BLOCK WATNE AS. Støyvurdering Høvåg sentrumsområde

Transkript

1 Støyvurdering Høvåg sentrumsområde Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Høvåg sentrumsområde Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyvurdering Høvåg sentrumsområde.docx Oppdrag: Høvåg sentrumsområde Oppdragsleder: Roar Melsom Avdeling: Støy og akustikk Sandvika Fag Støy Skrevet av: Ilja Eriksen Kvalitetskontroll: Trond Norén

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Block Watne AS for å utføre støyvurderinger i forbindelse med detaljregulering av et tomt i Høvåg sentrumsområde, Lillesand kommune. Ilja Eriksen har utført støyberegninger og vurderinger i foreliggende rapport. Roar Melsom har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Arendal, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Krav og grenseverdier T-1442/ NS 8175: Lillesand kommunes støybestemmelser Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall Andre forutsetninger Beregninger og vurderinger Støyforhold for ny bebyggelse Konklusjon...19

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av en tomt i Høvåg sentrumsområdet er beregnet støy for planlagt nye boliger, barnehage og forretning/kontor i området. Hensikten med støyberegningene er å vurdere støykonsekvensene av trafikkøkningen for eksisterende bebyggelse som følge av tiltaket, samt sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for nytt boligfelt. Støyberegningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Fv.401 strekker seg langs området i sør-øst og er den dominerende støykilden. Planområdet er vist i Figur 1-1 og omfatter ca. 70 boenheter, en barnehage og forretning/kontor. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og digitale tegninger av områdereguleringen. Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1: Planområdet. Nytt boligfelt med ca. 70 nye boenheter, barnehage og forretning/kontor planlegges oppført nord-vest for Høvåg sentrum. Kilde: Asplan Viak, sist endret:

6 5 2 KRAV OG GRENSEVERDIER Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T LDEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl LDEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. LDEN-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal LDEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

7 6 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone veitrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone veitrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk, eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, evt. der bebyggelse ligger svært nær veg. Utdrag fra støyretningslinjen (se kap i T-1442/2012 for detaljer): "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for t ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne dokumenteres. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har stille side og privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442/2012, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. En stille side er definert som en fasadedel der fasadenivåene ligger i hvit sone (L DEN < 55 db, L 5AF < 70 db). I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 2-1. Kommune- og kommunedelplanens bestemmelser er vist i kap NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger og barnehage er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, lydklasser for boliger, kontorer og barnehage. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Lydklasse C er minstekrav. Type bebyggelse Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Boliger I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) <30

8 7 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl <45 Barnehage I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) <32 Kontorer I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) <35/40* * Høyeste tall gjelder for bygninger oppført før NS 8175:2012 ble gjeldende. 2.3 Lillesand kommunes støybestemmelser Utdrag for bestemmelser i punkt 5: Støy i planforslaget til 2-11 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (pbl 11-9 nr. 6 og 7) for Lillesand for tidsperioden

9 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet iht. Nordisk beregningsmetode ved bruk av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden har en usikkerhet på rundt +/- 2-3 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter. Kravet skal være tilfredsstilt ved fasade (Forurensningsforskriften og T-1442/2012) og på en normal uteplass (kun for T-1442/2012). Med hensyn til beregningshøyde skal man imidlertid ta praktiske hensyn til den aktuelle situasjonen og tilpasse beregningshøyden til denne. Eksempelvis bør beregning av støy på uteplasser foretas ved en høyde 1,5 meter over mark. 4 meter beregningshøyde er som regel representativt for en lav 2. etasje. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meter høyde over terreng og i 1,5 meter høyde over terreng. Støynivået i 1,5 meter beregningshøyde vil ofte være ca. 1 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, voller/skjermer og gjerder m.m. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. Forurensningsforskriften/ T-1442/2012 1,5 m Støykoter på uteareal på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer L DEN for hver fasade, uavhengig av etasje. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet da det blir beregnet ved hver eneste fasade, i motsetning til støysonene som interpolerer støynivåene mellom beregningspunktene i det faste rutenettet. Figur 3-1 viser sammenheng mellom økt omfang av støyende aktivitet og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av støyende aktivitet før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik i beregningene eller 30 % endring i driftstider utgjøre ca. 1 db i forandret støyverdi for L DEN. Plasseringene som er brukt i beregningsmodellene gjenspeiler representative driftsforhold.

10 9 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % økning % trafikkøkning i støyende aktivitet Figur 3-1: Sammenheng mellom økning i støyende aktivitet i % og økningen i støynivå i db. Eksempelvis vil en dobling av driftstiden for alle støyende aktiviteter i et massetaksområde gi en økning av LDEN med ca. 3 db dersom øvrige forutsetninger (støykildetyper, plassering, døgnperiode for drift, osv.) holdes konstant. Tilsvarende gjelder for reduksjon i støyende aktivitet. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. For støyberegningene er trafikktall for Fv.401 og Fv.226 fremskrevet til år 2035 basert på prognoser for trafikkframskrivning fra 1 Nasjonal vegdatabank

11 10 NTP 2. Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år frem i tid. Det er gjort et overordnet anslag på trafikktall for planlagte veger i boligfeltet basert på antall prosjekterte boenheter. Nye veger i området er vist i Figur 3-2. Ved estimering av trafikktall er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet genererer en trafikkbelastning på 5 ÅDT (årsdøgntrafikk). Fremtidig situasjon etter utbygging i henhold til reguleringsplanen omfatter ca. 70 boenheter, hvilket tilsvarer ca. 350 ÅDT for en fremskrevet situasjon. I beregningene for en fremtidig situasjon er det i tillegg tatt hensyn til økt trafikk på eksisterende veger som følge av utbygging. Trafikk fra nytt boligområde antas å fordele seg 50/50 henholdsvis østover mot sentrum og vestover mot Naudesund, se Figur 3-2 for oversikt. Tabell 3-3 viser inngangsdata benyttet i støyberegningene. ÅDT 250 ÅDT 100 ÅDT 250 ÅDT 350 Figur 3-2: Planlagte veger i nytt boligfelt. Antatt trafikkfordeling på eksisterende veger. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk benyttet i støyberegningene. Dagens situasjon Fremtidig situasjon etter utbygging Støykilde ÅDT År 2015 Tungtrafikkandel [%] Fartsgrense [km/t] ÅDT År 2035 Tungtrafikkandel [%] Fartsgrense [km/t] Fv Fv Nasjonal transportplan

12 11 Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1 og gruppe 2. Fordelingen er hentet fra M-128 (veilederen til T-1442). Det er for Fv.401 og Fv.226 benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 1. For interne veger i planområdet er det benyttet en døgnfordeling tilsvarende gruppe 2. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % 3.3 Andre forutsetninger Boligplassering og detaljeringsnivå Planløsning til barnehage er enda ikke angitt og foreligger ikke på nåværende detaljeringsnivå. Generelt er det tenkt etablert boliger med 2 etasjer, foreløpig planløsningen for disse boligene vises i figurer nedenfor. Figur 3-3: Plan 2. etasje.

13 12 Figur 3-4: Plan 1. etasje Endring i terreng Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området, der ny bygningsmasse er manuelt lagt inn i modellen basert på tilsendt dokumentasjon utarbeidet for prosjektet. Eksisterende terreng innenfor planområdet er endret for å samsvare med planlagt terreng etter utbygging. Forenklinger i geometri og kotehøyder benyttet i støyberegningene er gjengitt i Figur 3-5.

14 13 Ca. +18,0 moh Ca. +20,5 moh Ca. +18,0 moh Ca. +17,5 moh Fv.401 Figur 3-5: Tilpasset terreng og kotehøyde benyttet i støyberegningsmodellen, CadnaA.

15 14 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Støy fra vegtrafikk har blitt beregnet og sammenlignet opp mot gjeldende regelverk. Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. Planområdet er vist avgrenset med en svart linje på vedleggene. Det er beregnet støy for ulike situasjoner. Dagens situasjon før utbygging Fremtidig situasjon etter utbygging Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Beregningssituasjon Ber.parameter Beregningshøyde Vedlegg Merknad Dagens situasjon før utbygging L DEN 4 meter B Fremtidig situasjon etter utbygging L DEN 4 meter C Fremtidig situasjon etter utbygging L DEN 1,5 meter D Eksisterende bygg er grå. Nye bygninger tiltenkt garasje og boligformål er blå. 4 meter beregning angir støy foran en lav 2. etasje. 1,5 meter beregning angir støy på uteplasser over terrengboliger Fremtidig situasjon etter utbygging med skjermingsforslag L DEN 4 meter E Støyskjerm er grønn linje Fremtidig situasjon etter utbygging med skjermingsforslag L DEN 1,5 meter F -//- 4.1 Støyforhold for ny bebyggelse Enkelte boligblokker nærmest Fv.401 vil få fasader i gul støysone (LDEN > 55 db). Høyeste fasadestøynivå uten skjermingstiltak er beregnet til å være LDEN =59 db. Dette gjelder primært ny boligbebyggelse innenfor felt B15 og B6. Første etasje til boliger i felt B15 og B5 vil få tilfredsstillende støynivå. Se Figur 4-1 og Figur 4-2 under for grafisk fremstilling av beregnede fasadenivåer for felt B15 og B6. Resten av de planlagte boligene vil ha støynivå under grenseverdi for gul støysone med god margin, for disse grenseverdier i retningslinje T vil dermed være oppfylt.

16 15 B15 Fv.401 Figur 4-1: Felt B15: Grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer. Fargelagt skravur viser kun fasader der støynivået overskrider nedre grense for gul støysone LDEN 55 db.

17 16 B6 Fv.401 Figur 4-2: Felt B6: Grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer. Fargelagt skravur viser kun fasader der støynivået overskrider nedre grense for gul støysone LDEN 55 db. Det er utført simuleringer for å undersøke effekten av støyskjerming mot Fv.401 for å sikre tilfredsstillende støynivå ved boliger i feltene nærmest Fv.401. Forslag til skjermingstiltak er vist i kapittel Forslag til skjerming Arealene nærmest FV.401 (B12 og B15) må skjermes for å oppfylle T for store nok uteoppholdsområder (Tabell 2-1). Bolig felt BFK1 og barnehage felt BH1 vil også ligge delvis i gul støysone og dermed må skjermes for å oppfylle T for uteoppholdsområder. Maksimalt tillatt lydnivå på uteplasser er LDEN = 55 dba dvs. at uteområdene må ligge utenfor gul støysone. For å oppnå dette er det foretatt en beregning med fire langsgående skjermer på bakkeplan med høyde og lengde som anvist på Figur 4-3.

18 17 Skjerm1: H=1,6 m (re.til terreng) L=41 m Skjerm2: H=1,6 m (re.til terreng) L=132 m Skjerm1: H=1,6 m (re.til terreng) L=33 m Skjerm3: H=1,6 m (re.til terreng) L=65 m Figur 4-3: Forslag til plassering av fire langsgående skjermer på bakkeplan. Skjermene er markert med grønn linjer på illustrasjonen Stille utendørs oppholdsareal Skjermingsforslaget er først og fremst dimensjonert med tanke på å føre størsteparten av utendørs oppholdsarealer på bakkeplan ut av gul støysone, men vil også ha god innvirkning på støynivå ved fasade på de laveste etasjene over bakkeplan. Det er i Lillesand kommunes kommuneplan ikke tallfestet størrelse til minste stille uteoppholdsareal. Basert på retningslinjens veileder, M-128, er det dermed anbefalt et minste stille uteoppholdsareal på minimum 30 m2 per boenhet for leilighetsbebyggelse og minimum 50 m2 for annen bebyggelse, der minimum 6 m2 av disse skal være privat utendørs oppholdsareal. Dette arealet kan være på bakkeplan, på balkonger eller en kombinasjon. Basert på 2-8 Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett (pbl 11-9 nr. 5,6) i Lillesand kommunes kommuneplan. Følgende krav gjelder ved regulering og ved søknad om nye tiltak:

19 18 Beregningsresultatene i Vedlegg F viser at hver boenhet vil få tilgang til tilstrekkelig størrelse med stille uteoppholdsareal. Private utearealer på terrasser og balkonger vil komme i tillegg til dette. Dersom støyutsatte utearealer skal benyttes som en del av stille uteareal må ytterligere skjerming påregnes. Dette må foreslås i en mer detaljert fase når endelig utomhusplan er bestemt. Alle avsatte lekeplasser på bakkeplan vil ligge under grenseverdi for gul støysone. I henhold til intensjonen til retningslinje T-1442, veileder M-128 og kommunens planbestemmelser anses støyforholdene på uteområder som tilstrekkelig etter innføring av foreslåtte skjermingstiltak. Det er derimot opp til kommunen å avgjøre om dette godtas Stille side Med stille side menes en side hvor støynivået er under LDEN 55 db. Beregninger viser at de øverste etasjene vil ha fasader liggende i gul støysone, se Figur 4-1 og Figur 4-2 for grafisk fremstilling av beregnede fasadestøynivåer. Planløsninger må tilrettelegges slik at krav til stille side ivaretas. For å føre gjenstående fasader ut av gul støysone, er det for eksempel mulig å opprette balkonger med tett rekkverk foran støyfølsomme rom, slik at man oppnår tilfredsstillende støynivå utenfor vindu Innendørs støynivå fra vegtrafikkstøy For nybygg som bygges etter TEK10 og med balansert ventilasjon vil krav til innendørs støynivå i henhold til NS 8175:2012 som regel alltid være oppfylt med LDEN < 62 db. Høyeste fasadestøynivå er beregnet til å være LDEN =59 db. Dette betyr at innendørs lydnivå fra utendørs støykilder vil tilfredsstille klasse C i NS 8175:2012. Innendørs lydnivå i rom mot støyutsatt fasade bør dokumenteres av akustiker når endelige planløsninger foreligger, slik at det settes riktige lydisolasjonskrav til fasadelelementene.

20 19 5 KONKLUSJON Det er utført støyberegninger i forbindelse med regulering av nytt boligfelt på Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune. Det er beregnet LDEN støykoter for beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng for en prognosesituasjon med trafikktall tilsvarende år Vurdering av behov for støyreduserende tiltak er gjort med utgangspunkt i støyemisjon fra Fv.401 og øvrige veger i nærheten av planområdet. Beregninger viser at store deler av det planlagte boligfeltet på Høvåg vil ligge i hvit sone med støynivå LDEN < 55 db, bortsett fra enkelte felt: B12, B15, BFK1 og BH1: Byggene i disse feltene tilfredsstiller ikke krav til stille side eller stille utendørs oppholdsarealer uten støyreduserende tiltak. Anbefalte tiltak er som følger: o Oppføring av fire 1,6 meter høye langsgående støyskjermer mellom Fv.401 og ny bebyggelse, med lengde henholdsvis ca. 41 meter, 132 meter, 65 meter og 33 meter. B6: Deler av det østligste fasade vil ha fasadestøynivå rett over nedre grenseverdi av gul støysone. Fasadetiltak er ikke nødvendig, men planløsninger må tilpasses slik at krav til stille side ivaretas. Alle planlagte boenheter får med de anbefalte skjermingstiltakene tilgang til tilstrekkelig størrelse på stille felles uteoppholdsareal og privat uteplass med tilfredsstillende støynivå LDEN < 55 db. Før videre detaljering av støyreduserende tiltak, anbefales det at det avklares med kommunen hva de vil legge til grunn angående: Størrelse på minste stille uteoppholdsareal med LDEN < 55 db. Antall eller andel oppholdsrom (stue, kontor og liknende) som skal ha tilgang til stille side med LDEN < 55 db. Ved bygging etter TEK10 med balansert ventilasjon vil innendørs støynivå tilfredsstille krav i henhold til lydklasse C i NS 8175:2012 med de fasadenivåer som er beregnet her. Økt trafikkmengde som følge av trafikk til nytt boligfelt vil ikke gi nevneverdig økning (< 3 db) i støynivå for eksisterende boliger ved planområdet. Det vil dermed ikke utløses krav til støytiltak på eksisterende boliger som følge av utbyggingen. Dette gjelder for både utendørs og innendørs støynivå.

21 20 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

22 VEDLEGG B PLANGRENSE Fv. 401 Fv. 226 Fv Trafikkstøy, Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Dagens situasjon med trafikk tilsvarende år Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Block Watne AS Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

23 VEDLEGG C PLANGRENSE Fv. 401 B12 LEK B10 B11 B13 B9 LEK B5 B2 B3 LEK B1 B8 B4 B7 B6 f_p1_p2 Fv. 226 B14 B15 Fv. 401 BFK1 KT2 BH1 FK Trafikkstøy, Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Block Watne AS Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

24 VEDLEGG D PLANGRENSE Fv. 401 B12 LEK B10 B11 B13 B9 LEK B5 B2 B3 LEK B1 B8 B4 B7 B6 f_p1_p2 Fv. 226 B14 B15 Fv. 401 BFK1 KT2 BH1 FK Trafikkstøy, Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune: Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Block Watne AS Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

25 VEDLEGG E PLANGRENSE Fv. 401 B12 LEK B10 B11 B13 B9 LEK B5 B2 B3 LEK B1 B8 B4 B7 B6 f_p1_p2 Fv. 226 B14 B15 Fv. 401 BFK1 KT2 BH1 FK Trafikkstøy, Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune: Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Skjermingsforslag. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Block Watne AS Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

26 VEDLEGG F PLANGRENSE Fv. 401 B12 LEK B10 B11 B13 B9 LEK B5 B2 B3 LEK B1 B8 B4 B7 B6 f_p1_p2 Fv. 226 B14 B15 Fv. 401 BFK1 KT2 BH1 FK Trafikkstøy, Høvåg sentrumsområde i Lillesand kommune: Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremskrevet situasjon med trafikk tilsvarende år Skjermingsforslag. Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av: Utført for: Block Watne AS Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)