Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Åsatua Egersund DOKUMENTKODE RIA NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Seglem & Åse AS OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON SAKSBEH Kim Ervik KOPI ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning SAMMENDRAG Multiconsult har utført beregninger av støynivå fra jernbane og vei på Åsatua i Egersund. Beregningene viser at området ligger i gul og rød støysone etter retningslinjen T Rød støysone er en sone som ikke egner seg til støyfølsomt bruksformål. Det kan ikke anbefales oppføring av nye boliger i rød sone, men det bør vurderes endret formål (kontor eller næring) for bygninger i rød støysone. Gul sone en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For å oppnå tilfredsstillende lydforhold kan uteoppholdsarealet plasseres på sørvestsiden av boligene, og/eller skjermes. I tillegg må boligene ha en tilstrekkelig god nok fasade for å oppnå L p,a,24h < 30 db i soverom og oppholdsrom, og L p,af,max < 45 db i soverom på nattestid. Soverom må plasseres på fasaden som vender bort fra jernbanen. Dette notatet gir en vurdering av støyforholdene i området. 1 Bakgrunn Multiconsult har fått i oppdrag å foreta en støyutredning i forbindelse med planlegging av boliger på Åsatua i Egersund. Støyutredningen omfatter jernbanestøy og veitrafikkstøy. Estimerte trafikktall for år 2024 er lagt til grunn for alle beregninger. 2 Krav og retningslinjer 2.1 T 1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan og bygningsloven. T 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. I henhold til T 1442 skal støy beregnes, og det skal kartfestes en inndeling i to støysoner når det gjelder jernbanestøy og trafikkstøy: 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet Støy fra jernbane og veg KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Rigedalen Kristiansand Tlf NO MVA

2 rød sone (> 68 L den for jernbanestøy og > 65 L den for veitrafikkstøy), nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone (> 58 L den for jernbanestøy og > 55 L den for veitrafikkstøy), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke være nødvendig å ta hensyn til støy. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 L 5AF 70 L den 65 L 5AF 85 Jernbane L den 58 L 5AF 75 L den 68 L 5AF 90 L den er A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt med 5dB tillegg på kveld og 10 db ekstra tillegg på natt. L 5AF er A veiet maksimalt lydnivå. Nedre grenseverdi for gul sone (58 L den for jernbanestøy, 55 L den for veitrafikkstøy) er anbefalte støygrenser. Grenseverdier for ekvivalent lydnivå gjelder støynivå midlet over ett år. Ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger angir T 1442 L den på 58 db for jernbanestøy og 55 db for veitrafikkstøy som grenseverdi på uteplass. Grensene for maksimalt lydnivå (75 L 5AF for jernbanestøy og 70 L 5AF for veitrafikkstøy) gjelder i nattperioden dersom det er 10 eller flere hendelser per natt. 2.2 NS 8175 Bygging av nye boliger på Åsatua skal reguleres etter Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven 2010 (TEK 10) 2. Norsk Standard NS er utarbeidet for å kunne brukes som referanse til TEK 2010 der lydkravene angis som funksjonskrav. NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid og lydnivå fra innendørs og utendørs lydkilder. NS 8175 (lydklasse C) angir at støynivået på uteområder ved boliger skal beregnes som L den og vurderes mot grense på 58 dba for jernbanestøy og 55 dba for veitrafikkstøy. Innendørs skal L p,a,24h vurderes mot en grense på 30 db i soverom og oppholdsrom, og L p,afmax mot en grense på 45 db i soverom på nattestid. 3 Trafikktall 3.1 Jernbane Det er brukt trafikktall fra 2012 som er oversendt av Jernbaneverket v/ Trygve Aasen. Ifølge Jernbaneverket foreligger det per dags dato ingen gode prognosetall for trafikkøkningen for 2 Teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven 2010 (TEK 10), DIBK 3 Norsk Standard NS 8175 fra 2012, Standard Norge RIA RAP november 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 persontog, men det har tidligere vært vanlig å regne med 1,7 % trafikkøkning per år. I følge Jernbaneverket ved Hilde Gundersen er det grunn til å anta at lokaltogtrafikken på Jærbanen kommer til å dobles på lengre sikt. I følge NTP 4 er det estimert en godstrafikkøkning på opp mot 50 % på landsbasis for de neste 10 årene. Aasen uttrykker usikkerhet knyttet til godstrafikkøkningen da han ikke kjenner til planer for opprustning av godsterminaler langs sørlandsbanen. Beregningene er gjort til sikker side med en persontogtrafikkøkning på 1,7 % per år, en godstrafikkøkning på 50 % for hele perioden, og en dobling av lokaltogtrafikk for hele perioden. I tabellen nedenfor er det oppgitt trafikktall for et gjennomsnittdøgn på jernbanen forbi Åsatua. Den skiltede hastigheten er 110 km/t (130 km/t for krengetog) fra Oslo og 95 km/t (110 km/t for krengetog) mot Oslo. Multiconsult har tidligere målt støy ved jernbanestasjon. Målingene har vist at trafikk som bremser, stopper og starter forbi stasjoner tilsvarer støynivå og spekter som for togtrafikk med hastighet 40 km/t. Det er kun lokaltog som stopper på Hellvik stasjon. Tabell 2: Togtrafikk forbi Åsatua år 2024 Togtype Antall togmeter per døgn Hastighet mot Oslo Hastighet fra Oslo Godstog, El dag 978 m 90 km/t 90 km/t Godstog, El kveld 1086 m 90 km/t 90 km/t Godstog, El natt 1608 m 90 km/t 90 km/t Persontog, Signatur dag 899 m 110 km/t 130 km/t Persontog, Signatur kveld 234 m 110 km/t 130 km/t Persontog, Signatur natt 44 m 110 km/t 130 km/t Persontog, EL18 dag 372 m 95 km/t 110 km/t Persontog, EL18 kveld 0 m 95 km/t 110 km/t Persontog, EL18 natt 365 m 95 km/t 110 km/t Persontog, Lokal dag 4462 m 40 km/t 40 km/t Persontog, Lokal kveld 940 m 40 km/t 40 km/t Persontog, Lokal natt 826 m 40 km/t 40 km/t 3.2 Veitrafikk På sine hjemmesider har statens vegvesen oppgitt en ÅDT på 3600 for Fv 44 og en ÅDT på 200 for Fv 66. Dersom disse skaleres fram til 2024 med en vekstfaktor på 2 %, får vi en ÅDT på 4476 for Fv 44 og 249 for Fv 66. Vegvesenet oppgir 10 % tunge kjøretøy og en fartsgrense på 30 km/t for Fv66. På Fv 44 oppgir vegvesenet 13 % tunge kjøretøy og en fartsgrense på 60 km/t. I tabellen nedenfor er det gitt en oppsummering av trafikktallene som er lagt til grunn. 4 NTP Nasjonal Transport Plan, Samferdselsdepartementet RIA RAP november 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 Tabell 3: Trafikktall ved Lagårdsveien 32 år 2024 Veistrekning ÅDT % andel tungtrafikk Fartsgrense km/t Fv % 60 km/t Fv % 30 km/t Prosentvis døgnfordeling er hentet fra veilederen til T 1442 utarbeidet av Miljøverndepartementet 5 og er gjengitt i tabell 4. Tabell 4: Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet for de 3 gruppene Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Dag (07-19) 75 % 84 % 58 % Kveld (19-23) 15 % 10 % 22 % Natt (23-07) 10 % 6 % 20 % For Fv 44 og Fv 66 er døgnfordelingen i gruppe 1 benyttet. 4 Kartgrunnlag Beregningene er gjort med utgangspunkt i digitalt kart mottatt fra infoland den Beregninger Beregningsverktøy Programmet Cadna/A versjon er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode 6. Usikkerheten i beregningsmetoden er ca +/ 2 til 3 db. Beregningsforutsetninger Beregningshøyde støysonekart: 4 m over bakken Gridoppløsning støysonekart: 2x2 m Lydabsorpsjon mark: 1 Antall refleksjoner: 2 Beregning av jernbanestøy og vegtrafikkstøy er utført uten fasaderefleksjoner fra bygningens egen fasade i henhold til T Veileder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) 6 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet RIA RAP november 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 6 Støysonekart Ved sammenslåing av overlappende lydkilder anbefaler T 1442 at det benyttes inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 1 for å sikre at støykravene tilfredsstilles. Våre beregninger viser midlertid at delbidraget fra jernbanen er dominerende ved boligene slik at dette ikke vil være nødvendig. Delbidraget fra jernbanen ligger db over delbidraget fra veitrafikken ved boligene. Det er derfor presentert støy mot grenseverdien for jernbane i T Gjennomsnittsnivå Støysonekart for gjennomsnittsnivå (L den )er beregnet for jernbane og veitrafikk i 4 meters høyde over bakken (vedlegg 1 A). Jernbanestøy og veitrafikkstøy er beregnet hver for seg og deretter summert med korreksjon for at veitrafikkstøy har strengere grenseverdi en jernbanestøy. Støysonekart med gjennomsnittsnivå fra vei og jernbane viser at mange av de nye boligene ligger i gul sone. Enkelte av boligene ligger også i rød sone. To av tre lekeplasser ligger i gul sone og må skjermes for å oppnå tilfredsstillende lydnivå. Skjermingstiltak kan prosjekteres av Multiconsult dersom ønskelig. Maksimalnivå Ettersom at det er mer en 10 hendelser per natt er det beregnet støysonekart for maksimalnivå (L 5AF ) for støy fra jernbanen og vei i 4 meters høyde over bakken (vedlegg 1 B). Støy fra jernbane og vei er beregnet hver for seg og deretter summert med korreksjon for at støy fra vei har strengere grenseverdier enn jernbane. Støysonekart for L 5AF viser at boligene ligger i gul sone. Enkelte boliger ligger også i rød sone. Vurdering av støysone og kart Både støysonekart med maksimalnivå og med gjennomsnittsnivå for jernbanestøy viser at boligene ligger i gul og rød sone. Rød sone er en sone som ikke egner seg til støyfølsomt bruksformål. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 7 Fasadetiltak I følge NS 8175 gjelder krav om innendørs støy fra utendørs lydkilde på 30 dba gjennomsnittsnivå (L p,a,24h ) i soverom og oppholdsrom og 45 dba maksimalnivå (L p,af,max ) i soverom på nattestid. Fasaden må være god nok til å oppnå mindre enn 30 dba gjennomsnittsnivå (L p,a,24h ) i soverom og oppholdsrom og 45 dba maksimalnivå (L p,af,max ) i soverom på nattestid. Soverom må ligge langs fasaden som vender bort fra jernbanen. Dersom ønskelig kan Multiconsult utføre beregninger av innendørs lydnivå når en mer detaljert plan for oppbygging av fasade og rominndeling foreligger på et senere tidspunkt. 8 Uteareal For lydnivå på uteareal fra utendørs støykilder angir NS 8175 en grenseverdi på 58 dba for jernbanestøy. Uteoppholdsarealet til boligene bør ligge på sørvestsiden av boligene, bak husene i forhold til jernbanen. Det må påberegnes skjerming av uteplass for enkelte av boligene. Om det er ønskelig kan Multiconsult utføre mer detaljerte beregninger på skjermingstiltak. Det må også påberegnes skjermingstiltak på lekeplasser som sikrer støynivå under nedre grense for gul støysone som er 58 dba i dette tilfellet RIA RAP november 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 9 Konklusjon Multiconsult har utført beregninger av støynivå fra jernbane og vei for bygging av boliger på Åsatua i Egersund. Beregningene viser at boligene ligger i gul og rød støysone etter retningslinjen T Rød støysone er en sone som ikke egner seg til støyfølsomt bruksformål. Det kan ikke anbefales oppføring av nye boliger i rød sone, men det kan vurderes: Endinger i bebyggelsesplanen Endre formål for bygninger i rød sone til for eksempel kontor eller næring. Gul sone en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For å oppnå tilfredsstillende lydforhold kan uteoppholdsarealet plasseres på sørvestsiden av boligene. Det må også påregnes skjerming av enkelte uteplasser. I tillegg må boligene ha en tilstrekkelig god nok fasade for å oppnå L p,a,24h < 30 db i soverom og oppholsrom, og L p,af,max < 45 db i soverom på nattestid. Detaljerte vurderinger av skjerming og fasadetiltak kan gjøres i senere fase. 10 Vedlegg Vedlegg 1 A: Vedlegg 1 B: Støysonekart for jernbanestøy og veitrafikkstøy L den i 4 m høyde Støysonekart for jernbanestøy og veitrafikkstøy L 5AF i 4 m høyde RIA RAP november 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 6

7 = 58 db = 63 db = 68 db = 73 db = 78 db = 83 db = 88 db = 93 db Seglem & Åse Åsatua Støysonekart, ÅDT for 2024 Jernbane og veitrafikk Lydnivå Lden i db(a) Multiconsult AS Rigedalen Kristiansand Tlf.: Beregningshøyde 4 m over terreng Dato Oppdragsnr Fag Målestokk Akustikk - Orginalformat A3 Utarbeidet av KIE Vedlegg 1-A

8 = 75 db = 80 db = 85 db = 90 db Seglem & Åse Åsatua Støysonekart, ÅDT for 2024 Jernbane og veitrafikk Lydnivå L5AF i db(a) Multiconsult AS Rigedalen Kristiansand Tlf.: Beregningshøyde 4 m over terreng Dato Oppdragsnr Fag Målestokk Akustikk - Orginalformat A3 Utarbeidet av KIE Vedlegg 1-B