Hovland sag AS. Støyutredning Strandveien Svelvik

Transkript

1 Støyutredning Strandveien Svelvik Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTI NFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel : Støyutredning Strandveien Svelvik Utgave/dato: 1 / Filnavn : Støyutredning Strandveien Svelvik.docx Arkiv I D Oppdrag: Svelvigen brygge. Trafikk - og støyutr. Oppdragsleder: Olav Schou Knutsen A vdeling : Samferdsel Fag Samordnet areal og transportplanlegging Skrevet av: Janani Mylvaganam Kvalitetskontroll: Skriv inn navn på KS - person

3 2 FORORD As plan Viak har vært engasjert av Hovland Sag AS for å utrede støy i forbindelse med utbygging av boliger i Strandveien 25, Svelvik. Aina Lian har vært kontaktperson for oppdraget. Olav Schou Knutsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Janani Mylvaganam Støyfaglig utreder Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNEL S E 1 Innledning Regelverk Retningslinje T / NS 8175: Kommuneplanens bestemmelser, Svelvik Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Resultater Oppsummering

5 4 1 I N N LEDNIN G Det er planlagt boliger i Strandveien 25, Svelvik. Utsnitt av planområdet er angitt på Figur 1-1 : Illustrasjon av tiltaket (Kilde: Halvorsen og Reine AS)

6 5 Figur 1-2 : Foreløpige skisser fra Halvorsen og Reine AS Denne rapporten viser overordnede støyberegninger fra vegtrafikk innenfor planområdet. Det er kun utført en beregning over selve planområdet, uten bygninger lagt inn, siden dette kun foreligger på skissenivå. Rapporten må derfor kompletteres etter hvert so m detaljer foreligger. Det må sikres at gjeldende støykrav ivaretas for ny støyfølsom bebyggelse i området. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T /2016, med tilhørende veileder M - 128/2014. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt prosjektspesifikke tegninger. Det vises til vedlegg A for en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere.

7 6 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T /2016, samt tilhørende veileder M - 128/20 14, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan - og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike b ygningstyper». Se kap Retningslinje T /2016 Gjeldende støyregelverk er Klima - og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T /2016, heretter kalt T L DEN er A - veiet ekvivalent støynivå for dag - kveld - na tt (day - evening - night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN- nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie - og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebygg else. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imid lertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etableri ng av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tab ell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T ), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt.

8 7 Tab ell 2-1 Utsnitt fra T Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendø rs st ø ynivå Utendø rs Utendørs støynivå, st ø y nivå i lørdager og nattperiod en sø n dager/helligdager kl U tendø rs stø ynivå Utend ørs støynivå, l ørdager og sø n dager/helligdager Utend ø rs st ø y nivå i nattperiod en kl Veg LDEN 55 db L5AF70 db LDEN 65 db L5AF85 db 2.1 N S 81 75:201 2 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan - og Bygningsloven og NS 81 75:201 2 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». I veiledningen til forskriften er det angitt at klas se C i Norsk Standa rd, NS 81 75, anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2 : Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A - veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Boliger Målestørrelse Klasse C I oppholds - og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Kommuneplanens bestemmelser, Svelvik Et utsnitt som angår støy i kommuneplanens arealdel 1 for Svelvik kommune er angitt nedenfor: 1 Kommuneplanens arealdel (Svelvik kommune) vedtatt

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/ - 2 db. Tabell 3-1 : Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene. Maksimalt støynivå vil ikke bli dimensjonerende her grunnet få hendelser på nærmeste vei nett (mindre enn 10 hendelser på natt tid). På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydel ig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå ( L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

10 9 Figur 3-1 : Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2 : Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall ve g trafikk Trafikktall er innhentet fra trafikkanalyse utarbeidet i forbindelse med prosjektet 2. Tall før og etter utbygging er gjengitt i Tabell 3-3. Tungtrafikkandeler og fartsgrenser er innhentet fra NVDB 3. 2 Strandveien 25 m. fl. I Svelvik. Trafikkanalyse, Nasjonal vegdatabank

11 10 Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Fremskrevet situasjon uten utbygging år 2036 ÅDT Kjt/døgn TA* % Fartsgrense Km/h Fremskrevet situasjon med utbygging år 2037 ÅDT Kjt/døgn TA* % Fartsgrense Km/h Fv. 319 nord for Grenseveien Fv. 319 syd for Sjøveien Grenseveien Sjøveien *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. ** Trafikktall for Nedre Øren er innhentet fra N VDB og fremskrevet med en generell vekst på 26,8 % Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M - 128/ Gruppe 1 er lagt til grunn for Fv Grup pe 2 er lagt til grunn for Grenseveien og Sjøveien. Tabell 3-4 : Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 %

12 11 4 RESU L TATER Tabell 4-1 viser beregned e støysonekart og fasadenivåer fra vegtrafikkstøy. Tabell 4-1 : Beregnede støy sonekart. Vedlegg Beregnings - år Beregnings - høyde B eregnings - parameter Kommentar X meter LDEN X ,5 meter LDEN Dimensjonerende situasjon med ny utbygging og fremtidige trafikktall. Påkrevd høyde i T , viser typisk situasjon ved en lav 2. etasje. Dimensjonerende situasjon med ny utbygging og fremtidige trafikktall. Beregningshøyden viser en typisk situasjon ved uteplasser på bakkeplan. Videre terrengbearbeidelse kan ha innvirkning på resultatene. Figur 4-1 : Dimensjonerende støysituasjon med trafikktall etter utbygging, år Beregnet LDEN, 4 m beregningshøyde.

13 12 Figur 4-2 : Dimensjonerende støysituasjon med trafikktall etter utbygging, år Beregnet LDEN, 1,5 m beregningshøyde (belyser støysituasjon på bakkeplan). Støy fra småbåthavnen forutsettes ikke vil være dimensjonerende. Trafikktallene før og etter utbygging viser at utbyggingen ikke vil ha konsekvens for veinettet ved eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål.

14 13 5 OPPSUMMERIN G Beregnede nivåer viser at planområdet vil ligge i hvit støysone. Det anbefales at en endelig beregning lages når bygningshøyder o.l. foreligger, for å kontrollere fasadenivåer på blokk ene. Støy til eksisterende bebyggelse som følge av utbyggingen vil heller ikke medføre krav til tiltak på eksisterende bebyggelse, grunnet marginale økninger i trafikkmengde som følge av utbyggingen. Støy fra småbåthavnen forutsettes at ikke vil være av b etydning for planområdet.