RAPPORT. Solheimsgaten 23, Bergen Støyutredning. Solheimsgaten 23 AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU01

Transkript

1 Solheimsgaten 23 AS Solheimsgaten 23, Bergen Støyutredning OPPDRAGSNUMMER Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign FØRSTE UTGAVE MAG SWECO NORGE AS UTFØRENDE: MATS GISKE KVALITETSKONTROLL: KJELL OLAV AALMO

2 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Solheimsgaten 23 AS til å beregnet utendørs støynivå fra veitrafikk i forbindelse med reguleringsplan for Solheimsgaten 23. Nærliggende støykilder er sørgående og nordgående Fjøsangerveien, Michaels Krohns gate, mfl. Et bygg skal endres, og det skal etableres flere etasjer enn dagens situasjon. Bygget skal reguleres til kontor- /hotellvirksomhet. I den forbindelse krever Bergen kommune en støyutredning. Vurdering av situasjon i forhold støynivå ved fasader For å tilfredstille TEK10 må bygget ha en fasadedempning bedre enn standard. I en seinere fase bør det utføres beregning av innendørs støynivå for å sette riktige krav til fasadeelementer. repo002.docx MAG p:\171\ solheimsgaten 23\08 rapporter - notater\01 rapporter\solheimsgaten 23_a.docx

3 Innhold 1 Innledning Underlag Situasjonsbeskrivelse Metoder og forutsetnigner 2 2 Forskrifter og retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Teknisk forskrift (TEK) 3 3 Beregningsmetode Utendørs støynivå 3 4 Resultater Støynivå på fasader 3 5 Konklusjon 4 6 Referanser 4 Vedlegg 1 Begreper 1

4

5 1 INNLEDNING Sweco Norge AS er engasjert av Solheimsgaten 23 AS til å beregnet utendørs støynivå fra veitrafikk i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Solheimsgaten 23, Gnr/Bnr 158/43, 8, 30 m.fl, Bergen kommune. Med støynivå menes i denne rapporten A-veid tidsmidlet lydtrykknivå (L p,a24 ), hvis ikke annet er spesifisert. Lydtrykk i kursiv er forklart i vedlegg UNDERLAG Beregningene er basert på situasjonsplan og digitalt kart i SOSI-format mottatt fra Opus v/johanne Inchbald SITUASJONSBESKRIVELSE Nærliggende støykilder er sørgående og nordgående Fjøsangerveien, Michaels Krohns gate, mfl. Området er definert til sentrumsformål, jf kommuneplanenes areal for Bergen kommune 1. Bygg BKB1 som vist i Figur 1 skal reguleres til kontor- /hotellvirksomhet, og det blanlegges å bygge flere etasjer. I den forbindelse krever Bergen kommune en støyutredning. Østlig bygg BKB2 er eksisterende og skal ikke endres. Nord Rv582 Michaels Krohns gate E39 Fjøsangerveien Bygg som planlegges endret (utbygges med flere etasjer) Figur 1. Utsnitt av situasjonsplan mottatt av oppdragsgiver. Ikke i målestokk. 1 (4) repo002.docx

6 1.3 METODER OG FORUTSETNIGNER Trafikk Trafikkdata for Rv582, E39 og andre nærliggende veier er hentet fra Nasjonal vegdatabank 2. Trafikkmengden er prognosert til år 2034 i henhold til Støyretningslinjen T Veidirektoratet antar (basert på statistikk) at trafikken øker med 30% fra år 2013 til 2033 i Hordaland fylke. Døgnfordeling på Rv540 og Fv280 er forutsatt vei for by og bynære områder 3, med 84 % av trafikk på dag, 10 % kveld og 6 % natt. Andre veier i nærområdet forutsettes å ha så liten trafikk - eller ligge så langt unna - til at de ikke bidrar til støynivået. Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1. Forutsatte trafikkdata i beregningene Vei ÅDT 2013 (kj/døgn) ÅDT 2034 (kj/døgn) Hastighet Km/t Andel tungtrafikk % E39 Fjøsangerveien Sør/Nord for kryss 49600/ / Rv RV 582 øst for rundkjøring RV 582 vest for rundkjøring RV 582 Nord for rundkjøring RV 582 rundkjøring Vikens gate FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER 2.1 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T- 1442) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Støyretningslinjen) T har anbefalte grenser for støynivå på uteplasser. Anbefalt støygrenser der veitrafikk er støykilden er vist i Tabell 2. Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden, for ikke å undervurdere støyen. 2 (4) repo001.docx

7 Tabell 2. Anbefalte grenser for veitrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt er frittfeltverdier. Støykilde Vei Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk L den = 55 db 2.2 TEKNISK FORSKRIFT (TEK) TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, viser til en egen standard NS som angir grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. NS 8175 vurderer lydforhold i nye boliger etter fire lydklasser, A-D, der lydklasse C angir preakseptert grense i TEK. Støykravene i lydklasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Den delen av NS 8175 som omhandler trafikkstøy er samordnet med Støyretningslinjen T-1442/2012. For de aktuelle byggene er disse preaksepterte grensene aktuelle: Høyeste grenseverdi innendørs i oppholdsrom for kontorer er L pa,24h = 35 db (Aveid tidsmidlet lydtrykknivå over døgnet) Høyeste grenseverdi innendørs i gjesterom og fellesareal for overnattingsteder, bla. hotell, er L pa,24h = 35 db (A-veid tidsmidlet lydtrykknivå over døgnet) fra utendørs lydkilder. 3 BEREGNINGSMETODE 3.1 UTENDØRS STØYNIVÅ Beregningene for utendørs støynivå er gjort etter gjeldende metode 5, med dataprogrammet CadnaA (versjon ). 4 RESULTATER 4.1 STØYNIVÅ PÅ FASADER Lydnivå på fasader Det er beregnet støynivåer ved fasader for bygg på planen, jf Figur 2. Fasader bygg BKB1 nærmest Rv582 vil få fasadenivå opp til L den = 67 db jf. Figur 2. Eventuelt nye etasjer vil få lydnivå 1-2dB lavere enn eksisterende etasjer. 3 (4) repo002.docx

8 Figur 2. Støysonekart med beregningshøyde 1,5 m over lokalt terreng. Høyeste lydnivå på fasade er vist uavhening av etasje. 5 KONKLUSJON Vurdering av situasjon i forhold støynivå ved fasader For å tilfredstille TEK10 må bygget ha en fasadedempning bedre enn standard. I en seinere fase må det utføres beregning av innendørs støynivå for å sette riktige krav til fasadeelementer. Bergen kommune sin arealdel har ikke noen direkte krav til bygg meg Ved støynivå på fasade over T-1442 sin grenseverdi (L den > 55 db) forutsettes at innendørs støynviå tilfredsstilles, det må da også være tilfredsstillende ventilering/kjøling av støyfølsomme rom med høyt støynivå utenfor vindu. 6 REFERANSER 1 Kommuneplanens arealdel NVDB Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen 3 T-1442: Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, (4) repo001.docx

9 VEDLEGG 1 BEGREPER BEGREP NOTASJON FORKLARING Ekvivalent Tidsmidlet lydtrykknivå Lydklasse (bygninger) Maksimalt lydtrykknivå L p,t L max (L Amax) L AFmax L 5AF Tidsmidlet lydtrykknivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. 1 (2) repo002.docx

10 BEGREP NOTASJON FORKLARING Tidskonstant S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 µs (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter- A innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Kan brukes med A-veiing (jf. veiekurve A), og angis da for eksempel L A,ekv,16t (hvis tidsintervallet er 16 timer). A-veid lydtrykknivå "Night/natt" L night (L AN) Generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode (kl 23-07). 2 (2) repo001.docx