ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

Transkript

1 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Definisjoner Utendørs støynivå Innendørs støynivå 5 3 STØYBEREGNINGER Grunnlag og beregningsmetode Trafikktall Jernbane Usikkerhet 7 4 RESULTATER OG VURDERINGER Støysonekart Dagens situasjon Fremtidig situasjon 8 5 VEDLEGG 10 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 01 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Eli-Anne Marthinsen KONTROLLERT Runar Simonsen GODKJENT Kristine Borgersen

2 2/10 ROLIGHETEN SAMMENDRAG Støyberegningene for fremtidig situasjon viser at alle de nye boligene vil ligge utenfor gul støysone, bortsett fra én firemannsbolig som vil ligge delvis i gul og hvit støysone. Bygget vil ha tre stille sider med støynivå tilfredsstillende under grenseverdien. Det vil ikke være nødvendig med avbøtende støytiltak, såfremt de berørte boenhetene planlegges med oppholdsrom, soverom og eventuelle balkonger mot stille sider. Det anbefales at rom som bod, bad, gang o.l. rom med funksjoner som ikke er støyømfintlige plasseres mot den støyutsatte fasaden. Alle de nye boligene vil ha tilgang til uteoppholdsareal på bakkeplan der støynivåer er under gjeldende grenseverdi. Krav til innendørs støynivå vil mest sannsynlig være ivaretatt med standard ytterveggkonstruksjon og uten spesielle lydkrav til vinduer. Dette må endelig kontrolleres ved byggesak. 1 BAKGRUNN Det er igangsatt reguleringsplanarbeid for utbygging av ca. 150 boliger på Roligheten i Sarpsborg. I den forbindelse har COWI fått i oppdrag å gjennomføre en støyvurdering som skal belyse dagens situasjon uten utbygging, fremtidig situasjon med utbygging, samt fremlegge nødvendige føringer og behov for avbøtende støytiltak. Østfoldbanen, Østre linje, går forbi planområdet i nord. Hovedkildene for støy mot planområdet er Iseveien (Rv111), Gamle Isevei og Brusemyrveien. Oversikt over planområdet uten utbygging er vist i Figur 1. Planområdet med utbygging er vist i Figur 2. Figur 1: Oversikt over planområdet uten utbygging.

3 ROLIGHETEN 3/10 Figur 2: Oversikt over planområdet med utbygging. Hentet fra foreløpig illustrasjonsplan, FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2.1 Definisjoner Lden er et A-veid ekvivalent lydnivå over et døgn, bestående av dag (day, d), kveld (evening, e) og natt (night, n). Dag er definert i tidsrommet 07 19, kveld med ekstra tillegg på +5 db, og natt med ekstra tillegg på +10 db. Beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L5AF er det statistiske maksimale (øyeblikkelige) lydnivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Måles med tidskonstant "Fast" på 125 ms. Grenseverdien gjelder der det er 10 eller flere hendelser som overskrider grenseverdien i nattperioden. LpA,T er det ekvivalente lydnivået som er et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, for eksempel 1/2 time, 8 timer, 24 timer. LAF,max er det maksimale lydnivået som er et mål for de høyeste, vanlige toppene i en varierende støy. Grenseverdien gjelder der det er 10 eller flere hendelser som overskrider grenseverdien i nattperioden. ÅDT Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn, regnet over et år.

4 4/10 ROLIGHETEN 2.2 Utendørs støynivå Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, angir anbefalte grenseverdier for utendørs støynivå. Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Kriterier for støysoneinndeling fra T-1442/2012 er angitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling ihht T-1442/2012 Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som er lite egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ingen særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Retningslinjens grenseverdier ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse eller støyende virksomhet er gjengitt i Tabell 2. Støyfølsom bebyggelse omfatter boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tabell 2 Høyeste anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse eller støyende virksomhet. Alle tall oppgitt i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei Lden 55 db L5AF 70 db Støynivået skal beregnes for situasjonen minst 10 år frem i tiden.

5 ROLIGHETEN 5/10 Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt som overskrider grenseverdien, og ikke enkelthendelser. 2.3 Innendørs støynivå Retningslinjen T-1442 angir at grenseverdier for lydklasse C i NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" skal ligge til grunn ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse og nye støykilder som forårsaker støy i eksisterende boliger. Grenseverdier for lydklasse C i NS 8175:2012 er minimumskrav for å oppfylle teknisk forskrift, TEK 10. Innendørs grenseverdi for støy fra utendørs lydkilder i henhold til NS 8175:2012 for boliger er vist i Tabell 3. Tabell 3 Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid lydtrykknivå i boliger fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Lydklasse C I oppholds- og soverom Lp,A,24h (db) 30 I soverom Lp,AFmax (db) natt, kl Kravet til maksimalt lydtrykknivå gjelder steder med stor trafikk om natta, ti hendelser eller flere, og ikke enkelthendelser. 3 STØYBEREGNINGER 3.1 Grunnlag og beregningsmetode Støyberegningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy ved hjelp av støyberegningsprogrammet CadnaA versjon 4.4. Digitalt kartgrunnlag av området og foreløpig illustrasjonsplan fra er benyttet som grunnlagsmateriale i støyberegningsmodellen. Støysonekartene er beregnet med rutenett i avstand 2x2 meter og i høyde 4 meter over terreng. Det er modellert med myk mark, dvs. markabsorpsjon = 1. Beregningene er gjort med refleksjoner av andre orden. Det er tatt hensyn til veienes helningsgradienter i støyberegningene.

6 6/10 ROLIGHETEN 3.2 Trafikktall Trafikktall for Iseveien (Rv111), Gamle Isevei og Brusemyrveien er hentet fra trafikkanalyse utført av COWI i oktober Støy fra øvrige veier anses som neglisjerbart mot planområdet. Trafikktallene er fremskrevet til år 2025 for å gi et relevant sammenligningsgrunnlag av fremtidig situasjon med og uten utbygging. Dette er også i tråd med retningslinjen T-1442 som sier at støynivået skal beregnes for situasjonen minst 10 år frem i tiden. Det gjøres oppmerksom på at trafikktallene legger til grunn 0-vekst fra i henhold til målsetningene i Bypakke for Nedre Glomma. Det er planlagt innføring av bompenger fra og med år 2017, i tillegg er det i bypakken planlagt økt satsing på kollektivtrafikk. Målet er at all vekst i persontrafikk skal tas som gang/sykkel og med kollektivtrafikk. Det er lagt til grunn en andel tungtrafikk som er hentet fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB). Tabell 4 - Benyttede trafikktall for veier Vei Dagens situasjon Fremtidig situasjon Andel tungtrafikk Hastighet (km/t) ÅDT2025 ÅDT2025 Iseveien (Rv111) del 1 Iseveien (Rv111) del % % 50 Gamle Isevei % 50 Brusemyrveien % 50 Det gjøres oppmerksom på at trafikktallene er estimerte verdier, og at det dermed knyttes en viss usikkerhet opp mot disse. Beregningsteknisk er det derimot akseptabelt med noe usikkerhet i trafikkdataene da det skal relativt store feil i trafikkmengdene før det slår ut på de beregnede støyverdiene. For eksempel gir en fordobling/halvering av ÅDT en endring på +/- 3 db på ekvivalent støynivå, Lden. Beregning av Lden forutsetter en tidsfordeling av trafikken over døgnet. I tråd med M-128, veileder til T-1442, er det benyttet typisk trafikkfordeling for riksvei for Iseveien, og trafikkfordeling for byvei for øvrige veier.

7 ROLIGHETEN 7/ Jernbane Nord for planområdet ligger jernbanestrekningen Østre linje. I følge tilgjengelige trafikktall på er det ingen ordinær jernbanetrafikk langs denne strekningen forbi planområdet per i dag. I følge Jernbaneverket vil sporet kun benyttes til visitasjonskjøring med lastetraktor, og i de neste to årene vil sporet benyttes til prøvekjøring i forbindelse med prøving/testing av det nye signalsystemet ERTMS. Hyppigheten av dette er uklart og vil være av sporadisk karakter, noe som er vanskelig å ta høyde for i støyberegninger. Det foreligger i tillegg en konseptvalgutredning (KVU) fra Jernbaneverket for ICstrekningen Oslo-Halden, datert 16.februar Denne belyser hvilke konsepter og tiltak som anbefales gjennomført knyttet til fremtidig jernbanetrafikk på Østfoldbanen, deriblant Vestre og Østre linje. Utredningen viser at en avlastning av Vestre linje med gjennomgående godstransport på Østre linje kan være aktuelt i rushtid, med 1 godstog i timen i hver retning. Dette anses som en relativt liten mengde sett over døgnet. En slik avlastning vil sannsynligvis ikke være aktuelt før i 2040, da det fremkommer at kapasiteten på Vestre linje er tilstrekkelig frem til Behovet vil for øvrig være markedsstyrt og avhenge av etterspørselen. På bakgrunn av disse opplysningene anses derfor ikke støyberegninger for jernbanen som aktuelt. 3.4 Usikkerhet I henhold til nordisk beregningsmetode er beregningene i CadnaA gjennomført for en værsituasjon hvor det er en svak medvindkomponent på 0 3 m/s fra kilde til mottaker eller tilsvarende lydforplantningsforhold med svak positiv temperaturgradient (svakt økende lufttemperatur med høyden over mark). Beregningene tar derfor ikke høyde for avvik i meteorologiske forhold som kan påvirke støyutbredelsen, f.eks. annen vindretning, høyere vindstyrke, snø på bakken o.l. Opplevd støynivå kan derfor i perioder være høyere eller lavere enn det som vises i støysonekartene. Beregningsteknisk kan det regnes med en usikkerhet på mellom 1-3 db. 4 RESULTATER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Støysonekart i vedlegg X001 og X002 viser støysoner i høyde 4 meter over terreng for dagens og fremtidig situasjon. Tallene i sirklene på fasadene på de mest støyutsatte byggene viser høyeste støynivå på fasade uavhengig av etasje.

8 8/10 ROLIGHETEN 4.2 Dagens situasjon Støysonekartet i vedlegg X001 viser at størsteparten av planområdet har støynivåer Lden under grenseverdien på 55 db uten utbygging. Se Figur 3. Gul støysone strekker seg ca meter inn på planområdet fra veiens senterlinje. Enkelte eksisterende bygninger nær Gamle Isevei vil ligge i gul støysone. Figur 3: Utklipp fra støysonekart X001, støynivå L den for dagens situasjon uten utbygging. 4.3 Fremtidig situasjon Støysonekartet i vedlegg X002 viser at alle de nye boligene vil ligge utenfor gul støysone, bortsett fra én firemannsbolig mot Gamle Isevei som vil ligge delvis i gul og hvit støysone. Se Figur 4 og 5.

9 ROLIGHETEN 9/10 Figur 4: Utklipp fra støysonekart X002, støynivå L den for fremtidig situasjon med utbygging. Figur 5: Firemannsbolig som vil ligge delvis i gul og hvit støysone for Lden. Det er kun fasaden mot sør som vil få støynivå 1 db over grenseverdien på Lden = 55 db. Bygget har dermed tre stille sider med støynivå tilfredsstillende under grenseverdien. Dersom de berørte boenhetene planlegges med oppholds- og soverom mot stille sider er det ikke nødvendig med støyavbøtende tiltak. Det anbefales at rom som bod, bad, gang o.l. rom med funksjoner som ikke er støyømfintlige plasseres mot den støyutsatte fasaden. Eventuelle balkonger må legges til stille sider på dette bygget for å unngå støytiltak. Beregninger av maksimalnivå L 5AF gir mindre enn 10 hendelser som overskrider grenseverdien på natt, slik at krav til maksimalnivå ikke er gjeldende.

10 10/10 ROLIGHETEN Alle de nye boligene vil ha tilgang til uteoppholdsareal på bakkeplan med støynivåer under gjeldende grenseverdi, slik at støyskjerming ikke vil være nødvendig. Krav til innendørs støynivå vil mest sannsynlig være ivaretatt med standard ytterveggkonstruksjon og uten spesielle lydkrav til vinduer. Dette må imidlertid endelig kontrolleres ved byggesak, da innendørs støynivå er avhengig av planløsning, romvolum og størrelse på vinduer. 5 VEDLEGG X001 Støysonekart for dagens situasjon, 4 m.o.t. X002 Støysonekart for fremtidig situasjon, 4 m.o.t.