Bergen kommune. Støyvurdering - Områdeplan for Sædalen

Transkript

1 Støyvurdering - Områdeplan for Sædalen Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering - Områdeplan for Sædalen Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyvurdering - Områdeplan for Sædalen.docx Arkiv ID Oppdrag: Områdeplan for Sædalen Vegteknisk bistand Oppdragsleder: Morten Lexau Avdeling: Samferdsel Fag Byggeplan veg Skrevet av: Frode Knutsen Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 2 FORORD har vært engasjert av for å utføre støyberegninger i forbindelse med områdereguleringsplan i Sædalen i. Laila Nesse Rosseland har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Morten Lexau har vært oppdragsleder for. Frode Knutsen har utført utredningen for. Sandvika, Frode Knutsen Støyutreder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ Praktisering av retningslinje T-1442 i Statens vegvesen NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og spesielle forutsetninger Resultater Dagens situasjon i år Fremskrevet situasjon i år Oppsummering...12

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse med områdereguleringsplan for Sædalen i, er engasjert for å utføre en støyvurdering. Det er planlagt en justering av veggeometrien av fv. 188, hvor man får en opprustning av vegen med gang- og sykkelveg på en side og fortau på andre siden, tidligere regulert med to-sidig fortau og to-sidig sykkelfelt. Et kartutsnitt av aktuelt område er vist i Figur 1-1. Hensikten med utredningen av støy i områdereguleringsplanen er å kartlegge støypåvirkningen prosjektet har på bebyggelse med støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner). Bebyggelse i gul eller rød sone må utredes videre i byggeplanfase mht. vurdering av lokale støytiltak. Utførte beregninger av støysonekart er basert på «Klima og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2016. Støy er beregnet basert på digitalt kartunderlag for området med ny veggeometri utarbeidet i 3D. Vedlegg A gir en oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1: Oversiktsbilde, aktuell vegutstrekning er markert med blått. Kart er hentet fra Asplan Viak sin kartløsning Adaptive.

6 5 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 2-1 Utsnitt fra T Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L DEN 55 db L 5AF 70 db L DEN 65 db L 5AF 85 db

7 6 2.2 Praktisering av retningslinje T-1442 i Statens vegvesen I T-1442 står det at «miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone». Ved miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg anbefales: For boliger og institusjoner i rød sone, med utendørs støynivå over L DEN 65 db, gjennomføres det tiltak utenfor rom til støyfølsom bruk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det som minimum gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For boliger og institusjoner i rød sone, der utendørs støynivå er over L DEN 65 db og innendørs støynivå i tillegg er over L p,a,24h 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. For boliger og institusjoner i gul sone med et utendørs døgnekvivalent støynivå mellom L DEN 55 og 65 db, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under L DEN 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det som minimum gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy. Anbefalingene gjelder dersom kostnadene ved tiltak ikke er uforholdsmessig høye. I alle tilfeller bør tiltak vurderes helhetlig for et område. Vegdirektoratet legger til grunn at følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak: miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensynene over. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, inngår ikke. Bredde- og høydeutvidelser og kurveutretting kan ha både trafikksikkerhets- og framkommelighetseffekt, men det anbefales at disse behandles etter hovedregelen i Tabell 2-2 nedenfor.

8 7 Tabell 2-2: Støykrav; hovedregel og krav ved miljø- og sikkerhetstiltak. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L DEN 55 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L p,a,24h 30 db. Nivået bringes under L p,a,24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L DEN 65 db (rød sone) - støynivået er mellom L DEN 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L DEN 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L p,a,24h 35 db. Nivået bringes under L p,a,24h 30 db etter tiltak. I foreliggende prosjekt skal det utføres endringer i veggeometrien, som blir et tiltak etter planog bygningsloven. I tillegg etableres det gang/sykkelveg langs. Fv Statens vegvesens fortolkning av T-1442 iht. hovedregelen blir følgelig gjeldende i prosjektets utstrekning, gjengitt på Tabell NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-3 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. For krav til øvrig bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, vises det til standarden. Tabell 2-3: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, er Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

10 9 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

11 Trafikktall og spesielle forutsetninger Vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2037 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-2 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 2017 Fremskrevet situasjon 2037 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Nye Sædalsveien/ fv / / 50 Sanddalsringen/ fv / / 50 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 og gruppe 1 er vurdert representativ for vegene. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

12 11 4 RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Beregnings- år Beregnings-høyde Beregnings-parameter B meter L DEN C meter L DEN D ,5 meter L DEN Alle beregninger av fremtidig innregulert situasjon er utført uten langsgående skjerming av fv. 188, grunnet bl.a. ønske om kjøropplevelsen gjennom Sædalen. Det er med dette utgangspunktet vurdert å skjerme støyfølsom bebyggelse lokalt fremfor med langsgående skjermer. 4.1 Dagens situasjon i år 2017 Vedlegg B viser støysonenes utbredelse i 4 meters beregningshøyde over terreng for dagens situasjon. Det fremgår av beregningene at i enkelte områder vil den gule støysonen bre seg opptil 55 meter ut fra vegen, mens den røde støysonen vil i enkelte områder bre seg opptil 8 meter ut fra vegen. Beregningene viser at det vil være en del boliger som ligger i gul støysone, men ingen støyfølsomme bygg ligger i rød støysone. 4.2 Fremskrevet situasjon i år 2037 Vedlegg C viser støysonenes utbredelse i 4 meters beregningshøyde over terreng for fremskrevet trafikksituasjon med ny veggeometri i Det fremgår av beregningene at i enkelte områder vil den gule støysonen bre seg opptil 77 meter ut fra vegen, mens den røde støysonen vil i enkelte områder bre seg opptil 13 meter ut fra vegen. Beregningene viser at det vil være en del boliger som ligger i gul støysone, men ingen støyfølsomme bygg blir liggende i rød støysone. Vedlegg D viser støysonenes utbredelse i 1,5 meters beregningshøyde over terreng for fremskrevet trafikksituasjon med ny veggeometri i Dette er representativ beregningshøyde for støynivåer for uteområder på bakkeplan. Det fremgår av beregningene at uteområder som ligger opptil 65 meter fra vegbanen kan havne i gul støysone, mens uteområder som ligger opptil 13 meter fra vegbanen kan havne i rød støysone. Vedlegg E viser en oversikt over støyfølsomme bygg som blir liggende i gul/rød støysone med tilhørende fasadenivå L DEN, hvor det høyeste fasadenivået på de enkelte bygningene er angitt. Beregningene viser at det vil være 41 boliger som blir liggende i gul støysone.

13 12 5 OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger som følge av områdereguleringsplan for fv. 188 i Sædalen. Tabellen nedenfor angir boliger i gul og rød støysone som må vurderes videre for lokale støytiltak i byggeplanfasen: Ny reguleringsplan fv. 188 i Sædalen Rød sone Gul sone Antall boliger 0 41 Antall fritidsboliger 0 0 Figur 5-1: Oversikt over antall boliger som må vurderes for lokale støytiltak i byggeplanfase.