Sjetnan Nedre B7 og B8 Støyutredning - Rapport

Transkript

1 Veidekke, OBOS Nye Hjem Sjetnan Nedre B7 og B8 Støyutredning - Rapport Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Filnavn: Arkiv ID Oppdrag: Oppdragsleder: Avdeling: Fag Skrevet av: Kvalitetskontroll: OBOS Nye Hjem og Veidekke Reguleringsplan for Sjetnan Nedre B7 og B8 Støyutredning - Rapport Sjetnan Støyrapport.docx Reguleringsplan for Sjetnan Nedre B7 og B8, gnr/bnr 323/54 og 324/1 i Trondheim kommune Diana van der Meer Samferdsel Reguleringsplan Geir P. Pedersen Alf Idar Småge

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ Kommuneplanens arealdel , KPA Planbestemmelser Generelt om støy og beregningsmetode Trafikktall og spesielle forutsetninger Resultat Tegningsoversikt Detaljert beregning av punkter ved fasade for boliger i og gul støysone Virkning av dobling av trafikkmengde...12 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER...14

4 3 1 INNLEDNING Asplan Viak har vært engasjert av OBOS og Veidekke for å utarbeide reguleringsplan for Sjetnan Nedre B7 og B8 i Trondheim kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av nye boenheter på eiendommen. Planområdet ligger på Tiller Øst, cirka 8 km sør for Trondheim sentrum og 1 km (i luftlinje) fra City Syd/Tiller bydelssenter. Det er ingen bebyggelse innenfor planområdet i dag. Ellers avgrenses området av Tiller-ringen øst, og et 30 meter bredt grønt drag i vest. Tilstøtende områder er nylig regulert til bolig i sør og i vest. I nord og øst er tilgrensende LNF område Skiltet hastighet er i dag 50 km/t. Trondheim kommune ønsker å dokumentere støyforholdene. Denne rapporten er en støyutredning i tråd med retningslinje T-1442/2012, og Trondheim kommunes vedtatte retningslinjer for håndtering av støy i arealplaner. Planområdets beliggenhet er vist med rød sirkel markør på Figur 1. nedenfor. Figur 1 Oversiktskart. Planområdet er vist med rød sirkel (NVDB)

5 4 2 REGELVERK Ved ny utbygging innenfor planavgrensningen så gjelder støybestemmelser i Kommuneplanens arealdel foran nasjonal retningslinje, men der arealdelen ikke er dekkende kan nasjonal retningslinje gjelde. Skal denne fravikes må det søkes avvik. 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med første utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lyd krav i teknisk forskrift.

6 Vegtrafikkstøy Tabell 1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, evt. der bebyggelse ligger svært nær veg. Retningslinje T-1442/2012 er gjeldende ved planlegging av støyende virksomhet inntil eksisterende støyømfintlig bebyggelse eller ved planlegging av støyømfintlig bebyggelse ved eksisterende støykilde. Dersom retningslinjens anbefalinger kan tilfredsstilles gjennom avbøtende tiltak som ikke er uforholdsmessig kostbare, bør ikke avvik fra anbefalte grenseverdier aksepteres. I forhold til etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør ikke høye kostnader ved å tilfredsstille retningslinjens anbefalinger alene aksepteres som begrunnelse for avvik. Avvik bør først aksepteres dersom både uforholdsmessig høye kostnader for avbøtende tiltak og hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging, eller eventuelt andre tungtveiende interesser, etter en helhetsvurdering tilsier at avvik bør aksepteres. Slike interesser kan f.eks. være estetikk, kulturminner og kulturmiljø. I vurderingen av hvor vidt avvik fra anbefalingene skal tillates, bør et eller flere av kriteriene for avvik i T-1442 kapittel være oppfylt. 2.2 Kommuneplanens arealdel , KPA Prosjektområdet ligger utenfor «Midtbyen og indre sone» med hensyn på uterom og støysoner. Det vil si at det i utgangspunktet tillates utbygging av støyfølsom bebyggelse i gul sone. For prosjektområdet vil det være kommunens bestemmelser ihht. KPA, 20 og 30 som er gjeldende for området med følgende kriterier gitt av saksbehandler hos Trondheim kommune Støy for nye boliger, barnehage, skole og gravplass / Eksisterende boliger, men nytt veganlegg Det tillates oppført ny støyfølsom bebyggelse/areal i gul sone, dersom;

7 6 Alle boenheter er gjennomgående Støynivå på uteoppholdsareal for boliger, barnehage, skole og gravplass skal ikke overstiger Lden 55 db. For barnehage og skole vil minst brukstiden gjelde. Støynivået er mindre enn Lden 55 db utenfor halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom. Dette gjelder for boliger som er toroms eller mer. For eksisterende boliger og barnehage gjelder følgende ved nye veganlegg som planlegges etter Plan og Bygningsloven: Støynivå på uteoppholdsareal for boliger skal ikke overstige Lden lik 55. For barnehage skal ikke Ldag(brukstiden) overstige 55dB Støy for eksisterende boliger og barnehage ved trafikkøkning For boliger og barnehage der det vil være en trafikkøkning på eksisterende veger henvises det til Veileder for retningslinje T-1442: Dersom støynivået øker merkbart med >3dB og nivået overskrider 55dB, skal det gis støytiltak. Dette trenger ikke være hele uteoppholdsarealet, men den delen som er i bruk og som kan ansees som et godt uteoppholdsareal. For både ny og eksisterende bebyggelse gjelder krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder, gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger, barnehage og skole er gjengitt i Tabell 2. Tabell 2 Utdrag av NS 8175:2012, tabell 4. Lydklasser for boliger, barnehage og skole. Høyeste grenseverdier innendørs fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C, bolig Klasse C, bhg I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) Lp,AF,max (db) Natt, kl Uterom for ny bolig Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing. Det skal avsettes egnet uterom på egen grunn, i samsvar med soneavgrensning, etter følgende krav: Minst halvparten av uterommet skal anlegges på terrengnivå og opparbeides som felles lekeog oppholdsareal. For utbygging under 400 m2 eller med 4 boliger eller mindre er det ikke krav om felles uterom. Tabell 3 Krav til uteareal

8 7 2.3 Planbestemmelser Reguleringsplanen er under utarbeidelse og resultatene som fremkommer i denne rapporten vil bli en del av grunnlaget for utarbeidelse av planen. 2.4 Generelt om støy og beregningsmetode Støy er beregnet ved hjelp av programmet NovaPoint basert på Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Metoden gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved eventuell detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter og 1,5m høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng for gul og rød støysone er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermede elementer langs de aktuelle støykildene. Støykoter ved 4 meter beregningshøyde avgrenser det man kaller støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1-3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. For beregning av innendørs støynivå skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veiet lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Altså er nøyaktigheten for støysonene bestemt av oppløsningen på rutenettet. På Figur 2 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

9 8 Figur 2 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for st øynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt stø ynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 4 nedenfor for oversikt. Tabell 4 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

10 9 2.5 Trafikktall og spesielle forutsetninger Vegtrafikk Den planlagte utbyggingen vil gi ca. 380 boenheter. Trafikkanalyse utarbeidet av Asplan Viak viser at trafikkmengde på vegen ut av området i år 2037 vil bli 900 kjøretøy/døgnet (kjt/d) sørover og 1200 kjt/d nordover. Figur 3 nedenfor viser trafikkmengden fordelt nord- og sørover. Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. Sammen med generert trafikk fra Sjetnan B7 og B8 er disse tallene framskrevet til år 2037 og brukes som underlagsdata for vegtrafikk i beregning av vegtrafikkstøy. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. Underlagsdata for beregningen vises under i Figur 3. Figur 3 Underlagsdata for vegtrafikk. *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 5 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 og gruppe 1, dvs. typisk riksveg eller viktig fylkesveg, er vurdert som representativ for vegen. Tabell 5 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 1 Nasjonal vegdatabank

11 10 Dag (kl ) 75 % 84 % 58 % Kveld (kl ) 15 % 10 % 22 % Natt (kl ) 10 % 6 % 20 % Det er definert rutenett med beregningspunkter pr. 10x10 meter som grunnlag for å generere støysonekart. Rundt støyutsatte bygninger er det benyttet rutenett på 3x3m.

12 11 3 RESULTAT 3.1 Tegningsoversikt Resultatet av støyberegningene er vist på tegningene X001, X002 og X003. X001 er støysonekart for 1.5 meter over bakken, X002 er støysonekart for 4 meter over bakken og X003 viser beregning i enkeltpunkter for boliger for mer nøyaktige støyverdier. Støyberegningen viser følgende resultat som videre beskrives i rapporten: Tre boliger i reguleringsplanen har fasade i gul sone på støysonekartene To boliger nord for reguleringsplanen har fasade i gul sone To boligfelt og en enkeltbolig sør for reguleringsplanen har fasade i gul sone De to siste kulepunktene er ikke vist i X tegning men det er gjort egen beregning, se Figur 5 og Figur Detaljert beregning av punkter ved fasade for boliger i og gul støysone Grenselinjer mellom støysoner er interpolasjon mellom beregningspunkter, og er som nevnt relativt grove. For de boligene som ligger i rød og gul støysone er det utført beregninger av enkeltpunkter ved fasadene for å få et mer detaljert bilde av støysituasjonen som vist i tegning X003. Beregningene er utført for høydene 1.5 meter, 4 meter og 7 meter over bakken. Dette tilsvarer uteareal, soverom i 2. etasje og soverom i 3. etasje. Figur 4 Viser to boliger nord i planen og en midt i. Støyverdier for uterom, 2 og 3 etasje. Kun tre boliger har støyverdier som er over 55 db. Dette gjelder 3. etasje for to blokker og for en enebolig. Krav til støy i uteareal er at deler av utearealet skal være under 55dB. Dette er tilfredsstilt for samtlige boliger bortsett fra disse tre som ligger i tredje etasje og for

13 12 eneboligen. Disse har stille side på tre fasader og privat uteareal bør plasseres i tilknytning til disse. Det anbefales også at minst ett soverom blir liggende i på stille side. Kommuneplanens arealdel , KPA så er det tillatt å bygge bolig også i gule støysone. 3.3 Virkning av dobling av trafikkmengde Tiller-ringen får en dobling av trafikkmengde som følge av utbygging av de 350 boligene i dette prosjektet. Dobling av trafikkmengde gir normalt økning i støynivå på mer enn 3 db. Dette utløser da krav til støyreduserende tiltak for eksisterende boliger i gul støysone. Nord for Sjetnan B7 og B8 ligger to boliger i grensen mellom gul støysone og det skal i utgangspunktet beregnes støyverdier ved fasade. Dette er likevel ikke nødvendig her fordi vegen er lagt om her slik at disse to boligene får støyverdier under 55 db. Vegen er ikke med i kartgrunnlaget så det var ikke mulig å beregne med ny vegtrase. Begge boligene har også sine uteareal bort fra veg slik at boligene i seg selv virker støydempende for deres utearealer. Figur 5 Viser to boliger nær gul støysone. Støysonekart, ortofoto og bilder av boligene.

14 13 Sør for Sjetnan B7 og B8 ligger to boliger i grensen mellom gul støysone og det skal i utgangspunktet beregnes støyverdier ved fasade. Figur 6 nedenfor viser at boligene nærmest vegen tangerer gul støysone, og det samme for bolig sør for Tiller-vegen. Figur 6 Viser to nye boligfelt nord for Tiller-vegen og en bolig sør for Tiller-vegen Heller ikke her er det nødvendig med beregning ved fasade. Boligene nord for Tiller-vegen er helt nye og har egen støyskjerming. Bolig sør for Tiller-vegen har fått støyskjerming som følge av utbygging av disse to byggefeltene.

15 14 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt dba LRDEN Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LR5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt db LRekv,T LRA,ekv,T Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT LRmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

16 15