Saastad gård. Støyrapport Rygge

Transkript

1 Støyrapport Rygge Utgave:.3 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport_Rygge Utgave/dato:.3/ Filnavn: Støyrapport_Rygge.docx Arkiv ID Oppdrag: Støyvurdering gnr/bnr /1 Rygge, ekstern støy Oppdragsleder: Trond Norén Avdeling: Støy og akustikk Sandvika Fag Støy og akustikk Skrevet av: Helena Rydland Kvalitetskontroll: Marius Berg

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Regelverk Kommuneplan Retningslinje T-1442/ NS 17: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall for veg og spesielle forutsetninger...11 Resultater Dagens situasjon i år Fremskrevet situasjon i år Konklusjon...1

4 3 1 SAMMENDRAG De utførte beregninger viser at utbyggingstomt med gårdsnummer og bruksnummer 1, ligger delvis i gul støysone med db < L DEN < db. De planlagte byggene vil derfor være noe støyutsatt som følge av trafikksituasjonen i området. Det vises til konklusjon for beskrivelse av forholdene.

5 4 2 INNLEDNING har på vegne av laget støykart for et område på eiendom /1, i Rygge kommune. Figur 2-1 viser utbyggingsområdets plassering og utomhus plantegning for nye bygg kan sees i Figur 2-1. Vegtrafikk med betydning for støynivå på området er E og Ryggeveien (Fv. 11). Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, med 3D vegmodell og nye bygninger etter utbygging. Vurderinger av fasadestøy gjøres med utgangspunkt i plantegning 14.2 datert Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 2-1: Områdeoversikt, vurderingsområdet er markert i blått. Utsnitt hentet fra Asplan Viaks kartløsning.

6 Figur 2-2: Utkast til situasjonsplan fra Iec-hus AS og TN arkitekter AS.

7 3 REGELVERK 3.1 Kommuneplan Figur 3-1: Utsnitt hentet fra kommuneplan for , vedtatt av Rygge kommune. Figur 3-1 viser et utsnitt av hva Rygge kommune sier vedrørende støy i sin kommuneplan. I tråd med kommunens bestemmelse er det retningslinje T-1442 som legges til grunn i denne støyvurderingen. 3.2 Retningslinje T-1442/212 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/212, heretter kalt T Med første utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med db / 1 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl. 7-1, kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har

8 7 når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støykotekart i 1, meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 3-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift Støy fra vegtrafikk Tabell 3-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy og banestøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl. 23-7) Gul sone vegtrafikk LDEN db LAF 7 db Rød sone vegtrafikk LDEN db LAF db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 1 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, ev. der bebyggelse ligger svært nær veg Generelt I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 3-1. I et område hvor gul eller rød sone for flere støykilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i Tabell 3-1. Dette for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støynivå vist i Tabell 3-2 tilfredsstilles.

9 I tillegg eksisterer det grenseverdier for støy i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder, hvis de er definert i kommunens arealplan. Utdrag fra T-1442: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. Dersom retningslinjens anbefalinger kan tilfredsstilles gjennom avbøtende tiltak som ikke er uforholdsmessig kostbare, bør ikke avvik fra anbefalte grenseverdier aksepteres. I forhold til etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør ikke høye kostnader ved å tilfredsstille retningslinjens anbefalinger alene aksepteres som begrunnelse for avvik. Avvik bør først aksepteres dersom både uforholdsmessig høye kostnader for avbøtende tiltak og hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging, eller eventuelt andre tungtveiende interesser, etter en helhetsvurdering tilsier at avvik bør aksepteres. Slike interesser kan f.eks. være estetikk, kulturminner og kulturmiljø. I vurderingen av hvor vidt avvik fra anbefalingene skal tillates, bør et eller flere av kriteriene for avvik i T-1442 kapittel være oppfylt. 3.3 NS 17:212 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 17:212 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 3-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 3-2: Utdrag av NS 17, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 3 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl

10 4 FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1, meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Støykoter ved 4 meter beregningshøyde avgrenser det man kaller støysoner. Beregninger utført i 1, meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1, meter beregningshøyde ofte være ca. 1-3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 4-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde støykoter for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner 4 meter 1, meter 1 x 1 meter 1. ordens Markdemping 1 Lydabsorpsjon bygninger,21 Lydabsorpsjon støyskjermer,21 For beregning av innendørs støynivå skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet

11 1 ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. Det er også beregnet høyeste fasadenivåer for L maxm for støy fra jernbane da det er mer enn 1 hendelser per natt. I de fleste tilfeller vil forskjellen mellom L AF og L maxm være liten og begge parametere benyttes likestilt 1 for å beregne maksimalnivå i nattperioden, selv om det er L AF som er parameteren i T På Feil! Fant ikke referansekilden. vises sammenhengen mellom trafikkvekst og tøynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 2 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på <, db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Feil! Fant ikke referansekilden. : Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 1 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (1 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 4-2 nedenfor for oversikt. 1 Ref: M-12/214, veilederen til T-1442.

12 11 Tabell 4-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 db Godt merkbart db Vesentlig endring 1 db Dobbelt så høyt 4.2 Trafikktall for veg og spesielle forutsetninger Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 2 og vist i Tabell 4-3. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 23 basert på prognoser for trafikkframskrivning fra NTP 3. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet 1-2 år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene framskrives 2 år. Det henvises til Feil! Fant ikke referansekilden. og Tabell 4-2 for innvirkningen dette har på resultatene. Tabell 4-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 21 Fremskrevet situasjon 23 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h E Ryggeveien (Fv. 11) *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 4-44 viser prosentvis fordeling av trafikk gjennom døgnet for veger i gruppe 1 og gruppe 2. Fordelingen er hentet fra M-12/214 1 og gruppe 1 er vurdert representativ for vegen, typisk for riksveger. 2 Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan

13 12 Tabell 4-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl. 7 1) 7 % 4 % Kveld (kl. 1 23) 1 % 1 % Natt (kl. 23 7) 1 % %

14 13 RESULTATER Tabell -1 viser beregnede støysonekart og fasadenivåer. Tabell -1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Ber. år Ber.høyde. Ber.parameter Før / etter utbygging Skjermingstiltak B 21 4 meter LDEN Før Nei C 21 1, meter LDEN Før Nei D 23 4 meter LDEN Etter Nei E 23 1, meter LDEN Etter Nei.1 Dagens situasjon i år 21 Omlag halve utbyggingsområdet ligger i gul støysone L DEN db ved beregningshøyde 4 meter over terreng. Støyen på området kommer fra nord-østlig side..2 Fremskrevet situasjon i år Uteplasser Figur -1: Støy på bakkeplan, beregnet ved 2 x 2 meter oppløsning. Figur -1 viser vegstøy slik den utarter seg på bakkeplan. De nye bygningene vil tilsynelatende skjerme bakenforliggende hage og således vil hver boenhet ha tilgang på stille

15 14 uteoppholdsareal. Det vil være den østligste boenheten som får mest støy på uteoppholdsareal. Anslagsvis vil over halvparten av boligens private uteopphold på sørsiden være utenfor gul støysone..2.2 Fasadestøy Figur -2: Fasadestøy 1. etasje. Figur -3: Fasadestøy 2. etasje. Figur -2 viser fasadestøy slik den er i 1. etasje. På støyutsatt side er det ikke planlagt støyfølsomme rom. Unntaket er imidlertid den østligste boenheten som får gul sone utenfor

16 1 vindu mellom kjøkken og stue, samt utenfor et mindre stuevindu. Dette forholdet kan bøtes ved ikke å ha åpningsbare vinduer i 1. etasje på støyutsatt side, eller alternativt sette opp en enkel støyskjerm på østsiden langs tomtegrensa. Figur -3 viser tilsvarende fasadestøy i 2. etasje. Med unntak av den vestligste enheten vil alle boenhetene få ett soverom med vindu ut mot støyutsatt side. I tillegg til dette vil de tre østligste boenhetene få ett til soverom mot øst med L DEN db utenfor vindu. Det medfører at over halvparten av soverommene (to av tre) til disse tre enhetene vil mangle åpningsbart mot stille side. Kommunen kan velge å gi dispensasjon for dette, men det anbefales at en gjør støyskjermende tiltak for i alle fall de tre østligste boenhetene. I så måte foreslås det å etableres balkong med tett rekkverk utenfor østvendte soverom. Alternativt kan en bruke fasadeløsninger og framskape stille sone for vindu bak disse..2.3 Innendørs støynivå I 2. etasje på den østligste boenheten finner en et fasadepunkt med L DEN 1 db. Dette punktet ligger utenfor bod, som da ikke vil inngå i bruksareal. Det gjelder generelt at ved fasadestøynivå L DEN < db vil krav til innendørs støy fra utendørs støykilder i hovedsak være ivaretatt iht. regelverk NS 17:212 ved bygningsoppføring etter TEK1. Ved fasadestøy utover dette (L DEN db) må fasadeoppbygning, spesielt vinduer, dimensjoneres med standard vegtrafikkstøyspekter R W + C tr for å overholde gjeldende krav i regelverket. Dersom det ikke er vinduer på flaten kan det være tilstrekkelig med GU-gips i veggkonstruksjonen innenfor luftet kledning.

17 1 KONKLUSJON Rom med støyfølsomt formål bør ha minst ett åpningsbart vindu mot stille side. Med unntak av den vestligste, har alle boenhetene minst ett soverom som ikke har stille side utenfor vindu. For de tre østligste enhetene gjelder dette forholdet for to av tre soverom. Kommunen kan i hensynssoner bestemme at minst halvparten av rom med støyfølsomt bruksformål (herunder stue og soverom) skal ha tilgang på stille side utenfor åpningsbart vindu. For de tre boenhetene med over halvparten av soverommene vendt mot gul støysone bør det i utgangspunktet gjøres tiltak for å redusere støynivå utenfor vindu, eksempelvis med skjerming fra balkong eller fasadeløsning. Alternativt kan kommunen velge å gi dispensasjon for dette forholdet. På støyfølsomme rom uten åpningsbart vindu mot stille side må det være balansert mekanisk ventilasjon, noe som oppfylles ved bygging etter TEK1. Med beregnede fasadenivåer kan innendørs støynivå tilfredsstilles ved riktig dimensjonering av vinduer, dette gjelder der hvor fasadestøy er høyere enn db. Fasadenivå med L DEN 2 db kan oppfylle krav til innendørs ekvivalent støynivå iht. klasse C NS 17/212 dersom det benyttes GU-gips i veggkonstruksjonen innenfor luftet kledning. Uteoppholdsareal på bakkeplan får minst halvparten av arealet med tilfredsstillende støyforhold L DEN < db.

18 17 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 1 db / db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 7-1, kveld: 1-23 og natt: 23-7 LAF LAF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 12 ms som overskrides av % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå Lekv,T LA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 3 minutter, 1 time, timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 1) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2-4 Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis i prosent.

19 VEDLEGG B E Ryg gev ei en 7 7 / Vegtrafikkstøy: Gnr/bnr /1, Rygge kommune Dagens situasjon uten ny bebyggelse. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 21. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Helena Rydland Utført for: Saastad Gård Dato: Målestokk: 1:1 (A4)

20 VEDLEGG C E Ryg gev ei en 7 7 / Vegtrafikkstøy: Gnr/bnr /1, Rygge kommune Dagens situasjon uten ny bebyggelse. Støysoner: Lden 1, meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 21. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Helena Rydland Utført for: Saastad Gård Dato: Målestokk: 1:1 (A4)

21 VEDLEGG D E Ryg gev ei en 7 7 / Vegtrafikkstøy: Gnr/bnr /1, Rygge kommune Framtidig situasjon med ny bebyggelse. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 23. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Helena Rydland Utført for: Saastad Gård Dato: Målestokk: 1:1 (A4)

22 VEDLEGG E E Ryg gev ei en 7 7 / Vegtrafikkstøy: Gnr/bnr /1, Rygge kommune Framtidig situasjon med ny bebyggelse. Støysoner: Lden 1, meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 23. Road Building Barrier Contour Line Calculation Area. db. db. db 7. db Utført av : Helena Rydland Utført for: Saastad Gård Dato: Målestokk: 1:1 (A4)