Sigdal Kommune STØYRAP O RT P RE STF OS S N ORD RAP P ORT

Transkript

1 Sigdal Kommune STØYRAP O RT P RE STF OS S N ORD RAP P ORT Kort forklarende tekst som forteller hva rapporten inneholder. Maks fire linjer. Kan sløyfes. Kort forklarende tekst som forteller hva rapporten inneholder. Maks fire linjer. Kan sløyfes. Dato: xx.xx.xxxx Versjon: 1

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Sigdal Kommune Tittel på rapport: Støyrapport Prestfoss Nord Oppdragsnavn: Sigdal kommune Planbistand Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Victoria Sandaker Oppdragsleder: Ingvild Johnsen Jokstad Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Det er utarbeidet to støysonekart for området Prestfoss nord i Sigdal kommune i Buskerud. Området domineres av hvit støysone, men gul støysone brer seg ut fra vei. En utbygging av 4 boliger i Sagveien fører til at gul stø ysone bres len ger ut langs denne vei sammenlignet med situasjon uten utbygging Nytt dokument VS TN VERSJON DATO BESKRIVELSE U T ARBEIDET AV KS side1 av 11

3 Forord As plan Viak AS har vært engasjert av Sigdal Kommune for å utarbeide støysonekart for Prestfoss nord i Sigdal kommune, Buskerud. Sandvika, Victoria Sandaker Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer side2 av 11

4 Innhold 1. INNLEDNING REGELVERK Retningslinje T / FORUTSETNINGER OG ME TODE Generelt Vegtrafikk RESULTATER Fremskrevet situasjon i år 238 uten utbygging Fremskrevet situasjon i år 238 med utbygging KONKLUSJON... 1 KILDER side3 av 11

5 1. IN N LEDNI N G Det er uført støyberegninger i forbindelse med områderegulering av Prestfoss nord i Sigdal kommune, Buskerud. Figur 1-1 viser grensen for planområdet, et utsnitt av Plangrense til planprogram I tillegg til foreliggende rapport er det utarbeidet to støysonekart for området, med fremskrevne trafikktall til år 238. Det vises til vedlegg A for en forklarende oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1 : Utsnitt av Plangrense til planprogram oversendt side4 av 1 1

6 2. REGELVERK 2.1. Retningslinje T /21 Gjeldende støyregelverk er Klima - og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T /21, heretter kalt T L den er A - veiet ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt (day- evening - night) med db / 1 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl. 7-19, kvel d: kl og natt: kl L den- nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom be byggelse. Boliger, pleie - og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L den skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1, meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T for detalje r) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir ti lfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innen for sonen. For øvrige områder (hvit sone i T ), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrif t. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 1 hendelser per natt. Tabell 2-1 : Kriterier for soneinndeling av gul og rød sone. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørstøy - Utendørstøynivå, nivå i lørdager og Utendørstøynivå nattperiod en søn dager/helligdager kl Utendørs Utendørstøynivå, støy nivå i lørdager og nattperiod en søn dager/helligdager kl Veg L den db L AF7 db L den db L AF8 db side av 11

7 3. FORUTSETNIN GER OG M E TODE 3.1. Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A 218 build Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/ - 2 db. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn be regninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1 : Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter x meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger,21 Lydabsorpsjonkoeffisient støyskjermer, loddrette fjellskjæringer, Vegtrafikk Trafikktall for Sagveien er beregnet etter metode for turproduksjon basert på erfaringstall, beskrevet i Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. For dagens situasjon er det tatt utgangspunkt i at 17 boliger, en næringshage, noen lagerbygg og Sigdalsenteret har adkomst v ia Sagveien. For situasjon etter utbygging av boliger er det forutsatt 4 nye boligenheter. Det er også antatt at halvparten av arealet til Sigdalsenteret består av detaljhandel, og resterende halvpart av post, bank, helse, etc. Sagveien er i støyberegning ene delt i to deler, med skille rett etter innkjøring til Sigdalsenterets parkeringsplass. Dette for at beregningene ikke skal legge til grunn trafikk til senteret lengst inn i Sagveien. T ungtrafikk andel for Sagveien er ukjent, og er derfor antatt å være % av ÅDT. Skiltet fartsgrense er km/t. Underlagsdata er vist i Tabell 3-2. Underlagsdata for øvrig vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-2. For støyberegningener disse tallene framskrevet til år 238 basert på prognoser for trafikkfremskrivning 2 fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). Dette er i tråd med Klima - og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet 1-2 år fram i tid. For alle riks - og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 2 år. De fremskrevne trafikktallene for de ulike veiene vises i Figur Nasjonal vegdatabank 2 TØI rapport 14/217 og TØI rapport 1/217 side av 11

8 Figur 3-1 : Fremskrevet ÅDT i år 238 lagt til grunn for beregningene. Sort tekst er ÅDT og TA (i prosent) for situasjon uten utbygging i Sagveien, rød tekst er ÅDT og TA med trafikkøkning som følge av utbygging av 4 boliger i Sagveien. Kartutsnitt hentet fra kart.finn.no. Tabell 3-2 : Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 217 Fremskrev et situasjon 238 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Ramstadveien vest for Søre Ramstad Ramstadveien øst for Søre Ramstad FV287 Sigdalsveien øst for Solvangveien FV287 Sigdalsveien øst for Ramstadveien FV287 Sigdalsveien mellom Ramstadveien og Vestsideveien side7 av 11

9 FV287 Sigdalsveien vest for Vestsideveien Vestsideveien Sagveien vest uten utbygging Sagveien øst uten utbygging Sagveien vest med utbygging av 4 boliger Sagveien øst med utbygging av 4 boliger *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Fordelingen er hentet fra M - 128/214 og gruppe 1 er vurdert representativ for vegene. Tabell 3-3 : Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Dag (kl. 7 19) 7 % 84 % 8 % Kveld (kl ) 1 % 1 % 22 % Natt (kl. 23 7) 1 % % 2 % side8 av 11

10 4. RESU LTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekar t. Tabell 4-1 : Beregnede støysonekart. Vedlegg Beregnings år Beregnings - høyde B eregnings - parameter Før / etter tiltak Skjermings - tiltak Støykilder B meter L DEN Før Nei Alle større veier i området C meter L DEN Etter Nei Sagveien Beregnet støysonekart merket med etter tiltak forutsetter utbygging av 4 boliger i Sagveien Fremskrevet situasjon i år 238 uten utbygging Vedlegg B viser støysonekart beregnet for fremskrevet trafikksituasjon i år 238 uten utbygging av nye boliger i Sagveien. Den dominerende støykilden i området er FV287 Sigdalsveien. Hvit støysone dominerer planområdet, men gul støysone brer seg ut fra veiene og til fasader på bygninger som ligger langs veien. Dette gjelder spesielt bygninger som ligger langs FV287 Sigdalsveien og ved Sigdalsenteret i Sagveien. Rød støysone er hovedsakelig begrenset til innenfor veikantene Fremskrevet situasjon i år 238 med utbygging Vedlegg C viser støysonekart beregnet for fremskrevet trafikksituasjon i år 238 med utbygging av 4 boliger i Sagveien. Strekningen frem til innkjøring Sigdalsenteret er hovedstøykil den på Sagveien. Gul støysone brer seg ut ca. meter lenger fra senterlinje vei sammenlignet med en situasjon uten utbygging. Boliger som ligger i hvit støysone i situasjon uten utbygging ser ut til å forbli i hvit støysone også etter utbygging av 4 boli ger. side9 av 11

11 . KON KLU SJON Hovedstøykilde i planområdet er FV287 Sigdalsveien. Gul støysone brer seg ut fra Sigdalsveien, og i begrenset grad fra Ramstadveien og Sagveien. De nærmeste boligene langs Sigdalsveien og innkjøring Sagveien til Sigdalssenteret ligger h elt eller delvis i gul støysone. Rød støysone brer seg kun unntaksvis utenfor veiens bredde. En utbygging av 4 boliger i Sagveien vil føre til en liten økning i støynivå langs Sagveien. Boliger langs Sagveien som ligger i hvit støysone i situasjon uten ut bygging vil fremdeles ligge i hvit støysone etter utbygging av 4 boliger. Utbygging av 4 boliger i Sagveien vil ikke medføre noen synlig endring på øvrige veger i vedlegg B. side1 av 11

12 KI LDE R Klima - og miljødepartementet, T /21 «Retningslinje for behandli ng av støy i arealplanlegging» Miljødirektoratet, M - 128/214 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T /21 side11 av 11

13 Vedlegg A : Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A - veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lyd trykk nivå er den korrekte betegnelsen for alle dba - verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå /lydnivå. A - veiet, ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt A - veide nivå som overskrides % av tiden, Fast L DEN A - veid ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt ( day - evening - night) med 1 db / db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 7-19, kveld: og natt: 23-7 L AF L AF er det A - v eide nivå målt med tidskonstant «Fast» p å 12 ms som overskrides av % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt L ekv,t L A,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 3 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. N oen ganger markeres det at det er A - veid verdi m ed en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger ell er egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en dir ekte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå L maks Besk rivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke - konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået so m overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (199) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (I EC 1) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A - kurven framhever frekvensområdet 2-4 Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

14 Vedlegg B Prestfoss Oppdragsnr: nord, Sigdal kommune - Uten utbygging i Sagveien - Fremskrevet situasjon år Lden beregnet 4 meter over terreng - Oppløsning støysoner X meter Objektforklaring: 3 km/t 4 km/t km/t km/t 7 km/t 8 km/t 9 km/t 1 km/t 11 km/t Støynivå: >. db >. db >. db > 7. db Produsert for: Sigdal kommune Produsert av: VS Målestokk(A4): 1:4 Dato:

15 Vedlegg C Prestfoss Oppdragsnr: nord, Sigdal kommune - Med utbygging av 4 boenheter i Sagveien - Fremskrevet situasjon år Lden beregnet 4 meter over terreng - Oppløsning støysoner X meter Objektforklaring: 3 km/t 4 km/t km/t km/t 7 km/t 8 km/t 9 km/t 1 km/t 11 km/t Støynivå: >. db >. db >. db > 7. db Produsert for: Sigdal kommune Produsert av: VS Målestokk(A4): 1:4 Dato: