Molde Kommune. Reguleringsplan Elgsåslia - Støyrapport

Transkript

1 Reguleringsplan Elgsåslia - Støyrapport Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan Elgsåslia - Støyrapport Utgave/dato: 1/ Filnavn: Reguleringsplan Elgsåslia - Støyrapport.docx Arkiv ID Oppdrag: Elgsåslia reguleringsplan Oppdragsleder: Alf Idar Småge Avdeling: Samferdsel infrastruktur Fag Reguleringsplan Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: Ann Kristin Sæther

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Planbestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall og spesielle forutsetninger Resultater Vegtrafikkstøy Flystøy...10 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER...12 ANDRE VEDLEGG: TEGNING TX001 - TX005

4 3 1 INNLEDNING er engasjert av Molde kommune for å lage støyutredning i forbindelse med at kommunen utarbeider reguleringsplan for Elgsåslia. Området er en forlengelse av tidligere utbygging i Årølia lenger vest. Støykilden vil i hovedsak være vegen som er benevnt Veg 1 og 2 i reguleringsplanen, men feltet produserer på grunn av sin størrelse trafikk som bidrar til støy internt i feltet. Kontrollberegning viser at støy fra E39 ikke vil gi bidrag til totalstøyen. Den vestlige delene av reguleringsområdet ligger i gul støysone for flystøy. Planområdets beliggenhet er vist med rød markør på Figur 1 nedenfor. Figur 1 Planområdets beliggenhet vist med rød markør Reguleringsplanen er vist i Figur 2. Veg 1og 2 er gjennomgående sør for boligarealene. Mellom vegen og boligtomtene er det vist støyskjermingstiltak tenkt utført som støyvoll i 4,5 m høyde over planum for Veg 1og 2. Det foreligger ikke detaljerte planer for framtidig bebyggelse, men reguleringsbestemmelsene angir maksimal byggehøyde for de enkelte byggeområdene ut fra gjennomsnittlig eksisterende terreng.

5 4 Figur 2 Reguleringsplan for Elgsåslia 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med den forrige utgaven av retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442 utdypes dette med: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre:

6 5 Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Vegtrafikkstøy: For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 LDEN 70 L5AF Rød sone vegtrafikk 65 LDEN 85 L5AF Flystøy: Kriterier for soneinndeling for flystøy er vist i tabell 4. gjelder kravene i Tabell 2 Kriterier for soneinndeling for Flystøy. Maksimalverdier i nattperioden skal beregnes med tidskonstant slow for flystøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone flystøy 52 L DEN 80 L 5AS Rød sone flystøy 62 L DEN 90 L 5AS Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt (se kap i T-1442/2012 for detaljer): "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle

7 6 boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-3 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-3: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl Planbestemmelser Kommuneplanen stiller følgende krav til hvordan støy skal behandles. Reguleringsplanen for elgsåslia har bestemmelse om støy i avsnitt 3.5 gjengitt nedenfor:

8 7 I støyberegningene er høyden på støyvollen satt til 4,5m, som gir noe bedre effekt uten å gå vesentlig ut over det arealet som er satt av til støyskjermingsformålet i planen. 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Novapoint basert på Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Metoden gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Framtidig bebyggelse vil påvirke støyutbredelsen i feltet ved henholdsvis demping og refleksjoner. Det er først når bebyggelsen er fastlagt i detalj at det er mulig å vurdere støynivå på private uteplasser og utenfor rom med støyfølsom bruk. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Støykoter ved 4 meter beregningshøyde avgrenser det man kaller støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1-3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. I tillegg til støysoner er det beregnet støy i enkeltpunkter i byggegrensa for de enkelte byggeområdene. Høyden på beregningspunktene er satt for hver etasje med utgangspunkt i maksimal regulert regulert gesimshøyde for det enkelte delområde. For beregning av innendørs støynivå skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom

9 8 beregningspunktene i det faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. På Figur 3Feil! Fant ikke referansekilden. vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

10 9 3.2 Trafikktall og spesielle forutsetninger Vegtrafikk Den viktigste «eksterne» støykilden er som nevnt Veg 1og 2 ved full utbygging i tråd med kommuneplanen. Forventet framtidig trafikk er oppgitt av kommunen til 4500 kjt/døgn og fartsgrense 50 km/t. Dette tallet inkluderer også trafikk inn og ut av feltet. Det er videre antatt 5% tungtrafikk på dagtid, 3% på kveld og 0% om natta. Området er regulert til en blanding av konsentrert bebyggelse og frittliggende eneboliger. I følge planbeskrivelsen vil det bli boliger. Antallet er avhengig av detaljprosjekteringen av de enkelte feltene. Turproduksjon fra nye boliger er beregnet med utgangspunkt i turproduksjonstall fra Statens vegvesens (SVV) håndbok V Turproduksjonen er der oppgitt til 3,5 bilturer pr. bolig pr. døgn. Variasjonsområdet er 2,5-5,0 bilturer pr. bolig pr. døgn, dvs kjt/døgn i Veg 3 nærmest rundkjøringa. I beregningene er det høyeste anslaget benyttet, og denne trafikken er fordelt skjønnsmessig innover i feltet som vist i Figur 4. Figur 4 Trafikkmengder benyttet i beregningene 1 Statens vegvesen (1988): Håndbok V713 Trafikkberegninger

11 10 Tabell 3-2 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 Feil! Bokmerke er ikke definert. og gruppe 2, «By og bynære områder» er vurdert som mest representativ for vegen. Tabell 3-2: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Dag (kl ) 75 % 84 % 58 % Kveld (kl ) 15 % 10 % 22 % Natt (kl ) 10 % 6 % 20 % 4 RESULTATER 4.1 Vegtrafikkstøy Resultatet av beregningene av vegtrafikkstøy er vist på tegningene TX001 TX005. TX001 T004 viser støykoter i høyde 1,5m og 4m over terreng med og uten støyvoll mot Veg 1og 2. Støyvollen har en høyde på 4,5 m over planum av Veg 1 og 2. Den har ingen effekt på støy som produseres av trafikk internt i feltet. Forskjellene mellom støysonene med og uten voll gir et godt visuelt bilde av effekten av vollen. TX005 viser støy i enkeltpunkter i byggegrensa for de enkelte byggeområdene. Punkthøyden er satt ut fra angitt maksimal gesimshøyde i reguleringsbestemmelsene. Tegning TX001 dokumenterer at grenseverdien på 55 dba stort sett ikke overskrides i høyde 1,5m over terrenget nord for støyvollen innenfor byggegrensene. Det vil si at private og felles uteområder på bakkenivå har tilfredsstillende støynivå i hele utbyggingsområdet og lekearealene, med unntak av areal mellom Veg 3 og Veg 6. Støysonekartet i høyde 4m over terrenget vist på tegning TX002 viser at støyvollen har begrenset effekt i denne høyden og store deler av de regulerte byggeområdene og lekearealene har støy over 55 dba. Støy i denne høyden er lite relevant for lekearealene, men private uteplasser på verandaer oppover i etasjene vil bli utsatt for støy over anbefalte grenseverdier. Det vil også være tilfelle utenfor rom med støyfølsom bruk. Resultatene for enkeltpunkter lagt i byggegrensa på tegning TX005 viser støynivåer ved en tenkt framtidig fasade på opp mot 60 dba. Hvor fasadelivet faktisk vil bli når utbyggingen gjennomføres er ukjent. I gjennomføringsfasen bør støy være en faktor som det legges vekt på ved prosjektering av boligene, og det bør stilles krav til at det skal være private uteplasser med tilfredsstillende støynivå og tilstrekkelig med soverom med stille side for hver bolig. Aktuelle tiltak for å skjerme private uteplasser kan være tette rekkverk og uteplasser som trekkes inn i fasaden slik at uteplassene skjermes delvis av utstikkende bygningselementer, evt. veggskiver som stikker ut fra fasaden. 4.2 Flystøy Flystøysoner som er beregnet i 2013 viser at den vestlige delen av planområdet ligger i gul støysone for flystøy, dvs intervallet dba. (Flystøy og vegtrafikkstøy har ulike

12 11 intervallavgrensinger for fargesonene). I Figur 5 er flystøysonen lagt over reguleringskartet. Det illustrerer at det er overskridelse i den nedre delen av intervallet, dvs ned mot 52 dba. Figur 5 Gul sone for flystøy overlapper delvis reguleringsområdet. Flystøy har en annen sammensetning enn vegtrafikkstøy, og er vanskelig å skjerme seg mot. Siden flyplassen og innflygingstrasèen ligger sør for planlagt bebyggelse, vil de mest attraktive arealene for utendørs opphold knyttet til de planlagte boligene være mest eksponert. De regionale beregningsmodellene for flystøy har god nøyaktighet. Støysonekartet for flystøy gir derfor grunnlag for å konkludere med at det er vanskelig å oppnå uteområder med støynivå under grenseverdien på 52 dba fra flystøy. Det er flere nye boligområder i bydelen innenfor gul sone for flystøy, bl.a Årølia vest, uten at det er gjennomført spesielle tiltak. Vi antar derfor at en viss overskridelse av grenseverdien for flystøy aksepteres også for Elgsåslia.

13 12 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LRDEN LR5AF A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå LRekv,T LRA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå LRmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.