Duo Eiendomsutvikling AS. Beregning vegtrafikkstøy for Tangentunet i Verdal

Transkript

1 Duo Eiendomsutvikling AS Beregning vegtrafikkstøy for Tangentunet i Verdal Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Beregning vegtrafikkstøy for Tangentunet i Verdal Utgave/dato: 1/ Filnavn: Beregning vegtrafikkstøy for Tangentunet i Verdal.docx Arkiv ID Oppdrag: Støyberegning Tangentunet Støyberegning vegtrafikk Oppdragsleder: Trond Norén Avdeling: Støy og akustikk Sandvika Fag Skrevet av: Trond Norén Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Duo Eiendomsutvikling AS for beregning av støy for nytt boligprosjekt ved Tangenvegen i Verdal. Helge H Skjærpe har vært kontaktperson for oppdraget. Nils Sigurd Klykken har også deltatt i arbeidet på oppdragsgiversiden. Trond Norén har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Utgave 2 er oppdatert med beregninger som viser at støyskjerm mot nabotomten i syd ikke er nødvendig. Skjermen som settes opp langs tomtegrensen i syd starter ute ved E6 og avsluttes ved, og kobles sammen med, eksisterende skjerm mot E6 på naboeiendommen. Skjermløsningen i sammenkoblingspunktet er ikke kritisk så lenge høyden er som beskrevet. Justeringer av eksisterende skjerm på naboeiendommen for å møte ny skjerm kan justeres og tilpasses i retning mot E6 dersom dette er ønskelig. Sandvika, Trond Norén Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS Verdal kommunes støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Områdeforutsetninger Planlagte boliger Skjermingsalternativ rundt garasjebygg Skjermingstiltak på fasader Resultater og konklusjon Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse med regulering av nytt boligområde ved Tangenvegen i Verdal kommune, er engasjert for å utføre utendørs støyberegninger. Hensikten med støyberegningene er å vurdere støykonsekvensene av trafikkbelastningen fra E6 og Tangenvegen og hvilke tiltak som da er nødvendige for å sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for nytt boligfelt. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Noen tiltak er også simulert og anbefalt i rapporten. Støysonekartene er utarbeidet for en prognose til 2035, dvs. 20 år fram i tid. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av områdereguleringen. Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere. Utsnitt av influensområdet for reguleringsplanen er vist i Figur 1.1, med skisse over planområdet i figur 1-2. N Figur 1-1: Oversikt over området. Innrammet i blå farge. Boligområdet i syd, Tangenvegen 28 34E, nederst i kartet, er nå utbygd med støyskjerm mot E6. (Fra Finn.no)

6 5 N Figur 1-2: Foreløpig områdeplan med garasjer som støyskjerm mot E6. Trafostasjon i nord. E6 strekker seg langs området i vest og er sammen med Tangenvegen i øst, de dominerende støykildene i området. Kommende boliger er vist med gul farge på illustrasjonen, men er foreløpig et forslag som kan bli justert mht. støy m.m.

7 6 2 REGELVERK 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2-1 Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær veg. I T-1442 står følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør

8 7 støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for blant annet planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at eventuelt avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. I henhold til Tabell 3 i T-1442, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. I henhold til T-1442 punkt om støyende virksomhet står det skrevet at kommunen bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i Tabell 3 i retningslinjen (gul støysone L DEN = 55 db, rød støysone L DEN = 65 db). Det samme gjelder endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart L DEN > 3 db for eksisterende bygninger med støyfølsomt formål. Denne regelen anvendes i gjeldende prosjekt for trafikkøkning på eksisterende veg grunnet utbygging i området. 2.2 NS 8175 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt både for nye og eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2 Utdrag av NS 8175, Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) Natt, kl

9 8 2.3 Verdal kommunes støybestemmelser Støy. S. 53 og s. 54 i kommuneplanen oppsummerer tiltak ved bygging i støyutsatte områder slik: Tiltak. Bestemmelser om at: Retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for planlegging av nye boliger og støyfølsom bebyggelse og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder. (Støyfølsom bebyggelse er definert i T-1442 kapittel 6 som bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. Lydkravene i teknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder.) Det betyr at området må ligge utenfor gul støysone eller at boliger og tilstrekkelig store uteområder må kunne få tiltak som bringer støy utenfor vinduer i støyfølsomme rom og på stille del av uteplasser hvor L DEN 55 db. Veilederen M128 gir føringer for hvor stor del av utearealet som bør ha L DEN 55 db, men kommunen fastsetter disse grensene. M128 foreslår som vanlige krav til størrelse på stille del av uteoppholdsareal: 30 m2 pr boenhet i leilighetsbebyggelse 50 m2 pr for annen bebyggelse. Minimum 6 m2 av disse skal være privat utendørsoppholdsareal.

10 9 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS versjon 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, det vil si uten fasaderefleksjon. Terreng er i henhold til beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Områder beliggende mellom støykoter beregnet ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 4 x 4 meter mellom beregningspunktene, hvilket er vurdert å være en god beregningsoppløsning med hensyn til prosjektets formål og detaljeringsgrad. Figur 3-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. Figur 3-1 Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi.

11 10 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1 Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 samt lokale trafikktall for Tangenvegen benyttet i tidligere støyrapporter for naboeiendommen. For Tangenvegen er dagens ÅDT estimert til 1000 av Verdal kommune i Dette er basert på trafikktelling med ÅDT = 550 i Trafikktallene er i 2014 noe lavere enn hva som var prognosen i 2007, dette er justert inn i beregningene. For støyberegningene er trafikktall for vegene fremskrevet til år 2035 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. Tabell 3-2 Fartsgrense og tungtrafikkandel på betraktede veger. Støykilde Fartsgrense [km/t] Dagens situasjon Situasjon etter utbygging i 2035 ÅDT TA [%] Fartsgrense [km/t] ÅDT TA [%] E Tangenvegen Det er fremtidig situasjon i 2035 som vil være dimensjonerende for støytiltak. Støysoner er derfor kun beregnet for Det er kun 1 db forskjell i nivåer relativt 2015, se figur Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

12 11 4 OMRÅDEFORUTSETNINGER Det er tatt hensyn til at boligområdet i syd, Tangenvegen 28 til 34E er utbygd og at skjerm mellom dette området og E6 er oppført og ledet ned mot opprinnelig støyskjerm som tidligere stoppet lengre syd. Det er foretatt en enkel oppmåling av skjerm på stedet som grunnlag for høyde på skjermen mot E6. Det nye, planlagte boligområdet i figur 1-1 er tenkt oppført med carporter/garasjer mot E6 for å utnytte støyskjermingseffekten dette vil gi. Innledende beregninger viste at ordinær høyde på carporter/garasjer ikke ville være tilstrekkelig for å få god nok støyskjerming fra E6. Disse beregningene viste også at det kom inn relativt mye støy i mellom garasjeanlegg og boliger fra E6 i nord og i syd. For å få tilfredsstillende støynivåer på uteplasser var det derfor nødvendig å sette støyskjerm langs tomtegrensene vinkelrett på E6. Lengden på disse skjermene samt garasjer fremgår av figur 3-2 og de er tatt med i noen av beregningene. 4.1 Planlagte boliger Det foreligger ikke planløsninger for byggeprosjektet på dette stadiet, men det er tenkt oppført boliger i 2. etasjer. 4.2 Skjermingsa lternativ rundt garasjebygg Innledende simuleringer viste at det ble uforholdsmessige høye garasjer dersom man skulle få fasader i 2. etasje ut av gul støysone for boliger i felt B3. Realistiske garasjehøyder vil ikke gi tilstrekkelig skjerming, men kan kombineres med lokale støyskjermer foran fasade som beskrevet under for å sikre L DEN < 55 db utenfor vindu i støyfølsomme rom. For å forbedre støyskjermingen fra garasjeanlegget alene har man 2 alternativer: 1. Hele garasjeområdet heves slik at området foran selve garasjene samt garasjene heves over eksisterende terreng. Boligene blir da liggende på eksisterende terreng som blir lavere enn innkjøringen til garasjene. 2. Garasjene utføres med en støyskjerm montert på toppen av garasjenes høyeste punkt. Støyskjermer på toppen av garasjen kan begrenses til et oppbygg på 1,0 m noe som tilsvarer absolutt kotehøyde på 7,0 m. Garasjene ser ut til å ligge på terrenget på kote 3,0 m. Med normal garasjehøyde på rundt 3 m betyr dette at et 1 m høyt «gjerde» eller «kant» på toppen av garasjen mot innkjørselen, hvilket gir kotehøyde 7,0 m for topp skjerm. Se figur 4-1. Det er forholdet mellom toppen av skjerm på garasjetaket og høyden på E6 sine kjørebaner som er avgjørende for skjermingseffekten på boligene og da primært på B3. Eksempelvis vil en heving av hele garasjeområdet med innkjørsel til kote 4,0 m bety at ekstra støyskjerm på toppen av garasjen kan reduseres. Det anbefales likevel et oppbygg på cm for å skjerme for støy som vil «rulle opp» over garasjetaket. I forhold til planforslaget ligger boligbygg B3 på kote 3 og det er forutsatt at dette er bakkenivå for simuleringene. En heving av B3 vil forverre støyforholdene for B3.

13 Skjermingstiltak på fasader Når man bygger etter TEK 10 er innvendige støyforhold alltid tilfredsstilt når fasadenivåene er mindre enn LDEN = 60 db på fasaden (62 db når det benyttes utvendig gips på fasaden i stedet for duk som vindsperre.) Med B3 på kote 3,0 m vil en støyberegning i 2,0 m høyde over bakkenivå være typisk for nivået 2/3 opp på vinduer i 1. etasje, mens 4,5 4,7 m er typisk 2/3 opp på vinduer i en 2. etasje. Det er her vist støysonekart og støy i hva som vil bli fasadepunkter med oppført bygg i 1,5 m høyde over bakkenivå, typisk for uteplasser, samt i 2,0 m og 4,0 m. Beregningshøyde på 4,0 m er standard for T Siden boligenes planløsninger og absolutte høyder ikke foreligger er det ikke hensiktsmessig å optimalisere støyskjermer langs tomtegrenser og på garasjer nå. Den optimaliseringen bør gjøres når etasjenes kotehøyder og boligenes plasseringer er mer fastsatt. En strategi for å sikre både innvendige støynivåer og krav til LDEN < 55 db utenfor vindu i støyfølsomme rom vil være å utstyre boligene nærmest E6 med en støyskjermet balkong foran fasadene i 2. etasje. Tradisjonelt tett rekkverk nederst med skyvbart glass øverst vil kunne gi tilfredsstillende støynivåer ved vinduer i fasaden bak balkongen. Så lenge støyfølsomme rom har minst et åpningsbart vindu mot stille side, dvs. LDEN < 55 db, så vil krav i T-1442 være tilfredsstilt. Et slikt konsept med rekkverk vil sannsynligvis derfor gi fleksibilitet mht. planløsningene, men man må uansett simulere dette når etasjehøyder, endelig boligplassering og planløsninger er gitt. Figur 4-1: Støyberegning i 4m beregningshøyde, fremskrevet til Gul (LDEN = 55 db) og rød (LDEN = 55 db) støykote sees. Ingen bygninger er tatt med, men garasjeanlegg i vest er antatt 3,0 m høyt og modellert med denne høyden. Lilla linje er støyskjerm. 7,0 m topp skjerm i nord, 8,0 m i syd og på garasjetak. Bygning B3 har behov for lokal skjerming i 2. etasje, men denne bygningen vil også gi skjermingseffekt for bakenforliggende bygninger.

14 13 Figur 4-2: Støyberegning i 1,5 m beregningshøyde, fremskrevet til Gul (LDEN = 55 db) og rød (LDEN = 55 db) støykote sees. Ingen bygninger er tatt med, men garasjeanlegg i vest er antatt 3,0 m høyt og modellert med denne høyden. Lilla linje er støyskjerm. 7,0 m topp skjerm i nord, 8,0 m i syd og på garasjetak. Med disse områdeskjermene, lilla linje, oppnås stille utearealer på bakkeplan. Går man ned på disse høydene eller reduserer lengdene får man problemer med for mye støy på både uteplasser og nordlige fasader av B3 og de to nordligste BB2 byggene. Merk at ytterligere simuleringer som er foretatt viser at man ikke kan gå ned på høyder i områdeskjermene uten at det lekker inn støy fra nord, mellom garasjeanlegg og transformator plassert ved den nordlige byggegrensen. I syd er støyskjermen tilpasset eksisterende skjerm ved boligfeltet. I syd er det ikke så kritisk hvordan eksisterende skjerm og ny skjerm møtes: Man kan her la eksisterende skjerm stå og føre ny skjerm sammen, eller man kan rette ut den tidligere skjermen slik at de møtes nærmere E6.

15 14 5 RESULTATER OG KONKLU SJON Beregningsresultatene er samlet i vedlegg B til E. Støyberegningene viser at man kan bygge omtrent som antydet, men at det må innføres noen skjermingstiltak: Områdeskjermer som vist er nødvendige for å sikre at støynivå på uteplasser og fasader kan tilfredsstilles I tillegg må 2. etasje mot E6 i B3 utstyres med tett balkong som støyskjerm for 2. etasje. Når området er ferdig bebygd vil B3 sammen med områdeskjermer gi tilstrekkelig støyskjerming for de andre byggene. Områdeskjermene er relativt høye, men det har sammenheng med at mye støy kommer også tangentielt inn i området fra nord. For denne støyen er plassering i boliggrensen ikke ideell, men må da kompenseres med lengde og høyde. Beregningene bør justeres og detaljeres litt mer når planarbeidet er kommet lengre og kotehøyder for etasjer og eksakt boligplassering er klart. Den kombinerte skjermingsløsningen med områdeskjermer og lokale skjermer gir relativt stor fleksibilitet mht. planløsningen, men det anbefales at man ikke legger soverom i 2. etasje i B3 på en slik måte at dette kun har soverom mot nord. Planløsningen bør dog foreligge skissemessig før ny, detaljert beregning utføres. Beregningshøyde L DEN 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T Beregningshøyde L DEN 1,5 meter over terreng benyttes for å vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Høyden på 2,0 m er tatt med da det er ca. 2/3 opp på vindu i 1. etasje. Støykoter er en linje trukket opp gjennom punkter med samme støynivå. Her i denne rapporten er beregnet støykoter for L DEN = 55 db = gul støykote og L DEN = 65 db = rød støykote. Området mellom gul støykote og rød støykote kalles også gul støysone, mens området mellom rød støykote og lydkilden kalles rød støysone. Resultatene presentert i Vedlegg B til D representerer den dimensjonerende situasjonen. Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Støykoter L DEN 4,0 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år Støykoter L DEN 2,0 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år Støykoter L DEN 1,5 meter over terreng etter utbygging. ÅDT tilsvarende år 2035 Støykoter L DEN 4,0 meter over terreng etter utbygging. Kun E6 som støykilde. ÅDT tilsvarende år 2035 Beregning i vedlegg E viser at E6 er den dominerende støykilden. Det er så vidt Tangenvegen skaper et lite område i gul støysone på hjørnet av B1, se vedlegg B. I praksis kan man sannsynligvis ignorere dette, ev. sette opp en kort levegg ved fasaden, i alle fall avvente til endelig plassering av bygninger og områdeplanering er ferdig prosjektert. Ved en suksessive utbygging av boligfeltet er det ikke alltid praktisk å bygge garasjeanlegg m/støyskjermende effekt før man bygger ut. Kun BB3 blir liggende i rød sone før

16 15 skjermingstiltak, resten av området i retning mot Tangenvegen blir liggende i gul og hvit støysone før skjermingstiltak. Kommunen kan tillate bygging i gul støysone og det er således mulig å bygge ut den østlige delen av området først for så senere å oppføre garasjer/skjermløsning. Dog anbefales at garasjer/skjermløsning oppføres før BB3 er innflyttingsklar.

17 16 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

18 17 VEDLEGG B E6 Støyberegning Duo Eiendom. Tangentunet i Verdal. Vegtrafikk Beregnet 4,0 m over bakkenivå. L DEN Skjerm: Bygninger: Støykoter: Gul støykote 55 db Rød støykote 65 db Oransje støykote 60 db Prosjekt: Dato: Sign. TN

19 18 VEDLEGG C E6 Støyberegning Duo Eiendom. Tangentunet i Verdal. Vegtrafikk Beregnet 2,0 m over bakkenivå. L DEN Skjerm: Bygninger: Støykoter: Gul støykote 55 db Rød støykote 65 db Oransje støykote 60 db Prosjekt: Dato: Sign. TN

20 19 VEDLEGG D E6 Støyberegning Duo Eiendom. Tangentunet i Verdal. Vegtrafikk 2035 Beregnet 1,5 m over bakkenivå. L DEN Skjerm: Bygninger: Støykoter: Gul støykote 55 db Rød støykote 65 db Oransje støykote 60 db Prosjekt: Dato: Sign. TN

21 20 VEDLEGG E E6 Støyberegning Duo Eiendom. Tangentunet i Verdal. Vegtrafikk 2035 Beregnet 4,0 m over bakkenivå med KUN E6 som støykilde. Sammenliknes med Vedlegg B. L DEN Skjerm: Bygninger: Støykoter: Gul støykote 55 db Rød støykote 65 db Oransje støykote 60 db Prosjekt: Dato: Sign. TN