Nore og Uvdal Kommune. Støyvurdering Øvre Uvdal. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering Øvre Uvdal Utgave: 1 Dato:

2 Støyvurdering Øvre Uvdal 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Øvre Uvdal Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Områdereguleringsplan Øvre Uvdal Oppdragsbeskrivelse: Områdereguleringsplan. Støyvurdering for felt 83F, 83N, 6 og 77B. Oppdragsleder: Mjølsnes Sissel Fag: Støy Tema Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Halvor Berulfsen

3 Støyvurdering Øvre Uvdal 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nore og Uvdal kommune for å gjennomføre en områderegulering i Øvre Uvdal i Buskerud. I forbindelse med reguleringen ble det behov for støyvurdering på feltene 83F, 83N, 6 og 77B som alle ligger nært Fv. 40. Asplan Viak har beregnet støysonekart og gjort en vurdering av støysituasjonen for disse fire aktuelle områdene. Sturle Stenerud har utført støyberegningene. Sandvika, Sissel Mjølsnes Oppdragsleder Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering Øvre Uvdal 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregninger og vurderinger Oppsummering...11 Vedlegg...12

5 Støyvurdering Øvre Uvdal 4 1 INNLEDNING er engasjert av Nore og Uvdal kommune for å gjennomføre en områderegulering i Øvre Uvdal. Figur 1-1 viser områdets avgrensning og de fire feltene der det er utført støyberegninger. Fv. 40 er hovedtrafikkåren gjennom området og de fire feltene er lokalisert nær vegen. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene. Beregningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Det må tilrettelegges for at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse. Ny støyfølsom bebyggelse innenfor feltene omfatter boliger og fritidsboliger. Støyberegninger er utført iht. T-1442/2012. Det bemerkes at det for hytter/fritidsboliger ikke finnes krav til innendørs støynivå, men ved planlegging av nye hytter/fritidsboliger bør slik bebyggelse fortrinnsvis ligge utenfor gul støysone. Krav til støy på uteplass er L DEN < 55 db (nedre grenseverdi for gul støysone) fra vegtrafikk for boliger og hytter/fritidsboliger. For leiligheter og boliger er krav til innendørs støynivå gitt i NS:8175. Se kap. 2 for detaljer og grenseverdier.

6 Støyvurdering Øvre Uvdal 1 Figur 1-1: Svart stiplet linje viser områdets avgrensning. De fire feltene som vurderes for støy, 83F, 83N, 6 og 77B er vist i utsnittene og ligger alle i nærhet til Fv. 40.

7 Støyvurdering Øvre Uvdal 1 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2012. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling for er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF

8 Støyvurdering Øvre Uvdal 2 Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. Innendørs støygrenser i byggteknisk forskrift: Byggteknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven, gir funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i Norsk Standard, NS 8175, anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. For bygningstyper som ikke er omtalt i NS 8175, er det ikke krav til innendørs støy. Krav for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 L p,afmax (db) Natt, kl Hytter og fritidsboliger: Hytter og fritidsboliger er ikke omtalt i NS 8175 og det finnes følgelig ikke krav til innendørs støynivå, men ved planlegging av nye hytter og fritidsboliger bør slik bebyggelse fortrinnsvis ligge utenfor støysonene. Krav til støy på uteplass er L DEN < 55 db fra vegtrafikk. En vurdering av beregningsresultatene er gjort i kap. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg.

9 Støynivåøkning [dba] Støyvurdering Øvre Uvdal 3 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved evt. detaljert beregning av innendørs støynivå. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der de aktuelle vegene er lagt inn i terrenget. Det er tatt hensyn til vegenes gradienter i beregningene. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

10 Støyvurdering Øvre Uvdal 4 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Tabell 3-2 viser trafikktallene som er lagt til grunn. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 2013 Fremtidig situasjon år 2033 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Fv % 60/80 km/t % 60/80 km/t Fv % 60 km/t % 60 km/t *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 Støyvurdering Øvre Uvdal 5 Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442). Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 %

12 Støyvurdering Øvre Uvdal 6 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Støyberegninger er vist i vedlegg. Tabell 4-1 viser en oversikt over beregnede støykoter for de fire områdene; felt 83F, 83N, 6 og 77B. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Felt Trafikktall - år Beregningshøyde (meter over terreng) Vedlegg 83F 83N meter B ,5 meter C meter D ,5 meter E 6 77B meter F ,5 meter G meter H ,5 meter I

13 Støyvurdering Øvre Uvdal 7 Felt 83F Området omfatter 9 nye tomter for fritidsboliger, beliggende i avstand minimum 50 meter fra Fv. 40. Plasseringen av de nye fritidsboligene fremgår av Figur 4-1. Vedlegg B og C viser beregnede støykoter i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Ved østlig fasadedel for de tre fritidsboligene som planlegges oppført nærmest Fv. 40 beregnes støynivå L DEN db, dvs. rundt grenseverdien for gul støysone, se vedlegg B. Vedlegg C viser beregnede støykoter i representativ høyde for vurdering av støy på uteplass på bakkenivå, 1,5 meter over terreng. Som det fremgår av beregningen er det god tilgang på areal med støynivå L DEN < 55 db for alle de 9 fritidsboligene som planlegges oppført. Vest og sør for fritidsboligene er beregnet støynivå fra vegtrafikk lavest. Basert på beregnede støykoter i vedlegg B og C vurderes støyreduserende tiltak som ikke nødvendig for felt 83F. Tilfredsstillende støynivå på fritidsboligenes uteplasser oppnås uten skjermingstiltak. Figur 4-1: Figuren viser 9 nye fritidsboliger som planlegges oppført i felt 83F.

14 Støyvurdering Øvre Uvdal 8 Felt 83N Vist med oransje farge i øvre del av Figur 4-2 ligger 11 frittliggende tomter for fritidsbebyggelse (hvorav 1 festetomt, sirklet inn). Vist med oransje farge i nedre del av figuren ligger 7 leilighetsbygg for fritidsbebyggelse. Ytterligere 11 leilighetsbygg for fritidsbebyggelse er vist med blå farge og planlegges oppført i to etasjer. Mellom leilighetsbyggene og Fv. 40 ligger areal avsatt til servicebygg. Det er aktuelt med oppføring av fritidsleiligheter tilknyttet servicebygget. Vedlegg D og E viser beregnede støykoter i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Fritidsbygget på festetomten blir liggende delvis i gul støysone i 4 meter beregningshøyde med beregnet støynivå opp mot L DEN 58 db ved østlig fasade. I 1,5 meter høyde beregnes L DEN < 55 db, dvs. støynivå under grensen for gul sone for 1. etasje og på uteplass. Dersom fritidsbygget planlegges oppført i 2 etasjer bør ev. soverom i 2. etasje fortrinnsvis ha vindu mot vest/sør/nord fremfor mot øst. Området avsatt til servicebygg ligger i gul støysone. Dersom det skal oppføres fritidsleiligheter i servicebygget kan en mulig løsning være å opparbeide disse lengst vest i bygget, skjermet for vegtrafikkstøy av den øvrige bygningsmassen. På den måten kan man oppnå L DEN < 55 db på uteplass og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål. En mer detaljert beregning kan utføres når byggets utforming og fritidsleilighetenes plassering i bygget er kjent. Øvrig bebyggelse som planlegges oppført i område 83N blir liggende utenfor gul støysone og har følgelig ikke behov for støyreduserende tiltak. Figur 4-2: Figuren viser nye fritidsboliger som planlegges oppført i felt 83N. Mellom ny bebyggelse og Fv. 40 er det et avsatt areal for servicebygg. Det er aktuelt med fritidsleiligheter i servicebygget.

15 Støyvurdering Øvre Uvdal 9 Felt 6 I nedre del av felt 6 planlegges det oppført to fritidsboliger beliggende ca meter fra Fv. 40, se Figur 4-3 for plassering. Vegen har bratt stigning og 80 km/t fartsgrense forbi området i tillegg til at terrenget skråner opp fra vegen mot de planlagte fritidsboligene. Dette resulterer i relativt stor utstrekning for støysonene til tross for lavt trafikktall for Fv. 40, ÅDT 1600 i år Vedlegg F og G viser beregnede støykoter i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Det er i beregningene antatt 2 etasjer for fritidsboligene. Bygget nærmest vegen skjermer det bakenforliggende for vegtrafikkstøy. Som det fremgår av vedlegg F blir sørvestre del av fritidsboligen lengst unna Fv. 40 liggende på grensen til gul støysone. L DEN < 55 db (under grensen for gul sone) beregnes ved øvrige fasadedeler. For fritidsboligen nærmest Fv. 40 beregnes L DEN opp mot 61 db ved fasaden mot vegen. L DEN < 55 db (under grensen for gul sone) beregnes for størsteparten av fasaden mot nord. Fasaden mot øst, vest og sør ligger i gul sone. For hytter/fritidsboliger finnes ikke krav til innendørs støynivå, men ved planlegging av nye hytter/fritidsboliger bør slik bebyggelse fortrinnsvis ligge utenfor gul støysone. Krav til støy på uteplass er L DEN < 55 db (under nedre grenseverdi for gul støysone) fra vegtrafikk. Skjermingstiltak langs vegen må ha lang utstrekning og en urealistisk høyde for å gi god støyreduserende effekt for fritidsboligen som ligger såpass mye høyere i terreng enn vegen. Et slikt tiltak vurderes derfor som ikke aktuelt. Eksempel på tiltak for fritidsboligen nærmest vegen kan være oppføring av balkong med tett rekkverk/skjerm for å redusere utendørs støy til L DEN < 55 db på uteplass/veranda. Et slikt tiltak vil også kunne redusere støynivå på fasade og innendørs. Mer detaljerte beregninger kan utføres når planløsning og bygningshøyde er kjent. Soverom anbefales fortrinnsvis plassert med vindu mot nord der beregnet støynivå er under grensen for gul støysone. Ev. også mot skjermet uteplass/veranda der støynivå er L DEN < 55 db etter tiltak. Figur 4-3: Figuren viser to nye fritidsboliger som planlegges oppført i felt 6, nedre del. Disse ligger ca meter fra Fv. 40.

16 Støyvurdering Øvre Uvdal 10 Felt 77B Figur 4-4 viser ny bebyggelse og ny adkomstveg som planlegges oppført i felt 77B. Feltet ligger mellom Fv. 40 og Fv. 123 (vegenes beliggenhet fremgår av støyberegningene vist i vedlegg). Den nye bebyggelsen ligger vesentlig lavere i terreng enn den dominerende støykilden i området (Fv. 40) og det oppnås følgelig god støyreduserende effekt fra terrenget. Vedlegg H og I viser beregnede støykoter i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Som det fremgår av beregningene blir bebyggelsen liggende utenfor støysonene. Avbøtende tiltak møt støy vurderes som ikke nødvendig for felt 77B. Figur 4-4: Ny bebyggelse som planlegges oppført i felt 77B er farget rødt.

17 Støyvurdering Øvre Uvdal 11 5 OPPSUMMERING Felt 83F Tilfredsstillende støynivå på alle de 9 fritidsboligenes uteplasser oppnås uten skjermingstiltak. Felt 83N Dersom fritidsbygget på festetomten planlegges oppført i 2 etasjer bør ev. soverom i 2. etasje fortrinnsvis ha vindu mot vest/sør/nord fremfor mot øst. Området avsatt til servicebygg ligger i gul støysone. Dersom det skal oppføres fritidsleiligheter i servicebygget kan en mulig løsning være å opparbeide disse lengst vest i bygget, skjermet for vegtrafikkstøy av den øvrige bygningsmassen. På den måten kan man oppnå L DEN < 55 db på uteplass og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål. En mer detaljert beregning kan utføres når byggets utforming og fritidsleilighetenes plassering i bygget er kjent. Felt 6 Sørvestre del av fritidsboligen lengst unna Fv. 40 blir liggende på grensen til gul støysone. L DEN < 55 db (under grensen for gul sone) beregnes ved øvrige fasadedeler. For fritidsboligen nærmest Fv. 40 beregnes L DEN opp mot 61 db ved fasaden mot vegen. L DEN < 55 db (under grensen for gul sone) beregnes for størsteparten av fasaden mot nord. Fasaden mot øst, vest og sør ligger i gul sone. Skjermingstiltak langs vegen vurderes som ikke aktuelt. For hytter/fritidsboliger finnes ikke krav til innendørs støynivå, men ved planlegging av nye hytter/fritidsboliger bør slik bebyggelse fortrinnsvis ligge utenfor gul støysone. Krav til støy på uteplass er L DEN < 55 db (under nedre grenseverdi for gul støysone) fra vegtrafikk. Eksempel på tiltak for fritidsboligen nærmest vegen kan være oppføring av balkong med tett rekkverk/skjerm for å redusere utendørs støy til L DEN < 55 db på uteplass/veranda. Et slikt tiltak vil også kunne redusere støynivå på fasade og innendørs. Soverom anbefales fortrinnsvis plassert med vindu mot nord der beregnet støynivå er under grensen for gul støysone. Ev. også mot skjermet uteplass/veranda der støynivå er L DEN < 55 db etter tiltak. Felt 77B Avbøtende tiltak møt støy vurderes som ikke nødvendig for felt 77B da bebyggelsen blir liggende utenfor støysonene.

18 Støyvurdering Øvre Uvdal 12 VEDLEGG VEDLEGG A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser VEDLEGG B: Felt 83F, vegtrafikkstøy, år 2033, 4 meter beregningshøyde VEDLEGG C: Felt 83F, vegtrafikkstøy, år 2033, 1,5 meter beregningshøyde VEDLEGG D: Felt 83N, vegtrafikkstøy, år 2033, 4 meter beregningshøyde VEDLEGG E: Felt 83N, vegtrafikkstøy, år 2033, 1,5 meter beregningshøyde VEDLEGG F: Felt 6, vegtrafikkstøy, år 2033, 4 meter beregningshøyde VEDLEGG G: Felt 6, vegtrafikkstøy, år 2033, 1,5 meter beregningshøyde VEDLEGG H: Felt 77B, vegtrafikkstøy, år 2033, 4 meter beregningshøyde VEDLEGG I: Felt 77B, vegtrafikkstøy, år 2033, 1,5 meter beregningshøyde

19 Støyvurdering Øvre Uvdal 13 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring Etterklangstid, T s Etterklangstiden, T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta med 60 db etter at en lydkilde er blitt stoppet, m.a.o. er det tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder, [s]. Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w db db Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høytalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel, [db]. Trinnlydnivået beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking, o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel, [db]. A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN L 5AF A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå Fritt felt L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

20 Støyvurdering Øvre Uvdal 14

21 Støyvurdering Øvre Uvdal 15

22 Støyvurdering Øvre Uvdal 16

23 Støyvurdering Øvre Uvdal 17

24 Støyvurdering Øvre Uvdal 18

25 Støyvurdering Øvre Uvdal 19

26 Støyvurdering Øvre Uvdal 20

27 Støyvurdering Øvre Uvdal 21