GG Prosjekt AS. Støyrapport Brattås Halden. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Støyrapport Brattås Halden Utgave: 2 Dato:

2 Støyrapport Brattås Halden 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Brattås Halden Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Støyrapport Brattås Halden Oppdrag: Økt vegtrafikkstøy som konsekvens av nytt boligfelt på Brattås Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av behov for støyreduserende tiltak på eksisterende boliger grunnet trafikkøkning til nytt boligfelt Oppdragsleder: Trond Norén Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Nina Lu Trond Norén

3 Støyrapport Brattås Halden 3 FORORD har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med økt vegtrafikkstøy på eksisterende veger som konsekvens av trafikkøkning til nytt boligfelt på Brattås i Halden kommune. Martin Grimsrud i har vært kontaktperson for oppdraget og bistått med informasjon og tegninger. Trond Noren har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Beregninger og vurderinger i denne rapporten er utført av Nina Lu. Sandvika, Nina Lu Støyutreder Trond Norén Kvalitetssikrer

4 Støyrapport Brattås Halden 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS Halden kommunes støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Resultater Fremtidig støysituasjon på nytt boligfelt Boliger som må vurderes for tiltak Konklusjon...14 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...15

5 Støyrapport Brattås Halden 5 1 INNLEDNING I forbindelse med regulering av nytt boligområde på Brattås i Halden kommune, er Asplan Viak AS engasjert for å utføre utendørs støyberegninger. Hensikten med støyberegningene er å vurdere støykonsekvensene av trafikkøkningen som følge av tiltaket for eksisterende bebyggelse, samt sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for nytt boligfelt. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Støysonekartene er utarbeidet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. De primære støykildene er Fv103 (Øbergveien), Kv3500 (Jonsokveien) og Kv4860 (Måstadveien). Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av områdereguleringen. Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere. Utsnitt av influensområdet for reguleringsplanen er vist i Figur 1-1. Fv103 (Øbergveien) strekker seg langs området i nordvest og er sammen med Kv3500 (Jonsokveien) og Kv4860 (Måstadveien) nord for boligfeltet, de dominerende støykildene i området. Kommende boligfelt er vist med fargelagt skravur sørøst på illustrasjonen. Figur 1-1 Utsnitt av influensområdet for reguleringsplanen til nytt boligfelt på Brattås. Nytt boligfelt med 158 boenheter er planlagt oppført på Brattås i sørøst.

6 Støyrapport Brattås Halden 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg. I T-1442 står følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal.

7 Støyrapport Brattås Halden 7 Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for blant annet planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at eventuelt avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. I henhold til Tabell 3 i T-1442, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. I henhold til T-1442 punkt om støyende virksomhet står det skrevet at kommunen bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i Tabell 3 i retningslinjen (gul støysone L DEN = 55 db, rød støysone L DEN = 65 db). Det samme gjelder endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart L DEN > 3 db for eksisterende bygninger med støyfølsomt formål. Denne regelen anvendes i gjeldende prosjekt for trafikkøkning på eksisterende veg grunnet utbygging i området. 2.2 NS 8175 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt både for nye og eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175, Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl Halden kommunes støybestemmelser 6 Miljøkvalitet (Pbl 11-9 nr. 6) Halden kommune stiller i tillegg krav til støynivå for minste uteoppholdsareal og lekeplasser utenfor sentrumsområder. I kommuneplanens arealdel for perioden står det skrevet at samtlige utendørsarealer utenfor sentrumsområder må ha støynivå tilsvarende lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone L DEN = 55 db. Arealer med en støybelastning på over L DEN = 55 db medregnes ikke.

8 Støyrapport Brattås Halden 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, det vil si uten fasaderefleksjon. Terreng er i henhold til beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Områder beliggende mellom støykoter beregnet ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene, hvilket er vurdert å være en god beregningsoppløsning med hensyn til prosjektets formål og detaljeringsgrad. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi.

9 Støyrapport Brattås Halden 9 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 samt Halden kommunes egne trafikktellinger fra 2013, se Tabell 3-2 og Tabell 3-3 for oversikt. For støyberegningene er trafikktall for vegene fremskrevet til år 2034 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-1 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Fremtidig situasjon etter utbygging i henhold til reguleringsplanen omfatter 158 boenheter. Bebyggelsen i området består hovedsakelig av eneboliger. Ved estimering av trafikktall på interne veger i planområdet er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet generer en trafikkbelastning på 6 ÅDT (årsdøgntrafikk). Dette anses som et mer konservativt estimat, sammenliknet med Statens vegvesens Håndbok 146 med anbefalt gjennomsnitt på 3,5 ÅDT per boenhet, men skyldes også økt estimert trafikk for områder som er såpass langt fra sentrum. Soneinndeling av generert trafikk i nytt boligområde er angitt i Figur 3-2. Figur 3-2 Trafikkfordeling for planlagte veger i nytt boligområde. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

10 Støyrapport Brattås Halden 10 I beregningene for en fremtidig situasjon er det tatt hensyn til økt trafikk på betraktede veger som følge av utbygging. Til sammen gjøres det beregning av 158 boenheter som tilsvarer 948 ÅDT for en fremskrevet situasjon. Disse antas å fordele seg 70/30 på henholdsvis Øbergveien sørover mot Iddeveien og Øbergveien nordover mot Halden sentrum. Dette gir estimert trafikkbidrag på Øbergveien (sør for krysset) = 664 ÅDT og Øbergveien (nord for krysset) = 284 ÅDT, se Tabell 3-2 og Tabell 3-3 for oversikt. Kommunalvegene i området har en fartsgrense på 40 km/t. Tungtrafikkandelen (TA) er satt til 4 % på Jonsokveien og 1 % på øvrige kommunalveger uten bussforbindelse. Tabell 3-2 Fartsgrense og tungtrafikkandel på betraktede veger. Støykilde Dagens situasjon Fartsgrense [km/t] TA [%] Situasjon før utbygging Fartsgrense [km/t] TA [%] Situasjon etter utbygging Fartsgrense [km/t] TA [%] Fv103 (Øbergveien nord) Fv103 (Øbergveien sør) Kv3500 (Jonsokveien) Kv4860 (Måstadveien vest) Kv4860 (Måstadveien øst) Ny adkomstveg sone Ny adkomstveg sone Ny adkomstveg sone Ny adkomstveg sone Ny adkomstveg sone Tabell 3-3 Underlagsdata for vegtrafikk benyttet i støyberegningene. Støykilde Dagens situasjon år 2014 Situasjon før utbygging* år 2034 Situasjon etter utbygging** år 2034 Fv103 (Øbergveien nord) 1975 ÅDT 2544 ÅDT 3208 ÅDT Fv103 (Øbergveien sør) 1975 ÅDT 2544 ÅDT 2828 ÅDT Kv3500 (Jonsokveien) 911 ÅDT 1153 ÅDT 2101 ÅDT Kv4860 (Måstadveien vest) 631 ÅDT 794 ÅDT 1742 ÅDT Kv4860 (Måstadveien øst) 440 ÅDT 553 ÅDT 1501 ÅDT Ny adkomstveg sone ÅDT Ny adkomstveg sone ÅDT Ny adkomstveg sone ÅDT Ny adkomstveg sone ÅDT Ny adkomstveg sone ÅDT * Uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt. ** Inkludert 948 ÅDT trafikkbidrag fra nytt boligfelt.

11 Støyrapport Brattås Halden 11 Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1 og gruppe 2. Fordelingen er hentet fra M-128 (2014-utgaven av tidligere veileder til T-1442). Det er for Øbergveien benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 1. For kommunale veger; Jonsokveien, Måstadveien og ny adkomstveg, er det benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2. Tabell 3-4 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % 4 RESULTATER Beregningshøyde L DEN 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde L DEN 1,5 meter over terreng benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Resultatene presentert i Vedlegg B og C representerer den dimensjonerende situasjonen. Vedlegg B Støysoner L DEN 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år Medregnet trafikkbidrag fra nytt boligfelt. Vedlegg C Støysoner L DEN 1,5 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år Medregnet trafikkbidrag fra nytt boligfelt. Vedlegg D Støysoner L DEN 4 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år Uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt. Vedlegg E Støysoner L DEN 1,5 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år Uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt.

12 Støyrapport Brattås Halden Fremtidig støysituasjon på nytt boligfelt Beregninger viser at store deler av planområdet til kommende boligfelt faller innenfor hvit støysone med L DEN < 55 db ved 4 meter beregningshøyde. Ved 1,5 meter beregningshøyde forekommer gul sone ca. 3 m inn i byggegrensen til enkelte eiendommer i sone 1 og 2. Figur 4-1 viser en oversikt over hvilke eiendommer dette vil gjelde for. Figur 4-1 Avsatte eiendommer som blir påvirket av gul støysone i en fremtidig situasjon er markert med rød farge. Dette vil ha minimal innvirkning på videre planlegging av boligfeltet, men det anbefales at støysonene tas med i betraktningen ved planlegging av overnevnte eiendommer. 4.2 Boliger som må vurderes for tiltak Økt trafikkmengde på eksisterende veger som følge av utbygging av nytt boligfelt vil gi nevneverdig økning i støynivå for noen enkelte boliger ved eksisterende adkomstveger i området, se Vedlegg B og D for sammenlikning. For å sortere ut bygninger som må vurderes for enten fasadetiltak og/eller lokale støytiltak på uteområde, er det utført beregninger av høyeste fasadenivå L DEN (uavhengig av etasje) for alle potensielle bygninger i nærheten av støysonerandene. Tiltakskriteriet for eksisterende støyfølsom bebyggelse som gjelder ved utvidelse eller endring av eksisterende støyende virksomhet, er at endringen medfører en økning på L DEN > 3 db for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Differansen i høyeste registrerte støynivå mellom støysituasjon med og uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt er ca. L DEN = 4,4 db. Trafikkøkning på eksisterende veger som følge av nytt boligfelt vil derfor utløse krav til tiltak på eksisterende boliger som vises i Tabell 4-1.

13 Støyrapport Brattås Halden 13 Tabell 4-1 Sammenlikning av høyeste beregnede fasadenivåer LDEN på eksisterende boliger som vil havne i gul støysone i en fremtidig situasjon, med og uten trafikkbidrag fra nytt boligfelt på Brattås. Berørte eksisterende boliger Gnr/Bnr Uten trafikkbidrag fra boligfelt Fremskrevet situasjon 2034 Med trafikkbidrag fra boligfelt 170/66 51,1 db 55,4 db 170/91 51,5 db 55,8 db 170/97 51,1 db 55,4 db 170/43 53,4 db 56,5 db 170/47 52,9 db 56,2 db 170/36 51,4 db 55,4 db 170/77 52,9 db 56,2 db 170/40 53,4 db 56,8 db Høyeste registrerte differanse 4,4 db Det estimeres at de berørte boligene sannsynligvis ikke vil trenge fasadetiltak. En bygning i normal stand kan forventes å ha en generell fasadedemping på db. Innendørs støynivå fra utendørs lydkilder vil som regel automatisk tilfredsstilles for bygg med slike lave fasadenivåer. Unntaket er hvis beregnet bygg har en særdeles dårlig veggoppbygging som fasade, eventuelt en fasade med unormalt mange ventiler.

14 Støyrapport Brattås Halden 14 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med økt vegtrafikkstøy på eksisterende veger som konsekvens av nytt boligfelt på Brattås i Halden kommune. Vurdering av behov for støyreduserende tiltak er gjort med utgangspunkt i støyemisjon fra Fv103 (Øbergveien), Kv3500 (Jonsokveien) og Kv4860 (Måstadveien), for en prognosesituasjon med trafikktall tilsvarende år Store deler av det planlagte boligfeltet på Brattås vil ligge i hvit sone med støynivå L DEN < 55 db. Alle grenseverdier i retningslinje T-1442 vil dermed være oppfylt. 7 avsatte eiendommer på nytt boligfelt vil i mindre grad bli påvirket av gul støysone. Det anbefales at støysonene tas med i betraktningen ved planlegging av disse eiendommene slik at krav til lydforhold ivaretas. Økt trafikkmengde som følge av trafikk til nytt boligfelt vil gi økning (> 3 db) i støynivå for boliger i nærheten av eksisterende utfartsveger. Det vil dermed utløses krav til støytiltak for boligene. Utarbeidet oversikt over støyfølsom bebyggelse liggende i en støysone og/eller med fasadenivå i en støysone, viser at det er 8 boligbygg som må vurderes for lokale skjermingstiltak (på fasade og/eller opparbeidet hoveduteplass). Det er ikke sannsynlig at fasadetiltak er nødvendig for de 8 boligene, men også tiltak på uteområdet for boligene kan falle vekk når flere detaljer er kjent; enten fordi hoveduteområdet til boligene ikke er funnet til være mot vegen og følgelig ligger utenfor gul støysone, eller at stille del av utearealet tilfredsstiller arealkravet på 50 m 2 i henhold til T-1442/2012. Det antas at boligenes fasadekonstruksjoner er tilstrekkelige for å tilfredsstille kravet til innendørs støynivå når fasadenivåene er db for boliger som er normalt vedlikeholdt.

15 Støyrapport Brattås Halden 15 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

16 VEDLEGG B Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Vegtrafikkstøy Brattås, Halden. Etter utbygging. Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 4 m over terreng. Plangrense er markert med blå farge. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:4000 (A3)

17 VEDLEGG C Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Vegtrafikkstøy Brattås, Halden. Etter utbygging. Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 1,5 m over terreng. Plangrense er markert med blå farge. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:4000 (A3)

18 VEDLEGG D Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Vegtrafikkstøy Brattås, Halden Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 4 m over terreng. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:4000 (A3)

19 VEDLEGG E Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Vegtrafikkstøy Brattås, Halden Fremtidig situasjon. ÅDT tilsvarende år Beregnet Lden 1,5 m over terreng. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Nina Lu Utført for: Dato: Målestokk: 1:4000 (A3)