SEPTEMBER 2012 WETO EIENDOM AS DJUPVIKA VURDERING AV STØYFORHOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEPTEMBER 2012 WETO EIENDOM AS DJUPVIKA VURDERING AV STØYFORHOLD"

Transkript

1 SEPTEMBER 2012 WETO EIENDOM AS DJUPVIKA VURDERING AV STØYFORHOLD

2

3 ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF WWW cowi.no SEPTEMBER 2012 WETO EIENDOM AS DJUPVIKA VURDERING AV STØYFORHOLD OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. RAP002 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Marianne Solberg KONTROLLERT Kjell Nordmark GODKJENT Marianne Solberg

4

5 DJUPVIKA 5 INNHOLD 1 Forord 7 2 Sammendrag 9 3 Forskrifter og grenseverdier Støy fra veitrafikk Støy fra småbåthavn Støy fra næringsvirksomhet Støy fra tekniske installasjoner Støy fra ballbinge 12 4 Beregninger av støy fra veitrafikk Underlag og metode Vegtrafikk 13 5 Beregningsresultater og vurderinger Støy fra vegtrafikk ved bebyggelse i området Støy fra småbåthavn Næringsvirksomhet Erfaringsdata for støy fra ballbinger 17

6

7 DJUPVIKA 7 1 Forord I forbindelse med reguleringsplan for utbygging av hytteområde i Djupvika i Åsenfjorden er det vurdert støy fra veitrafikk, planlagt småbåthavn, støy fra ballbinge og støy fra restaurant på moloen i tilknytning til småbåthavnen. Hytteområdet skal utvides med 94 nye hytter, samt båthavn og restaurant. Strekningen som skal vurderes med hensyn på støy fra veitrafikk starter ved Voll langs FV102, FV103 og videre langs privat veg fra Undlinan og til planområdet. VOLL DJUPVIKA UNDLINAN Figur 1- Vegstrekning, fra Voll(A) videre til Undlinan (B) og til Planområdet Djupvika (C).

8 8 DJUPVIKA Figur 2- Privat veg fra Undli til Planområdet Figur 3 Plassering av ulike arealer i Djupvika

9 DJUPVIKA 9 2 Sammendrag Ingen av eksisterende boliger/fritidsboliger eller planlagte fritidsboliger langs privat veg fra Undli til planområdet vil ha støynivåer utendørs på uteområder eller fasader som ligger over L den = 55 db fra veitrafikk. Utbyggingen av hytter i Djupvika vil ikke gi merkbar økning i støynivå for eksisterende bebyggelse langs Fv 102 og Fv 103 fra Voll. Beregninger av støy fra fritidsbåter viser at ingen av fritidsboligene er beregnet til å overskride grenseverdien for maksimalt lydnivå på L pa,max = 70 db. For de fleste av fritidsboligene er det beregnet maksimalt lydnivå over 40 db (grense for godt hørbar båtstøy). Ved etablering av restaurant på moloen i tilknytning til småbåthavnen bør plassering av støyende kilder og uteservering vurderes i forhold til å oppnå minst mulig støysjenanse mot nærliggende hyttebebyggelse. For å oppnå minst mulig støysjenanse fra en eventuell ballbinge bør det velges en type ballbinge med materiale som gir lavest mulig støygenerering. Ballbingen bør plasseres så langt unna nærmeste fritidsboliger som mulig. Evt. lokal skjerming kan benyttes for å redusere støynivået ved nærmeste naboer.

10 10 DJUPVIKA 3 Forskrifter og grenseverdier 3.1 Støy fra veitrafikk Retningslinjene T-12 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging fra Miljøverndepartementet angir grenseverdier for støy på utearealer. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for sonedeling er angitt i Tabell 1 under. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10dB og 5dB ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld.

11 DJUPVIKA 11 Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over et år, som angitt i definisjonen av L den og L night i T-12. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. Definisjon i kap. 6 i T-12. L 5AF er statistisk maksimalt støynivå som forekommer i 5 % av hendelsene. Grenseverdien gjelder ikke for en enkel hendelse, men for flere, minst 10 hendelser i løpet av nattperioden kl Grenseverdien for maksimalt støynivå utenfor soverom lar seg imidlertid vanskelig oppfylle når bygget står nært inntil en trafikkert vei. Man vil da gjennomføre tiltak på fasade slik at grenseverdier for innendørs støynivå overholdes. For innendørs støy fra utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygninger gjelder krav i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C. Retningslinjen er ment som grunnlag for kommuner ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Veileder til T-12, TA-2115 sier at når tiltaket gir merkbart økt støynivå (over 3 db økning) og medfører at anbefalte grenser overskrides bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. 3.2 Støy fra småbåthavn Det er ikke gitt grenseverdier for støy fra småbåttrafikk i T-12, men veileder til T-12 anbefaler å ta utgangspunkt i anbefalte grenser for vegtrafikk, hhv. L den = 55 db og L 5AF = 70 db. 3.3 Støy fra næringsvirksomhet I TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy arealplanlegging (T-12) er støykonflikter i forhold til serveringssteder beskrevet. Musikkanlegg er ikke betraktet som en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen, og lyd fra musikkanlegg er derfor ikke regulert av teknisk forskrift. Kommunen kan regulere forholdet ved bruk av kommunehelsetjenesteloven dersom støyen vurderes som helseskadelig. I tilknytning til denne type lokaler er det knyttet en rekke ulike støykilder: Støy fra varelevering Støy fra uteservering Støy fra gjester Støy fra musikkanlegg Støy fra kjøkken/danselokale som forplantes ut gjennom åpne vinduer/dører eller gjennom vegger/etasjeskiller.

12 12 DJUPVIKA I TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy arealplanlegging (T-12) er støykonflikter i forhold til serveringssteder beskrevet. Avsnitt 8.3 Serveringssteder: Serveringssteder med dansemusikk eller nattåpent gir ofte støykonflikt om den er lokalisert nærmere boliger enn ca. 100 m. Forstyrrelser av søvn og hvile er vanlig. 3.4 Støy fra tekniske installasjoner Tekniske installasjoner i restaurantbygg, m.m. kan forårsake støyproblemer for naboer. Typiske kilder som kan gi støyproblemer i tilknytning til denne type bygg er: Strømaggregater Kjøleanlegg Varmepumper Ventilasjonsanlegg/vifter 3.5 Støy fra ballbinge I forbindelse med ballbinger er stemmebruk og teknisk støy fra ball og binge hovedkildene for støy, jfr. Sitat fra Helsedirektoratets Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. 2006, rev. 4/2009: "I forbindelse med ballbinger er det to hovedkilder til støy. Den ene, stemmebruk, er det ikke ønskelig å regulere. Den andre kilden, impulslyder som oppstår når ballen treffer inngjerdingen, kan reguleres fordi kilden er teknisk og det foreligger visse muligheter for avbøtende tiltak." Det foreligger derfor naturlig nok ikke retningslinjer med grenseverdier for rop fra lekende barn. I veilederen gis følgende erfaringsdata og anbefalinger vedrørende ballbinger: "Med hensyn til impulslyder fra ballbinger er det erfaringsmessig få/ingen støyklager når maksimalt støynivå er under 60 db ved nærliggende boligfasade." "Støynivået fra ballspill i ballbinger bør på uteplass og utenfor rom i nærliggende bebyggelse til støyfølsom bruk, ikke overskride maksimalt A-veid lydnivå LpAmaks 60". "Aktivitet i perioden kl vil være til ekstra stor sjenanse for nærliggende boligbebyggelse og bør ikke forekomme. Kravet til stillhet etter kl 2300 kan være i seneste laget med tanke på små barns leggetid."

13 DJUPVIKA 13 4 Beregninger av støy fra veitrafikk 4.1 Underlag og metode Beregning av vegtrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet Cadna/A versjon 4.2. I beregningene er det benyttet digitalt kartunderlag for området og situasjonsplan mottatt fra arkitekt Beregninger av støynivå fra veitrafikk på uteareal er utført i høyde 4,0 meter over terreng. Beregningene er gjort med 2 refleksjoner. På grunn av stor andel reflekterende vannflate, bergvegger og svaberg er bakken satt reflekterende i beregningene. 4.2 Vegtrafikk Trafikktall er hentet fra rapport "Vurdering av trafikk og vegforhold langs FV102/103 fra Voll og privat veg fra Undli til planområdet i Djupvika" datert august 2012 fra COWI AS. Trafikktallene benyttet i vurderingene er gitt i figur 4 og tabell 2. Figur 4 - Fremtidig ÅDT

14 14 DJUPVIKA Tabell 2 - Oversikt over dagens- og fremtidig ÅDT Strekning ÅDT 2012 ÅDT 2024 FV102 fra Voll til kryss mellom FV102/FV103: FV103 fra kryss mellom FV102/FV103 og fram til kryss ved Undlinan: 500 kjt/døgn 545 kjt/døgn 80 kjt/døgn 100 kjt/døgn Privat veg fra Undlinan til Djupvika 30 kjt/døgn 45 kjt/døgn Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til trafikkdataene. Imidlertid skal det relativt store feil i trafikkmengdene for at det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå. For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, L den, er det nødvendig med tidsfordeling av trafikken. Det er brukt typisk tidsfordeling for byvei for privat veg. Det er tatt hensyn til veiens helningsgradient i støyberegningene.

15 DJUPVIKA 15 5 Beregningsresultater og vurderinger 5.1 Støy fra vegtrafikk ved bebyggelse i området Det er foretatt beregninger av støynivå ved nærliggende boliger etter planlagte utbygging av hytter i Djupvika. Resultatene for bebyggelse langs privat veg til Djupvika er vist i vedlegg 1 med støysonekart etter planlagt utbygging. Ingen av eksisterende boliger/fritidsboliger eller planlagte fritidsboliger langs privat veg fra Undli til planområdet vil ha støynivåer utendørs på uteområder eller fasader som ligger over L den = 55 db fra veitrafikk. Økningen i ÅDT for vegstrekning mellom Voll og kryss mellom Fv102/103 fra ÅDT 500 til ÅDT 545 er så liten at den vil gi endringer i støynivå på < 1 db. Økningen i ÅDT for vegstrekning mellom kryss mellom Fv102/103 og til kryss ved Undlinan fra ÅDT 80 til ÅDT 100 er også så liten at den kun vil gi endringer i støynivå på inntil 1 db. Utbyggingen av hytter i Djupvika vil altså ikke gi merkbar økning i støynivå for eksisterende bebyggelse. 5.2 Støy fra småbåthavn Typiske støynivåer I følge veileder til T-12 vil støynivå fra hurtigbåter med store hurtiggående dieselmotorer (25-45 knop) ligge i området db i en avstand på 100 m fra trasé. Fritidsbåter med effektiv lyddempning kan ved fullt motorpådrag gi støynivåer fra 65 db (små motorer) til 70 db (store motorer) i en avstand på 25 m fra trasé Ekvivalent støynivå Tettheten av båttrafikk ved småbåthavnen vil være så liten midlet over et år at man kommer under ekvivalent grenseverdi på L den = 55 db gitt i T-12 (også anbefalt for småbåttrafikk i veileder til T-12).

16 16 DJUPVIKA Maksimalt støynivå Grenseverdi for maksimalt lydnivå, L 5AF = 70 db er den grensen som vil kunne bli overskredet i tilknytning til småbåttrafikk. Basert på erfaringstall fra T-12 vil man for fritidsboliger som ligger nærmere enn 25 m fra trasé for småbåttrafikk/fritidsbåter risikere at anbefalt grenseverdi for maksimalt støynivå overskrides. For hurtiggående båter vil grenseverdien kunne overskrides i en avstand på 100 m fra trasé. Avstand fra nærmeste fritidsbolig til småbåthavnen er ca. 125 m. Støy fra småbåttrafikk avhenger også av hastigheten til båtene. I en småbåthavn må man forvente at fartsgrensen på 5 knop overholdes (som regel er farten mindre enn 5 knop). Selv om grenseverdiene er oppfylt vil støy fra småbåter/fritidsbåter, spesielt i sommerperioden, kunne gi sjenanse. Grensen for godt hørbar båtstøy (ødeleggelse av stillhet) er i veileder til T-12 anslått til 40 db. Et støynivå på 40 db vil kunne forekomme i en avstand på 470 m fra trasé for liten utenbordsmotor, og i en avstand på 600 m fra trasé for stor motor. Vedlegg 2 viser et støysonekart for en fritidsbåt med fullt motorpådrag ved småbåthavnen. Støysonekartet viser at ingen av fritidsboligene er beregnet til å overskride grenseverdien for maksimalt lydnivå på L pa,max = 70 db. For de fleste av fritidsboligene er det beregnet maksimalt lydnivå over 40 db (grense for godt hørbar båtstøy). Støy fra tauverk og vindsus i rigger på seilbåter kan på dager med vind være merkbar. Det er ikke gjort noen beregninger av dette, men denne støyen vil sannsynligvis ikke medføre at grenseverdier overskrides. Støy fra småbåthavnen vil naturlig nok være mest fremtredende om vår, sommer og høst. 5.3 Næringsvirksomhet I dette tilfellet vil restauranten ligge i en avstand på ca. 230 m fra nærmeste hyttenabo. Type og plassering av støyende kilder må vurderes med hensyn på støy mot nærliggende hyttenaboer. Uteservering og evt. støyende utstyr er en fordel om plasseres slik i forhold til restaurantbygg at man oppnår mest mulig skjerming for nærliggende hyttenaboer. Detaljerte vurderinger ifht denne type kilder må gjøres når man har oversikt over aktuelle kilder.

17 DJUPVIKA Erfaringsdata for støy fra ballbinger Helsedirektoratets Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg gjengir målt maksimalt støynivå fra ball som treffer vant som funksjon av ballhastighet. På side 12 i denne veilederen angis at høyeste ballhastighet er 40 km/t for barn og 80 km/t for ungdommer og voksne uten spesiell balltrening. Maksimalt støynivå i 10 m avstand er henholdsvis ca. 68 og 78 dba. Måledata viser stor spredning, og type ballbinge er ikke angitt. Data gitt i Støy fra ballbinger, SINTEF Notat 90-NO04021, viser eksempler på ballbinge (Scansis Løkka i tre og stål) i avstand 10 m maksimalnivå 71 dba for barn og 77 dba for voksne. Basert på data fra SINTEF er minste avstand for maksimalnivå lavere enn 60 dba 35 m for barn og 71 m for voksne for denne typen ballbinge. Det må velges en type ballbinge med materiale som gir lavest mulig støygenerering. Ballbingen bør plasseres så langt unna nærmeste fritidsboliger som mulig. Dersom en ballbinge tilsvarende Scansis Løkka, som beskrevet over, benyttes bør ballbingen plasseres i en avstand på minst 71 m fra nærmeste fritidsbolig. Evt. lokal skjerming kan benyttes for å redusere støynivået ved nærmeste naboer.

18 Djupvika Høyde: 4 m.o.t. Støykilde: Privat veg inn til Djupvika Rutenett: 5m x 5m Lydnivå Lden etter utbygging av hytteområdet i Djupvika Målestokk 1 : db 35.0 db 40.0 db 45.0 db 50.0 db 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db 75.0 db 80.0 db 85.0 db Road Building Contour Line Building Evaluation Calculation Area Kunde: Weto Eiendom AS Prosjektnr: Tegningsnr: X4001 Utarbeidet: solb Kontrollert: kno Djupvika1.cna V

19 Djupvika Støykilde: Maksimalt lydnivå fra fritidsbåt ved fullt motorpådrag Høyde: 4 m.o.t. =40 db =55 db =70 db Rutenett: 5m x 5m Lydnivå LpA,max : Målestokk Kunde: Weto Eiendom AS Prosjektnr: Tegningsnr: X5001 Utarbeidet: solb Kontrollert: kno Djupvika båthavn.cna V Point Source Road Building Contour Line Receiver Building Evaluation Calculation Area