Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Transkript

1 Drivhusvegen Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Kenneth Røed Larsen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave KRL HBP KRL HBP 2 Revidert etter kommentarer KRL HBP KRL HBP Klæbuvn. 196 b, Trondheim, E-post: trondheim@vianova.no

2 2 Innhold 1 Innledning Beregningsteknikk Plangrunnlag Beregningspunkter Trafikkdata Tiltakskriterier... Beregningsresultat Kommentar til beregningsresultatet... 8 VEDLEGG: Tegning X01, X02, X03 og X0. Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

3 3 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Drivhusvegen 1-5 er det foretatt beregning av støy fra veg. 2 Beregningsteknikk Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. NovaPoint Støy er benyttet for beregning av utestøy. Programmet benytter digital terrengmodell (3D informasjon), vegdata og trafikkdata. 2.1 Plangrunnlag Beregningene er basert på foreliggende digitalt kart. Kartet gir plansituasjonen for eksisterende terreng, og danner grunnlag for den digitale beregningsmodellen. Forslag til reguleringsplan er lagt inn i beregningsmodellen. Det er lagt inn terrengarbeider som framgår av planen og som er av betydning for støyutbredelsen. 2.2 Beregningspunkter Det er utført beregning for utendørsforhold, frittfeltverdi, i 2 og meters høyde. Det er beregnet støy i et rutenett for hele planområdet, som danner grunnlag for beregning av støykotekart. Det er beregnet støy ved fasader. Beregningshøyden er satt 1,5 meter over gulvnivå i hver etasje. 2.3 Trafikkdata Som grunnlag for støy er det benyttet trafikkdata fra Statens Vegvesen Nasjonale vegdatabank (NVDB). Tallene er fra 2011 og er framskrevet til nytt beregningsår 2026 (10 år etter antatt ferdigstillelse), med årlig trafikkvekst 2 %. Se tabell 1. Det er i tillegg beregnet en trafikkmengde fra reguleringsområdet. Det er estimert utbygging av 9 boenheter og en dagligvarebutikk på 1300 m 2 innenfor reguleringsområdet. Fra Håndbok 16 brukes 3,5 bilturer per bolig og 5 bilturer per 100 m 2 dagligvarebutikk. Dette gir en samlet bilturproduksjon på 755 turer i Framskrevet til 2026 gir dette 920 bilturer fra reguleringsområdet. Det antas videre at 70 % av denne trafikken kjører nordøst på General Bangs veg, mens de resterende 30 % kjører sørvest på General Bangs veg. Denne fordelingen er lagt til trafikkmengden for General Bangs veg i tabell 1. Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

4 Veg Trafikkmengde Trafikkmengde Fordeling Fart Tunge ÅDT (Årstall) ÅDT 2026 Dag/Kveld/Natt Km/t % General Bangs veg NØ 000 (2011) /10/6 0 2 General Bangs veg SV 000 (2011) /10/6 0 2 Gamle Oslovei 6000 (2011) /10/ Odd Husbys veg 5000 (2011) /10/6 0 2 Bernt Lies veg 200 (2011) 270 8/10/ Tabell 1: Antatt ÅDT. 3 Tiltakskriterier T-12, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, skal etter plan- og bygningsloven legges til grunn ved arealplanlegging i kommunene. Retningslinjen kommer til anvendelse ved: - Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde. - Etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel vei). - Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringene medfører krav om plan etter plan- og bygningsloven. Til retningslinjen har Statens forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet en veileder, TA-2115, som er en faglig utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger som er politisk fastsatt gjennom retningslinje T-12. Det skal kartlegges utendørs forhold, frittfeltverdi, for to støysoner; rød og gul. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Fra vei som støykilde gjelder disse kriterier: - Rød sone. Lden > 65 db, L5AF > 85 db (natt) - Gul sone. Lden > 55 db, L5AF > 70 db (natt) For nye bygninger er bygningstekniske lydforhold regulert av Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven 1997 (TEK), med veiledning. Krav til støygrenser innendørs er gitt i tilhørende standard NS 8175 klasse C. Regelverket gjelder innemiljøet. I oppholdsrom og soverom utsatt for støy fra utendørs kilde er grenseverdien for ekvivalent lydtrykknivå 30 dba. Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

5 Beregningsresultat Støynivå, Lden. Beregnet støynivå på fasade uten støyskjerm. Bygg A Bygg B Bygg C Bygg D Bygg E Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

6 Beregnet støynivå på fasade med 1,5 meter høy støyskjerm. Bygg A Bygg B Bygg C Bygg D Bygg E Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

7 Beregnet støynivå på fasade med 3,0 meter høy støyskjerm. Bygg A Bygg B Bygg C Bygg D Bygg E r markert med gult i tabellene over viser de fasadene som har støyverdier i gul sone, Lden > 55 db, L5AF > 70 db (natt). Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

8 .1 Kommentar til beregningsresultatet Det er gjort beregninger for området både med og uten skjermingstiltak langs General Bangs veg. Det er gjort beregninger med både 1,5 m og 3,0 m høy skjerm. Det er kun beregningene for 1,5 m høy skjerm som er vist på tegninger (X03 og X0), mens støynivå på fasade er vist i tabellene over for både 1,5 m og 3,0 m høy skjerm. Som tabellene over viser er det kun bygg A som får noe effekt av ny støyskjerm. Med en 1,5 m høy skjerm vil kun 1.etasje får tilfredsstillende støyverdier, mens en 3,0 m høy skjerm også vil gi vestfasaden i 2.etasje tilfredsstillende støyverdier sammenlignet med en 1,5 m høy skjerm. Effekten av en skjerm langs General Bangs veg er derfor ikke stor nok til å kunne forsvare kostnadene ved en støyskjerm, da det uansett bør gjøres tiltak på fasade i etasjene over 1. etasje. Det bør derfor i videre arbeid ses på lokal skjerming av uteplasser der det er nødvendig. Bygg A, B og C har fasader som ligger i gul sone. Det bør i videre planfaser gjøres tiltak på støyutsatte fasader. På private balkonger bør lokal skjerming vurderes der det er nødvendig. Dette bør dokumenteres i videre planfaser. For bygg D og E har alle fasader tilfredsstillende støynivå og videre tiltak er ikke nødvendig for disse to byggene. Lekeområdet ligger i grønn sone og det trengs ikke skjermingstiltak for dette området. Se vedlagte tegning X01, X02, X03 og X0. 8 Q:\Prosjekt\201\ Norgesgruppen - Dalgård\2. Fag\Notat\Støy\STØY-001.doc

9

10

11

12