STØYVURDERING - FLOTMYR RAPPORT

Transkript

1 Haugesund kommune STØYVURDERING - FLOTMYR Støyvurdering av mulige uteområder i forbindelse med områdeplan for Flotmyr i Haugesund kommune. Dato: Versjon: 03

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Haugesund kommune Tittel på rapport: Støyvurdering - Flotmyr Oppdragsnavn: Støyvurdering - Flotmyr Støyvurdering - Flotmyr Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Frode Knutsen Oppdragsleder: Frode Knutsen Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Det er utført en støyvurdering i forbindelse med områdeplan for Flotmyr i Haugesund kommune. Støyvurderingen omfatter mulige uteområder på bakkeplan og takterrasser, hvor støykilden er vegtrafikk. Støyberegningene viser at uteområder i nærheten av Karmsundgata, Leirangergata, Djupasakarvegen og Skjoldavegen vil kunne havne i gul støysone. Det vil da være nødvendig med skjermingstiltak for å etterkomme kommunens bestemmelser og gjeldende krav og grenseverdier angitt i T-1442 for uteområder Oppdatert side 17 med korreksjoner, iht FK HB Oppdatert med nye trafikktall FK HB Støyvurdering FK HB VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 27

3 Forord Asplan Viak AS har vært engasjert av Haugesund kommune for å foreta en støyvurdering av mulige uteområder i forbindelse med områdeplan for Flotmyr i Haugesund. Frode Knutsen har vært oppdragsleder og utført utredningen for Asplan Viak AS. Odin Stafsnes har vært kontaktperson for prosjektet på vegne av Haugesund kommune. Sandvika, Frode Knutsen Oppdragsleder Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer side 2 av 27

4 Innhold 1. INNLEDNING REGELVERK Retningslinje T-1442/ Generelt Planbestemmelser FORUTSETNINGER OG METODE Generelt Vegtrafikk RESULTATER Uteplasser Område Område Område Område Område Område Område Område Område OPPSUMMERING side 3 av 27

5 1. INNLEDNING I forbindelse med områdeplan for Flotmyr i Haugesund er det planlagt en utbygging med næring, parker og boliger, hvor Asplan Viak AS er engasjert for å utføre en støyvurdering av mulige uteområder. Det aktuelle området er markert med blått på Figur 1-1. Perspektiv-skisser over planlagt utbygging er vist i Figur 1-2 og Figur 1-3. Hensikten med støyberegningene er å kartlegge støysituasjonen og foreta en vurdering av mulige uteområder tilhørende skisseforslaget for utbyggingen i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016. Vedlegg A gir en oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Figur 1-1: Oversiktsbilde, aktuelt område er markert med blått. Kart er hentet fra Asplan Viak sin kartløsning Adaptive. side 4 av 27

6 Karmsundgata Figur 1-2: Perspektivskisse mot nordøst over skisseforslag for utbygging av Flotmyr, hentet fra arbeidsmodell tilsendt Farget bebyggelse viser planlagt utbygging. Karmsundgata Figur 1-3: Perspektivskisse mot sørvest over skisseforslag for utbygging av Flotmyr, hentet fra arbeidsmodell tilsendt Farget bebyggelse viser planlagt utbygging. side 5 av 27

7 2. REGELVERK 2.1. Retningslinje T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 2-1 Utsnitt fra T Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L DEN 55 db L 5AF 70 db L DEN 65 db L 5AF 85 db side 6 av 27

8 Generelt Utdrag fra T-1442: «Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold». Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442, skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. side 7 av 27

9 2.2. Planbestemmelser Bestemmelser er hentet fra «Kommuneplanens arealdel for Haugesund », vedtatt Planområdet er angitt i kommuneplanen innenfor Sone 1 sentrumskjernen, jf. Figur 2-1. side 8 av 27

10 side 9 av 27

11 Figur 2-1: Fordeling av soner for uteoppholdsareal og lekeplasser i kommuneplanen. side 10 av 27

12 3. FORUTSETNINGER OG METODE 3.1. Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger er Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. I foreliggende rapport er det også foretatt punktberegninger av uteområder på tak, altaner og gårdsrom på lokk. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 2,5 x 2, 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 Lydabsorpsjonkoeffisient støyskjermer 0,21 På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. side 11 av 27

13 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2. Vegtrafikk I planprogrammet for kommuneplanen har Haugesund definert et overordnet mål som sammenfaller med Nasjonal transportplan 1. Det vil si at man har et overordnet mål om nullvekst i personbiltrafikken, hvorpå vekst i transportbehovet skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. På bakgrunn av dette vil man ikke ha en endring av trafikken i en fremtidig situasjon på generell basis innad i Haugesund. Det vil likevel kunne forekomme endringer i trafikken for områder med utbygging. Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 2, hvor man videre har lagt til trafikk tilskrevet utbyggingen av planområdet. Trafikkveksten, som et resultat av utbyggingen, er beskrevet i arbeidsnotatet «ÅDT grunnlag Flotmyr» 3. Underlagsdataene for trafikken er vist i Tabell 3-3. Karmsundgata går på vestsiden av planområdet og er den mest trafikkerte vegen i området. I forbindelse med den planlagte utbyggingen av området, er det tiltenkt å forlenge Leirangergata sørover og forbinde den med Djupaskarvegen, slik som vist i Figur Nasjonal transportplan , Byområdeutfordringer, Analyse- og strategifase, datert Nasjonal vegdatabank 3 Arbeidsnotat «ÅDT grunnlag Flotmyr» utarbeidet av Haugesund kommune, tilsendt side 12 av 27

14 Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Dagens situasjon år 2018 ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/ døgn % Km/t Utbygget situasjon ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/ døgn % Km/t Tuhauggata - fv Skjoldavegen - fv.938 (vest for Leirangergata) Skjoldavegen - fv.938 (øst for Leirangergata) Karmsundgata - fv.47 (nord for Tuhauggata) Karmsundgata - fv.47 (mellom Djupaskarvegen og Tuhauggata) Karmsundgata - fv.47 (sør for Djupaskarvegen) Djupaskarvegen - fv.47 (vest for Karmsundgata) Djupaskarvegen - fv.47 (øst for Karmsundgata) Leirangergata - kv.1390 (eksisterende vegstrekning - nord) Leirangergata - kv.1390 (ny vegstrekning - sør) *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/ Gruppe 2 anses som representativ for byer og bynære områder og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl.07-19) 84 % Kveld (kl ) 10 % Natt (kl ) 6 % 4 På nåværende tidspunkt foreligger det ikke en trafikkmengde på NVDB for disse vegstrekningene. Haugesund kommune har kommet med et anslag på trafikkmengden. Dette er oppgitt i arbeidsnotatet «ÅDT grunnlag Flotmyr», tilsendt av Haugesund kommune Haugesund kommune antar en endring av fartsgrense da vegstrekningen ved utbyggingen blir en boliggate, iht. arbeidsnotatet «ÅDT grunnlag Flotmyr», tilsendt av Haugesund kommune M-128/2014 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) side 13 av 27

15 Leirangergata (eksisterende vegstrekning) Karmsundgata Djupaskarvegen Leirangergata (ny vegstrekning) Figur 3-2: Skisse over vegnettverk ved utbygging av Flotmyr, tilsendt av Haugesund kommune. side 14 av 27

16 4. RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnet støysonekart. Tabell 4-1: Beregnet støysonekart. Vedlegg Beregningssituasjon Beregningshøyde Beregningsparameter B Utbygget situasjon 4 meter L DEN C Utbygget situasjon 1,5 meter L DEN 4.1. Uteplasser I forbindelse med planlagt utbygging av Flotmyr er det vurdert mulige uteområder på både bakkeplan og takterrasser. Plassering av disse uteområdene er vist på Figur 4-1. Vedlegg C viser utbredelse av støysoner i 1,5 meters beregningshøyde over terreng for utbygget situasjon. Dette er representativ beregningshøyde for støynivåer på uteområder på bakkeplan Figur 4-1: Fordeling av mulige uteoppholdsareal for utbygging av Flotmyr, tilsendt av Haugesund kommune. side 15 av 27

17 Område 1 Område 1, jf. Figur 4-1, viser uteområder ment som byrom, parker og områder satt av til lek. Punktberegninger av disse områdene, i en høyde på 1,5 meter over terreng/dekke, viser at uteområdene i en avstand på mindre enn 20 meter fra Karmsundgata vil få et støynivå L DEN > 55 db. Det vil være mulig å skjerme uteområdene på dekket i vest mot Karmsundgata ved oppføring av en støyskjerm på 2 meter over dekket. Da vil man kunne oppnå et støynivå på L DEN < 55 db her. Den ovennevnte skjermingsløsningen er vist på Figur 4-2. Et utvalg av punktberegninger med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-2. Karmsundgata Støyskjerm på 2 meter over dekke Figur 4-2: Skjermingsløsning for område 1. Støyskjerm på dekket er markert med oransje. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-2: Beregningspunkter for uteområde over dekket er vist i Figur 4-2. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 58 db 53 db 2 58 db 53 db 3 58 db 53 db side 16 av 27

18 Område 2 Område 2 har en del uteområder i form av felles gårdsrom på lokk, jf. Figur 4-1. Punktberegninger viser at nesten hele gårdsrommet vil få et støynivå på L DEN < 55 db med unntak av et område i nordvest som ligger åpent mot Karmsundgata. Ved å oppføre en støyskjerm på minimum 1,6 meter over dekket i åpningen mot Karsmundata, vil hele gårdsrommet få et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at enkelte av disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på over 20 meter fra Karmsundgata ha en støyskjerm på minimum 1,5 meter over dekket. Takterrassene som er under 20 meter fra Karmsundgata bør ha en støyskjerm med høyde på over 2 meter over dekket. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-3. Et utvalg av punktberegninger for takterrassene og uteområdene på lokk med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-3. Støyskjermer på 2 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1,6 meter over dekke for gårdsrom Støyskjerm på 1,5 meter over dekke på takterrasse Figur 4-3: Skjermingsløsninger for område 2. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjerm på lokk tilhørende gårdsrommet er markert med oransje. Gårdsrom på lokk er skravert med lilla. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-3: Beregningspunkter for takterrasser og gårdsrom på lokk er vist i Figur 4-3. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 58 db 54 db 2 65 db 54 db 3 64 db 54 db side 17 av 27

19 4 59 db 53 db 5 68 db 55 db 6 57 db 55 db Område 3 Område 3 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan mellom bebyggelsen, jf. Figur 4-1. Dette kan minne om et slags indre gårdsrom. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Karmsundgata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 37 meter fra Karmsundgata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved å sette opp en støyskjerm mellom bebyggelsen mot Karmsundgata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Denne støyskjermen bør ha en høyde på 2,5 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at enkelte av disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på over 20 meter fra Karmsundgata ha en støyskjerm på minimum 1 meter over dekket. Takterrassene som er under 20 meter fra Karmsundgata bør ha en støyskjerm med høyde på over 2,2 meter over dekket. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-4. Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-4. side 18 av 27

20 Støyskjerm på 2,5 meter over terreng Støyskjerm på 1 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 2,2 meter over dekke på takterrasse Figur 4-4: Skjermingsløsninger for område 3. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-4: Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur 4-4. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 66 db 53 db 2 66 db 55 db 3 65 db 54 db 4 64 db 53 db 5 63 db 52 db 6 56 db 51 db Område 4 Område 4 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan mellom bebyggelsen, jf. Figur 4-1. Dette kan minne om et slags indre gårdsrom. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Karmsundgata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 31 meter fra Karmsundgata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved side 19 av 27

21 å sette opp en støyskjerm mellom bebyggelsen mot Karmsundgata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Denne støyskjermen bør ha en høyde på 1,5 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at enkelte av disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på under 22 meter fra Karmsundgata ha en støyskjerm på minimum 2 meter over dekket. Takterrassene som er i en avstand mellom 22 meter og 40 meter fra Karmsundgata bør ha en støyskjerm på minimum 1,5 meter over dekket for å få et støynivå på L DEN < 55 db. Takterrassene som er under 15 meter fra Djupaskarvegen bør ha en støyskjerm med høyde på over 1,5 meter over dekket for å få et støynivå på L DEN < 55 db. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-5. Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-5. Støyskjerm på 2 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1,5 meter over terreng Støyskjerm på 1,5 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1,5 meter over dekke på takterrasse Figur 4-5: Skjermingsløsninger for område 4. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-5: Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur 4-5. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 57 db 52 db side 20 av 27

22 2 57 db 53 db 3 63 db 53 db 4 64 db 54 db 5 61 db 54 db Område 5 Område 5 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan på vestsiden av planlagt bebyggelse, jf. Figur 4-1. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Leirangergata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 13 meter fra Leirangergata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved å sette opp støyskjermer mellom bebyggelsen mot Leirangergata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Disse støyskjermene bør ha en høyde på 1,8 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på under 28 meter fra Skjoldavegen ha en støyskjerm på minimum 2 meter over dekket. Takterrassene som er lenger unna enn 28 meter fra Skjoldavegen bør ha en støyskjerm med høyde på 1,5 meter over dekket for å få et støynivå på L DEN < 55 db. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-6. Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-6. side 21 av 27

23 Karmsundgata Støyskjerm på 2 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1,5 meter over dekke på takterrasse Støyskjermer på 1,8 meter over bakkeplan Figur 4-6: Skjermingsløsninger for område 5. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-6: Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur 4-6. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 61 db 52 db 2 65 db 54 db Område 6 Område 6, jf. Figur 4-1, viser uteområder ment som byrom, parker og områder satt av til lek. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Leirangergata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 25 meter fra Leirangergata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved å sette opp støyskjermer mellom bebyggelsen mot Leirangergata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Disse støyskjermene bør ha en høyde på 1,8 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-6. side 22 av 27

24 Støyskjermer på 1,8 meter over bakkeplan Figur 4-7: Skjermingsløsninger for område 6. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt Område 7 Område 7 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan mellom bebyggelsen, jf. Figur 4-1. Dette kan minne om et slags indre gårdsrom. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Leirangergata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 7 meter fra Leirangergata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved å sette opp en støyskjerm mellom bebyggelsen mot Leirangergata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Denne støyskjermen bør ha en høyde på 1,4 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrassen i nord ha en støyskjerm på minimum 1,3 meter over dekket og takterrassen i sør ha en støyskjerm på minimum 1 meter over dekket. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur 4-8. Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-7. side 23 av 27

25 Støyskjerm på 1,3 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1,4 meter over bakkeplan Leirangergata Figur 4-8: Skjermingsløsninger for område 7. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-7: Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur 4-8. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 56 db 49 db 2 57 db 49 db Område 8 Område 8 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan, jf. Figur 4-1. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Leirangergata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 18 meter fra Leirangergata og inn på uteområdene på bakkeplan. Ved å sette opp støyskjermer langs deler av uteområdene mot Leirangergata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Støyskjermen mot nordvest bør ha en høyde på 1,5 meter over terreng, mens støyskjermen mot sør bør ha en høyde på 1,7 meter for å kunne skjerme uteområdet på bakkeplan og gi et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at enkelte av disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på under 9 meter fra Leirangergata ha en støyskjerm på minimum 1 meter over dekket. side 24 av 27

26 De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-8. Leirangergata Støyskjerm på 1,5 meter over terreng Støyskjerm på 1,7 meter over terreng Støyskjerm på 1 meter over dekke på takterrasse Figur 4-9: Skjermingsløsninger for område 8. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-8: Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur 4-9. Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 56 db 52 db Område 9 Område 9 har en del felles uteområder og privathager på bakkeplan mellom bebyggelsen, jf. Figur 4-1. Dette kan minne om et slags indre gårdsrom. Ut fra vedlegg C kan man se at støyen fra Leirangergata vil bre seg mellom bebyggelsen og inn på uteområdene på bakkeplan. Den gule støysonen vil strekke seg opptil 12 meter fra Leirangergata og inn på uteområdet på bakkeplan. Ved å sette opp støyskjermer mellom bebyggelsen mot Leirangergata, vil man kunne skjerme uteområdene på bakkeplan. Disse støyskjermene bør ha en høyde på 1,5 meter over terreng for å kunne gi hele uteområdet på bakkeplan et støynivå på L DEN < 55 db. Punktberegninger av uteområdene som er plassert på tak, viser at enkelte av disse vil få et støynivå på L DEN > 55 db og må skjermes for å unngå å havne i gul støysone. For å få et støynivå på side 25 av 27

27 takterrassene på L DEN < 55 db, må takterrasser i en avstand på under 23 meter fra Djupaskarvegen ha en støyskjerm på minimum 1,5 meter over dekket og takterrasser i en avstand på under 23 meter fra Leirangergata må ha en støyskjerm på minimum 1 meter over dekket. De ovennevnte skjermingsløsningene er vist på Figur Et utvalg av punktberegninger for takterrassene med og uten skjermingsløsning er vist i Tabell 4-9. Støyskjerm på 1,5 meter over dekke på takterrasse Støyskjerm på 1 meter over dekke på takterrasse Leirangergata Figur 4-10: Skjermingsløsninger for område 9. Støyskjermer på takterrasser er markert med rosa. Støyskjermer på bakkeplan er markert med brunt. Beregningspunkter er nummerert med gult. Tabell 4-9: : Beregningspunkter for takterrasser er vist i Figur Beregningspunkt Støynivå (L DEN) uten skjerming Støynivå (L DEN) med skjerming 1 59 db 53 db 2 60 db 52 db 3 57 db 50 db 4 56 db 49 db 5 56 db 49 db 6 56 db 50 db 7 54 db - 7 Støyskjerm på 1,5 meter over terreng 7 Det er ikke nødvendig med støyskjerm på takterrassen for å oppnå et støynivå på LDEN < 55 db. side 26 av 27

28 5. OPPSUMMERING Støyvurdering av mulige uteområder i forbindelse med områdeplan for Flotmyr i Haugesund iht. T og kommunale bestemmelser viser at: Uteområder på bakkeplan som ligger opptil 37 meter øst for Karmsundgata, 25 meter vest for Leirangergata eller 18 meter øst for Leirangergata vil kunne have i gul støysone, dvs. få et støynivå på L DEN > 55 db. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.1 med skjermingsforslag. Uteområder på takterrasser som ligger opptil 40 meter øst for Karmsundgata, 25 meter vest/øst fra Leirangergata eller 28 meter nord for Djupaskarvegen, vil kunne havne i gul støysone, dvs. få støynivåer på L DEN > 55 db. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.1 med skjermingsforslag. side 27 av 27

29 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

30 Skjoldavegen Karmsundgata Leirangergata Djupaskarvegen Støynivå: Bygningsinndeling: Fartsgrense: Revisjon Revisjonen gjelder 01 Oppdatert med nye trafikktall Utarb FK Kontr HB Godkjent Rev. dato FK > 55.0 db Lden > 60.0 db Lden > 65.0 db Lden > 70.0 db Lden Planlagt bebyggelse Eksisterende bebyggelse 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Haugesund kommune Støyvurdering - Flotmyr Områdeplan Vegtrafikkstøy Støysonekart, utbygget situasjon Beregnet støysoner Lden 4 meter over terreng, oppløsning 2,5 x 2,5 meter Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv FK HB FK Tegningsdato Bestiller Produsert for Produsert av Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 Vedlegg Haugesund kommune Asplan Viak AS 1:2200 B

31 Skjoldavegen Karmsundgata Leirangergata Djupaskarvegen Støynivå: Bygningsinndeling: Fartsgrense: Revisjon Revisjonen gjelder 01 Oppdatert med nye trafikktall Utarb FK Kontr HB Godkjent Rev. dato FK > 55.0 db Lden > 60.0 db Lden > 65.0 db Lden > 70.0 db Lden Planlagt bebyggelse Eksisterende bebyggelse 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Haugesund kommune Støyvurdering - Flotmyr Områdeplan Vegtrafikkstøy Støysonekart, utbygget situasjon Beregnet støysoner Lden 1,5 meter over terreng, oppløsning 2,5 x 2,5 meter Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv FK HB FK Tegningsdato Bestiller Produsert for Produsert av Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 Vedlegg Haugesund kommune Asplan Viak AS 1:2200 C