørs ekvivalent lydtrykknivå i brukstid for kontorer. Lydklasse C anses å tilfredsstille forskriftenes minimumskrav til nybygde bygg og for ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger. Gjeldende grenseverdi for innendørs støynivå fra utendørs lydkilder i kontorer er angitt i tabell 5. Tabell 5: Høyeste grenseverdier for innendørs støynivåer i kontorer fra utendørs lydkilder. Utdrag, NS Type bruksområde I kontorer fra utendørs lydkilder Krav, Lydklasse C L pa,ekv,t < 40 db Krav til innendørs støynivå i boliger fra utendørs lydkilder er gjengitt i tabell 6 nedenfor Tabell 6: Krav til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder i støyømfintlige rom i boliger. Utdrag fra NS 8175, 5.5, tabell 5. Klasse C er minstekrav. Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,af,max,l p,aeq,24 fra utendørs lydkilder. (NS 8175 Tabell 5) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) 45 Kriteriene for soneinndeling for støy fra industri og havner er som følger i tabell 7. Kriteriene inneholder også krav til maksimalnivåer, L night og L 5AF, på nattid. Støyberegning Moskog Revisjon

8 Tabell 7: Kriterier for soneinndeling for støy fra industri og havner. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder ved etablering av ny støyende virksomhet. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone Rød sone Uten Impulslyd: 55 L DEN Med Impulslyd: 50 L DEN Uten Impulslyd: 65 L DEN Med Impulslyd: 60 L DEN 45 L night og 60 L 5AF (med og uten impulslyd) 55 L night og 80 L 5AF (med og uten impulslyd) Der hvor skjermingstiltak ikke er mulig eller tilstrekklig til å tilfredsstille kravene til gul sone, vil det alternativt være akseptabelt å isolere fasade og skjerme en lokal uteplass slik at kravene i NS 8175 er tilfredsstilt. Kommunen kan ta inn andre krav i reguleringsplanen. Det er kravene i reguleringsplanen som blir juridisk bindende krav. 5 BEREGNINGER OG VURDERINGER 5.1 Veitrafikkstøy Det er beregnet støykoter, samt støynivå utenfor fasade 4 og 2 meter over marknivå, for dagens situasjon for bygningene i nær beliggenhet til krysset mellom Fv. 13 og Ev. 39. Se vedlegg A og B for beregningsresultater. Beregningene viser at noen av bygningene ligger innenfor rød støysone. Vedlegg C og D kartlegger støy ved fremskrevet trafikkmengde, år 2030, uten trafikkbidrag fra industriområdene inkludert. Ved sammenligning av beregningsresultatene ser en at økt støynivå som følge av økt trafikkmengde er rett over 1 db. Se tabell 7 for oversikt over antall bygninger innenfor gul og rød støysone avhengig av trafikkmengde og beregningshøyde. Vedlegg F og G kartlegger veitrafikkstøy over hele området. Tabell 8: Bygninger i gul og rød støysone. Situasjon Gul sone Rød sone ÅDT år 2010, 4 meter beregningshøyde ÅDT år 2010, 2 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, 4 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, 2 meter beregningshøyde Det er i tabell 8 ikke tatt hensyn til økt trafikkmengde som følge av utbygging i området. Støyberegning Moskog Revisjon

9 Med utgangspunkt i trafikktallene vist i figur 1 er det beregnet veitrafikkstøy for fremtidig situasjon, etter utbygging av industrifeltene. Vedlegg J og K kartlegger veitrafikkstøy over hele området i henholdsvis 4 og 2 meter beregningshøyde. Vedlegg L og M kartlegger veitrafikkstøy i krysset mellom Fv. 13 og Ev. 39 i 4 og 2 meter beregningshøyde. Ved sammenligning av støyberegningene for situasjon uten og med trafikkbidrag fra industrifeltene inkludert er økt støynivå mellom 3 og 10 db i beregningspunktene, se tabell 9. Økt støynivå er størst i punkt m1 og m2 som følge av at prosentvis trafikkøkning er vesentlig større på Fv. 13 sammenlignet med Ev. 39. Tabell 9: Økt støynivå ved eksisterende bygninger. Situasjon ÅDT år 2010, 4 meter beregningshøyde ÅDT år 2010, 2 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, uten trafikkbidrag fra industriområdene, 4 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, uten trafikkbidrag fra industriområdene, 2 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, med trafikkbidrag fra industriområdene, 4 meter beregningshøyde ÅDT år 2030, umed trafikkbidrag fra industriområdene, 2 meter beregningshøyde Beregningspunkt M1 M2 M1 M2 M1 M Industrirelatert støy Se vedlegg E for kart over tiltenkt plassering av industri i området, felt Eksisterende industri og støykilder i området i dag er et kraftverk og en trafostasjon beliggende nord for felt 9 og 10, samt et pukkverk/masseuttak lokalisert rett nord for felt 1. Veitrafikkstøy fra Ev 39, samt støy fra eksisterende pukkverk/masseuttak er de dominerende støykildene i området i dag. Som utgangspunkt for beregning av hvilke felt som egner seg til hvilken type industri er følgende inndeling gjort; lite, moderat, stort og meget stort støybidrag, se tabell 10. Støyberegning Moskog Revisjon

10 Tabell 10: Inndeling i lite, moderat, stort og meget stort støybidrag. Støybidrag / Støykilde Lite / Pussemaskin Moderat / Truck 25t 173 kw Stort / Gravemaskin Meget stort / Hydraulisk piggmaskin på gravemaskin Støynivå 10 meter fra støykilde, L p,aeq,24 Maksimalt støynivå 10 meter fra støykilde, L p,afmax 61 db 63 db 77 db 83 db 84 db 94 db 92 db 102 db I beregningene er det tatt utgangspunkt i at aktivitet forgår kontinuerlig i hele periodeinndelingen for dagtid, kl 07-19, ingen aktivitet på kveldstid eller nattid. Gjeldende støykrav er da L DEN < 50 og L DEN < 55 henholdsvis med og uten impulslyd. Ved etablering av industri med driftstid gjennom hele døgnet er det også støykrav på nattid som må tilfredsstilles, 45 L night og 60 L 5AF. Ved støy fra industri på kveldstid og nattid gis det et tillegg til L DEN på henholdsvis 5 og 10 db for periodene. Mer detaljerte støyberegninger må utføres når driftstider, støykarakteristikk (med/uten impulslyd), plassering og antall er kjent. Vedlegg H viser at felt 8 og 10 egner seg til industri som avgir moderat støynivå, ref tabell 10, mens felt 9 egner seg til industri som avgir lite støy. Krav til støynivå ved oppføring av industri som innebærer støykilde med driftstid på dagtid, uten impulslyd, tilfredsstilles ved plassering slik vedlegget viser. Avstand fra støykilde til nærmeste støyutsatte fasade hos nabo er ca 130 meter for de to moderat støyende kildene og 40 meter for lite støyende kilde. Videre beregninger viser at felt 11 og 12 egner seg for etablering av industri som avgir meget stort støybidrag. Ved plassering av støykilde som angitt i rad 5 i tabell 10, i 600 meter avstand fra mest støyutsatte fasade hos nærmeste nabo, tilfredsstilles støykrav. Felt 1-2 egner seg for industri med stort til meget stort støybidrag. Felt 3-6 egner seg for industri med stort støybidrag. Felt 7 egner seg for industri med moderat støybidrag. Merk at i praksis vil driftstiden for ulike støykilder i feltene kunne gjøre at L DEN blir vesentlig lavere. Ved plassering av flere støykilder i områdene blir L DEN høyere, avhengig av type støykilder. Det må gjøres mer detaljerte beregninger når en vet hvilke typer industri som skal etableres i de ulike feltene. En kan da gjøre mye mer nøyaktige støyberegninger når antall og type støykilder, samt driftstid og plassering er kjent. Beregningene av industristøy utført i dette notatet er kun ment for å gi en grov indikasjon på hvilke felt som egner seg til hvilke typer industri. Plassering av støykilder i forhold til terreng og naboer, samt driftstider og antall kilder er viktige faktorer som må være med i en mer detaljert støyberegning av Moskog industriområde når disse opplysningene er kjent. Ved etablering av kontorbygg i planområdet må det sikres at krav til innendørs lydnivå L p,aeq,24 < 40 db fra utendørs lydkilder tilfredsstilles. Støyberegning Moskog Revisjon

11 En tidligere utført støyvurdering av pukkverket/masseuttaket viser at gul støysone dekker store deler av områdene 2 og 3 i planområdet. Det finnes ikke noe støykrav fra industri til industri, men mindre kontorbygg etableres. Da må ovennevnte krav tilfredsstilles. Det bør nevnes at selv om kravet til innendørs lydnivå i kontorer, L p,aeq,24 < 40 db, fra utendørs lydkilder tilfredsstilles, kan høye maksimalnivåer fra industri som f. eks. pukkverk være sjenerende i kontorlokaler. Bruk av bygningsmassen som skjerming, samt etablering av kontorer i motsatt ende av støyutsatt fasade på bygningen vil da kunne være et praktisk hensyn å ta for å redusere et slikt eventuelt problem. Støyberegning Moskog Revisjon

12 VEDLEGG A: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, DAGENS SITUASJON, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 3: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Dagens situasjon. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Trafikkmengde Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 4 meter beregningshøyde. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

13 VEDLEGG B: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, DAGENS SITUASJON, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 4: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Dagens situasjon. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Trafikkmengde Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 2 meter beregningshøyde. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

14 VEDLEGG C: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, UTEN TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 5: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 4 meter beregningshøyde. Støyberegning Moskog Revisjon

15 VEDLEGG D: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, UTEN TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 6: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 2 meter beregningshøyde. Støyberegning Moskog Revisjon

16 NOTAT VEDLEGG E: PLANOMRÅDE Figur 7: Områder tiltenkt industri, felt Planområdet er merket avgrenset med grønn stiplet linje. Rv 13 strekker seg i horisontal retning sør for planområdet. Ev 39 går i vertikal retning vest for planområdet. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

17 VEDLEGG F: VEITRAFIKKSTØY TIL FELT 1-12, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, UTEN TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 8: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Moskog Revisjon

18 VEDLEGG G: VEITRAFIKKSTØY TIL FELT 1-12, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, UTEN TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 9: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år 2030, uten trafikkbidrag fra ny industri. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Moskog Revisjon

19 VEDLEGG H: INDUSTRISTØY FRA FELT 8-10, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 10: Beregning av industristøy fra felt I felt 8 og 10 er det plassert en støykilde med moderat støybidrag, i felt 9 er det plassert en støykilde med lite støybidrag. Beregningshøyde 4 meter over mark. Gul sone (L DEN = 55 db) og Rød sone (L DEN = 65 db). Grønn sone (L DEN = 50 db) er tatt med for å illustrere at støykildene ligger for nært bebyggelse dersom kravene for støykilder med impulslyd gjelder. Punktene m1 til m5 viser støynivå utenfor støyutsatte fasader i 4 meter beregningshøyde over mark. Støyberegning Moskog Revisjon

20 VEDLEGG I: INDUSTRISTØY FRA FELT 8-12, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 11: Beregning av industristøy fra felt Punktene m1 til m5 viser støynivå utenfor støyutsatte fasader i 4 meter beregningshøyde over mark. I felt 8 og 10 er det plassert en støykilde med moderat støybidrag, i felt 9 er det plassert en støykilde med lite støybidrag. I felt 11 og 12 er det plassert støykilder med meget stort støybidrag. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

21 VEDLEGG J: VEITRAFIKKSTØY TIL FELT 1-12, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI INKLUDERT, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 12: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år Trafikkbidrag fra ny industri inkludert. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

22 VEDLEGG K: VEITRAFIKKSTØY TIL FELT 1-12, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI INKLUDERT, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 13: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år Trafikkbidrag fra ny industri inkludert. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Støyberegning Moskog Revisjon

23 VEDLEGG L: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI INKLUDERT, 4 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 14: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år Trafikkbidrag fra ny industri inkludert. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 4 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 4 meter beregningshøyde. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

24 VEDLEGG M: VEITRAFIKKSTØY I KRYSS EV. 39/FV. 13, FREMSKREVET TRAFIKKMENGDE ÅR 2030, TRAFIKKBIDRAG FRA NY INDUSTRI INKLUDERT, 2 METER BEREGNINGSHØYDE Figur 15: Beregning av støykoter for veitrafikk fra Fv. 13 og Ev. 39. Fremskrevet trafikkmengde år Trafikkbidrag fra ny industri inkludert. Lilla linjer markerer veibanene. Beregningshøyde 2 meter over mark. Frittfeltsverdier. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Punktene m1 til m6 viser punktberegning av støynivå i 2 meter beregningshøyde. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no

25 VEDLEGG N: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Asplan Viak AS - Sognefjordvegen Leikanger - Tlf Faks asplanviak.no