Z - ARK AS. Støyberegning Nesjarveien 3 i Bamble kommune

Transkript

1 Z - ARK AS Støyberegning Nesjarveien 3 i Bamble kommune Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Nesjarveien 3 i Bamble kommune Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyberegning Nesjarveien 3 i Bamble kommune.docx Oppdrag: Reguleringsplan Nesjarveien 3 Planarbeid Oppdragsleder: Lars Krugerud Avdeling: Samferdsel Fag Reguleringsplan Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Skriv inn navn på KS-person

3 2 FORORD har vært engasjert av for å beregne utendørs støy i forbindelse med detaljregulering av nytt boligfelt, eiendom gbnr. 26/15 Nesjarveien 3 på Stathelle i Bamble kommune. Arve Haugseter har vært kontaktperson for oppdraget. Lars Krugerud har vært oppdragsleder for. Ilja Eriksen har utført beregninger og vurderinger i denne rapporten. Sandvika, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Sett inn navn Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T NS 8175: Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Bamble kommunes planbestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Andre forutsetninger Resultater Vegtrafikk, dagens situasjon Vegtrafikk, fremtidig situasjon år Støy på lek-/felles uteareal (Uteoppholdsareal) Innendørs støynivå Konklusjon...22

5 4 1 INNLEDNING er engasjert av for å gjennomføre en støyvurdering i forbindelse med detaljregulering for en boligutbygging i Nesjarveien 3, eiendom gbnr. 26/15 på Stathelle i Bamble kommune. Figur 1-1 viser områdets avgrensning/ planområdet der det er utført støyberegninger. Sundbyveien, fv.352 ligger øst for reguleringsområdet og er den dominerende kilden til vegtrafikkstøy. Det er avsatt areal BKS1 til hhv. småhusbebyggelse. Eiendommen er i dag en del av plan for Grasmyr Nord (planid 38). Området er regulert til industri og det er et ønske om å omgjøre en regulert lett industri/næringstomt innenfor plan Gramyr Nord til boligformål. Det ønskes tilrettelagt for konsentrert småhusbebyggelse i form av 4-mannsbolig og 6-mannsbolig utfra hva det er rom for i forhold til utnyttelse, krav til uteopphold og parkering. Figur 1-2 viser 3D modell av småhusbebyggelse. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Det må tilrettelegges for at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse. Grenseverdier iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 og kommunale planbestemmelser for Bamble kommune legges til grunn som vurderingskriterier. Vedlegg A gir en forklarende oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. BKS1 Figur 1-1: Skisse av planområdet. Nesjarveien 3, eiendom gbnr. 26/15, BKS1- Konsentrert småhusbebyggelse. Kilde: Bamble kommune,

6 5 Figur 1-2: 3D illustrasjoner fra arkitekt. Datert:

7 6 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 2-1 Utsnitt fra T Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg LDEN 55 db L5AF 70 db LDEN 65 db L5AF 85 db Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2016 for detaljer): «Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.»

8 7 Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Prinsipper for organisering av boliger må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot støy kan vurderes. Utdrag fra veilederen til støyretningslinjen (se kap i M-128/2014 for detaljer): «Hvor gjelder kravene Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Når kravet gjelder utenfor vinduer til rom til støyfølsom bruk, tolkes dette med andre ord bokstavelig. Dette betyr at det må beregnes støynivåer i ulike etasjer ved høy bebyggelse, for å sikre at støygrensene overholdes. Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade (slik som praksis har vært i tidligere retningslinjer), det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Når rom til støyfølsom bruk har både vindu som vender mot støyutsatt fasade og vindu som vender mot stille fasade, er grenseverdi oppfylt når støynivået utenfor hovedvindu (primær vindu) er under grenseverdien.» 2.1 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger og barnehage er gjengitt i Tabell 2-2, og skal dokumenteres oppfylt for nye boliger med støy over grenseverdi for gul støysone, eventuelt også for eksisterende boliger med krav på tiltaksvurdering i henhold til T Tabell 2-2: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger og barnehager. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Bolig: I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) <30 Bolig: I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl < Krav til lydisolasjon mot svalgang/fellesområder Tabell 2-3, som er et utdrag fra NS 8175, angir laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall R w. Tabell 2-3: Feltmålt luftlydisolasjon, krav i NS Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealler (fellesgang, svalgang, trapperom, trapper og lignende) Mellom en boenhet og svalgang/utvendige trapper der det er rom med vindu direkte mot disse R w (db) >55 R w (db) >45

9 8 Lydisolasjonskravene i forskriftene gjelder feltmålte verdier i ferdige bygg. Dette innebærer at man i tillegg til lydgjennomgang i skillekonstruksjoner, også må ta hensyn overføring via flankerende konstruksjoner, gjennomføringer, etc. 2.3 Bamble kommunes planbestemmelser Utdrag fra kommuneplanens arealdel for Bamble Vedtatt av kommunestyret den (sak 41/15):

10 9 Eiendommen ligger innenfor avvikssonen vist i temakart for støy i kommuneplanens arealdel, dvs. at grenseverdiene for støy fra veg økes til L DEN 67 db. Området som vurderes ligger utenfor sentrumsplan, vist som næringsvirksomhet. T-1442 legges til grunn i denne rapporten, hvilket også er vist til i Bamble kommunes planbestemmelser angitt ovenfor.

11 10 Figur 2-1:Utsnitt fra temakart for støy i kommuneplanens arealdel.

12 11 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon 2018 med Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Det er tatt hensyn til stigningsforhold for vegstrekningene. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Oppløsning støysoner i støyrapport Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 4 x 4 meter 1 x 1 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 Lydabsorpsjonskoeffisient støyskjermer, tett rekkverk osv. 0,21 Tabell 3-2 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-2: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T1442/2012 1,5 m Støysoner på uteareal på bakkeplan For uteplasser liggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som viser interpolerte verdier mellom beregningspunktene. For å fange opp variasjoner i utendørs støynivåer i fasadeplanet er det i tillegg utføres punktberegninger for L DEN. Punktberegninger skal iht. M-128/2014, veilederen til T1442, beregnes i høyde 2/3 opp på vinduene.

13 12 Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der planlagt bygningsmasse er lagt inn i modellen basert på prosjekttegninger. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes, er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

14 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og trafikkanalyse «utbygging på Grasmyr» utført av. I fremtidig situasjon trafikktall fremskrevet til år 2037 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. Tabell 3-3 viser trafikktallene som er lagt til grunn. I trafikkanalysen utarbeidet tre alternativer etter utbygging, alle tre alternativene gir høyere belastning av trafikk på fv.352. Etter utbygging på Grasmyr vil ÅDT på fv.352 ved planområdet økes med ca. 23,6 % (ÅDT 7790). I støyberegninger antas at utbygging på Grasmyr skjer i år Det er derfor situasjon etter utbygging er tatt med i støyvurderingen som en worst case-scenario. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 2017 Fremskrevet situasjon 2025/2037 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Sudbyveien fv.352, før utbygging Sudbyveien fv.352, etter utbygging *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT / Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 2. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 og gruppe 2 er vurdert representativ for fv.352. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl ) 84 % Kveld (kl ) 10 % Natt (kl ) 6 % 3.3 Andre forutsetninger Det er benyttet situasjonskart (Datert ) til å plassere småhusbebyggelse, uteareal og garasje i planområdet. Også er det benyttet snitt tegninger til å sette høyden til bygg, se Figur 3-2. Høyden til garasjen er antatt 4 meter over terreng (c+77,19). Planløsning følger ikke med. 3D illustrasjoner gitt i Figur Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

15 14 Figur 3-2: Utsnitt av terrengsnitt og småhusbebyggelse. Datert: , A-ARK AS.

16 15 4 RESULTATER Støy fra vegtrafikk er beregnet og sammenlignet opp mot vurderingskriteriene. Tabell 4-1 viser vedleggene med støysonekartene for dagens situasjon år 2017, fremtidig situasjon år 2037 før/etter utbygging Grasmyr. Tabell 4-1: Oversikt støyberegninger. Beregningssituasjon Trafikktall år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Dagens situasjon meter Vedlegg B Plangrense er vist med svart linje. Fremtidig situasjon før utbygging Grasmyr Fremtidig situasjon etter utbygging Grasmyr meter Vedlegg C 1,5 meter Vedlegg D 4 meter Vedlegg E 1,5 meter Vedlegg F Plangrense er vist med svart linje. Eksisterende bygg er grå. Nye bygninger er blå. Lekearealet er lilla. Høyeste fasadenivåer (LDEN) er vist i vedlegg C og E. I henhold til T-1442 må det være tilstrekkelige uteområder med støynivå L DEN < 55 db for ny bebyggelse. Hver boenhet må ha tilgang til eget stille uteareal med L DEN < 55 db. Støyfølsomme rom må ha tilgang til åpningsbare vinduer mot stille side. Videre stilles det krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012, L p,a,24h < 30 db (støyfølsomme rom i boliger). 4.1 Vegtrafikk, dagens situasjon Vedlegg B viser beregnede støysoner fra vegtrafikk i 4 meter beregningshøyde over terreng for situasjon år Som det fremgår av beregningsresultatene er støysonenes utbredelse fra nærliggende vegen begrenset. Nesten hele planområdet ligger innenfor gul støysone. Fv.352 er den dominerende støykilden. Etablering av boliger i planområdet vil kreve en del lokale skjermingstiltak. 4.2 Vegtrafikk, fremtidig situasjon år Stille side Slik forholdene foreligger for en fremtidig situasjon før/etter utbygging Grasmyr og uten skjermingstiltak, vil i hovedsak den sørligste boligen ha fasader i både rød og gul støysone fra fv.352, se Figur 4-1. Fasader som er vist med hvit farge på illustrasjonene er å betrakte som stille side. Med stille side menes en side hvor fasadenivået er under LDEN 55 db. Figur 4-2 til og med Figur 4-5 viser fasadenivåer per etasje. Beregningshøydene for etasjene er satt til 1,6 meter OK dekke. Den øverste etasjen til sørligste bygg vendt mot veien ligger i rød støysone. Østlige fasade til alle boligene vil være mest utsatt fra vegtrafikkstøy. Det anbefales fortrinnsvis at alle boenheter utføres gjennomgående slik at støyfølsomme rom får tilgang til stille side. Støyfølsomme rom i de boligene bør så langt det lar seg gjøre vendes mot vest, vekk fra Sudbyveien. For å skjerme fasader ut av gul

17 16 støysone, er det for eksempel mulig å opprette balkonger med tett rekkverk foran støyfølsomme rom, slik at man skaper tilfredsstillende støynivå utenfor vindu innenfor balkongen. Det er også hensiktsmessig å legge rom som bad, bod, vaskerom, kjøkken og liknende mot støyutsatte fasader. Konkrete tiltak må foreslås i en mer detaljert fase når planløsninger er utformet. > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 67.0 db Før utbygging Grasmyr > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 67.0 db Etter utbygging Grasmyr Figur 4-1: Punktberegninger av høyeste støynivå (LDEN) utenfor fasade i vertikalt plan.

18 17 Figur 4-2: Fasadestøysituasjonen for LDEN ved fasade for boenheter. Situasjon før utbygging Grasmyr. Sett fra sørøst. Figur 4-3: Fasadestøysituasjonen for LDEN ved fasade for boenheter. Situasjon før utbygging Grasmyr. Sett fra nordvest.

19 18 Figur 4-4: Fasadestøysituasjonen for LDEN ved fasade for boenheter. Situasjon etter utbygging Grasmyr. Sett fra sørøst. Figur 4-5: Fasadestøysituasjonen for LDEN ved fasade for boenheter. Situasjon etter utbygging Grasmyr. Sett fra nordvest. Ved å sammenligning av de to situasjonene (før/ etter utbygging Grasmyr) kan det konkluderes at støynivået på enkelte fasader endres med 1 db.

20 19 Boenheter nærmest E6 øst vil ha støynivå opp til L DEN 63 db på fasader. Lokale skjermingstiltak er mest aktuelt, da langsgående skjermingstiltak langs vegen er fordyrende og vil i tillegg ikke ha effekt på øvre etasjer. 4.3 Støy på lek-/felles uteareal (Uteoppholdsareal) Nye småhusbebyggelser må ha tilgang på uteoppholdsareal (privat/felles/lek) med støy under nedre grenseverdi for gul støysone (L DEN < 55 db). Vedlegg D og F viser situasjon med støykoter i beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Støysonekartet er beregnet i representativ høyde for vurdering av støy på fasader i 1. etasje, samt areal avsatt til lek og uteplass på bakkeplan. Avsatt areal for lek/felles uteopphold fremgår av situasjonsplanen som er markert med lilla i støysonekart. Beregningene viser at beregnet støynivå på nesten hele tiltenkte uteareal vil ligge over grensen for gul sone for vegtrafikk hhv. L DEN < 55 db. Ny bygningsmasse vil skjerme veldig lite bakenforliggende områder for støy. Støykrav på uteareal på bakkeplan er derfor ikke ivaretatt uten videre behov for skjermingstiltak. Generelt gjelder følgende for lokale skjermingstiltak: Flatevekt på minimum 15 kg/m 2 anbefales for å oppnå støyreduserende effekt også for de lave frekvenser. Det kan f. eks. benyttes 8 mm tykt, herdet, laminert glass Avbøtende tiltak, skjerming av uteareal For å oppnå tilfredsstillende støynivåer på bakkeplan på en enda større andel av uteareal mellom småhusbebyggelse kan det benyttes støyskjerm. Skjermen er her lagt inn med en skjermhøyde på 3,0 m relativt til eksisterende terreng, som er vist med grønn linje i Figur 4-6 og Figur 4-7. Ved endringer i planlagt bygningsstruktur og/eller terreng må det gjøres nye vurderinger av planlagte skjermingstiltak. Med foreslåtte eksempler på skjermingstiltak vil det være mulig å redusere støynivået i støyutsatte fasader med 1-5 db.

21 20 Figur 4-6: Beregnet støy, LDEN, på uteområdet uten/med skjermingstiltak. Punktberegninger av høyeste støynivå (LDEN) utenfor fasade i vertikalt plan. Situasjon før utbygging Grasmyr. Figur 4-7: Beregnet støy, LDEN, på uteområdet uten/med skjermingstiltak. Punktberegninger av høyeste støynivå (LDEN) utenfor fasade i vertikalt plan. Situasjon etter utbygging Grasmyr.

22 Innendørs støynivå For nybygg som bygges etter TEK10/17 vil krav til innendørs lydnivå fra veitrafikk i henhold til NS 8175:2012 som regel være oppfylt hvis lydnivået i fasaden er lavere enn eller lik LDEN 62 db. I henhold til krav fra TEK10/17 er det forutsatt at byggene har: Balansert ventilasjon Ingen åpne ventiler / spalteventiler i fasaden GU-gips som vindsperre i fasadeveggene Hvis forutsetningene over er tilfredsstilt vil fasadene normalt ha følgende lydegenskaper: Vegger med luftlydisolasjon R w + Ctr 43 db Vinduer med luftlydisolasjon Rw + Ctr 29 db Høyeste fasadestøynivåer på planlagte småhusbebyggelser er beregnet til å være L DEN 66 db i øverste etasjer til sørligste bygg nærmest veien. Det vil sannsynligvis være behov for fasadetiltak på støyutsatte fasader i prosjektet for å tilfredsstille innendørs støynivå, selv ved bygging etter TEK10 med balansert ventilasjon og gips som vindsperre. Innendørs lydnivå må beregnes for rom mot støyutsatt fasade slik at det settes riktige lydisolasjonskrav på yttervegger, vinduer og ventiler. Arbeidet kan gjennomføres i en senere fase når endelig planløsning er klar.

23 22 5 KONKLUSJON Det er utført overordnede støyberegninger og vurderinger for planlagt småhusbebyggelser i gbnr. 26/15 Nesjarveien 3 på Stathelle i Bamble kommune. Hovedprinsipper for å ivareta støyforhold for ny støyfølsom bebyggelse er foreslått og må tas hensyn til den videre prosjekteringen: Småhusbebyggelse vil få noen fasader med støynivå over grenseverdi for gul sone fra vegtrafikk (L DEN 55 db). Alle de boligene/boenhetene vil likevel ha tilgang til fasader vendt mot stille side uten tiltak. På uteoppholdsarealer stilles det krav om lydnivå L DEN 55 db. Avsatte uteområder har lydnivå over grenseverdi for gul støysone. Støykrav på uteareal på bakkeplan er derfor ikke ivaretatt uten videre behov for skjermingstiltak. Med foreslåtte tiltak som beskrevet i kap vil støynivå på bakkeplan utendørs bli tilfredsstilt i stor grad. Det anbefales fortrinnsvis at boenheter utføres gjennomgående og at støyfølsomme rom så langt det lar seg gjøre vendes vekk fra støykildene. For å føre fasader ut av gul støysone, er det for eksempel mulig å opprette balkonger med tett rekkverk foran støyfølsomme rom, slik at man oppnår tilfredsstillende støynivå utenfor vindu, eller å legge rom som bad, bod, vaskerom, kjøkken og liknende mot støyutsatte fasader. Dersom det planlegges svalgang på støyutsatte sider må skjerming påregnes. Mot svalgang er det i tillegg et krav i NS 8175 til at ytterveggen samlet sett må tilfredsstille et lydisolasjonskrav på R w > 45/55 db mellom oppholdsrom mot svalgangen med/uten vindu og svalgangen. Dette må ivaretas i en senere lydprosjektering. Det foreligger ikke planløsninger på nåværende tidspunkt. Beregning og dokumentasjon av innendørs støynivå for oppholds- og soverom kan derfor ikke utføres før dette foreligger, ei heller dokumentasjon på andel oppholds- og soverom med vindu mot stille side. Krav til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder iht. NS 8175:2012 klarer man å oppfylle med fasadetiltak når slike beregninger er utført.

24 23 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.