Sande kommune. Støyutredning - Hanekleiva. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning - Hanekleiva Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning - Hanekleiva 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning - Hanekleiva Utgave/dato: 1 / Oppdrag: Detaljregulering Hanekleiva Oppdragsbeskrivelse: Detaljregulering Hanekleiva næringsområde Oppdragsleder: Nina Lu Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Marius Berg

3 Støyutredning - Hanekleiva 3 FORORD har på oppdrag av utført støyberegninger i forbindelse med detaljreguleringplan for nytt boligområde i Hanekleiva i. Trond Håvard Malvåg i Asplan Viak har vært oppdragsleder. Nina Lu har utført støyberegninger og utarbeidet denne rapporten. Sandvika, 30. august 2016 Nina Lu Støyutreder Marius Berg Kvalitetssikrer

4 Støyutredning - Hanekleiva 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: s støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikk Resultater og vurderinger Støyforhold for ny bebyggelse Eksisterende bebyggelse Konklusjon...14

5 Støyutredning - Hanekleiva 5 1 INNLEDNING Det planlegges ny veg samt etablering av et nytt boligområde i Hanekleiva i Sande kommune. Utbyggingen av vegen kan potensielt medføre økt støynivå for boliger i området. Hensikten med denne rapporten er primært å avklare hvilke konsekvenser økt støynivå vil ha for eksisterende bebyggelse i området, og hvilke støyforhold utbyggingsprosjektet vil måtte forholde seg til. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale. Støysonekartene er utarbeidet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. Utsnitt av annonsekartet er vist i Figur 1-1. Fv319 Hanekleiva er den dominerende støykilden i området. Planområdet er markert med stiplet linje. Det planlegges ny oppgradert gjennomfartsåre gjennom planområdet med gang- og sykkelvegforbindelse. Boligenes bygningsmasse er ikke utarbeidet på foreløpig detaljeringsgrad. Mer detaljerte beregninger bør uføres når planene for endelig bygningsmasse foreligger. Figur 1-1 Utsnitt av annonsekartet. Kilde: Hanekleiva Annonsekart.pdf (sist endret ) Vedlegg A gir en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere.

6 Støyutredning - Hanekleiva 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra veg i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Støynivå Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg.

7 Støyutredning - Hanekleiva NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå er gitt av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for bygninger med støyfølsomt formål er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor, og skal dokumenteres oppfylt for nye boliger med støy over grenseverdi for gul støysone, eventuelt også for eksisterende boliger med krav på tiltaksvurdering i henhold til T Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type støyfølsom bebyggelse Boliger Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max Natt, kl db 2.3 s støybestemmelser har ikke støybestemmelser som avviker fra anbefalingene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Retningslinjen sammen med veileder M-128 legges derfor til grunn i denne støyutredningen.

8 Støyutredning - Hanekleiva 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Nordisk beregningsmetode benyttes for støyberegninger. Beregningsmetoden gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området. Det er tatt hensyn til stigningsgraden til vegene i beregningene. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningsforutsetningene. Tabell 3-1 Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Beregningsparameter Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype Lydabsorpsjonskoeffisient på støyskjermer, tett rekkverk osv. 4 meter 1,5 meter LDEN 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) absorberende* * Plassering av skjermingstiltak medfører at det er lagt til grunn bruk av absorberende langsgående skjermer. Det er beregnet høyeste fasadenivåer L DEN for eksisterende bebyggelse, uavhengig av etasje. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert trafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

9 Støyutredning - Hanekleiva 9 Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økning i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå. Det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

10 Støyutredning - Hanekleiva Vegtrafikk Underlagsdata er hentet fra trafikkvurderinger utført for prosjektet, se Tabell 3-3 for oversikt. Fremtidig situasjon er estimert 20 år frem i tid til år 2036, etter utbyggingen er ferdigstilt. Tabell 3-3 Underlagsdata for vegtrafikk. TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Støykilde Dagens situasjon, år 2016 Fremtidig situasjon, år 2036 ÅDT TA* Sone ÅDT TA* Sone Fv319 nordover ,4 80 Fv319 sørover ,4 80 Fv319 eksisterende rundkjøring ,4 40 Fv319 Hanekleiva sør ,4 60 Fv319 Hanekleiva nord ,4 60 Ny rundkjøring ,4 40 Tabell 3-4 viser prosentvis trafikkfordeling gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra M-128 (veilederen til T-1442). Det er lagt til grunn gruppe 1-fordeling for alle vegene. Tabell 3-4 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 %

11 Støyutredning - Hanekleiva 11 4 RESULTATER OG VURDERINGER Det er beregnet støy for tre ulike situasjoner: Dagens situasjon før utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging med skjermingstiltak For alle situasjonene er det beregnet støysoner med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde 1,5 meter over terreng benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Vedlegg Parameter Høyde Situasjon B LDEN 4 m Dagens situasjon før utbygging C LDEN 1,5 m " D LDEN 4 m Fremtidig situasjon etter utbygging E LDEN 1,5 m " F LDEN 4 m Fremtidig situasjon etter utbygging med skjerm G LDEN 1,5 m " 4.1 Støyforhold for ny bebyggelse I en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak vil det være en del tomter som vil bli berørt av støy, se Vedlegg D og E. Det er utarbeidet forslag til skjerming langs ny vegstrekning i områder med høy tetthet av tomter, med formål å skjerme for utendørs oppholdsareal. Beregninger viser at det er nødvendig med 2 meter høye langsgående skjermer på begge sider av ny veg for å oppnå best mulig skjermingseffekt. Forslag til skjerming er vist med blå farge i Figur 4-1. Høyder er angitt relativt til vegsenterlinje. Figur 4-1 Forslag til langsgående skjerming. Kilde: Asplan Viak, skjermdump fra beregningsprogram.

12 Støyutredning - Hanekleiva 12 Stille utendørs oppholdsareal Det er i Sandes kommuneplan ikke tallfestet størrelse til minste stille uteoppholdsareal. Basert på retningslinjens veileder, M-128, er det anbefalt et minste stille uteoppholdsareal på minimum 30 m 2 per boenhet for leilighetsbebyggelse og minimum 50 m 2 for annen bebyggelse, der minimum 6 m 2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal. Dette arealet kan være på bakkeplan, på balkonger eller en kombinasjon. I en skjermet situasjon vil samtlige tomter vil få tilgang til tilstrekkelig størrelse med stille uteoppholdsarealer. Private utearealer på terrasser og balkonger vil komme i tillegg til dette. Alle avsatte lekeplasser vil ligge under grenseverdi for gul støysone. Stille side Planområdet er ikke innenfor definerte avviksområder/sentrumsområder. Bebyggelsen i planområdet vil hovedsakelig bestå av eneboliger. Merk at kriteriet for om et bygg defineres til å ligge i en støysone er støynivået ved 4 meter beregningshøyde. Andre etasjer kan ha høyere støynivåer og krav til støynivå foran støyfølsomme rom i henhold til T-1442, eller kommunale forskrifter som avviker fra T-1442, må tilfredsstilles selv om boligen ikke nødvendigvis ligger i gul eller rød støysone. Planløsninger må tilrettelegges slik at krav til stille side ivaretas. Det anbefales fortrinnsvis at boligene utføres gjennomgående og at støyfølsomme rom, så langt det lar seg gjøre, etableres i første etasje og/eller vendes vekk fra fylkesvegen på høyere etasjeplan. For å føre fasader ut av gul støysone, er det for eksempel mulig å opprette balkonger med tett rekkverk foran støyfølsomme rom, slik at man oppnår tilfredsstillende støynivå utenfor vindu, eller å legge rom som bad, bod, vaskerom, kjøkken og liknende mot støyutsatte fasader. Fasadenivå og innendørs støynivå For nybygg som bygges etter TEK10 vil krav til innendørs lydnivå fra vegtrafikk i henhold til NS 8175:2012 som regel være oppfylt hvis lydnivået i fasaden er lavere enn L DEN 62 db. I henhold til krav fra TEK10 er det forutsatt at byggene har: Balansert ventilasjon GU-gips som vindsperre i fasadeveggene Ingen åpne ventiler/spalteventiler i fasaden Hvis forutsetningene over er tilfredsstilt vil fasadene normalt ha følgende lydegenskaper: Vegger med luftlydisolasjon R w + Ctr 40 db Vinduer med luftlydisolasjon R w + Ctr 29 db Utvendig støynivå ved fasaden og innendørs støynivå bør dokumenteres av støyutreder når plantegninger foreligger slik at det settes riktig lydisolasjonskrav til fasadeelementene.

13 Støyutredning - Hanekleiva Eksisterende bebyggelse En sammenlikning av dagens situasjon og en fremtidig situasjon etter utbygging, viser at økt trafikk og etablering av ny veg i Hanekleiva ikke vil gi nevneverdig endring i støynivå for boliger i området. Beregninger viser at det vil utgjøre < 3 db økning i støynivå ved de nærmeste naboene til den nye vegen. De fleste boligene vil i gjennomsnitt få 1 db reduksjon i støynivå etter ferdigstillelse av ny veggeometri. Trafikkøkning som følge av utbygging vil ikke medføre behov for støyreduserende tiltak på eksisterende boliger i henhold til gjeldende retningslinjer.

14 Støyutredning - Hanekleiva 14 5 KONKLUSJON Utførte støyberegninger uten skjermingstiltak viser at store deler av det planlagte boligfeltet i Hanekleiva vil ligge i gul støysone med støynivå L DEN > 55 db. Anbefalte tiltak er som følger: Oppføring av 2 meter høye langsgående skjermer på begge sider av ny veg på 2 delstrekninger. Med de anbefalte skjermingstiltakene vil alle tomtene få tilgang til tilstrekkelig store stille utearealer til lek og opphold på bakkeplan i henhold til anbefalingene i T Nye boliger på tomter i gul støysone bør utføres gjennomgående slik at alle boenheter får en stille side. Detaljerte beregninger av innendørs støynivå bør utføres når plantegninger foreligger slik at det settes riktig lydisolasjonskrav til fasadeelementene. For nye boliger med fasadestøynivå over L DEN 55 db, må planløsningene tilrettelegges slik at krav til stille side og krav til stille privat uteplass ivaretas. Utbyggingen medfører ikke krav om støytiltak på eksisterende bebyggelse. Det er mulig å utføre lokale tiltak på nye boliger og lekeplasser som et alternativ til langsgående skjermer. Eventuelle lokale tiltak vil i så fall være av omfattende karakter som må spesialtilpasses hver tomt/område. Konkrete tiltak kan først utarbeides når endelig utomhusplan og planløsninger er bestemt.

15 Støyutredning - Hanekleiva 15 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

16 VEDLEGG B Hanekleiva, Sande Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:4750 (A4) Veg År 2016 Parameter: Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4 meter over terreng Nina Lu

17 VEDLEGG C Hanekleiva, Sande Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:4750 (A4) Veg År 2016 Parameter: Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1,5 meter over terreng Nina Lu

18 VEDLEGG D Hanekleiva, Sande Fremtidig situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:4750 (A4) Veg År 2036 Parameter: Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4 meter over terreng Nina Lu

19 VEDLEGG E Hanekleiva, Sande Fremtidig situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:4750 (A4) Veg År 2036 Parameter: Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1,5 meter over terreng Nina Lu

20 VEDLEGG F Hanekleiva, Sande Fremtidig situasjon m/ skjerm Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:4750 (A4) Veg År 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4 meter over terreng Nina Lu

21 VEDLEGG G Hanekleiva, Sande Fremtidig situasjon m/ skjerm Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:4750 (A4) Veg År 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1,5 meter over terreng Nina Lu