Skanska Bolig AS. Støyutredning Åsmoen øst. Utgave: 2

Transkript

1 Støyutredning Åsmoen øst Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Åsmoen øst Utgave/dato: 2/ Filnavn: Støyutredning_Åsmoen_øst.docx Arkiv ID Oppdrag: Åsmoen øst Gnr. 81, Bnr. 354, Ullensaker Støyutredning regul Oppdragsleder: Halvor Berulfsen Avdeling: Samferdsel Fag Støy og luft Skrevet av: Helena Rydland Kvalitetskontroll: Halvor Berulfsen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en støyutredning for reguleringsplan for utbygging av boliger på Åsmoen øst i Ullensaker kommune. Tor Magnus Hestad og Clive Viken har vært kontaktpersoner for Skanska Bolig. Øyvind Ekker fra Plan23 AS har oversendt grunnlag. Utgave 2 av rapporten kommer i forbindelse med endret situasjonsplan. I tidligere støysonekart var det lagt inn for lav fartsgrense på fv.174 Algarheimsvegen. Dette er rettet opp i denne rapportutgaven med tilhørende vedlegg. Halvor Berulfsen har vært oppdragsleder og Helena Rydland har utført utredningen for Asplan Viak. Sandvika, Helena Rydland Støyfaglig utreder Halvor Berulfsen Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS 8175: Planbestemmelser i Ullensaker kommune Prosjektspesifikke vurderingskriterier Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikktall og forutsetninger Resultater Uteoppholdsareal Vinduer på støyfølsomme rom Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Oppsummering...17

5 4 1 INNLEDNING har på vegne av utarbeidet støysonekart for Åsmoen øst ved Algarheim i Ullensaker kommune, se Figur 1-1. Støyutredningen gjelder reguleringsplanen for tomta. Denne rapportutgaven forutsetter at man oppfører støyskjerm mot fv. 174 Algarheimsvegen som er minimum 2,5 meter høy, som tidligere utredet. Støyskjermens utstrekning/plassering er innarbeidet i reguleringsplanen. Utbyggingsområdet blir berørt av støy fra fv. 174 Algarheimsvegen og noe støy fra Markvegen som blir innkjøringsveien til tomta. Flystøy fra Gardermoen tas ikke med i beregningen da denne ikke berører området iht. Avinors flystøysonekart , datert Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området og oversendt illustrasjonsplan fra Illustrasjonsplan med nummererte bygg slik de omtales senere i denne rapporten, vises i Figur 1-2. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste, støyrelaterte ord og uttrykk benyttet. Planområdet Fv.174 Markvegen Figur 1-1: Kartutsnitt som viser plassering av planområdet. Kartutsnittet er hentet fra Asplan Viaks/Avinets kartløsning Adaptive.

6 5 Blokk 3 Figur 1-2: Illustrasjonsplan for Åsmoen Øst fra datert Røde tall på bygg angir deres navn, med unntak av 4, som i etterkant har blitt renummerert til blokk 3.

7 6 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med første utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støykotekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

8 7 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, ev. der bebyggelse ligger svært nær veg. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl

9 8 2.3 Planbestemmelser i Ullensaker kommune Utdrag hentet fra «Kommuneplan for Ullensaker », vedtatt og oppdatert Kommunen legger retningslinje T-1442 til grunn for støyvurderinger. Utdraget ovenfor er tatt med her ettersom planområdet ligger langs fv. 174 og dermed omfattes av de særlige bestemmelsene.

10 9 2.4 Prosjektspesifikke vurderingskriterier En oppsummering av regelverkskapitlet gir at følgende kriterier skal oppfylles for prosjektet dersom boligen(e) ligger i gul eller rød sone: Alle boenheter skal ha en stille side der støynivå L DEN < 55 db og L 5AF < 70 db. Minimum 50 % av rom med støyfølsomt bruksformål skal ha minst ett vindu som vender mot stille side der L DEN < 55 db og L 5AF < 70 db, herunder minst ett soverom. Alle boenheter skal ha tilgang til egnet, privat uteplass med støynivå L DEN < 55 db. Stille del av felles uteoppholdsareal og lekeplasser skal ha støynivå L DEN < 55 db. I tillegg gis det av teknisk forskrift at innendørs støynivå fra utendørs lydkilder skal oppfylle krav som finnes til de ulike typer rom i NS 8175:2012, dette gjelder for alle oppholdsrom i boliger inkludert kjøkken.

11 10 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som innfallende lydtrykknivå, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Tabell 2-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart Beregningshøyde støykoter for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk Lydabsorpsjon bygninger 0,21 For beregning av innendørs støynivå skal man ta hensyn til fasaderefleksjon, samt omgjøre L DEN til A-veid lydtrykknivå. Fasadenivåer for hver etasjehøyde for alle bygg med støyfølsomme rom i støysonene må da beregnes. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Nøyaktigheten for støysonene bestemmes altså av oppløsningen på rutenettet. Maksimalnivå i nattperioden, L 5AF er beregnet der det antas mer enn 10 hendelser. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

12 11 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

13 Vegtrafikktall og forutsetninger Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-3. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2036 basert på prognoser for trafikkframskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-2 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 2016 Fremskrevet situasjon 2036 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Fv. 174 Algarheimsvegen Markvegen *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling døgnfordeling av trafikk og er hentet fra M-128/ Gruppe 1 er vurdert mest representativ for fv Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 % 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan 3 Ref: M-128/2014, veilederen til T-1442.

14 13 4 RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart og fasadenivåer. Det er fremskrevet situasjon som er dimensjonerende, derfor er det ikke vist beregninger av dagens situasjon. Benevning av bebyggelse videre i rapporten er etter plassering slik vist innledningsvis i Figur 1-2. I vedleggene er eksisterende støyskjermer lagt inn som blå linjer, mens nye støyskjermer er lagt inn som grønne linjer. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Ber. år Ber.høyde Ber.parameter Visningstype Støykilde Skjermingstiltak B meter LDEN Støykoter Vegtrafikk Ja C ,5 meter LDEN Støykoter Vegtrafikk Ja D etasje LDEN Fasadenivå Vegtrafikk Ja E etasje LDEN Fasadenivå Vegtrafikk Ja F etasje LDEN Fasadenivå Vegtrafikk Ja G etasje LDEN Fasadenivå Vegtrafikk Ja 4.1 Uteoppholdsareal Ved oppføring av støyskjerm som er minimum 2,5 meter høy mot fv. 174 Algarheimsvegen, etter plassering slik vist på vedlegg, vil man få en betydelig redusert støybelastning på utbyggingsområdet. I vedleggene er det også vist situasjon hvor naboeiendommer med gårds- og bruksnummer 81/114, 81/115 og 81/116 på vestsiden av Markvegen får oppført en tilsvarende støyskjerm. Høyde er der også satt til 2,5 meter over terreng. Årsaken til at det er foreslått satt opp støyskjerm er at det kreves pga. kryssutbedring av Markvegen x Algarhiemsvegen. Støyskjermene bør være absorberende for å unngå at naboer på motstående side av Algarheimsvegen får økt støybelastning pga. refleksjoner. For detaljer om konstruksjon av støyskjerm vises det til NBI-blad fra SINTEF byggforsk Felles uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal i nord ved fv. 174 Algarheimsvegen ligger i gul støysone. Ved å sette opp en 2,5 meter høy støyskjerm vil man betydelig redusere vegtrafikkstøy fra Algarheimsvegen. Alt uteoppholdsareal sør for byggene vil ligge utenfor gul sone, vest for byggene berøres kun parkeringsplasser. Dette er vist på vedlegg C. LARK må foreta en kontroll av størrelsen på stille uteoppholdsareal er iht. arealkrav i kommuneplanen.

15 Privat uteoppholdsareal Med unntak av to steder er støynivå på balkonger i sin helhet beregnet å være lavere enn L DEN 55 db. Ved de to balkongene hvor dette ikke ble funnet oppfylt må man ha et tett rekkverk for at hele balkongenes areal skal komme under L DEN 55 db. Av den grunn anbefales det at man lager tett rekkverk opp til vanlig rekkverkshøyde 1 meter på en side av disse balkongene. Anmerkningen gjelder balkongen lengst mot vest i 4.etasje blokk 1 og balkongen lengst mot øst i 4.etasje blokk 2, se markeringer i Figur Figur 4-1: Anbefalt tett rekkverk for balkonger i 4.etasje blokk 1 og blokk 2 markert i blått. 4.2 Vinduer på støyfølsomme rom Blokk 1, 2 og 3 ligger i gul sone fra vegtrafikkstøy, men har stille side mot sør. Figur 4-2 viser at det i hver leilighet er det minst ett soverom og en stue som har vindu mot sør, og maksimalt ett soverom med vindu mot støyutsatt side i nord. Planløsninger i bygningsmassen gjør dermed at krav om tilgang på stille side for støyfølsomme rom oppfylles iht. kommuneplanens avviksbestemmelse langs fv. 174 Algarheimsvegen.

16 15 Figur 4-2: Prinsippskisse for planløsning blokk 1, 2 og 3. Alle boenheter innfrir kravene til antall støyfølsomme oppholdsrom med vindu mot stille side.

17 16 Figur 4-3: Situasjon for mest støyutsatte leilighet. Viste tall er Lden, angitt i db. 4.3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Støynivå på fasader er vist for 1.-4.etasje i vedlegg D-G og høyeste fasadenivå er L DEN 66 db. Fasadekonstruksjon på blokk 1 og blokk 2 må dimensjoneres mht. lydforhold for å ivareta krav til innendørs lydnivå iht. NS Det bør legges GU som vindsperre i blokk 1 og 2. I oppholds- og soverom hvor fasadenivå er høyere enn 62 db legger man dobbelt lag innvendig gips og benytter vinduer med R w+c tr min. 38 db, det vises til vedlegg D-G for hvor dette er aktuelt. For øvrig bygningsmasse vil oppføring med preaksepterte løsninger iht. TEK10 innfri krav til innendørs lydnivå fra vegtrafikk.

18 17 5 OPPSUMMERING I prosjektet er det i alt tre bygg som ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Dette er blokk 1, 2 og 3. Presenterte planløsninger for disse blokkene gjør at minimumskrav om tilgang på stille side for støyfølsomme rom, blir tilfredsstilt iht. kommuneplanens avviksbestemmelser. Privat uteoppholdsareal på balkonger ved alle bygg tilfredsstiller L DEN < 55 db med støytiltak på to balkonger. Dette gjelder balkonger i 4.etasje på blokk 1 og 2 slik anvist på Figur 4-1. Størrelse på stille del av felles uteoppholdsareal (L DEN < 55 db) må kontrolleres opp mot krav i kommuneplanen før byggetillatelse kan gis. Areal utenfor gul sone på bakkeplan er vist på vedlegg C. Støyskjermer bør være absorberende for å unngå sjenanse for naboer på motstående side av veg. Forutsatt at man oppfører en støyskjerm langs Algarheimsvegen, som er minimum 2,5 meter høy relativt til terreng, vil det ikke være spesielle lydkrav til planlagt bygningsmasse med unntak av for fasadekonstruksjonen i blokk 1 og 2. For detaljer, se kap. 4.3.

19 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN L5AF A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (dayevening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikkekonstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

20 Vedlegg B Fv.174 Algarheimsvegen /116 81/115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Høyeste fasadenivå vist. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1200 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4 meter over terreng Skanska AS Helena Rydland

21 Vedlegg C Fv.174 Algarheimsvegen /116 81/115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1200 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1,5 meter over terreng Skanska AS Helena Rydland

22 Vedlegg D Fv.174 Algarheimsvegen /115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Fasadenivå vist. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1000 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 1.etasje Skanska AS Helena Rydland

23 Vedlegg E Fv.174 Algarheimsvegen /115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Fasadenivå vist. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1000 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 2.etasje Skanska AS Helena Rydland

24 Vedlegg F Fv.174 Algarheimsvegen /115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Fasadenivå vist. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1000 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 3.etasje Skanska AS Helena Rydland

25 Vedlegg G Fv.174 Algarheimsvegen /115 81/ Markvegen Byggeplan: Åsmoen øst, Ullensaker Framtidig situasjon med tiltak på egen tomt og vest for Markvegen. Fasadenivå vist. Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: Parameter: 1:1000 [A4] vegtrafikk år 2036 Lden Road Building Barrier Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: 4.etasje Skanska AS Helena Rydland