BERGA A/L. Støyvurdering ''Berga'' i Halden. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering ''Berga'' i Halden Utgave: 1 Dato:

2 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering ''Berga'' i Halden Utgave/dato: 1 / 14. nov Arkivreferanse: - Oppdrag: Støybvurdering for nytt boligbygg på "Berga" i Halden Oppdragsleder: Trond Norén Fag: Støy Tema Forurensning Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Trond Norén

3 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å beregne utendørs støy i forbindelse med områderegulering av bolig i Halden kommune. Trond Norén har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Ilja Eriksen. Sandvika, 14/11/2014 Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Kommunens planbestemmelser, Halden kommune Forutsetninger og metoder Generelt Trafikktal Beregninger og Vurderinger Støysonekart og oppsummering Støyforhold for planlagt utbygging Konklusjon...16

5 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 4 1 INNLEDNING I forbindelse med planlagt utvikling av nye leiligheter på tomta, Busterudkleiva 19 Gnr/Bnr: 141/56, er det framkommet et behov for kartlegging av støyforholdene ved uteplass og utenfor rom med støyfølsombruk. Støyberegninger er utført iht. T-1442/2012 med tilhørende veileder M-128/2014. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området og foreliggende illustrasjonsplan. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 1-1 nedenfor angir en oversikt over planområdet slik det er i dag. Figur 1-2 viser illustrasjon av hvordan området vil endres som resultat av planforslaget. Figur 1-1: Illustrasjon av planområdet. Eksisterendeområdet er market med rødt. Nybygg med 8 leiligheter er planlagt oppført på Busterudkleiva 19, Berga i øst av planområdet. Bildet er orientert mot nord. Bildet er hentet fra 1881.no.

6 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 5 Figur 1-2: Planområdet med de foreslåtte 8 leilighetene og ny nedkjøring. I tillegg skal det bygges gjesteparkering på vestsiden av nybygg. Som en del av detaljplanen vil også ny nedkjøring nærmest nybygg bli ombygget og inngår i samlet areal.

7 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 6 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

8 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 7 Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, ev. der bebyggelse ligger svært nær veg. Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne dokumenteres. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har stille side og privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442/2012, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. En stille side er definert som en fasadedel der fasadenivåene ligger i hvit sone (L DEN < 55 db). 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav.

9 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 8 Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl Kommunens planbestemmelser, Halden kommune Relevante støybestemmelser i Halden kommune finnes i kommuneplanen for Halden , arealdelen. Følgende står i planen under avsnitt: Halden kommune stiller i tillegg krav til støynivå for minste uteoppholdsareal og lekeplasser utenfor sentrumsområder. I kommuneplanens arealdel for perioden står det skrevet at samtlige utendørsarealer utenfor sentrumsområder må ha støynivå tilsvarende lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone L DEN = 55 db. Arealer med en støybelastning på over L DEN = 55 db medregnes ikke.

10 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 9 3 FORUTSETNINGER OG METODER 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Stigning på Busterudkleiva og Båstadlundveien er lagt inn. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 4 x 4 meter mellom beregningspunktene. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

11 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 10 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt I situasjoner der man har f.eks. både Havnestøy og vegtrafikkstøy, ev. andre støykilder, må man addere bidragene fra hver støykilde for å finne den totale støyen. Man kan bruke Tabell 3-2 nedenfor til å finne dette. Tabell 3-2: Logaritmisk summering av lydnivåer fra to forskjellige støykilder. Forskjell i støynivå mellom to støykilder (db) Legg denne korreksjonsverdien til det høyeste støynivået av de to støykildene (db) 0 3,0 1 2,5 2 2,1 3 1,8 4 1,5 5 1,2 6 1,0 7 0,8 8 0,6 9 0,5

12 Støyvurdering ''Berga'' i Halden ,4 11 0,3 12 0,3 13 0,2 14 0,2 15 0,1 3.2 Trafikktal Underlagsdata for veitrafikk er basert på innehentede tall fra Halden kommune, Busterudkleiva målt 2009 og Båstadlundveien målt Alle trafikktall er fremskrevet 10 år fram i tid, til 2025, basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Dette er i tråd med kravene om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 10 år fram i tid. Busterudkleiva og Båstadlundveien er de eneste støykildene av betydning i området. Det er først og fremst på grunn av sin beliggenhet relativt til nybygget og bratte stigning at Båstadlundveien må tas hensyn til i støyberegninger. Båstandlundsveiens sterke stigning der den går ut i Busterudkleiva kan medføre økt støy selv om trafikktallene for denne veien er lave relativt Busterudkleiva. I virkeligheten splittes Båstandlundsveien ved Busterudkleiva, Figur 1-1, i støyberegningen er Busterudskleiva er lagt vinkelrett gjennom tre-kant-rabatten. Teoretisk sett blir det værre enn om man hadde kunnet splitte. Likevel har det ubetydelig innvirking på resultatene. Beregninger er utført med nominell tillatt fartsgrense på veien, 50 km/t. Trafikktallene som er benyttet er vist i Tabell 3-3. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Det er situasjonen etter utbygging som er dimensjonerende da veitrafikken er økende og støy fra kjøretøy inn i området er et resultat av omregulering og utbygging. Støykilde Dagens situasjon 2014 ÅDT TA* Fartsgrense Fremskrevet situasjon 2025 etter utbygging ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Båstadlundveien Busterudkleiva *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014 (veilederen til T-1442). Gruppe 2 anses som representativ for de kommunale vegene som inngår i beregningene og er følgelig lagt til grunn for disse.

13 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 12 Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl ) 84 % Kveld (kl ) 10 % Natt (kl ) 6 %

14 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 13 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart og oppsummering Det er beregnet støy fra fremtidig situasjon med planlagte nybygg. I tillegg er det utført punktberegning av høyeste støynivå (LDEN) utenfor fasader for kommende bygg. Tabell 4-1 viser en oversikt over beregnede støysonekart. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Beregningssituasjon Ber. år Beregningshøyde Ber. parameter Vedlegg Merknad Dagens situasjon uten utbygging. Fremtidig situasjon med utbygging meter L DEN Vedlegg B ,5 meter L DEN Vedlegg C meter L DEN Vedlegg D ,5 meter L DEN Vedlegg E Planområde avgrenset med svart linje. 4m beregningen angir støysituasjonen ved en lav 2. etasje. 1,5m beregningen angir støysituasjonen på bakkeplan. Planområde avgrenset med svart linje. Bygningshøyden på den nye bygningen er lagt inn, iht snitttegningen hentet fra Moth Arkitekter AS. Som det fremgår ved sammenligning av dagens situasjon og situasjon med utbygging av nybygg, ser man at etter utbygging vil gi en økning i støynivå for nybygg. Ellers er planområdet lite berørt av støy, økningen av støynivå økes med 1-3 db. Videre beregningsdetaljer er angitt i de videre delkapitlene. 4.2 Støyforhold for planlagt utbygging Støy på uteplass Støyberegninger som belyser støysituasjonen på uteplasser på bakkeplan angitt i vedlegg E. Støyberegninger på utendørs oppholdsareal viser at en god del av utearealet til leilighetsbyggen ligger i hvit støysone uten krav til avbøtende støytiltak. Hele eksisterende parkeringsplassen vil ligge i gul støysone. Det er kun vestlig del av planområde vil være liggende i gul støysone. Ved videre detaljplanlegging av prosjektet anbefales det at følgende ivaretas og sjekkes opp mot ev. LARK:

15 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 14 Størrelse på stille del av utendørs oppholdsareal er 30 m 2 pr. boenhet i leilighetsbebyggelse Størrelse på stille del av utendørs oppholdsareal er 50 m 2 for annen bebyggelse Minimum 6 m 2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal Anbefalingene over er innhentet fra veileder til retningslinje T-1442/2012, M-128/2014. Privat utendørs oppholdsarealer for leilighetsbebyggelse kan f.eks. være balkonger. Planløsning er vist i Figur 4-1. Figur 4-1: Planløsning for 1. etasje med alle soverom mot Rodeløkka. Det foreligger ikke planløsninger for 2. og 3. etasje på nåværende tidspunkt, men det forventes at planløsning for det ene etasje (2. eller 3. etasje) samsvarer med 1. etasje. Planløsning er utarbeidet av Moth Arkitekter AS.

16 Støyvurdering ''Berga'' i Halden Punktberegninger av utendørs støy i fasadeplanet Vedlegg D viser støysonekart for 4 meter beregningshøyde for fremskrevet situasjon med planlagte bygg lagt inn i beregningsmodellen. Som det fremgår av beregnede støysonekart vil hele vestlig del av nybygg ligge innenfor gul støysone. Punktberegning av støynivå i 1., 2. og 3. etasje (LDEN) utenfor fasade i vertikalt plan er videre vist med tallverdier i Figur etasje (c+1,6) 2. etasje (c+1,6) 3. etasje (c+1,6) Figur 4-2: Punktberegning av støynivå (LDEN) i 1., 2. og 3. etasje utenfor fasade i vertikalplanet. Punktberegninger viser at vestlig fasade og balkonger til leilighetene i 2. etasje i nybygg får støynivåer som overstiger grenseverdi til gul støysone (LDEN 55 db). Ved etablering av balkonger på byggets vestfasade, må disse etableres med tett rekkverk i en høyde på 1,2-1,5m i kombinasjon med lydabsorbenter montert på undersiden av overforligende balkongdekker. Dersom balkonger i byggets vestfasade inngår som en del av utendørs oppholdsareal må disse komme i hvit støysone etter tiltak noe de vil gjøre med et tett rekkverk som angitt over Innendørs støynivå Viser til kravene til innendørs støynivå i delkap Ved bygging etter TEK 10 forventes vegger å ha god lydisolasjon. Kombinert med krav om balansert ventilasjon, er nybygg generelt å betrakte som solide konstruksjoner mht. støy. Generelt kan man si at innendørs støynivå automatisk tilfredsstilles ved fasadenivåer av L DEN opp mot 63 db Ved bruk av Tyvek diffusjonssperre, vil lydisolasjonen derimot svekkes og dokumenterende beregninger av innendørs støynivå må utføres ved fasadenivåer på ca. L DEN 60 db (L pa,max opp mot 75 db). I foreliggende tilfelle er høyeste fasadenivå i hvit støysone, så det vil ikke være behov for støytiltak på fasade til planlagte bygninger i planområdet.

17 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 16 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger fra vegtrafikk for å sikre grunn til utbygging, 8 nye leiligheter i Busterudkleiva 19, Halden kommune. Tiltaket er vurdert etter T /2012 og det er beregnet støykoter i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. I tillegg er det utført punktberegninger av støynivåer i 1., 2. og 3. etasje som vurderingsgrunnlag. Størsteparten av boligområdet, samt uteoppholdsarealet vil få tilfredsstillende støyforhold. Deler av bygningenes fasader nærmest Busterudkleiva har noen steder beregnet støynivå rett over grenseverdien for gul sone. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Dersom balkonger i byggets vestfasade inngår som en del av utendørs oppholdsareal må disse komme i hvit støysone (LDEN 55 db). I følge planløsning i Figur 4-1alle soverom har tilgang på vindu mot stille side. Med foreslåtte skjermingstiltak på balkongene får også alle stuene mulighet for åpningsbart vindu ut mot balkongen hvor det da er hvit støysone (LDEN 55 db). Da er ytterligere tiltak iht. T-1442 ikke nødvendig. Basert på punktberegning utenfor fasader konkluderes med at for støyfølsomme oppholdsrom i de planlagte boenhetene vil krav til innendørs støynivå (Lp,A,24h < 30 db) gitt i NS 8175:2012 tilfredsstilles uten ytterligere fasadetiltak, forutsatt bygging med fasadekonstruksjon iht. TEK10.

18 Støyvurdering ''Berga'' i Halden 17 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Støy Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes ÅDT en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

19 VEDLEGG B BÅSTADLUNDVEIEN Planområde BUSTERUDKLEIVA Busterudkleiva 19, Halden kommune: Dagens situasjon uten utbygging Beregnet Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende dagens situasjon, år Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Berga A/L Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

20 VEDLEGG C BÅSTADLUNDVEIEN Planområde BUSTERUDKLEIVA Busterudkleiva 19, Halden kommune: Dagens situasjon uten utbygging Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende dagens situasjon, år Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Berga A/L Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

21 VEDLEGG D Ny nedkjøring BÅSTADLUNDVEIEN Planområde BUSTERUDKLEIVA Busterudkleiva 19, Halden kommune: Fremtidig situasjon med utbygging Beregnet Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Berga A/L Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)

22 VEDLEGG E Ny nedkjøring BÅSTADLUNDVEIEN Planområde BUSTERUDKLEIVA Busterudkleiva 19, Halden kommune: Fremtidig situasjon med utbygging Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Berga A/L Dato: Målestokk: 1:1000 (A4)