Lone eiendomsutvikling AS

Transkript

1 Lone eiendomsutvikling AS Arna, gnr. 294, bnr. 2 Langedalen, boligområde. Detaljregulering Veitrafikkstøyberegninger

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RiAku Kunde: LONE Eiendomsutvikling AS Lone. Langedalen. Veitrafikkstøyberegninger Sammendrag: Rapporten viser beregnet utendørs veitrafikkstøy for et planområde på Lone, Bergen kommune. Ingen bygninger vil ligge i RØD støysone for veitrafikk. Bygningene vil ligge i GUL støysone. Høyeste støynivå utenfor fasade er beregnet til L den = 58 db. I forhold til kommuneplanbestemmelsene kan tomten bebygges med boliger, men det må tas noen hensyn til veitrafikkstøy i detaljprosjekteringen. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Eikeland Kontrollert av: Frode Atterås Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch / 519 Frode Eikeland / 519 p:\518\ lone langedalen vts\08 rapporter og notater\ _lone langedalen

3 Innhold 1 INNLEDNING RETNINGSLINJER Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel 2010 (datert 19. mai 2011) Kap. 13 Støy. Utdrag Tiltak mot vegtrafikkstøy... 1 Kap. 10 Uteoppholdsareal. Utdrag Teknisk Forskrift, TEK FORUTSETNINGER RESULTATER & KOMMENTARER KONKLUSJON Referanser... 4 Vedleggsliste Vedlegg 1 - Lyduttrykk Vedlegg 2 - Oversiktskart Vedlegg 3 Planområde og veitrase Vedlegg 5 Veitrafikkstøy, L den = 55 db støykote Vedlegg 4 Veitrafikkstøy, bygninger i

4 1 INNLEDNING Sweco Norge AS har etter oppdrag fra Lone Eiendomsutvikling AS utført beregning av utendørs støynivå fra veitrafikk for planlagt boligprosjekt på Lone, Bergen kommune. Tomten har gnr. 294 bnr. 2 m.fl. Vedlegg 1 forklarer noen lyduttrrykk benyttet i rapporten. 2 RETNINGSLINJER 2.1 Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel 2010 (datert 19. mai 2011). i Kap. 13 Støy. Utdrag. Retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for planlegging av nye boliger og støyfølsom bebyggelse* og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder. * Støyfølsom bebyggelse er definert i T-1442 kapittel 6. Ved arealplanlegging i støyutsatt område skal det i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Søknad om tiltak i regulert område skal følges opp med ny støyvurdering, og om nødvendig nye støytiltak, dersom mangelfull planlegging eller endrede forutsetninger tilsier at gjeldende kvalitetskrav ikke vil bli oppfylt. I gul støysone* kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredstillende støyforhold. Bestemmelsen gjelder også utenfor hensynssonene H210 og H220 Støysone. Utendørs oppholdsareal for bolig skal i henhold til pkt. 11 ikke ha støynivå over L den = 55 db. Tiltak mot vegtrafikkstøy I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn L den = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. 1

5 Kap. 10 Uteoppholdsareal. Utdrag. Arealkrav er min. 7 m 2 privatareal pr boenhet for bygg med 4 eller flere boenheter og 50 m 2 fellesareal. Ved etablering av 8-39 nye boenheter skal det avsettes arealer på minst 100 m 2 for småbarnslekeplass ii. 2.2 Teknisk Forskrift, TEK Plan- og bygningsloven med TEK iii er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard som referanse til forskriften (NS 8175 iv ). NS 8175 vurderer lydforhold etter tre lydklasser, A-C for nye boliger: Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minstekrav som er gitt i lydklasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i byggeforskrift. MERKNAD: Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 v. NS 8175 kap. 5.6 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø beskriver høyeste støynivå lik Nedre grenseverdi for gul sone utenfor vinduer og på minst én uteplass for lydklasse C. Nedre grenseverdi for gul sone med vegtrafikk som lydkilde er L den = 55 db. NS 8175 kap. 5.5 Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder oppgir høyeste grenseverdi lik L A,ekv,24t = 30 db (døgnekvivalent lydtrykknivå) i oppholds- og soverom for lydklasse C. For lydklasse B (tydelig bedre lydforhold) er kravet L A,ekv,24t = 25 db. For lydklasse A (spesielt gode lydforhold) er kravet L A,ekv,24t = 20 db. For steder med stor trafikk om natten vi gjelder et tilleggskrav om at maksimalt lydtrykknivå ikke skal overstige L A,max = 45 db innendørs i soverom. 2

6 3 FORUTSETNINGER Arbeidet er utført på grunnlag av reguleringsplankart forslag datert Oversiktskart er vist i vedlegg 2. Trafikkforutsetninger basert på Statens vegvesens trafikktall (Nasjonal vegdatabank) oppjustert til en fremtidig trafikksituasjon med høyere trafikk. Det må i detaljprosjektet tas hensyn til innendørs støynivå fra veitrafikk ved valg av fasadeelementer slik at minstekrav i TEK tilfredsstilles i alle oppholdsrom/støyømfintlige rom. Forutsetninger trafikk: Nasjonal vegdatabank (sept 12) oppgir en årsdøgntrafikk for år Det er lagt til grunn en trafikkøkning på 30 % for fremtidig trafikkmengde. Dette tilsvarer en trafikkmengde år frem i tid, jf. krav til fremtidig trafikk ii T ÅDT ÅDT Hastighet Tungtrafikk år 2010 ca. år 2025 Fv580 Hardangerveien km/t 10 % Fv 237 Langedalen km/t 5 % Døgnfordeling: Det er lagt til grunn en døgnfordeling typisk for riksveger (Dag 75 %, kveld 15 % og natt 10 %), jf TA Beregningsmetoder Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordiske metode for vegtrafikkstøy vii, med dataprogrammet CadnaA (ver ). Beregningsusikkerhet etter nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy er ca. ± 2 db. 4 RESULTATER & KOMMENTARER Beregningene viser at en kan få utendørs støynivå opp til 58 db foran mest støyutsatte fasade for forutsatt trafikk, jf over. Støynivå på ulike fasader samt L den = 55 db støykote i 2 m høyde for uteområde er vist i vedlegg 4 og 5. Vurdert etter kommuneplan bestemmelser betyr det at alle boenhetene i den nordre rekken må være gjennomgående og ha tilgang til privat uteareal mot sør/sørvest. I den søndre rekken ligger laveste etasje noe skjermet og det er kun 2. etasje som må være gjennomgående og ha tilgang til privatareal mot vest. 3

7 Støysensitive rom bør prioriteres plassert på stille side og mer underordnede rom samt inngangsparti kan med fordel plasseres mot støysiden av byggene. For oppholdsrom med støyutsatt fasade bør det i detaljplanleggingen kontrolleres at valgte konstruksjoner medfører at innendørs lydforhold blir tilfredsstillende i henhold til TEK. Felles lekeareal (f_lek01) er på 260 m 2. Selv om en L den = 55 db støykote deler området omtrent på midten er det etter vår vurdering ikke påkrevd med støyskjerming av området siden gjenstående areal er større enn minstekravet jf. kommuneplanbestemmelsene. Hovedstøybidraget kommer her fra Fv 237 Langedalen som er den minst trafikkerte av de to veiene. 5 KONKLUSJON Støynivå fra veitrafikk er beregnet opp til L den = 58 db. Dette tilsvarer GUL støysone. Støy kommer både fra Fv 237 Langedalen og Fv 580 Hardangervegen. Boligene bør tillates bygget med et par forutsetninger for de boenheter som har et utendørs støynivå over L den = 55 db foran fasade: 1) privat uteareal (balkonger og terrasse) plasseres i størst mulig grad mot vest 2) soverom plasseres mot vest (halvparten eller minimum 1) 3) innendørs støynivå må ivaretas i detaljprosjekteringen Planlagt område for felles lekeplass vil ligge i grenseland for å regnes som støyutsatt. Mer enn 100 m 2 av lekeplassen vil likevel få et støynivå under L den = 55 db og ekstra støyskjerming er derfor etter vår vurdering ikke påkrevd jf. kommuneplanens retningslinjer såfremt andre forutsetninger og krav til lekeplass er tilstede. 6 Referanser i Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel 2010 (datert 19. mai 2011). ii Kommuneplanene bestemmelser. del II supplerende bestemmelser til pkt. 10 vedr uteoppholdsareal iii TEK, Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. iv NS 8175 Norsk Standard Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. v T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging vi NS 8175 angir 10 hendelser over grenseverdien pr natt (kl 23-07) som kriterium for stor trafikk. vii Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev

8 Vedlegg 1 - Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L den (L ADEN) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lyd Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydklasse (bygninger) Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Støy Ved fasade Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt

9 Vedlegg 2 - Oversiktskart N Planområd Figur 1: Lokalisering av planområdet i Bergen kommune (kilde: gislink.no).

10 LONE SKOLE LONE SENTRU M Figur 2: Avgrensing av planområdet (kilde: bergenskart.no).

11 Vedlegg 3 Planområde og veitrase N Fv 237 Langedalen Fv 580 Hardangervegen

12 Vedlegg 5 Veitrafikkstøy, L den = 55 db støykote N L den > 55 db L den < 55 db L den > 55 db L den < 55 db Figur 3 Støynivå, L den (db). Støynivå vist som en 55 db støykote i 2m beregningshøyde.

13 Vedlegg 4 Veitrafikkstøy, bygninger N L den < 55 db L den = 58 db i 2. etg. L den = 57 db i 1. etg. L den < 55 db L den = 56 db i 2. etg. L den = 55 db i 1. etg. L den < 55 db L den < 55 db L den = 57 db i 2. etg. L den < 55 db i 1. etg. L den = 57 db i 2. etg. L den < 55 db i 1. etg. Figur 4 Støynivå, L den (db). Støynivå foran bygningsfasader.