N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

Transkript

1 N o t a t Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal Sign.: Sign.: Godkjent av: Erling Vartdal Sign.: Sammendrag: Beregnet støysonekart viser at 44 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor rød støysone (L den > 65 dba) når ny situasjon med midtrekkverk og trafikktall for år 2032 er lagt til grunn. For å redusere støynivået ved boligenes fasader har en utarbeidet forslag til støyskjerming langs veg, forslag til lokale områdeskjermer samt forslag til lokale støyskjermer. 4 av boligene ligger slik til i terrenget at disse ikke enkelt lar seg skjerme. Disse boligene bør få tilbud om lokal skjerming av uteplass og eventuelt fasadetiltak. 1. Bakgrunn Multiconsult har fått i oppdrag å foreta en støyutredning i forbindelse med ny reguleringsplan for strekningen Rosseland-Storenes langs E39 i Songdalen kommune. Den nye reguleringsplanen omfatter oppføring av midtrekkverk på vegstrekningen og regnes som et miljø- og sikkerhetstiltak i henhold til Statens vegvesen sine praktiseringer av T en omfatter kun vegtrafikkstøy fra E39 og Fv 114 for reguleringsplanområdet. Estimerte trafikktall for år 2032 er lagt til grunn for beregningene av ny situasjon. 2. Krav og retningslinjer 2.1 T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. I henhold til T-1442 skal støy beregnes, og det skal kartfestes en inndeling i to støysoner: rød sone (> 65 L den ), nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone (55 L den 65 L den ), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T SFT MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tel.: Fax:

2 For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke være nødvendig å ta hensyn til støy. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vegtrafikk 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L den er A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt med 5dB tillegg på kveld og 10 db ekstra tillegg på natt. L 5AF er A-veiet maksimalt lydnivå. Nedre grenseverdi for gul sone, dvs. 55 L den og 70 L 5AF er anbefalte støygrenser. Grenseverdiene for ekvivalent lydnivå gjelder støynivå midlet over ett år. Ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger angir T L den som grenseverdi på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. 70 L 5AF er maksimalt lydnivå utenfor soverom i nattperioden. Grenseverdi for maksimalt lydnivå gjelder for steder med stor trafikk om natten. 2.2 T-1442, praktisering i Statens vegvesen For miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg opererer Statens vegvesen med følgende prinsipper for praktisering av T For boliger og institusjoner i rød sone med utendørs støynivå over L den 65 db, gjennomføres det tiltak utenfor rom til støyfølsom bruk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. 2. For boliger og institusjoner i rød sone, der utendørs støynivå er over L den 65 db og innendørs støynivå, L paeq 24h, i tillegg er over 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. 3. For boliger og institusjoner i gul sone med utendørs døgnekvivalent støynivå mellom L den 55 og 65 db, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under L den 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres ikke tiltak mot innendørs støy. Anbefalingene gjelder dersom kostnadene ved tiltak ikke er uforholdmessig høye. 3. Trafikktall for vegtrafikk Trafikktall (ÅDT-tall), tungtrafikkandel og hastighet for de respektive vegstrekningene er mottatt fra oppdragsgiver. Trafikkmengden for 2032 er framskrevet på grunnlag av prognoser for trafikkvekst der det er estimert en årlig økning i trafikkmengde på 1,4 %. Verdiene som er benyttet i beregning av vegtrafikkstøy er gjengitt i tabell /AL 28. mars 2011 Side 2 av 5

3 Tabell 2: Trafikktall for E39 og Fv 114 på strekningen Rosseland - Storenes Årstall Veg Strekning ÅDT % andel tungtrafikk Fartsgrense km/t 2011 E39 Rosseland - Storenes /80 km/t 2011 E39 Rundkjøring Rosseland km/t 2011 Fv 114 Rosseland - Storenes km/t 2032 E39 Rosseland - Storenes /80 km/t 2032 E39 Rundkjøring Rosseland km/t 2032 Fv 114 Rosseland - Storenes km/t Prosentvis døgnfordeling er hentet fra veilederen til T-1442 utarbeidet av Miljøverndepartementet 2 og er gjengitt i tabell 3. For reguleringsplanens område har en benyttet gruppe 1 som gjelder for typisk riksveg. Tabell 3: Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet for de 3 gruppene Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Dag (07-19) 75 % 84 % 58 % Kveld (19-23) 15 % 10 % 22 % Natt (23-07) 10 % 6 % 20 % 4. Kartgrunnlag Digitalt kartgrunnlag mottatt av Statens vegvesen per er lagt til grunn for beregningene. For ny situasjon med midtrekkverk er terrenget langs veibanen modifisert av Multiconsult på bakgrunn av mottatt trådmodell av ny planlagt veggeometri. 5. Beregninger 5.1 Beregningsverktøy Programmet Cadna/A versjon er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode Beregningsforutsetninger Beregningshøyde støysonekart: 2 og 4 m over bakken Gridoppløsning støysonekart: 4 x 4 m Lydabsorpsjon mark: 1 Lydabsorpsjon vann: 0 Antall refleksjoner: 1 2 Veileder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 3 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet /AL 28. mars 2011 Side 3 av 5

4 Beregning av vegtrafikkstøy er utført uten fasaderefleksjoner fra bygningenes egen fasade i henhold til T-1442 Ved beregning av støysonekart skal L den beregnes uten refleksjon fra egen fasade men med refleksjoner fra omkringliggende bygninger. Siden beregningsmetoden ikke tar hensyn til hva som er egen fasade må en enten velge å ha refleksjon fra alle bygninger eller å ikke ha refleksjon fra noen bygninger. Tar en med refleksjon fra alle bygningene vil beregningene gi noe for høyt nivå foran husenes fasader. Uten refleksjon kan beregnet nivå bli noe for lavt i enkelte tilfeller. En har her valgt å beregne uten refleksjoner for alle fasader da dette gir det mest riktige bildet av situasjonen for områder med relativt spredt bebyggelse. 5.3 Støysonekart Støysonekart er beregnet i 4 meters høyde over bakken i henhold til T En har beregnet for eksisterende situasjon (trafikktall 2011) samt for ny situasjon med midtdeler (trafikktall 2032). I tillegg har en beregnet støysonekart i 2 meters høyde over bakken for ny situasjon med og uten støyskjerming for å synliggjøre effekten av støyskjerming langs veg og effekten av områdeskjermer/lokale støyskjermer. 6. Støyskjermer For å redusere ekvivalent lydnivå for boliger som liger i rød støysone er det foreslått støyskjermer langs veg, lokale områdeskjermer samt lokale støyskjermer. Støyskjermer med en høyde på 2-3 m over terreng vil normalt gi en reduksjon på 5-10 dba for ekvivalent støynivå i et mottakerpunkt 2 m over terrenget. For boliger med flere etasjer vil en sjelden få noe effekt av støyskjerming for boligens andre etasje/loft. Skjermingseffekten vil også variere avhengig av boligens vertikale plassering i terrenget i forhold til veg. Støyskjerming lags veg vil alene derfor sjelden kunne bringe støynivået ned under 55 dba for boliger som i utgangspunktet lå i rød støysone. Tabell 4 viser oversikt over foreslåtte støyskjermer. Plassering av støyskjermene er vist i vedlegg 1. Når støyskjermer detaljeres forutsettes det at topp av støyskjerm overholder den relative høyden over eksisterende terreng som beskrevet i tabell 4. Dersom det utføres endringer i terrenget i forhold til mottatt underlag må det ivaretas at topp av støyskjerm ikke får en lavere absolutthøyde som følge av terrengendringer. Tabell 4. Oversikt over foreslåtte støyskjermer Støyskjerm Plassering av skjerm Relativ høyde over terreng Konstant høyde over terreng Lengde Støyskjerm 1 Lokal områdeskjerm 2,5 m - 88,7 m Støyskjerm 2 Lokal områdeskjerm 2,5 m - 51,9 m Støyskjerm 3 Lokal skjerm 2,8 m - 29,1 m Støyskjerm 4 Lokal områdeskjerm 2,5 m - 80,7 m Støyskjerm 5 Lokal områdeskjerm 2,0 m - 62,4 m Støyskjerm 6 Lokal skjerm 2,0 m - 34,0 m Støyskjerm 7 Langs veg 2,7 m - 86,3 m Støyskjerm 8 Lokal skjerm 2,5 m - 38,7 m Støyskjerm 9 Lokal områdeskjerm 2,5 m - 100,0 m 4 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T SFT /AL 28. mars 2011 Side 4 av 5

5 Støyskjerm 10 Langs veg 2,0 m - 228,3 m Støyskjerm 11 Lokal skjerm 2,5 m - 32,1 m Støyskjerm 12 Lokal skjerm - Topp av støyskjerm på høydekote 22,92 31,5 m Støyskjerm 13 Lokal skjerm 2,8 m - 60,3 m Støyskjerm 14 Lokal skjerm 2,5 m - 32,8 m Støyskjerm 15 Lokal skjerm 2,5 m - 26,5 m Støyskjerm 16 Lokal skjerm 2,5 m - 38,1 m Støyskjerm 17 Langs veg 2,0 m - 110,6 m 7. Konklusjon Beregnet støysonekart, med beregningshøyde 4 meter over bakken, viser at 44 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor rød støysone (L den > 65 dba) når ny situasjon med midtrekkverk og trafikktall for år 2032 er lagt til grunn. For å redusere støynivået ved boligenes fasader her en utarbeidet forslag til støyskjerming langs veg, forslag til lokale områdeskjermer samt forslag lokale støyskjermer. Effekten av disse skjermene er vist på støysonekart i vedlegg 5. 4 av boligene ligger slik til i terrenget at disse ikke enkelt lar seg skjerme. Dette gjelder boligene med gårds- og bruksnummer 75/179, 75/207, 75/95 og 75/82. Disse boligene bør få tilbud om lokal skjerming av uteplass og eventuelt fasadetiltak. Boliger med 2 etasjer får generelt liten effekt av støyskjerming for rom i 2.etg. Statens vegvesen sine føringer er som følger: for boliger i rød sone, der utendørs støynivå er over L den 65 db og innendørs støynivå, L paeq 24h, i tillegg er over 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. Boliger med 2 etasjer bør derfor kartlegges, og innendørs støynivå i boligens 2.etg bør utredes. Vedlegg Vedlegg 1 Oversiktskart over plassering av støyskjermer Støysonekart beregningshøyde 4 m over bakken: Vedlegg 2 Støysonekart E39 Rosseland-Storenes, eksisterende situasjon, trafikktall Vedlegg 3 Støysonekart E39 Rosseland-Storenes, ny situasjon med midtrekkverk, trafikktall Støysonekart beregningshøyde 2 m over bakken: Vedlegg 4 Støysonekart E39 Rosseland-Storenes, ny situasjon, trafikktall Vedlegg 5 Støysonekart E39 Rosseland-Storenes, ny situasjon med midtrekkverk og støyskjerming, trafikktall /AL 28. mars 2011 Side 5 av 5