Statens vegvesen Region Sør. Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord Utgave: 1 Dato:

2 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Rv 9 Reguleringsplan (detalj) for Evje nord (Regulering av gang-og sykkelveg, undergang og gang- og sykkelbru) Bodil Fagerland Gjeruldsen Geir P. Pedersen Trond Norén Sammendrag: I henhold til støyretningslinjen T-1442 skal framtidig situasjon basert på trafikkprognoser fram til 2030 legges til grunn for tiltaksutredning. Støysonekart for 2 m benyttes til å vurdere støyforholdene på uteplass og ved boligenes 1. etasje. Støysonekart for 4 m benyttes for å vurdere støyforholdene ved boligens 2. etasje. Alle beregninger er utført med nominell tillatt hastighet, dvs. 70 km/t. Det er beregnet støykoter 2.0 m og 4.0 m over marknivå. Alle beregninger gjelder for en fremskrevet trafikkmengde i år Tabell 2. viser at dagens støynivå vil være ca. 0.8 db lavere enn i Beregningene viser at de fleste hus som ligger helt inn mot riksvegen ligger i gul sone, og har dermed et støynivå opp mot 65 db. To boliger blir liggende, eller berører, rød sone, og vi har lagt inn støyskjerming i en ny beregning. Husene ligger da i gul sone. Siden dette prosjektet er et såkalt Miljø- og sikkerhetstiltak så vil det ikke være behov for støydempende tiltak for hus i gul sone. Sandvika,

3 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Sør for å lage reguleringsplan for gangog sykkelveg fra krysset inn til boligområdet ved kyrkjebygda og ned til Evje skole. Gang- og sykkelvegen krysser Rv 9 i undergang (planskilt krysning). Det legges stor vekt på å løse utfordringene til de myke trafikantene. Dette medfører sikring av skoleveg samt å bedre tilkomst til skolen og Evje sentrum. Andre viktige hensyn som gjøres er å sikre forhold for nærmiljø og lokalbefolkning, og minst mulig ulempe for naturmiljø, kulturmiljø, landskapet og naturressurser. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. I forhold til støy, er dette et såkalt Miljø- og sikkerhetstiltak. Som følge av dette er det begrenset omfang av støyskjerming, men man skal likevel dokumentere at støyen ligger innenfor gitte rammer. Dersom man kommer utenfor rammene må tiltak planlegges. Geir P. Pedersen har beregnet støy og laget rapport. For nærmere forklaring av begreper og betegnelser, se vedlegg bakerst i rapporten. Sted, dato Sandvika Bodil Fagerland Gjeruldsen Oppdragsleder Trond Norén Kvalitetssikring

4 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forutsetninger og metode Regelverk Vegdirektoratets- og Statens vegvesens strengere fortolkning av T Beregninger og vurderinger Beregning uten støyskjerming Beregning med støyskjerming...11

5 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 5 1 FORUTSETNINGER OG METODE Beregningene er utført i henhold til Nordisk metode for støyberegning av vegtrafikkstøy. Det er gjennomført beregninger for dagens situasjon, år 2010, og en framskrevet trafikksituasjon 20 år fram, år Dette er i tråd med kravene fra Statens vegvesen om at støyberegninger skal utføres for en framskrevet trafikkmengde minst 20 år fram i tid. Vegdata er basert på trafikktall i fra Nasjonal vegdatabank, NVDB, og på trafikkprognoser fra Nasjonal transportplan, NTP. Trafikktallene er: ÅDT år 2008: 3550 kjt/d. Prognosene for NTP gir 0.02% årlig økning fra , 1.2% årlig økning fra , 0.01% økning fra og 0.7% økning fra for Aust-Agder. Beregning av ÅDT: År Utregning ÅDT *1,0002^ x 1,012^4= x 1,0001^6= x 1,007^10= 3997 Tabell. 1. Beregnet ÅDT etter formel ÅDT Beregnet år =(ÅDT Utgangsår x Årlig trafikkvekst (Beregnet år-utgangsår) ). Eksempelvis ÅTD 2014 =ÅDT 2010 x Årlig trafikkvekst ( ). Beregnet ÅDT rundes opp til 4300 kjt/d. Dette gjøres for å eliminere for lav estimering av støy. Dimensjonsjonerende hastighet er 70 km/t. For vegtrafikk er det benyttet en normalfordeling gjennom døgnet: 75 % av trafikken er lagt til dagperioden, 15 % til kveldsperioden og 10 % til nattperioden. Skiltet hastighet er benyttet. I senere tid ser det ut til at vekst i trafikkmengde har stagnert i forhold til tidligere prognoser. Mer fokus på bruk av støysvak asfalt, støysvake dekk og økende bruk av elektriske biler eller biler med hybrid teknologi kan også bidra til lavere støy mot år Dette er det ikke rom for å ta hensyn til i Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk som skal benyttes i denne type beregninger. Beregningene kan derfor gi støynivåer litt i overkant av faktiske verdier, men som det fremgår av Fig. 1 så skal det relativt store endring til i trafikkveksten til før det gir seg særlig utslag på beregnet støynivå. Figuren viser også at det må opp mot en dobling av trafikken til før støynivået får en merkbar økning. For Evje Nord vil det derfor være liten merkbarhet i trafikkstøy med sine 22% økning i ÅDT i år 2030 i forhold til i år 2010.

6 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 6 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Fig. 1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Økning av trafikk fra 2010 til 2030 i beregning for Evje Nord tilsvarer en økning i støynivå på ca. 0,8 db, som leses av ved ca. 22% trafikkøkning. Dette stemmer også med uttak av beregnet db i tilfeldige kontrollpunkt for dette prosjektet, selv om beregnede verdier er litt lavere her enn den generelle grafiske fremstillingen. Fig. 2: Utsnitt fra kontrollpunkt for støyberegningen.utsnittet til venstre er for år Utsnittet til høyre er for år Det øverste tall er db for kontrollpunktet i en høyde på 2.0 meter over bakkenivå. Nederste tall er samme punkt i en høyde på 4.0 meter.

7 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 7 2 REGELVERK For eksisterende bebyggelse som er utsatt for vegtrafikkstøy gjelder prinsipielt forurensningsforskriftens krav til innvendig støynivå, FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning. I denne forskriften pålegges det tiltaksansvarlig å utføre tiltak for å redusere A-veiet døgnekvivalent innenivå, L A,ekv,24 i boliger og annen støyfølsom bebyggelse der hvor nivået er over 42 db. Støyfølsom begyggelse er bolig, sykehus, pleieinstusjoner etc. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) gjelder for nye byggesaker, men Vegdirektoratet og Statens vegvesen har en streng fortolkning av T-1442 slik at noen krav i T-1442 også får anvendelse blant annet ved miljø- og sikkerhetstiltak. Denne fortolkningen gjelder i dette prosjektet. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene når man vurderer den hensiktsmessige beregningshøyden. I denne overordnede kartleggingen er det vist resultater både for 2 m og 4 m beregningshøyde. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik for nybygg: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt nedenfor i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriteriene inneholder også krav til maksimalnivå, L 5AF, se vedlegg. Det er imidlertid forholdsvis sjelden maksimalnivåer slår ut på vegtrafikkstøy. Forskriftene sier at en beregning av maksimalnivå kan sløyfes dersom L DEN åpenbart er dimensjonerende. Simulering av maksimalverdi for vegtrafikkstøy i dette prosjektet viser at denne vil ligge

8 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 8 under, eller like over, 65 dba for de områder der det er hus. Gul sone for L 5AF går helt opp til 85 db. Det er derfor L DEN som legges til grunn i forhold til kravene i T-1442, og maksimalverdier er ikke beregnet i denne kartleggingsfasen. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. 2.1 Vegdirektoratets- og Statens vegvesens strengere fortolkning av T-1442 Vegdirektoratets egne, strengere fortolkning av T-1442, som gjør at støyfølsom bebyggelse kan få utført støyreduserende tiltak selv om innenivået er under forurensningsforskriftens minstekrav på 42 db, gjelder primært der hvor nye utbygginger medfører betydelig endring av støymiljøet, dvs. en økning på over 3 db i støynivå som resultat av tiltaket eller ombyggingen. Vegdirektoratets fortolkning av T-1442 gir kriterier for krav på tiltak som vist i Tabell 2. Generelt for prosjekter som planlegges etter PBL (Plan- og bygningsloven) gjelder T Miljøgater, kollektivfelt, gang og sykkelveger, fortau- og sikkerhetstiltak der trafikken ikke øker og støyen ikke øker mer enn 3 db. (Slik som i dette prosjektet) Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak > L den 55 dba, nivået bringes under 55 dba Støytiltak > L eq,24t 30 dba Støytiltak når L DEN > 65 dba på uteplass, nivået bringes under 55 dba. (På uteplass) For L DEN = dba: Ikke tiltak utendørs Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L den = 65 dba og innendørs støynivå samtidig er over L Aeq,24h =35 dba. Støynivå bringes under L Aeq,24h = 30dBA etter tiltak. Tabell 2: Vegdirektoratets kriterier for å tilby støyreduserende tiltak. Med trafikken ikke øker henspeiles på for eksempel stengning av veger eller omlegging av veger slik at trafikken ledes inn på andre veger med økt trafikk som resultat. Det sees bort fra den naturlige trafikkøkningen slik som en økning fra 2010 til 2030 på en vegstrekning.

9 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 9 Dette gjør at selv om miljø og sikkerhetstiltak, som på denne aktuelle strekningen, ikke gir økt støybelastning over 3 db, kan støyfølsom bebyggelse få utført tiltak for å redusere støybelastningen dersom visse kriterier er oppfylt. Begrensninger kan forekomme dersom kostnadene blir uforholdsmessig høye i forhold til nytteverdien. Hva som ansees som uforholdsmessig høye kostnader er nærmere definert i Statens vegvesens Ambisjonsnivåmetoden.

10 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 10 3 BEREGNINGER OG VURDERINGER 3.1 Beregning uten støyskjerming Strekningen er beregnet for årene 2010 og Beregningene er gjort i 2 m og i 4 m høyde. I henhold til støyretningslinjen T-1442 skal framtidig situasjon basert på trafikkprognoser fram til 2030 legges til grunn for tiltaksutredning. Støysonekart for 2 m benyttes til å vurdere støyforholdene på uteplass og ved boligenes 1. etasje. Støysonekart for 4 m benyttes for å vurdere støyforholdene ved boligens 2. etasje. Alle beregninger er utført med nominell tillatt hastighet, dvs. 70 km/t. Det er beregnet støykoter 2,0 m og 4.0 m over marknivå. Alle beregninger gjelder for en fremskrevet trafikkmengde i år Tabell 2. viser, som nevnt i kapittel 2 om regelverket, at dagens støynivå vil være ca. 0.8 db lavere enn i Fig. 3: Utsnittet fra kontrollpunkt for støyberegningen.her er støykoter tegnet inn for trafikkstøy i 4 meters høyde i år Rød sone (L DEN = 65 db) og gul sone (L DEN = 55 db), dvs. at nivået i gul sone er mellom 65 og 55 db. Beregningt til kontrollpunktene viser gul sone.

11 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 11 Beregningene viser at deler av to boliger blir liggende i rød sone. Videre ser vi at de fleste hus som ligger helt inn mot riksvegen ligger i gul sone, og har dermed et støynivå opp mot 65 db. Siden dette prosjektet dette er et såkalt Miljø- og sikkerhetstiltak så vil det ikke være behov for støydempende tiltak for boligene i gul sone. Det kan også vurderes en beregning av faktisk innenivå basert på plassering til enkelte hus og mer detaljer for planløsning om man har mistanke om behov for støydempende tiltak på vinduer og dører. Fig. 4: Utsnittet fra støyberegningen.støykoter er tegnet inn for trafikkstøy i 4 meters høyde i år Figuren viser de to boligene som anbefales skjermet for støy. 3.2 Beregning med støyskjerming Vi anbefaler støyskjerm satt opp forbi de to boligene. Strekningene som anbefales er langs gang-/ sykkelvegens profil ca og Skjermene er foreslått satt opp mellom hus og gang-/ sykkelveg, og ikke nærmere gang-/ sykkelvegen enn meter. Statens vegvesen foretrekker normalt at det er minimum 3.0 meter fra kantlinje til støyskjerm, for snølagring. Skjermen vi har beregnet er 2.25 meter høy for huset i sør på figur 4, og 2.50 meter høy skjerm for huset i nord. For å redusere lengde på støyskjerm anbefales det at endene til skjermene bøyer av rundt eiendomsgrenser til boliger som skal skjermes. I noen tilfeller hvor en støyskjerm langs tomtegrensen ikke vil ha innvirkning, feks for bolig liggende høyt i terrenget, der en skjerm langt nede ikke vil ha innvirkning oppe i høyden, så må det vurderes lokal skjerm i uteområdet. Ny beregning med støyskjermer, i 2 og 4 meters høyde, viser at husene nå ligger i gul sone. Figur 5. viser resultat fra beregning med støyskjerm i år 2030 i 2 meters høyde.

12 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 12 Fig. 5: Utsnittet fra støyberegningen. Støykoter er tegnet inn for trafikkstøy i 2 meters høyde i år Figuren viser de to boligene som er beregnet med støyskjerm. Figur 6 viser resultat av støyskjerming på 2,75 meter for det nordre huset ved trafikkstøy i 4 meters høyde. Det gjøres oppmerksom på at adkomst til ett av husene må bli som en åpning i støyskjermen, med noe høyere støy som resultat. For det nordre huset ga beregningene med støyskjerm på 2.5 meter utslag på 64.5 db. Og støyskjerm på 2.75 meter gav det største utslag på 63.7 db. Begge resultatene viser at huset nå ligger innenfor gul sone. Av estetiske hensyn velges skjerm på 2,5 meter som anbefalt tiltak. Begge husene ligger i gul sone (ved beregning i 2 og 4 meters høyde)med støyskjerming for det søndre huset på 2,25 og for det nordre huset på 2.5.

13 Støyberegning veitrafikkstøy Rv 9 Evje Nord 13 En del støytekniske uttrykk er samlet i vedlegg. Beregningsresultatene er vist som støykotekart i planens saksfremlegg. Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.