S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Transkript

1 R Svendsen Holding AS Melkeplassen REMA 1000 Oppdragsnummer Bergen Sweco Norge AS Vest Akustikk Espen Hatlevik Kjell Olav Aalmo (KS) 1 (9) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E s p en H atl evi k Mobil espen.hatlevik@sweco.no

2 1 Innledning 3 2 Situasjonsbeskrivelse 3 3 Forskrifter 4 4 Metode og beregningsgrunnlag Beregningsmetode Tekniske installasjoner 5 5 Beregningsresultater 5 6 Konklusjon 6 7 Referanser 6 Vedlegg - Begreper 7 2 (9)

3 1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra R Svendsen Holding AS beregnet støynivå fra teknisk installasjon (tørrkjøler) tilknyttet ny REMA 1000 butikk på Melkeplassen, gnr 27 bnr 92, Bergen Kommune. Det er beregnet støynivå på fasade utenfor vindu for nærliggende boliger i Øvre Fyllingsveien (79B og 79C). 2 Situasjonsbeskrivelse Tørrkjøler er planlagt montert på tak sørvest på REMA 1000 butikk jf. Figur 1. I tillegg er det planlagt å montere en ventilasjonsrist på vegg som vender mot bolig 79C. Støydata for ventilasjonsuttak er ikke tilgjengelig og støybidraget fra den blir dermed utelatt i denne rapporten. Prosjektering av ventilasjonsaggregat er RIVs ansvar. Trafikkøkning knyttet til ny butikk vil ikke være av stor betydning og hensyn tas ikke. Aktuelle støykilder er dermed kun tørrkjøler. Avstand mellom aggregat og nærmeste bolig (79C) er ca. 15 m. Det forutsettes at tørrkjøler er i drift hele døgnet. 79B Øvre Fyllingsveien 79B og C Ventilasjonsrist på vegg 79C Tørrkjøler på tak Figur 1. Situasjonsplan (ikke i målestokk) 3 (9)

4 3 Forskrifter Nærliggende boliger skal ha tilfredsstillende støynivå fra teknisk installasjon gitt i Plan- og bygningsloven fra Plan- og bygningsloven med TEK10 1 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 2 som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold i nye boliger etter 3 klasser, A-C. Lydklasse C tilsvarer minstekrav i TEK og skal legges til grunn her. Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minstekrav som er gitt i lydklasse C, og betraktes som en god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i TEK. MERKNAD: Grenseverdier som er angitt i parentes er veiledende, ikke krav i TEK. Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Krav til lydnivå fra tekniske installasjoner NS 8175 kapittel 5 tabell 4, setter krav til støynivå fra tekniske installasjoner for boliger. Table 1. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L AF,maks. Type bruksområde Målestørrelse Grenseverdi klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning L p,af,max (db) natt kl L p,af,max (db) kveld kl L p,af,max (db) dag kl (9)

5 4 Metode og beregningsgrunnlag 4.1 Beregningsmetode Det er benyttet digital terrengmodell (SOSI-kart) mottatt av Rambøll Norge AS 3. Beregningene er utført ved bruk av Nordisk beregningsmetode, med programmet CadnaA (versjon ). Støysonekart er beregnet i høyde 4 m over terreng (med oppløsning/detaljering på 0,5 x 0,5 m). Beregning inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (+ 3 db punkt) i henhold til gjeldende standard NS Tekniske installasjoner Det er mottatt datablad for tørrkjøler fra oppdragsgiver 4 med oppgitt entallsverdi for A- veid lydeffektnivå (L w = 69 dba). Da det ikke foreligger frekvensspekter (lydeffektnivå i oktavbånd) er det videre forutsatt et frekvensspekter for tørrkjøler som gir tilsvarende lydeffektnivå. Det forutsettes at lydeffektnivået er oppgitt som gjennomsnittlig lydeffektnivå. I beregningene er det lagt til 2 db for å ta høyde for typisk differanse mellom gjennomsnittlig lydtrykknivå og maksimalt lydtrykknivå for en «konstant» lydkilde. 5 Beregningsresultater Figur 2 viser støysonekart når tørrkjøler står plassert som vist i situasjonsplan. I beregningene er det forutsatt at tørrkjøler kan starte når tid som helst på døgnet (dag, kveld og natt). Maksimalt lydtrykknivå L AF,maks er beregnet til å være 41 db ved mest utsatte fasade, jf Figur 2. 5 (9)

6 Øvre Fyllingsveien 79B og C Tørrkjøler Figur 2. Støysonekart med L AF,max for tørrkjøler. Støysoner er beregnet med en høyde 4 meter over terreng. 6 Konklusjon TEK ved NS 8175 stiller krav til maksimalt lydtrykknivå ved boligfasader fra teknisk installasjon (jf.kap. 3). Boliger i Øvrefyllingsveien 79B og 79C får maksimalt lydtrykknivå ved mest utsatte fasade lik L AF,maks = dba. Dette er en overskridelse av gjeldende grenseverdier med 2-6 db (jf. Tabell 1). Ved å endre plassering av tørrkjøler (flytte den lenger inn på taket) eller ved å plassere en lokal støyskjerm på tak ved tørrkjøler vil en kunne redusere støynivåer på utsatte fasader nok til å tilfredsstille grenseverdier i TEK. 7 Referanser 1 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper, E-post fra Ole A. Vorland, Rambøll Norge AS, E-post fra Per Olaf Mohn Berge, (9)

7 Vedlegg - Begreper Begrep Notasjon Forklaring 1/3-oktavbånd 1/3-okt Et frekvensbånd (frekvensområde) som har en slik bredde at den høyeste frekvensen i båndet er 1.26 ganger høyere enn den laveste. Angis i Hertz (Hz). Deler et 1/1-oktavbånd i tre. 1/3- oktavbåndene blir gitt "navn" som tilsvarer senterfrekvensen i båndet. Disse senterfrekvensene er standardisert (IEC 61260) og har frekvensverdier:..63, 80, 100, 125, 160, 200, Hz. Frekvensspekter Eksempel: Alle lydkomponenter mellom 890 og 1225 Hz blir samlet i 1/3-oktavbåndet med senterfrekvens 1000 Hz (=1 khz). Fordeling av lydtrykknivået på ulike frekvenser, for eksempel oktavbånd eller 1/3-oktavbånd. jf. 1/3-oktavbånd A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Bakgrunnsstøy Fritt felt Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95 % av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade Lydnivå L A Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A. Angis da med måleenhet dba. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd 7 (9)

8 Begrep Notasjon Forklaring lydstyrke i desibel. Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t jf. Veiekurve A Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. Jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L Aekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (Lw) omregnes til lydtrykknivået (Lp) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: Lw = Lp + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, LWA. jf. Lydtrykknivå Maksimalt lydtrykknivå Tidskonstant L max (L Amax) L AImax L AFmax S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F) og 35 ms (I). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. jf. Lydnivå 8 (9)

9 Begrep Notasjon Forklaring Ved fasade Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. 9 (9)