Arendal Eiendom KF. Støyutredning Sjømannsskolen. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning Sjømannsskolen Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning Sjømannsskolen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Sjømannsskolen Utgave/dato: 1 / Oppdrag: Områdeplan Sjømannsskolen Oppdragsleder: Erling Ekerholt Sæveraas Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Marius Berg

3 Støyutredning Sjømannsskolen 3 FORORD har på oppdrag av utført en støyutredning for områdeplanen ved Sjømannsskolen i Arendal kommune. Nina Lu har utført beregninger og vurderinger i denne rapporten. Sandvika, 12. mars 2018 Nina Lu Støyutreder Marius Berg Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Sjømannsskolen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Arendal kommunes støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Resultater Boliger Kontorer Støybelastning på eksisterende bebyggelse Konklusjon...11

5 Støyutredning Sjømannsskolen 5 1 INNLEDNING Det planlegges nye boliger og nye kontorlokaler ved Sjømannsskolen på Fløyheia i Arendal kommune. Hensikten med denne rapporten er å avklare hvilke konsekvenser støyforholdene vil ha for planløsninger og videre utforming, samt avklare hvilke konsekvenser økt støynivå vil ha for eksisterende bebyggelse i området. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale. Støysonekartene er utarbeidet i henhold til grenseverdier angitt i T-1442/2016. Utsnitt fra volumstudier er vist på Figur 1-1 og Figur 1-2. Vedlegg A viser en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1 Utsnitt fra volumstudie for nye boliger og nytt volum til Sjømannsskolen. Kilde: NSW, FLØYBYEN VOLUM OG FUNKSJONER _redusert_s2-4.pdf (Sist endret: ) Figur 1-2 Utsnitt fra volumstudie for det nye Fylkeshuset. Kilde: Asplan Viak, Sketchup-modell (Sist endret: )

6 Støyutredning Sjømannsskolen 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016. T-1442 angir to støysoner: Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom støytiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Soneinndelingene er vist i Tabell 2-1. I hvit sone vil det ikke være behov for å ta hensyn til støy i byggesaker da det som regel tilfredsstiller lydkrav i teknisk forskrift uten spesielle tiltak. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Hvit sone < L DEN 55 db < L 5AF 70 db Gul sone > L DEN 55 db > L 5AF 70 db Rød sone > L DEN 65 db > L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær vei. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 og skal være oppfylt for nye boliger og eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type støyfølsom bebyggelse Boliger Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max Natt, kl db

7 Støyutredning Sjømannsskolen Arendal kommunes støybestemmelser Arendals kommuneplan er under revisjon, men er ennå ikke vedtatt. Eksisterende kommuneplan er gjeldende. Denne kommuneplanen har ingen spesifikke støykrav til uteoppholdsarealer eller andel oppholds- og soverom med vindu mot stille side. Det finnes derimot et krav om at lekeområder skal ha akseptable støyforhold, fortrinnsvis ikke over 55 dba. Dette kravet er et krav til ekvivalentnivået, selv om T-1442 opererer med parameteren L DEN. En vurdering etter L DEN vil derfor være strengere enn kommuneplanens bestemmelser og i tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet. Anbefalte grenseverdier i T-1442 legges derfor til grunn for vurderingene i denne rapporten.

8 Støyutredning Sjømannsskolen 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet etter Nordisk beregningsmetode ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden gir en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningsforutsetningene. Tabell 3-1 Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Beregningsparameter Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter L DEN 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger, støyskjermer, tett rekkverk 0,21 Stigningsgrad på veier Ja Det er beregnet høyeste fasadenivåer for hver fasade. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som viser interpolerte verdier mellom beregningspunktene. 3.2 Trafikktall Underlagsdata for veitrafikk er hentet fra trafikktellinger utført av Arendal kommune, se Tabell 3-2. Fremtidig situasjon er lagt til år 2028 etter utbygging. Tabell 3-2 Underlagsdata for veitrafikk. TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Støykilde Dagens situasjon År 2018 Fremtidig situasjon År 2028 ÅDT TA Sone ÅDT TA Sone Ragnvald Blakstads vei Fløyveien forbi Fylkeshuset Fløyveien mot Sjømannsskolen

9 Støyutredning Sjømannsskolen 9 4 RESULTATER Det er beregnet støy for to ulike situasjoner: Dagens situasjon før utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging For begge situasjonene er det beregnet støysoner med beregningshøyde 4 meter over terreng, som er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde 1,5 meter over terreng er beregnet for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Vedlegg Parameter Høyde Fremtidig situasjon B L DEN 4 m Dagens situasjon, eksisterende boliger C L DEN 4 m Fremtidig situasjon, eksisterende boliger D L DEN 4 m Fremtidig situasjon, ny bebyggelse E L DEN 1,5 m " 4.1 Boliger Stille utendørs oppholdsareal Beregninger utført L DEN 1,5 meter over bakken viser at det vil være tilstrekkelig med stille utearealer selv uten skjermingstiltak, se Vedlegg E. Stille side I en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak vil alle boligene ha fasadenivå i hvit sone, se Vedlegg D. Alle fasader er å betrakte som stille sider. Med stille side menes en side hvor fasadenivået er under L DEN 55 db. Fasadenivå og innendørs støynivå For nybygg som bygges etter TEK17 vil krav til innendørs lydnivå fra veitrafikk i henhold til NS 8175:2012 som regel være oppfylt hvis lydnivået i fasaden er lavere enn L DEN 62 db. Høyeste fasadenivå er beregnet til å være L DEN 43 db. Krav til innendørs støynivå fra vegtrafikk vil bli ivaretatt med god margin. 4.2 Kontorer Stille utendørs oppholdsareal og stille side er ikke relevant for kontorlokalene i Fylkeshuset eller Sjømannsskolen. Det stilles kun krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder for definerte rom, se NS 8175:2012 for detaljer.

10 Støyutredning Sjømannsskolen 10 Sjømannsskolen vil få fasader i hvit sone. Fylkeshuset vil få deler av fasadene vendt ut mot veien i gul sone, se Figur 4-1. Rom som planlegges i Fylkeshuset må overholde kravene til innendørs støynivå gitt i NS 8175:2012. Figur 4-1 Fasadenivå på nye Fylkeshuset, uten skjermingstiltak. 4.3 Støybelastning på eksisterende bebyggelse Økt trafikk på Ragnvald Blakstads vei vil utløse tiltaksvurdering på 7 boliger, se Vedlegg C. Berørte boliger må vurderes nærmere ved hjelp av detaljerte befaringer for å bestemme omfanget av fasadetiltak og/eller lokale skjermingstiltak. Det bemerkes at mange av boligene kan romme flere boenheter. Boligene med fasadenivåer db får mest sannsynlig ikke tiltak siden såpass lave fasadenivåer som regel gir tilfredsstillende innenivåer for fasader i normal stand. De 2 boligene i Barbudalen ligger i realiteten i gul sone fra fv I en sumstøysituasjon vil utbyggingen på Fløyheia ikke utgjøre nevneverdig trafikkøkning for disse boligene. Det blir sannsynligvis ikke krav til tiltak.

11 Støyutredning Sjømannsskolen 11 5 KONKLUSJON Utførte støyberegninger for områdeplanen ved Sjømannsskolen viser følgende resultater: Sjømannsskolen og nye boliger vil ligge i hvit sone med tilfredsstillende støynivå. Samtlige boliger vil få tilgang til stille side. Det vil være tilstrekkelig med stille utearealer. Innendørs støynivå vil tilfredsstille klasse C i NS 8175:2012. Det nye Fylkeshuset vil få fasader i gul sone. Bruksrom må overholde kravene til innendørs støynivå gitt i NS 8175:2012. Utbyggingen vil utløse tiltaksvurdering på 7 eksisterende boliger. Forslag til støyreduserende tiltak må utredes nærmere.

12 Støyutredning Sjømannsskolen 12 VEDLEGG A Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba L DEN L 5AF db L ekv,t L A,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT L maks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (Tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

13 9('/(** % _ 6M PDQQVVNROHQ $UHQGDO 'DJHQV VLWXDVMRQ 6W \ IUD YHL VW \VRQHNDUW P! /GHQ G%! /GHQ G% P BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB )25 $5(1'$/ (,(1'20.) 87) 57 $9 1,1$ /8

14 9('/(** & _ 6M PDQQVVNROHQ $UHQGDO )UHPWLGLJ VLWXDVMRQ 6W \ IUD YHL VW \VRQHNDUW P! /GHQ G%! /GHQ G% P BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB )25 $5(1'$/ (,(1'20.) 87) 57 $9 1,1$ /8

15

16