Grimstad Bygg AS. Støyutredning Støle Grimstad. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning Støle Grimstad Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning Støle Grimstad 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Støle Grimstad Utgave/dato: 1 / Oppdrag: Støle lokalsenter Oppdragsbeskrivelse: Regulere eiendom Oppdragsleder: Tore David Terkelsen Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Marius Berg

3 Støyutredning Støle Grimstad 3 FORORD har på oppdrag av utført støyberegninger i forbindelse med regulering av boliger og barnehage på Støle i Grimstad kommune. Tore David Terkelsen i Asplan Viak har vært oppdragsleder. Nina Lu har utført støyberegninger og utarbeidet denne rapporten. Sandvika, 30. mars 2016 Nina Lu Støyutreder Marius Berg Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Støle Grimstad 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Grimstad kommunes støybestemmelser Vurderingskriterier Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikk Resultater og vurderinger Boligene Barnehagen Eksisterende bebyggelse Konklusjon...15

5 Støyutredning Støle Grimstad 5 1 INNLEDNING Det planlegges 30 nye boenheter og en ny barnehage på Støle i Grimstad kommune. Utbygging i området kan potensielt medføre økt støynivå for boliger i området. Hensikten med denne rapporten er primært å avklare hvilke konsekvenser økt støynivå vil ha for eksisterende bebyggelse i området, og hvilke støyforhold utbyggingsprosjektet vil måtte forholde seg til. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale. Støysonekartene er utarbeidet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. Utsnitt av planområdet er vist i Figur 1-1. Støleveien strekker seg langs østsiden av planavgrensningen og er den dominerende støykilden i området. Planene for bygningsmassen er ikke endelig spikret. Mer detaljerte beregninger bør uføres når planløsninger og utforming foreligger. Figur 1-1 Utsnitt av illustrasjonsplanen. Kilde: Asplan Viak, Illustrasjonsplan.pdf (sist endret ) Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere.

6 Støyutredning Støle Grimstad 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN-nivået skal beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra veg i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Støynivå Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg.

7 Støyutredning Støle Grimstad NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå er gitt av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for bygninger med støyfølsomt formål er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor, og skal dokumenteres oppfylt for nye boliger med støy over grenseverdi for gul støysone, eventuelt også for eksisterende boliger med krav på tiltaksvurdering i henhold til T Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type støyfølsom bebyggelse Boliger Barnehager og skolefritidsordninger Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max Natt, kl db I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,T 32 db 2.3 Grimstad kommunes støybestemmelser Grimstads kommuneplan for viser til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Retningslinjen sammen med veileder M-128 legges derfor til grunn i denne støyutredningen. 2.4 Vurderingskriterier I henhold til T-1442 punkt om støyende virksomhet står det skrevet at kommunen bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bebyggelse blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i Tabell 3 i retningslinjen, se Kapittel 2 ovenfor. Det samme gjelder endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart, L DEN > 3 db, for eksisterende bygninger med støyfølsomt formål. Denne regelen anvendes i gjeldende prosjekt for trafikkøkning på eksisterende veger grunnet utbygging i området. Intensjonen i disse bestemmelsene er blant annet å sikre at eier av støyutsatt bolig ikke uforskyldt havner i gul eller rød støysone uten at det blir innført kompenserende tiltak. En slik ukompensert situasjon kan potensielt påføre eier store tilleggskostnader ved påbygg og utvidelser eller tapt fortjeneste ved salg. Fortrinnsvis skal alle boenheter, spesielt de som ligger i gul eller rød støysone, ha tilgang til et uteoppholdsområde med støynivå L DEN < 55 db. Krav til innendørs støynivå reguleres av grenseverdiene angitt i Tabell 2-1. Først og fremst skal det fokuseres på at utendørs oppholdsarealer og innendørs støynivåer tilfredsstilles. Eventuelle skjermløsninger utarbeides med tanke på at støynivået skal reduseres så mye som mulig. Alle skjermingstiltak skal være utført ved ferdig utbygging.

8 Støyutredning Støle Grimstad 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Nordisk beregningsmetode benyttes for støyberegninger. Beregningsmetoden gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området, der ny bygningsmasse er lagt inn i modellen basert på maksimal byggehøyde i planbeskrivelsen. Figur 3-1 viser en skjermdump fra 3D-visningen i beregningsmodellen. Forenklinger i geometri benyttet i støyberegningene er gjengitt i figuren. Figur 3-1 Forenklinger i geometri på ny og eksisterende bebyggelse benyttet i støyberegningene. Kilde: Skjermdump fra støyberegningsmodell, Asplan Viak. Det er tatt hensyn til stigningsgraden til vegene i beregningene. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningsforutsetningene. Tabell 3-1 Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Beregningsparameter Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype 4 meter 1,5 meter LDEN 5 x 5 meter 1. ordens Myk (absorberende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 Lydabsorpsjonskoeffisient på støyskjermer, loddrette fjellskjæringer 0,21

9 Støyutredning Støle Grimstad 9 I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer L DEN for hver fasade, uavhengig av etasje. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Figur 3-2 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert trafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-2 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økning i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå. Det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

10 Støyutredning Støle Grimstad Vegtrafikk Underlagsdata for Støleveien er hentet fra NVDB 1, se Tabell 3-3 for oversikt. Trafikktallene er fremskrevet til år 2036 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Prognosene er i henhold til kommunens forutsetning for en fremtidig utbygd situasjon. Tabell 3-3 Underlagsdata for vegtrafikk for dagens situasjon. TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Støykilde Dagens situasjon, år 2016 Fremtidig situasjon, år 2036 ÅDT TA* Sone ÅDT TA* Sone Støleveien Lokal adkomstveg Tabell 3-4 viser prosentvis trafikkfordeling gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra M-128 (veilederen til T-1442). Det er for lokal adkomstveg benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2. For Støleveien er det lagt til grunn gruppe 1-fordeling. Tabell 3-4 Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 Støyutredning Støle Grimstad 11 4 RESULTATER OG VURDERINGER Det er beregnet støy for to ulike situasjoner: Dagens situasjon før utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging For begge situasjonene er det beregnet støysoner med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde 1,5 meter over terreng benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Dagens situasjon før utbygging er sammenlikningsgrunnlaget for en fremtidig situasjon etter utbygging, og danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak på eksisterende boliger. Vedlegg Parameter Høyde Situasjon B LDEN 4 m Dagens situasjon før utbygging C LDEN 1,5 m " D LDEN 4 m Fremtidig situasjon etter utbygging E LDEN 1,5 m " 4.1 Boligene Stille utendørs oppholdsareal Det er i Grimstads kommuneplan ikke tallfestet størrelse til minste stille uteoppholdsareal. Basert på retningslinjens veileder, M-128, er det for bebyggelse utenfor avvikssoner anbefalt et minste stille uteoppholdsareal på minimum 30 m 2 per boenhet for leiligheter og minimum 50 m 2 for annen bebyggelse, der minimum 6 m 2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal. Dette arealet kan være på bakkeplan, på balkonger eller en kombinasjon. Beregningsresultatene i Vedlegg E viser at alle boligene vil få tilstrekkelig stille utearealer på bakkeplan, selv uten skjermingstiltak. Private uteplasser på terrasser og balkonger vil komme i tillegg til dette. Samtlige lekeplasser vil ligge i hvit sone. Det vil ikke være nødvendig med støyreduserende tiltak for å tilfredsstille krav til støynivå på utendørs oppholdsarealer. Stille side Slik forholdene foreligger for en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak, vil kun den nordligste 4-mannsboligen ha fasader i gul støysone, se Figur 4-1 for grafisk fremstilling. Fasader som ikke er vist med gul farge på illustrasjonene er å betrakte som stille side. Med stille side menes en side hvor fasadestøynivået er under L DEN 55 db. Detaljerte beregninger viser at støynivå ligger rett over grenseverdi for gul støysone. Med utgangspunkt i vanlig praksis anses ikke dette som et problem. Det vil derfor ikke være behov for støyreduserende tiltak for å tilfredsstille krav til stille side.

12 Støyutredning Støle Grimstad 12 Figur 4-1 Grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer i en fremtidig situasjon uten skjermingstiltak. Figuren viser kun fasader der støynivå overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. Fasadestøynivå og innendørs støynivå For nybygg som bygges etter TEK10 vil krav til innendørs lydnivå fra vegtrafikk i henhold til NS 8175:2012 som regel være oppfylt hvis lydnivået i fasaden er lavere enn L DEN 62 db. I henhold til krav fra TEK10 er det forutsatt: Balansert ventilasjon Gips som vindsperre Ingen åpne ventiler/spalteventiler i fasaden Vegger med luftlydisolasjon R w + Ctr 40 db Vinduer med luftlydisolasjon R w + Ctr 29 db For en fremtidig situasjon er høyeste fasadestøynivå på 4-mannsboligene beregnet til å være L DEN 56 db, se Figur 4-2. Krav til innendørs støynivå fra vegtrafikk vil bli ivaretatt med god margin.

13 Støyutredning Støle Grimstad 13 Figur 4-2 Høyeste beregnede LDEN fasadestøynivå, uten skjermingstiltak. Figuren viser kun fasader der støynivå overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. I dette tilfellet er det kun ett punkt som gir verdi over LDEN 55 db. 4.2 Barnehagen M-128 (veilederen til T-1442) setter føringer for at hele utearealet til skoler og barnehager som brukes til lek og aktivitet bør ligge i hvit støysone. I NS 8175 er det videre angitt krav til hvilke beregningsparametere som blir dimensjonerende ved vurdering av utendørs støynivå. For barnehager, vil ikke utendørs støynivå på nattestid være relevant. Det fokuseres derfor på støynivået som vil være i barnehagens brukstid. Vanligvis benyttes parameterne L D eller L DE. I foreliggende prosjekt har man, for å ta et konservativt utgangspunkt, valgt å beregne og presentere parameteren L DEN. På foreløpig detaljeringsgrad er ikke byggets utforming endelig fastsatt. Arealene vendt mot Støleveien er tenkt som lekeareal. I en fremtidig situasjon vil bare en liten del av barnehagens uteområder ha støynivå over grenseverdi for gul støysone for L DEN. Ved beregning med hensyn til L D eller L DE vil sannsynligvis hele uteoppholdsarealet ha støynivå under L DEN 55 db. Støyforholdene anses som tilstrekkelig i henhold til intensjonen til retningslinje T-1442 og veileder M-128. Skjermingstiltak vurderes ikke å være nødvendig.

14 Støyutredning Støle Grimstad 14 Figur 4-3 Utendørs oppholdsareal. LDEN støysoner i 1,5 meter beregningshøyde. Høyeste fasadestøynivå er beregnet til å være L DEN 52 db. Det vil ikke være nødvendig med støyreduserende tiltak på barnehagens fasader for å tilfredsstille krav til innendørs lydnivå fra vegtrafikk i henhold til NS 8175: Eksisterende bebyggelse En sammenlikning av dagens situasjon før og etter utbygging, viser at økt trafikk på Støleveien ikke vil gi nevneverdig utslag i støynivå for boliger i området. Beregninger viser at det vil utgjøre < 3 db økning i støynivå ved boliger i området. Differansen i støynivå tilsvarer ca. L DEN 2 db der det er størst økning i trafikkmengde. Trafikkøkning som følge av utbygging vil ikke medføre behov for støyreduserende tiltak på boliger i området.

15 Støyutredning Støle Grimstad 15 5 KONKLUSJON Utførte støyberegninger uten skjermingstiltak viser at store deler av det planlagte boligfeltet på Støle vil ligge i hvit sone med tilfredsstillende støynivå L DEN < 55 db. Kun en 4-mannsbolig har fasader med støynivå rett over grenseverdien for gul støysone. Støyreduserende tiltak for å skjerme fasadene er ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig tilgang til stille utearealer til lek og opphold på bakkeplan for samtlige boenheter. Innendørs støynivå fra utendørs støykilder vil bli tilfredsstillende i henhold til klasse C i NS 8175:2012 for alle planlagte bygg. Utbyggingen medfører ikke krav til støytiltak på eksisterende bebyggelse. Mesteparten av barnehagens uteområder ligger i hvit sone ved en konservativ beregning med hensyn til L DEN. Valg av andre parametere som L D eller L DE vil mest sannsynlig gi enda større andel uteoppholdsarealer med tilfredsstillende lavt støynivå. Krav til innendørs støynivå vil bli tilfredsstilt hvis fasadekonstruksjonen tilfredsstiller energikrav fra TEK10. Kartleggingen av støynivåer viser at prosjektet er realistisk og gjennomførbart med hensyn til T-1442/2012, M-128 og NS 8175:2012.

16 Støyutredning Støle Grimstad 16 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt dba LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

17 VEDLEGG B Støle lokalsenter, Grimstad Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:1500 (A4) Veg År 2016 Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Parameter: Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: Lden 4 meter over terreng Nina Lu

18 VEDLEGG C Støle lokalsenter, Grimstad Dagens situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:1500 (A4) Veg År 2016 Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Parameter: Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: Lden 1,5 meter over terreng Nina Lu

19 VEDLEGG D Støle lokalsenter, Grimstad Fremtidig situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:1500 (A4) Veg År 2036 Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Parameter: Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: Lden 4 meter over terreng Nina Lu

20 VEDLEGG E Støle lokalsenter, Grimstad Fremtidig situasjon Målestokk: Støykilde(r): ÅDT: 1:1500 (A4) Veg År 2036 Road Building Barrier Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 58.0 db > 65.0 db Parameter: Beregningshøyde: Utført for: Utført av: Dato: Lden 1,5 meter over terreng Nina Lu