1 Innledning Regelverk T-1442/ Planbestemmelser NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Aukra kommune Oppdrag: Reguleringsplan for Torhaugmyra Støyutredning Dato: Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud TORHAUGMYRA STØYVURDERING INNHOLD 1 Innledning Regelverk T1442/ Planbestemmelser NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk beregninger og vurderinger Støysonekart Dagens situasjon år Prognosesituasjon år Forslag til ytterligere avbøtende tiltak Støyforhold for ny bebyggelse Oppsummering INNLEDNING Aukra kommune har utarbeidet detaljert reguleringsplan for Torhaugmyra ved grensa til Fræna kommune i fastlandsdelen av Aukra. Figur 11 Viser planområdets lokalisering ved kommunegrensa mot Fræna. Asplan Viak AS har vært engasjert for å utrede støyforholdene. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 1

2 Figur 11 Oversiktskart som viser planområdets lokalisering på Hollingen Figur 12 viser reguleringsplanen. Dominerende støykilde i området er Fv215 som ligger inntil planområdet i sørøst. Øvrige veger i nærheten har så lite trafikk at det ikke vil gi merkbare bidrag til totalstøyen. Figur 12 Reguleringsplan for Torhaugmyra Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 2

3 Nærmest fylkesvegen i sørøst er det planlagt frittliggende småhus. I sørvest er et område med kombinerte formål med bolig, forretning og bensinstasjon. I følge planomtalen skal bensinstasjonen ligg lengst vest. Vi er ikke kjent med detaljer type bensinstasjon og hvordan den skal utformes, men bensinstasjonen vil kunne bli en egen støykilde, og som må håndteres når planene konkretiseres. Midt i planområdet er det regulert areal til barnehage. Tilgrensende reguleringsplan er reguleringsplan for Åsdalen (MFKanlegg), som også omfatter en gang og sykkelundergang gjennom fylkesvegen i østenden av planområdet. Det har betydning for plassering av støyskjerm. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene. Støyberegningene danner grunnlag for videre planlegging av arealbruk og nye bygningers plassering/utforming innenfor området. Det må tilrettelegges for at tilfredsstillende støyforhold oppnås for støyfølsom bebyggelse. Nødvendige støyreduserende tiltak i form av f.eks. områdeskjerming, fasadetiltak, osv. avhenger blant annet av nye bygningers bruksformål og plassering. Detaljberegninger og simuleringer av tiltak må derfor påregnes som en del av den videre prosessen. Beregning av støysoner er utført iht. T1442/2012. Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse bør slik bebyggelse fortrinnsvis ligge utenfor gul støysone. Krav til innendørs støynivå er gitt i NS 8175:2012. Se kap. 2 for detaljer og grenseverdier. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 3

4 2 REGELVERK 2.1 T1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T1442/2012, heretter kalt T1442. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan og bygningsloven. Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er Aveid ekvivalent støynivå for dagkveldnatt (dayeveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 0719, kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN nivået skal i kartlegging etter EUdirektivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EUdirektivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T1442 utdypes dette med: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 21. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 4

5 Tabell 21: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (2307) Gul sone vegtrafikk 55 LDEN 70 L5AF Rød sone vegtrafikk 65 LDEN 85 L5AF Det som er nytt ved 2012utgaven av T1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt (se kap i T1442/2012 for detaljer): "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. 2.2 Planbestemmelser Reguleringsbestemmelsen 1.10 omhandler støy: 1.10 Trafikkstøy Krav til støyskjerming skal tilfredsstille Miljøverndepartementets skriv T1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging eller senere vedtatte forskrifter, vedtekter eller retningslinjer. 2.3 NS 8175:2012 Byggteknisk forskrift etter Plan og bygningsloven, gir funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i Norsk Standard, NS 8175, anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. For bygningstyper som ikke er omtalt i NS 8175, er det ikke krav til innendørs støy. Krav for aktuelle bygningstyper er gjengitt fortløpende i tabellene neste side. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 5

6 2.3.1 Boliger Tabell 22: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs Aveid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 Lp,AFmax (db) Natt, kl Kontorer Tabell 23: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for kontorer i brukstid. Høyeste grenseverdi for innendørs Aveid ekvivalent lydtrykknivå Lp,A,T fra utendørs lydkilder der T er brukstid. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor og møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 35 Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 6

7 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Novapoint støy Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/ 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng både med og uten skjerming. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D. Supplerende beregninger kan utføres underveis i prosessen når forslag til plassering og utforming av ny bygningsmasse innenfor planområdet er utarbeidet. I beregningsmodellene er det benyttet dagens høydekoter og det er tatt hensyn til gradienter for vegstrekningene. I skjermet situasjon er det modellert en bankett i samme høyde som gang og sykkelvegen langs fylkesvegen som fundament for støyskjerm. 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk på Fv 215 er hentet fra NVDB 1. For prognosesituasjonen er trafikktallet fremskrevet 20 år med prognoser fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år fram i tid. For alle riks og fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. Benyttet underlagsdata er vist i Tabell Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 7

8 Tabell 31: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 2014 Prognosesituasjon år 2034 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Fv % 80 km/t % 80 km/t *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 32 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA2115 (veilederen til T1442). Tabell 32: Døgnfordeling av vegtrafikk Periode Fordeling Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 31 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 31: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 8

9 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 33 for oversikt. Tabell 33: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 23 db Merkbart 45 db Godt merkbart 56 db Vesentlig endring 810 db Dobbelt så høyt 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Det er beregnet støy for dagens situasjon og prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2034, uten ny bebyggelse. Tabell 41 viser en oversikt over utførte støyberegninger. Tabell 41: Støyberegninger. Beregningssituasjon ÅDT år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Dagens situasjon meter Tegning X001 Prognosesituasjon ,5meter Tegning X002 2 meter Tegning X003 Beregningene viser støykotenes utbredelse på de ubebygde tomtene. 4.2 Dagens situasjon år 2014 Tegning X001 viser støysonenes utbredelse i 4 meter beregningshøyde over terreng for dagens situasjon i år 2034, dvs uten ny bebyggelse i den delen av planområdet som er utsatt for støy over anbefalte gensverdier. Gul støysone strekker seg inn over tomterekkene nærmest vegen og barnehageområdet. Som nevnt tidligere vil støynivået i 1,5 m høyde være Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 9

10 noe lavere, men det vil uansett være behov for avbøtende tiltak for å oppnå tilfredsstillende støynivå utenfor 1. etasje og på uteoppholdsplasser. 4.3 Prognosesituasjon år 2034 Tegning X002 og X003 viser støysonenes utbredelse i henholdsvis 1,5 og 4 meter beregningshøyde for prognosesituasjon år 2034 uten tiltak/utbygging, men med støyskjerm i 2m høyde langs gang og sykkelvegen. Som fundament for skjermen er det prosjektert en bankett i parallelt med gang og sykkelvegen og i samme høyde. Dette er vist på tegningene. Ned mot tomtene er det lagt en skråning med helning 1:2, som tar litt av tomtearealet. Om ønskelig kan skråning erstattes med mur, slik at oppholdsarealet nærmest støyskjermen blir lavere, og dermed bedre skjermet og bedre å bruke. På den negative siden vil skjermen oppleves mer dominerende når den står på mur. Når området bygges ut vil bygningene påvirke støybildet, og i en del tilfeller virke skjermende. Skjermingseffekten avhenger av nye bygningers utforming, plassering og høyder. Supplerende beregninger kan utføres underveis i prosessen når forslag til plassering og utforming av ny bygningsmasse innenfor planområdet er utarbeidet, f.eks for å få et mer nøyaktig bilde av støysituasjonen på private uteplasser. I det sørvestre hjørnet av planområdet er det planer om næringsvirksomhet, muligens bensinstasjon. Skjermen er derfor avsluttet før plangrensa i vest. Retningslinje for støy i arealplanlegging (T1442/2012) angir føringer ved bygging i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle nye boenheter får en stille side. Det må sikres at disse føringene, samt reguleringsbestemmelser og bestemmelser i kommuneplanen ivaretas. Videre må krav til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder i iht. klasse C i NS8175:2012 tilfredsstilles for de ulike bygningstypene. For boliger gjelder L p,a,24h < 30 db innendørs, for kontorer gjelder L p,a,t < 35 db. 4.4 Forslag til ytterligere avbøtende tiltak Bygningsutforming og arealdisponering En bygningsutforming som har uteoppholdsareal og hoveddelen av vinduer mot stille side i nord er gunstig mht. å begrense støy. I den grad det lar seg gjøre bør rom og bygningsdeler uten støyfølsomt bruksformål vendes mot fylkesvegen, f.eks. trappeoppgang, heis, boder, bad, forretnings/serviceformål, osv. I næringsdelen av planområdet bør næringslokaler vendes mot støyutsatte fasader fremfor boliger da det for slike lokaler ikke er krav til stille side. Det bør utføres beregninger for fasadenivåer når forslag til bebyggelse på planområdet foreligger. Videre kan beregning av innendørs støynivåer og dimensjonering fasadetiltak for å tilfredsstille krav til innendørs støynivå i de ulike bygningsformålene beregnes når planløsning er kjent. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 10

11 4.5 Støyforhold for ny bebyggelse Stille side og innendørs støynivå NOTAT Alle nye boenheter må ha tilgang på stille side (L DEN < 55 db). Iht. tabell 3 i T1442/2012, så skal minst ett åpningsbart vindu/dør på hvert oppholds og soverom ligge på stille side. Dette må tas hensyn til i prosessen med utarbeidelse av planløsninger. Iht. klasse C i NS8175:2012 gjelder L p,a,24h < 30 db og L p,afmax < 45 db innendørs for boliger. Fasadetiltak må dimensjoneres for å sikre at krav til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder tilfredsstilles. Støy på uteoppholdsareal Nye boenheter må ha tilgang på privat og felles uteoppholdsareal utenfor gul støysone (L DEN < 55 db). En løsning med bygningsmasse som skjerm mot fylkesvegen anbefales for å sikre tilstrekkelig uteoppholdsareal utenfor gul støysone. 5 OPPSUMMERING Støyberegningene viser at deler av planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy fra Fv215 over anbefalte grenseverdier. Det er foreslått avbøtende tiltak i form av støyskjerm og å bruke utforming og plassering av planlagt bygningsmasse slik at støyutbredelsen påvirkes i gunstig retning. Støyfølsomme bygningsdeler bør unngås plassert mot Fv215. Det kan lønne seg å optimalisere høyde og utstrekning av skjermen når det blir klart hvordan bygningsmassen utformes og hvor støyfølsomme elementer plasseres. Supplerende beregninger kan utføres underveis i prosessen når forslag til plassering og utforming av ny bygningsmasse innenfor planområdet er utarbeidet. Videre må fasadetiltak dimensjoneres slik at tilfredsstillende støynivå iht. NS 8175:2012 klasse C tilfredsstilles for de ulike bygningenes bruksformål. Notat: Torhaugmyra Støyvurdering Side 11

12 Rev. 00 Tekst: Rev.dato: Kontr: Reguleringsplan Tegnforklaring Støysoner som Ldennivå > 70 dba dba Prosjekt: Reguleringsplan for Torhaugmyra Oppdragsgiver: Aukra kommune Støysonekart Eksisterende situasjon Beregningspunkt 4m over terreng Oppdragsleder: AIS Oppdragsnr.: Tegn: AIS Kontr: SS Målestokk 1:1000/A2 Dato: Støyskjerm Tegn. nr: X 001 Fag Type Etg. Løpenr. Rev.

13 Rev. 00 Tekst: Rev.dato: Kontr: Reguleringsplan Tegnforklaring Støysoner som Ldennivå > 70 dba dba Prosjekt: Reguleringsplan for Torhaugmyra Oppdragsgiver: Aukra kommune Støysonekart Med støyskjerm Beregningspunkt 1,5m over terreng Oppdragsleder: AIS Oppdragsnr.: Tegn: AIS Kontr: SS Målestokk 1:1000/A2 Dato: Støyskjerm Tegn. nr: X 002 Fag Type Etg. Løpenr. Rev.

14 Rev. 00 Tekst: Rev.dato: Kontr: Reguleringsplan Tegnforklaring Støysoner som Ldennivå > 70 dba dba Prosjekt: Reguleringsplan for Torhaugmyra Oppdragsgiver: Aukra kommune Støysonekart Med støyskjerm Beregningspunkt 4m over terreng Oppdragsleder: AIS Oppdragsnr.: Tegn: AIS Kontr: SS Målestokk 1:1000/A2 Dato: Støyskjerm Tegn. nr: X 003 Fag Type Etg. Løpenr. Rev.